Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utviklingstrekk, trender og utfordringer for vannsektoren Av Toril Hofshagen, NORVAR BA.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utviklingstrekk, trender og utfordringer for vannsektoren Av Toril Hofshagen, NORVAR BA."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utviklingstrekk, trender og utfordringer for vannsektoren Av Toril Hofshagen, NORVAR BA

2 Litt vann-statistikk (Kilder: Folkehelseinstituttet, SSB) Norsk vannrikdom: 175 l/p*d (hele verdens befolkning) 1640 vannverk > 50 personer Vannverk med dobbelt behandlingsbarriere –2000: 148 (1,1 mill. p) –2004: 184 (1,3 mill. p) Overflatevannverk uten desinfeksjon –2001: 269 (83000 p) –2004: 179 (43000 p) km hovedvannledninger –Fornyelsestakt 0,48 % årlig (perioden ) Årsgebyr i stillstand : –2055 – (stipulert forbruk) –7,04 – 7,06 – 7,22 (m3-pris todelt) –9,08 – 9,16 – 8,05 (m3-pris målt)

3 Noen generelle utfordringer for vannbransjen Krevende topografi og demografi Lite homogen sektor Økte krav til tjenestekvalitet, effektivitet og kundeservice Klima i endring Ny kunnskap gir stadig nye utfordringer Underinvesteringer, særlig mht. ledningsnettfornyelse og ved ”gamle” anlegg Lokalpolitikere ofte ”forbrukerombud” fremfor ”eiere” (vanngebyret blir buffer) Rekrutteringen blir et stadig større problem Lavt FoU-nivå

4 Det jobbes med utfordringene – og det kreves stadig mer! Tjeneste- kvalitet Velstandsutvikling= f(tid) ”Overkill” Godt nok For dårlig Vannverk a Vannverk b 2005 Lokalt skjønn

5 Hygieniske barrierer og kritiske punkter: Hva har gått galt? (NORVAR-rapport 136/2004) Landsomfattende spørreundersøkelse 2003 ga innrapportert 121 skjema og 87 forskjellige episoder (noen med flere svikt) –29: unormalt dårlig råvannskvalitet –21: svikt i klordesinfeksjonen –27: svikt i UV-desinfeksjonen –7: svikt i membrananlegg –3: høy nett-pH –6: inntrengning av forurenset vann på nettet –5: full stopp i vannforsyningen

6 Noen anbefalinger i rapporten Risikoanalyse - mulighet for forurenset råvannskilde og ekstra prøvetaking i perioder med høy risiko Automatisk overvåking av restklor med alarm til vakt, bedre kontroll og vedlikehold av måleutstyr, gode rutiner ved nye klorleveranser Kontroll av gamle UV-anlegg (transmisjon, vannmengde), alarm til vakt på intensitetsmåler, reserveklor der UV er dimensjonert ut fra at kjemisk felling skal fungere til enhver tid Partikkelteller, reservekloranlegg, gode drifts- og vedlikeholdsrutiner Høy driftsoperatørkompetanse, samt kontinuerlig overvåking vannkvalitet ut fra fellingsanlegg Overspenningsvern, batteribackup for sentrale styringssystemer, nødstrøm

7 Erfaringar med klorering og UV-stråling av drikkevatn (NORVAR-rapport 139/2004) 45 vannverk med i erfaringsundersøkelsen, 30 svarskjema utfylt (11 klor, 19 UV) Svikt klorering: –Luft i doseringspumpe eller i fødepumpe for saltlake for elektrolyseanlegg, tilstopping i blandedyse, mekanisk svikt i doseringsventil, alarm ikke nådd frem, feil i on-line klorrestmålere (trenger hyppig kalibrering) Svikt UV: –Spenningsvariasjoner, svikt i mekanisk rengjøringssystem, underdimensjonering, driftsoperatører usikre på beregnede dose- og intensitetsverdier

8 Noen trender og utfordringer – vannforsyning/vannkvalitet Stadig bedre vannforsyning, – men også stadig nye utfordringer: –”Nye” mikrobiologiske trusler (parasitter, resistente virus, sopp) –Ingen desinfeksjonsmetode er ”perfekt” –Diskusjoner om ”nye” miljøgifter, som bromerte flammehemmere, PFOS/PFAS, MTBE etc. –Fargetallsøkning i overflatevannkilder –Dypvannsinntak mindre hygienisk barriere enn tidligere –Hvordan produsere ”biostabilt” vann? –Prøvetaking og analyser: Hvordan tolker vi de koliforme etter Colilert-metoden? CP liten nytteverdi? –M.v.

