Plan- og bygningsloven

Presentasjon om: "Plan- og bygningsloven"— Utskrift av presentasjonen:

1 Plan- og bygningsloven
Sykkelplanleggingens plass i planhierarkiet Planlegging av vegnett for sykkeltrafikk – Sykkelhåndboka Tromsø 18. november Marit Synnes Lindseth på vegne av vegvesenet Foto: Busterud

2 Nasjonale føringer Stortingsmeldinger (NTP 2014-2023 m. fl.):
Trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (24. juni 2011) Statlige planretningslinjer (Rikspolitiske retningslinjer) Samordnet bolig, areal- og transportplanlegging - Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy kvalitet. Planleggingen skal bidra til å utvikle et samfunn som tar vare på viktige felles verdier og grunnleggende levevilkår for ulike grupper innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. I planprosessene blir det lagt vekt på en åpen holdning, innsyn og medvirkning. En av hovedutfordringne er å legge til rette for at de ulike sektorene tar plan- og bygningsloven i aktiv bruk både på det kommunale og regionale nivået. Stortingsmeldinger med bud om økt satsing p å sykkels: -Rikets miljøtilstand -klimamleding - NTP Kommunal planlegging Planlegging i kommunene skal samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen. Kravene om en bærekraftig utvikling og demokrati viser behovet for kommuneplanen som strategisk plan for langsiktig utvikling av kommunen, både som samfunn og organisasjon. Planlegging etter plan- og bygningsloven skal samordne den offentlige innsatsen mellom forvaltningsnivå, sektorerr og næringer. Tilrettelegging for mer effektiv og brukerretta planlegging er et sentralt mål. Kommunal arealplanlegging skal skje innenfor rammene av nasjonal politikk. For å sikre nasjonale og viktige regionale interesser har statlige fagstyresmakter og fylkeskommunen rett til å femme innsigelse mot kommunale planer. I slike tilfeller kan ikke kommunen sluttbehandle planen utan at planen blir endret, eller at en gjennom dialog kommer fram til en akseptabel løsing. I dei fleste tilfella skjer en slik avklaring lokalt. Dersom dette ikkje er tilfelle, skal saken avgjøres i Miljøverndepartementet.

3 www.planlegging.no Nasjonale føringer Forskrift etter veglovens § 13
Klima- og energiplanlegging Barn og unges interesser Forskrift etter veglovens § 13 Ved planlegging og utbygging av vegnettet skal det fastlegges hvordan gang- og sykkeltrafikken skal avvikles

4 Statens ansvar for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i byer og tettsteder (Retningslinjer under revisjon) Kommunen, fylkeskommunen og SVV har et felles ansvar for å utarbeide en overordnet plan for sammenhengende hovednett for sykkel. SVV kan initiere, organisere, lede og utføre planleggingen. Planene behandles og vedtas etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det anbefales at planen utarbeides som en egen kommunedelplan og/eller innarbeides i kommuneplanens arealdel.

5 Planhierarkiet i PBL

6 Kommune(del)plan - Hvorfor
Bedre forankring Politisk og administrativt Hos kommune og andre myndigheter Grunnlag for oppfølging Behov for tiltak Prioritering Grunnlag for forvaltning Behandling av enkeltplaner / søknader Rettsvirkning (gjelder arealdelen) jf pbl § 11-6 Forbud mot tiltak som er i strid med planen

7 Kommunedelplan for sykkel -alternativer
Tematisk kommunedelplan Uten plankart og bestemmelser etter pbl §§ Forankring, men ikke retts- virkning (så lenge den ikke er innarbeidet i arealdelen) Eventuelt innarbeiding i kommuneplanens arealdel senere Geografisk kommunedelplan Med plankart og bestemmelser etter pbl §§ Hovednett for sykkel – vist som eget underformål under § nr 2 Forankring og rettsvirkning Krav om behandling etter forskrift om konsekvens- utredninger

8 Plan- og bygningsloven (2009)
Tydeliggjøre transportløsninger og sykkel som tema i arealplanleggingen Hovednett for sykkel og sykkelparkering kan vises som egne formål i arealplaner Kommuneplanbestemmelser kan sette krav til transportløsninger i tilknytning til ny utbygging I arbeidet med ny plan- og bygningslov tas det sikte på å gjøre endringer som vil tydeliggjøre transportløsninger og sykkel som tema i arealplanleggingen. Det legges blant annet opp til at hovednett for sykkel og sykkelparkering kan vises som egne formål i arealplaner, og at det kan fastsettes kommuneplanbestemmelser som setter krav til transportløsninger i tilknytning til ny utbygging. Bymiljøprisen 2006 ble tildelt Stavanger og Sandnes, to byer som har samarbeidet om ”En levende by – til fots og på sykkel.” Dette er et prisverdig samarbeid om gang- og sykkelmuligheter på tvers av kommunegrensene.

