Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Produksjon og publisering på WWW Organisering av drift og vedlikeholdsarbeidet v/ Halvard Wensel, Fiskeridepartementet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Produksjon og publisering på WWW Organisering av drift og vedlikeholdsarbeidet v/ Halvard Wensel, Fiskeridepartementet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Produksjon og publisering på WWW Organisering av drift og vedlikeholdsarbeidet v/ Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

2 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Hva skal jeg snakke om? ò Litt om utviklingen med ODIN (http://odin.dep.no/) ò Om ”Nye ODIN” ò Ulike publiseringsløsninger ò Standarder og formater ò Fra HTML til XHTML ò XML ò Word, excel og PDF ò Bildeformater og videoformater (streaming-teknologi) ò Nye tendenser på web

3 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet òODIN (http://odin.dep.no/) òFelles elektronisk publikasjon fra regjeringen og departementene òLansert 1. august 1995, og var et prøveprosjekt ut relansert 19. juni 2000 òAAD eier - Statens forvaltningstjeneste (Ft) gitt et samlet ansvar for driften av ODIN òOver 3,5 millioner oppslag pr. mnd (omfatter ikke departementenes egen bruk)

4 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Hva publiserer vi: ò Norges offentlige utredninger (NOU) fra 1994 ò Nyere regjeringspublikasjoner (St meld, St prp, Ot prp) ò Pressemeldinger ò Taler fra statsråder og annen politisk ledelse ò Rapporter og "grå utredninger" ò Kataloger og oversikter ò Brosjyrer og publikasjoner ò Engelskspråklig materiale ò Norgesinformasjon på engelsk, tysk og fransk og spansk ò Multimedia ò Interaktive tjenester

5 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Konseptuell logisk modell MS Word Forfatter- verktøy mpGenerator Web Server scripts/maler Nettleser Webside Databasesystem klient tjener mpServer Bilde/Lyd/Video- arkiv Filsystem dynamisk kjøring Web Server Dokument- arkiv Bilde/Lyd/Video- arkiv Web-/Tjeneste- struktur Metadata/ arkivnøkler Databasesystem/ Fritekstsøkesystem tjener klient mpClient

6 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Publiseringsprosessen Redigeringsverktøy Dokumentarkiv Webstruktur Arkivering...Publisering... MS Word

7 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Malsystem for presentasjon LogoHovedmenyvalg Artikkel Dokument Bilde Link Navigasjonsmal Presentasjonsmal Webstruktur

8

9

10

11

12

13 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Ulike publiseringsløsninger Valg av produksjons/publiseringsløsning: Avhenger bl.a av: ò Organisasjonen(e) ò Informasjonens kompleksitet ò Ønsket servicenivå ò Kompetanse i egen organisasjon ò Økonomi

14 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Ulike publiseringsløsninger Utviklingsmodell - Vestlandsforskning - ref. : norge.no

15 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Hva skal vi velge? Noen alternativer: ò Komplette publiseringspakker ò Spesielle HTML-editorer/konverteringsprogrammer ò Eksportere fra tekstbehandlingsprogrammet ò Outsourcing (funksjonsinnleie)

16 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Komplette publiseringspakker Kjennetegn: ò Produksjon av sider via nettleser, Word el. ò Kan brukes til både intranett/ekstranett/internett ò Dynamisk - oppdatering i ”morsystemet” dvs. database ò Rollebasert/rettighetsstyring ò Publisering - alle typer dokumenter (HTML, Word, PDF, Excel osv.) ò Søk - både nøkkelord (metadata) og fritekst ò Enkel menyredigering ò Malpublisering - skille mellom menyer/design og innhold ò Statistikk (mange tilbyr tredjeparts programvare)

17 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Komplette publiseringspakker Fordeler: ò Ideelt sett enkel å bruke ò Mange ulike verktøy i samme pakke Ulemper: ò Kan være rigid ò Proprietær - avhengighet til leverandør ò Best for små og lite komplekse dokumenter ò Relativt kostbare