9 Noen trender – sikkerhet og sårbarhet Ekstremt vær vil inntreffe stadig hyppigere (nedbør, flom, tørke, skred, vind, stormflo, bølger etc.) –Problemer som oversvømmelse av anlegg, endret vannkvalitet, redusert kapasitet m.m. Økt fokus på risiko for terror/sabotasje Sårbarhet i vannforsyningen (2003): –53 % hadde beredskapsplan –9 % hadde gjennomført beredskapsøvelse siste 3 år

10 Hva har skjedd i kjølvannet av ”Sårbarhet i vannforsyningen”? Utredningen var på høring primo DSB utarbeidet i samråd med NORVAR forslag til handlingsplan, som ble behandlet i styringsgruppemøte Er nå over i tiltaksfasen: Iverksettelse, nærmere vurderinger, ansvarsplassering m.m. –Veiledningsmateriell: prosjektperiode – –Sentral samordningsgruppe? –Akutt svartjeneste? –Utvidet analysetilbud? –Sikre utdanningsmuligheter? –Web-basert informasjonsdatabase? –Policy for sikring av informasjon og styringssystemer? –Økt fokus på sikring av nedbørfelt? –Vannverk prioriteres ved knapphet på kraft? –M.m. Utvalg for sikring av kritisk infrastruktur (2005)

11 ”Sikker vannforsyning med fokus på helse” – programområde i NORVARprosjekt Prosjekter på gang: –Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann – fase I –Veiledning i utarbeidelse av prøvetakingsprogrammer for drikkevann –Veiledningsmateriell for økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen –Membranfilter som hygienisk barriere –Fremtidig brannvannsforsyning - forprosjekt Noen utgitte rapporter: –Hygieniske barrierer og kritiske punkter: Hva har gått galt? (136) –Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng (137) –Erfaringar med klorering og UV-stråling av drikkevatn (139)

12 Noen trender - vannledningsnett Store variasjoner fra kommune til kommune hvor mye det satses på ledningsnettet og hvor høy lekkasjeandel det er Utfordringer: –Hvordan øke ledningenes levetid? Dårlig kvalitet på en del nyanlegg Optimal vannkvalitet ved ulike ledningsmaterialer? –Drift og vedlikehold –Biofilm: Til gavn eller skade? –Innsug / trykkløst nett

13 Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter be- rørt av trykkløs vannledning (NORVAR-rapport 143/2005)

14 ”Bedre ledningsnett” – programområde i NORVARprosjekt Prosjekter på gang: –Viktige tiltak for å heve kvaliteten på nye VA-ledningsanlegg –hovedprosj. –Materialkvalitet på VA-ledningsnettet (videreføring av forfallsprosjektet) –Bærekraftig vedlikehold Noen utgitte rapporter: –Nødvendig kompetanse for legging av VA-ledninger. Læreplan for ADK (124) –Mal for forenklet VA-norm (125 – se også –Rørinspeksjon med videokamera. Veiledning/rapportering. Hovedvannledninger (129) –Vannledningsrør i Norge. Historisk utvikling. 26 dimensjonstabeller (135) –PressurePuls for deteksjon av lekkasje på vannledninger (B2) –Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet (143) –Vannkvalitet i ledningsnettet – Problemoversikt og status (BX)

15 Noen trender – drikkevannsforvaltning Mattilsynet ny drikkevannsmyndighet fra : –En rekke vannverk mangler fortsatt godkjenning –Tilsynsoffensiv 2005 – viktig med enhetlig tilsyn –Store lokale variasjoner, men Mattilsynet har ikke fullt ut innfridd bransjens forventninger (det trengs nok ressurser og kompetanse!) –Konstruktivt prosjektsamarbeid stat-bransje –NORVAR er i jevnlig dialog med Mattilsynets hovedkontor

16 Noen trender - organisering Mange mindre kommuner har utfordringer med å opprettholde tilstrekkelige ressurser på VA Mange kommuner har etablert organisatoriske modeller som IKS, AS, bestiller/utfører, KF, utsetting drift, multi utility m.v. KS-prosjekt (v/SINTEF): ”Brytningstider – om konsekvenser for kommunesektoren ved eventuell liberalisering av VA-sektoren” –1. delrapport viser at nær halvparten av kommunene vurderer alternative organiseringsformer for VA KRD har igangsatt 1. fase i utvikling av målestokkonkurranse (benchmarking) for VA-sektoren (v/SINTEF) –Prøveprosjekt i et antall kommuner med 2006-data –Skal bruke erfaringer fra NORVARs benchmarkingsprosjekt

17 Trender - organisering Hva skjer internasjonalt? EU-kommisjonen og Parlamentet har flere ganger drøftet spørsmålet om liberalisering av vanntjenester, men ikke landet på noen endelig konklusjon. Preget av nasjonale/regionale særtrekk: England - privatisert eierskap/Ofwat Skottland - ett statlig selskap (Scottish Water) Frankrike - privat drift Tyskland - stor debatt Nederland - lovforbud mot private Sverige - lovforslag om offentlig eierskap (og begrensninger for privat drift) GATS/WTO-forhandlinger: Krav om deregulering overfor mange (u-)land – hva med evt. fremtidige tolkninger/krav mot Norge?