9 PBL § 11 -7 Arealformål i kommuneplan: Samferdselsanlegg med aktuelle underformål
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traséer for teknisk infrastruktur. Nr. 2Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur omfatter og skal brukes for å fastlegge arealer for eksisterende eller nye samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur som i utgangspunktet forestås av det offentlige, så som veg, jernbane, lufthavn, skipshavn, anlegg for linje- og rørtransport av energi. Formålet tilsvarer dels tidligere arealkategori «viktige ledd i kommunikasjonssystemet» og dels tidligere arealkategori «byggeområde». Områder for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan underdeles nærmere og spesifiseres avhengig av hvilken type anlegg og funksjon det er tale om. Samferdsel dekker alle former for areal til transport, inkludert kjøreveg, gang- og sykkelveg, bane, havn og anlegg for lufttrafikk. Med teknisk infrastruktur menes særlig anlegg for vannforsyning og avløp, samt anlegg for energiforsyning og -overføring. Kraftledninger i sentral- og regionalnettet og rørledninger i sjø omfattes ikke av planbestemmelsene i loven, jf. § 1-3. Slike anlegg inngår derfor ikke i arealformålet, men kan vises som hensynssoner etter § 11–8 bokstav d. 9

10 Koder og presentasjon for arealformål: fra:Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister

11 Koder og presentasjon for juridiske linjer fra:Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister

12 § 11-9. Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel (utdrag):
3. krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak. 4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder tas i bruk og tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge- og anleggsformål. 5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28-7 og utnytting av boligmassen etter § 31-6.

13 § Bestemmelser til arealformål (utdrag) for bygg og anlegg, infrastruktur, grønnstruktur og forsvaret fysisk utforming av anlegg. Kan bl.a. Omfatte krav til standard for sykkelanlegg i planen

14 Planframstilling – noen vurderingstema
Kommunedelplan for hovednett for sykkel Planframstilling – noen vurderingstema Planavgrensning Avklares i samråd mellom kommunen og Statens vegvesen Kommer også an på forholdet til gjeldende arealdel (Etter ny PBL må alle arealer innenfor planavgrensning framstilles ihht krav i kart- og planforskriften og tilhørende produktspesifikasjon)

15 Bruk av arealformål Hovednettet for sykkel anbefales i utgangspunktet avsatt med formålet ”hovednett for sykkel” (Alternativet kan evt være linjesymboler for ”sykkelveg” eller ”gang-/sykkelveg”, men det vil jo ikke dekke alle deler av hovednettet) For øvrig videreføring av arealformål fra gjeldende arealdel av kommuneplanen for arealene innenfor planavgrensningen som ikke direkte berøres av hovednettet.

16 Aktuelle planbestemmelser:
Trasè for planlagt hovednett for sykkel framgår av plankartet. De strekningene hvor det er behov for gjennomføring av tiltak i forhold til dagens situasjon er avmerket med farge for framtidig arealbruk. På strekninger av hovednettet hvor eksisterende anlegg anses for å være tilfredsstillende er avmerket med fargekode for eksisterende arealbruk

17 Bestemmelser om fysisk utforming -Eksempler (Pbl § 11-10 nr 2)
Hovednettet består av følgende hovedløsninger for sykkeltrafikk: Gang- og sykkelveg, tosidig sykkelfelt og blandet trafikk. På følgende strekninger er det forutsatt at hovednettet skal bestå av egen gang- og sykkelveg: På følgende strekninger er det forutsatt at hovednettet skal bestå av tosidig sykkelfelt: På følgende strekninger er det forutsatt løsning med blandet trafikk: Det vises til figur xx i hovedrapporten for nærmere angivelse av prinsippløsninger for ulike deler av hovednettet.

18 Virkning av planen Fra PBl § 11-6:
”Planen er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1-6” ”Tiltak etter § 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål eller generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål eller hensynssoner” Forslag til presisering i bestemmelse/retn.linje: De arealene som berøres av planen for hovednett for sykkel framgår av plankartet. Dersom det fremmes planer eller søknader om bygge- og anleggstiltak som berører disse arealer skal det utarbeides planer som sikrer denne planens gjennomføring før det aktuelle bygge.- og anleggstiltak godkjennes”

19 Arendal: Planbestemmelser

20 Arendal: Utsnitt av plankart

21 Arendal: Illustrasjon av en av hoverutene

22 Eksempel – Vennesla

23

24 Grunnlag for videre planarbeid
Kommunedelplan for hovednett for sykkeltrafikk bør avklare: Behovet for tiltak og prioritering Hvilken saksbehandling (reguleringsplan, byggesaksbehandling, evt andre vedtak) som er nødvendig for de ulike tiltakene Ansvar for gjennomføring, finansiering og vedlikehold av tiltakene (særlig langs fylkesveg) (NB: kan ikke fastsettes bindende i plan etter pbl, men forankres i egen avtale)

25 Arealdel av kommune(del)plan - grunnlag for forvaltning
For kommunen som planmyndighet: Hjemmel til å si nei til søknads- og meldepliktige tiltak som er i strid med arealdelen (for hovednett for sykkeltrafikk) Evt. kreve at det lages en plan som sikrer at forholdet til hovednett for sykkel ivaretas før tiltaket tillates gjennomført For SVV –som planforvalter/innsigelsesmyndighet: Grunnlag for innsigelse mot reguleringsplaner eller klage på enkeltvedtak som er i strid med arealdelen

26 Ny veileder straks klar for høring
Kommunedelplan for sykkel (hovednett) med konsekvensutredning - eksempler: - Vedtatte planer og strategier Ny veileder straks klar for høring

27