18 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Komplette publiseringspakker Noen norske leverandører/produkter: ò Mogul (Mogul publishing) ò Webcenter Unique ASA (Central 2002) ò Gazette (Gazette Generator) ò IBM/Lotus Domino ò Ementor AS (eCUBES) ò ICL Invia (Intra 2000) ò … finnes også en rekke andre Priser: fra X. mill. (tyngdepkt. +/ ,-) Priser: fra X. mill. (tyngdepkt. +/ ,-)

19 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet HTML-editorer Kjennetegn ò Relativt enkle å bruke (WYSIWYG-grensesnitt) ò Flere konverterer til automatisk til HTML ò Mange varianter for ulike behov Fordeler: ò HTML-kompetanse kontroll over dokumentet ò De fleste ikke kostbare Ulemper: ò Krever mer kompetanse enn komplette pakker ò Mer manuell oppdatering

20 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet HTML-editorer Noen eksempler på produkter ò HoTMetaL PRO 6.0 (SoftQuad) ò FrontPage 2000 (Microsoft) ò HTML-transit Macromedia Dreamweaver 4  Macromedia Dreamweaver 4 HTML Webmaster 2.0 ò HTML Webmaster 2.0 ò HomeSite ò HotDog Professional Priser: ò Fra gratis til 60000,-

21 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Produksjon: Word Eksportere fra Word, Power Point el.l ò Lagrer/eksporterer til HTML Fordeler: ò Raskt ò Lett å bruke Ulemper: ò Unødvendig kode ò Lite rom for korrigering av utseende ò Leses best med IE

22 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Om filformater og WWW ò Fra HTML 1.0 til XHTML ò CSS ò XML ò PDF ò Word, Excel, Powerpoint e.l ò Bildeformatene Gif og jpg

23 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet HTML-formatet? ò Hypertext Markup Language ò Kjernen er hypertekstprinsippet ò Tim Berners-Lee ò World Wide Web Consortium (http://www.w3.org/) (http://www.w3.org/) ò Utformer og promoterer standarder og prototyper for WWW og prototyper for WWW 513 medlemsorg.  513 medlemsorg. ò Manglende standardisering ò Truer Internett/WWW grunnfilosofi ò Plattformuavhengigheten

24 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Standardisering HTML første versjon kom i 1992 ò koder ò Mulighet for lenking (... ) ò Mulighet for å definere avsnitt, lister, overskrifter og noen til noen til HTML 2.0 kom i 1994 ò Mulighet for bl.a grafikk/bilder ( ) HTML 4.01 (desember 1999) ò Støtter bl.a flere multimedia-muligheter ò Mulighet for å inkludere script i en HTML side ò Uavhengig av scriptspråk  Style sheets (Måte å stile dokumenter på)

25 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet XHTML 1.0 (The Extensible HyperText Markup Language) ò siste anbefaling fra W3C (19. desember 2000 og 10. april 2001) ò baseres på koder fra HTML 4.0, men med styrkene til XML ò støttes bl.a av de større mobilselskapene f.eks Nokia, Motorola, Ericsson og Siemens og en rekke mobiloperatører bl.a Telenor og Netcom (21. mars 2001) ò vil bringe det tradisjonelle WWW og mobilt internett tettere sammen ò tar også sikte på integrasjon i forhold til håndholdte PCer og TV- baserte nettlesere ò det sentrale er å skille design og innhold Standardisering

26 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet HTML - hva er problemet ? ò ”Ikke lenger det indre, men utseende som teller!” ò Stadige utvidelser av koder og attributter de fleste av lay-out messig karakter ò Beskrivelse av informasjon og dokumenter blandes med lay-out ò Gjør gjenbruk, ajourhold og medieuavhengig publisering vanskelig Eks.: Hovedoverskrift erstattes av valid men mindre informativ kode som f.eks Hovedoverskrift attributter som bare sier noe om utseende.