18 Noen trender – kundeforhold Gebyrfokusering: Hvordan få lokalpolitikere til å opptre som vannverkseiere fremfor ”forbrukerombud”? Sterk økning i vannskader Vannleveranser som del av forbrukerkjøpsloven fra 2002: Har så langt ikke resultert i ny praksis Stadig flere vannverk driver aktiv ”opinionspåvirkning” (brosjyremateriell, besøk på anlegget, drikkevannsflasker, stands m.v.)

19

20 Tilgjengelig infomateriell på Musikkvideo (do-kultur) + 4 reportasjer + 1 langsending om ”alt om VA” Brosjyrer og klistremerker om drikkevann og do-kultur 20 faktaark og ca. 75 typiske spørsmål/svar om VA Rammeavtale for bestilling av drikkevannsflasker Interne hjelpemidler for håndtering av media (medietips m.v.) Eksempler fra VA-verk

21 ”Effektive VA-organisasjoner og tilfredse brukere”- programområde i NORVARprosjekt Prosjekter på gang: –Effektivitetsmålinger og benchmarking (flerårig) –Energibruk og reduksjon av energibehov ved VA-verk (forprosjekt) –Veiledning for drifts- og vedlikeholdssystem –Krav til koding ved integrering av datasystemer Noen utgitte rapporter: –Organisering og effektivisering av VA-sektoren. En mulighetsstudie (126) –Effektivisering av avløpssektoren (131) –IT-strategi for VA-sektoren. Veiledning (133) –Veiledning i kontrahering av rådgivnings- og prosjekteringstjenester innen VAR-teknikk (138) –Trenger Norge en VA-lov? Drøfting av behovet for en egen sektorlov for vann og avløp (141) –NORVARs benchmarkingsprosjekt 2004 (142)

22 Hold deg oppdatert på ”siste vann-nytt” på

23 Er du tørst? Kroppen: –50% H 2 O (kvinner) –60% H 2 O (menn) Anbefalt daglig vanninntak (WHO): –2,2 l (kvinner) –2,9 l (menn) Du føler tørste først etter 2 % væsketap (tilsvarer væskemangel på 1-2 liter vann)

24 Drikk mer vann! Inntak av tilstrekkelige mengder vann kan gi: –Redusert risiko for dannelse av nyrestein, gallestein –Redusert risiko for krefttyper som brystkreft, tykktarmskreft, endetarmskreft og kreft i urinveiene –Redusert risiko for koronar hjertesykdom –Redusert risiko for blodpropp –Mindre problemer med forstoppelse og sengevæting –Redusert risiko for urinveisinfeksjon –Mindre vektproblemer og fedme –Mindre tannhelseproblemer –Økt konsentrasjons- og læringsevne –Bedre fysisk mestring –Redusert risiko for komplikasjoner hos diabetikere –Redusert forekomst av dehydrering hos eldre ”Water is the only drink for a wise man” H.D. Thoreau

25 Globale vannutfordringer Sykdom og død: –2,2 mill. mennesker (mest barn) dør årlig pga. forurenset drikkevann og dårlige sanitærforhold –1 mill. mennesker dør årlig av malaria (stillestående, forurenset vann) –200 mill. mennesker lider av bilharzia (sneglefeber – smitte ved bading i forurenset vann) Avling og mat (avhengig av stabil vanning): –9 mill mennesker dør årlig pga. matmangel –815 mill. mennesker lider av underernæring Miljø, klima og økologi: –Ferskvannsressurser kan minke med 50% i u-land og 18% i i-land innen 2025 –2 mill. tonn avfall dumpes daglig i innsjøer og elver –Antall tørke- og flomepisoder er mer enn doblet i perioden Vannkonflikter: –261 internasjonale vannsystemer involverer 145 nasjoner, konfliktpotensialet er størst i Midtøsten

26 Eksempel: Årlig dør 1,8 millioner barn under 5 år pga. diaré. Vasking av hender med såpe og vann kan redusere diaré- sykdommer med mer enn 40 %!! UN Millenium Declaration + Johannesburg Summit -02: –”…. we agree to halve, by the year 2015, the proportion of people who are unable to reach or to afford safe drinking water and the proportion of people who do not have access to basic sanitation…” Water Aid: Det vil koste ca. 16 mrd. dollars ekstra (ca. 105 mrd. kr) per år å nå tusenårsmålet –USAs forsvarsbudsjett 2640 mrd. kr, Norges 30 mrd. kr Det trengs kompetanse, folk, penger og politisk vilje: Alle bekker små….. Dette kan det faktisk gjøres noe med!

27 Sluttord Vi har en velsignet vannsituasjon sammenliknet med de fleste andre land Vi blir stadig bedre, men kravene til tjenestene øker også Vi har behov for forbedringer og FoU på en rekke områder Vanngebyret er gjennomsnittlig svært lavt og bør opp på et mer ”bærekraftig” nivå Vannets betydning ernærings- og helsemessig bør bli mer fokusert

28 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Utviklingstrekk, trender og utfordringer for vannsektoren Av Toril Hofshagen, NORVAR BA."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google