Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett – Folkerett Forelesning # 5, 23. september 2014 Kjetil Mujezinović Larsen Professor, Norsk senter for.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett – Folkerett Forelesning # 5, 23. september 2014 Kjetil Mujezinović Larsen Professor, Norsk senter for."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett – Folkerett Forelesning # 5, 23. september 2014 Kjetil Mujezinović Larsen Professor, Norsk senter for menneskerettigheter

2 Studenten skal ha god forståelse av: Folkerettens karakter, med særlig vekt på likheter og forskjeller mellom nasjonal rett og folkeretten Folkerettens kilder og metode, herunder Traktater: Forhandling, inngåelse, gyldighet og endring Tolkning, herunder ulike typer traktater og tolkningstradisjoner innenfor ulike rettsområder, slik som internasjonale menneskerettigheter Konflikt mellom og harmonisering av traktater Traktatbrudd Folkerettslig sedvanerett Generelle rettsprinsipper Folkerettens subjekter Stater, med særlig vekt på opprettelse og oppløsning av stater, statsterritoriet og havområdene, statsborgerne, suverenitet, forbudet mot bruk av makt, myndighetsutøvelse (jurisdiksjon) og immunitet Internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner, med særlig vekt på FN - herunder om hva som skal anses som en internasjonal organisasjon, organenes struktur og kompetanse og om demokratisk og konstitusjonell kontroll Individenes stilling i folkeretten Internasjonale domstolers domsmyndighet og prosedyre, særlig Den internasjonale domstol (ICJ) Staters ansvar ved brudd på folkeretten Studenten skal ha kjennskap til: Verdens handelsorganisasjon (WTO), Europarådet, NATO og de folkerettslige sidene ved EU, EFTA og EØS- organene Krigens folkerett Læringskravene

3 Opplegget for forelesningen forbudet mot bruk av makt Internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner, med særlig vekt på FN - herunder om hva som skal anses som en internasjonal organisasjon, organenes struktur og kompetanse og om demokratisk og konstitusjonell kontroll Individenes stilling i folkeretten Krigens folkerett …eksemplifisert med Mål: Bruke innsikt fra forelesningen om kilder og traktatrett for å vise hvordan utvalgte, sentrale regler i folkeretten skal forstås Bygge videre på forståelsen av folkeretten som et system som omfatter både stater, internasjonale organisasjoner og individer Gi dere grunnlag for å forstå pensumlitteraturen for de konkrete temaene: Ruud/Ulfstein kap. 6.3, 6.5, 11, 12 og 14

4 INTERNASJONALE ORGANISASJONER Kap. 6.3 og 12 Hva er en internasjonal organisasjon? FN Kontroll Struktur og kompetanse

5 Hva er en internasjonal organisasjon? Mellomstatlige organisasjoner Ikke-statlige organisasjoner Multinasjonale selskaper DARIO ART. 2(A): “international organization” means an organization established by a treaty or other instrument governed by international law and possessing its own international legal personality. Intern: Overfor medlemmene Ekstern: Overfor tredjeparter Subjektiv teori: Statenes vilje Objektiv teori: Objektive kriterier

6 FN Etablert i 1945 Formål, art. 1 – påvirker tolkningen av paktens bestemmelser – Internasjonal fred og sikkerhet – Fremme menneskerettighetene Prinsipper, art. 2 – Suveren likhet – Lojalitetsplikt overfor FN – Fredelig bileggelse av tvister – Maktforbud – Intervensjonsforbud

7 Sikkerhets- rådet Generalforsamlingen OHCHR Menneskeretts- rådet Haag- domstolen General- sekretæren Art. 7

8 General- forsamlingen Art. 10 «May discuss any questions or any matters within the scope of the present Charter» Art. 13 «shall … make recommendations» for å fremme internasjonalt samarbeid og for å bidra til virkeliggjøring av menneskerettigheter Alt er mulig… Art. 12

9 Sikkerhetsrådet Fem faste og ti ikke-faste medlemmer – USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike Vedtak fattes med 9 av 15 stemmer Vetorett i alle ikke-prosedyremessige spørsmål – Avståelse er ikke veto – Bør Sikkerhetsrådet reformeres? Hovedansvar for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet, art. 24 – Ikke antitetisk: Implied powers

10 Sikkerhetsrådet Treffer vedtak som er bindende for statene, art. 25 Tiltakende lovgivningsfunksjon? Res (2001) og res (2004) Kapittel VI: Fredelig bileggelse av tvister Kapittel VII: Maktbruk Ingen reell overprøving eller kontroll Immunitet fra nasjonal og internasjonal rettsforfølgning FN-paktens art. 103: Ved motstrid med andre internasjonale regler går FN-pakten foran