27 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Cascading Style Sheets (CSS) ò Cascading Style Sheets (CSS) er en enkel måte å beskrive hvordan et dokument skal presenteres på skjerm eller på utskrift ò Forsøk på å skille lay-out fra innhold ò Kan brukes for både for HTML og XML Nettlesere som har støtte for CSS: ò Opera Software (fra versjon 3.5) ò Microsoft's Internet Explorer (fra versjon 3.0) ò Netscape's Navigator (fra versjon 4.0)

28 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet XML - det omfattende kodespråket Hva er XML (Extensible Markup Language)? ò Grunnfilosofien - kodingen bør beskrive mer struktur og innhold og mindre utseende (layuot) struktur og innhold og mindre utseende (layuot) ò XML er en forenklet form av SGML ò 1.0 versjon W3C anbefaling 10.februar 1998 ò Beskriver hva ting er - ikke hvordan de ser ut

29 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Kort om XML Hva er XML (Extensible Markup Language)? ò Definer dine egne ”tagger” etter behov for struktur og databeskrivelse Halvard Wensel Sjefen Publisering og produksjon på WWW Husk å forberede foredrag

30 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Den polske ministeren for fiskeri og landbruk, Artur Balazs, besøker Norge 6. til 8. mars. Torsdag 8. mars er Balazs i Bergen sammen med fiskeriminister Otto Gregussen. ( ) Pressemelding Nr.: 21/2001 Dato: Kontaktperson: Rådgiver Elisabeth Wilmann Den polske fiskeri- og landbruksminister besøker Norge Den polske ministeren for fiskeri og landbruk, Artur Balazs, besøker Norge 6. til 8. mars. Torsdag 8. mars er Balazs i Bergen sammen med fiskeriminister Otto Gregussen. Kort om XML

31 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Kort om XML XMLs bestandeler: ò XML (Extensible Markup Language)  grunnleggende syntaks ò XML Linking Language (XLink)  adressering og hyperlinkning ò XSL(Extensible Stylesheet Language)  stiler (malark)

32 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Kort om XML XML mer struktur enn innhold ò XSL(Extensible Stylesheet Language) ivaretar lauout PDF HTML XML XML/ XSL Struktur Layout SGML (X)HTML/ CSS

33 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Kort om XML Er XML framtiden? ò Bør vurderes av større organisasjoner med stort publiseringsbehov publiseringsbehov ò Bedre muligheter for simultan publisering på flere medier ò MUP - Medieuavhengig publisering ò Åpenhet m.h.t kommunikasjon med andre web-applikasjoner dvs. XML-rammeverk forenkler integrasjon med andre systemer dvs. XML-rammeverk forenkler integrasjon med andre systemer

34 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Andre formater: PDF PDF (Portable Document Format) Dokumentformat som blir brukt i sammenhenger der man vil distribuere en nøyaktig kopi av et trykt dokument. Hos bruker: ò PDF-filer kan leses i gratis- programmet Acrobat Reader programmet Acrobat Reader Hos informasjonsleverandør:  Adobe Acrobat 4.0 (Redigeringsprogram) (Redigeringsprogram) Eks.: Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan Eks.: Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan.

35 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Andre formater: PDF PDF (Portable Document Format) Fordeler: Identisk med det trykte dokument (hvis det er noe mål?) Ulemper: Mer utilgjengelig og lengre nedlastningstid for bruker Eks.: Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan Eks.: Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan.

36 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Andre formater: Word, Excel eller andre kjente formater: ò Hvis bruker skal bearbeide et dokument videre kan det være hensiktmessig å legge det ut i f.eks word-formatet Eks.: Statens standardavtaler i fulltekst hos Statskonsult Eks.: Statens standardavtaler i fulltekst hos Statskonsult Statens forvaltningstjenestes blankettarkiv Statens forvaltningstjenestes blankettarkiv

37 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Bilder på web: Hva er et bilde? ò Et merkelig spørsmål? Ikke nødvendigvis Hvorfor bilder ? ò Informasjonsverdi ò Design/layout Ulemper:  Bilder tar stor plass  Lang nedlastingstid ò Tilgjengelighet for blinde

38 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Bilder på web: Filformater Det finnes hundrevis av filformater for bilder, men bare tre støttes av alle browsere: ò JPEG ò GIF  (PNG -  (PNG - Portable Network Graphics Format)

39 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Bilder på web: Noen sentrale begreper: Bildeoppløsning : ò Antall bildepunkter (vertikalt x horisontalt) ò Vanlig målenhet er antall bildepunkter per tomme (pixels per inch (ppi)) (pixels per inch (ppi)) ò Høy oppløsning = mange og mindre bildepunkter (pixels) ò Lav oppløsning = færre og større bildepunkter Fargedybde (Bit depth): ò Bits er minste måleenhet for informasjon ò Grad av fargedybde angir andel av fargekombinasjoner som er tilgjengelig pr. bildepunkt (bits of information per pixel) tilgjengelig pr. bildepunkt (bits of information per pixel) ò Fra 1 til 64-bits (pixel med 1-bits fargedybde har to verdier- svart og hvitt. 8-bits har f.eks 256 mulige verdier og 24-bits om lag 16 millioner hvitt. 8-bits har f.eks 256 mulige verdier og 24-bits om lag 16 millioner mulige verdier. mulige verdier.

40 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Bilder på web: Filformater JPEG - Joint Photographic Experts Group ò Standardisert av ISO i August 1990 ò Egner seg til publisering av fotografier (mange farger) (mange farger) ò 24-bits fargedybde (bits per pixel) ò Komprimeringsmetode som kvitter seg med unødvendig informasjon (discarding data) unødvendig informasjon (discarding data) ò Støtter ikke transparency

41 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Bilder på web: Filformater GIF - Graphics Interchange Format ò Mest brukte bildeformatet på WWW ò Egner seg til publisering av bilder med få farger - f.eks der en vil bruke tekst som bilde f.eks der en vil bruke tekst som bilde ò 8-bits fargedybde ò Støtter gjennomsiktig bakgrunn i bildet ò Format for animasjon

42 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Bilder på web: Filformater GIF eller JPEG?

43 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Bilder på web: Bildebehandlings- programmer Det finnes mange gode: ò Adobe Photoshop (versjon 6.0) ò Corel Draw ò PaintShop Pro Det kan være lurt å investere i et godt bildebehandlings-program

44 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Tilgjengelighet World Wide Web Consortium (http://www.w3.org/) ò Arbeider med promotering av standarder på flere områder ò Arkitektur (bl.a XML, HTTP - Hypertext Transfer Protocol) ò Teknologi og samfunn ò Tilgjengelighet

45 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Tilgjengelighet Tilgjengelighet ò ò Bør være et overordnet mål for enhver offentlig vev-tjeneste Hva er problemet? ò ò Utvidelse av ny funksjonalitet kan gjøre tjenester bedre og mer spennende for de med de ”nyeste og riktige versjoner av nettlesere” samtidig som det skaper mindre tilgjengelighet for andre ò "The power of the Web is in its universality. Access by everyone regardless of disability is an essential aspect." -- Tim Berners-Lee, W3C Director and inventor of the World Wide Web

46 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Tilgjengelighet Tilgjengelighet ò ò Web Accessibility Initiative (WAI) ò ò Retningslinjer for tilgjengelighet (fra 5.mai 1999) ò Liste med sjekkpunkter ò Et av kvalitetskriteriene i kvalitetsvurderingen av offentlige webtjenester (norge.no)

47 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Nye tendenser på web Mer interaktivitet med brukerne:  Sende e-post via web ò Erstatter brevet ò Terskelen lavere for å sende inn?  E-postdistribusjon  Delta i debatt-forum/høringer

48 Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Nye tendenser på web ODIN - direkte ODIN - direkte


Laste ned ppt "Produksjon og publisering på WWW Organisering av drift og vedlikeholdsarbeidet v/ Halvard Wensel, Fiskeridepartementet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google