11 Kap. 11 som en del av det videre INTERVENSJONS- FORBUDET FORBUDET MOT BRUK AV MAKT Statssuverenitet Friendly Relations-erklæringen Forbud mot tvang/innblanding FN-pakten art. 2.7

12 Jus ad bellumJus in bello = regler før krig= regler i krig Internasjonal humanitærrett Maktforbudets historikk Rettferdig krig Westfaler-freden 1648 Haagkonvensjonene 1907 Folkeforbundspakten 1919 Briand-Kelloggpakten 1928 FN-pakten 1945

13 FN-pakten artikkel 2.4 Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål. Nicaragua-saken, avsn. 195

14 To unntak fra maktforbudetNr. 1: Selvforsvar Tiltak som et medlem treffer under utøvelsen av denne rett til selvforsvar skal øyeblikkelig meldes til Sikkerhetsrådet og skal ikke på noen måte innvirke på Sikkerhetsrådets myndighet eller plikt etter denne Pakt til når som helst å treffe slike tiltak som det finner nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. FN-PAKTENS ARTIKKEL 51: Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt mot et medlem av de Forente Nasjoner, inntil Sikkerhetsrådet har truffet de tiltak som er nødvendige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Ulovlig innblanding i andre staters indre anliggender Væpnet angrep, art. 51 Bruk av makt, art. 2.4 Intervensjon, art sedvanerett Andre begrensninger i sedvaneretten: Umiddelbarhet Nødvendighet Proporsjonalitet

15 To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd Artikkel 39. Sikkerhetsrådet skal fastslå om det foreligger noen trussel mot freden, fredsbrudd eller angrepshandling, og skal vedta anbefalinger eller gjøre vedtak om hvilke tiltak som skal treffes i henhold til artiklene 41 og 42 for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Kap Art. 39, 41, 42 Sml. art. 2.7

16 To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd Artikkel 41. Sikkerhetsrådet kan avgjøre hvilke tiltak, som ikke innbefatter bruk av væpnet makt, som skal treffes for å sette i verk dets vedtak, og det kan oppfordre de Forente Nasjoners medlemmer til å gjennomføre slike tiltak. Disse kan omfatte hel eller delvis avbrytelse av økonomisk samkvem, av forbindelse pr jernbane, sjø, luft, post, telegraf, radio eller på; annen måte og brudd på de diplomatiske forbindelser.

17 To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd Artikkel 42. Skulle Sikkerhetsrådet mene at de tiltak som omhandles i artikkel 41 vil bli utilstrekkelige, eller at de har vist seg utilstrekkelige, kan det treffes slike tiltak ved stridskrefter i luften, til lands og til sjøs som måtte være nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Slike tiltak kan innbefatte demonstrasjoner, blokade og andre operasjoner av de Forente Nasjoners medlemmers stridskrefter i luften, til lands og til sjøs.

18 To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd Begrensning? Kravet om «internasjonal» fred og sikkerhet Utviklingen i retning av at grove menneskerettighetsbrudd er tilstrekkelig grunnlag for å utløse Sikkerhetsrådets kompetanse

19 Hvilken rolle har MR spilt i Sikkerhetsrådet? i dag Selvsikker periode Aktiv periode Sovende periode Oppvåknings- periode Menneskerettsfunksjoner og -ansvar inkluderes i mandatene til fredsoperasjoner Menneskerettsfunksjoner og -ansvar inkluderes i mandatene til fredsoperasjoner Grove menneskerettsbrudd har vokst frem som en uavhengig og tilstrekkelig begrunnelse for å utøve kompetanse

20 To unntak fra maktforbudetHumanitær intervensjonTre unntak fra maktforbudet? Kan det iverksettes militær maktbruk mot en stat for å forhindre grove menneskerettsbrudd? Forhistorie: Rettferdig krig Humanitær intervensjon med og uten FN-mandat Kosovo 1999 – men lang forhistorie Lovlig? Ulovlig, men legitimt? Ulovlig og illegitimt? Argumentet om Sikkerhetsrådets passivitet

21 Humanitær intervensjon Responsibility to Protect (R2P) Utviklet i kjølvannet av Kosovo-krigen «Tre pilarer, fire forbrytelser» «Responsibility to protect», «reponsibility to assist» og «responsibility to react» Forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, folkemord, etnisk rensing

22 INDIVIDER I FOLKERETTEN Individer som rettighetssubjekter Individer som plikt-/ansvarssubjekter Individer som objekter Kap. 6.5 Tradisjonelt utgangspunkt: Statene er de eneste folkerettssubjektene MRIHR MRIHRICL

23 KRIGENS FOLKERETT Individer som rettighetssubjekter Individer som plikt-/ansvarssubjekter Kap. 14

24 Jus ad bellum og jus in bello Jus ad bellum Angir når bruk av makt er tillatt mot en annen stat Maktforbudet i FN-pakten art. 2.4 ICC-statuttene: “Crime of aggression” To eller tre unntak Jus in bello Regler om oppførsel i væpnet konflikt Beskyttelse av sivile og av individer hors de combat Beskyttelse av stridende Midler og metoder for krigføring Forholdet til nøytrale stater Ingen direkte sammenheng: Brudd på jus ad bellum rettferdiggjør ikke brudd på jus in bello, eller omvendt Brudd på jus ad bellum innebærer ikke brudd på jus in bello, eller omvendt

25 Hovedkilder i IHR Konvensjoner Internasjonal sedvanerett «Genève-retten»«Haag-retten»

26 «Genève-retten» De fire Genèvekonvensjonene (1949) 1.Sårede og syke soldater på land 2.Sårede og syke soldater til sjøs 3.Krigsfanger 4.Beskyttelse av sivile, og regler om okkupasjon De to tilleggsprotokollene (1977) 1.Internasjonale væpnede konflikter 2.Ikke-internasjonale væpnede konflikter St. Petersburg-erklæringen 1868 Haagkonvensjonene 1899 og 1907 Gassprotokollen 1925 NPT (ikke-spredning av atomvåpen) 1968 Biologiske våpen 1972 Visse konvensjonelle våpen (CCW) 1980 Kjemiske våpen 1993 Anti-personellminer (landminer) 1997 Klasevåpen 2008 Hovedsakelig regler om beskyttelse Hovedsakelig regler om midler og metoder for krigføring

27 IHRs virkeområde Materielt virkeområde Tidsmessig virkeområde Territorielt virkeområde Personlig virkeområde

28 Materielt virkeområde Internasjonale væpnede konflikter og okkupasjon Ikke-internasjonale konflikter (to kategorier) Uroligheter, opprør osv. som ikke utgjør væpnet konflikt Fred

29 Internasjonale væpnede konflikter og okkupasjon GK I-IV Felles artikkel 2 In addition to the provisions which shall be implemented in peacetime, the present Convention shall apply to all cases of declared war or of any other armed conflict which may arise between two or more of the High Contracting Parties, even if the state of war is not recognized by one of them. The Convention shall also apply to all cases of partial or total occupation of the territory of a High Contracting Party, even if the said occupation meets with no armed resistance. Når en stats væpnede styrker bruker makt mot en annen stat

30 Ikke-internasjonale væpnede konflikter NIAC # 1: Borgerkrig NIAC # 2: Andre interne konflikter TP II GC CA3 Krav om «protracted armed violence» Forskjellen ligger i den ikke-statlige væpnede gruppens territorielle kontroll og grad av organisering

31 Militær nødvendighet vs. humanitet De mest grunnleggende prinsippene i krigens folkerett Alle skrevne normer i krigens folkerett er utformet ut fra en balanse mellom dem Martens-klausulen

32 Forbudet mot unødvendig lidelse En konkretisering av prinsippet om militær nødvendighet Et angrep er ulovlig hvis det påfører stridende en unødvendig lidelse Et førende prinsipp bak mange våpenkonvensjoner, men forbyr også en del våpen som ikke er uttrykkelig forbudt ellers

33 Distinksjonsprinsippet Angrep kan bare iverksettes mot militære mål Stridende må til enhver til skille mellom stridende og sivile Stridende plikter å distingvere seg fra sivile

34 Proporsjonalitetsprinsippet Et strengt proporsjonalitetskrav som beskytter sivile Et angrep mot et militært mål er bare lovlig hvis de forventede sivile tapene ikke er «excessive» i forhold til den forventede militære gevinsten

35 Vi oppsummerer Internasjonale organisasjoner Forbudet mot bruk av makt Individer / krigens folkerett DefinisjonFNFN-pakten art. 2.4Unntak 1: SelvforsvarUnntak 2: FN-mandatHumanitær intervensjon Individers stilling Haag-retten og Genève-retten Noen sentrale prinsipper

36 Takk for meg! Kjetil Mujezinović Larsen Tlf E-post


Laste ned ppt "JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett – Folkerett Forelesning # 5, 23. september 2014 Kjetil Mujezinović Larsen Professor, Norsk senter for."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google