Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( )

Presentasjon om: "Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( )"— Utskrift av presentasjonen:

1 Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 (2011-2012)
Velkommen til bords Foreløpig uttalelse + Mange gode mål og ambisjoner Manglende tydelige strategier og tiltak for å nå målene Må til et taktomslag, signal for å stimulere til rekruttering Ikke nok å videreføre dagens politikk. Først gå gjennom noen punkter der vi ser det som avgjørende at Stortingets næringskomité bidrar til å gjøre forbedringer, For så ta for meg noen punkter i meldinga som vi ser som viktig at komiteen gir sin tilslutning til. Foreløpig uttalelse fra Norges Bondelag Samvirkekonferansen 2012 19. Januar Per Skorge

2

3 Øk sjølforsyningen av mat
Øk sjølforsyningen av mat Viktig med mål om økt matproduksjon Mer bruk av norske ressurser, inkl. korn Støtter mål om økt bruk av utmarksressurser og beite Ta hensyn til kraftfôr- import i beregning av sjølforsyning Global matsituasjon viktig bakteppe når framtidig matproduksjon i Norge skal vurderes FAO: I mrd. mennesker. Øke matprod med 70 % Norge: 20 % flere innbyggere innen 2030 Bra med satsing på økt produksjon av frukt, bær og grønt. Ambisjonen må legges høyere!!! Øke sjølforsyningen, og mer bruk av norske ressurser 50 % sjølforsynt av energibehovet. I år under 40%? om 22 % av arealet legges brakk, som brukes til fôrkornproduksjon, vil beregningen fortsatt vise 50 %. Det er et problem. Villeder. Må også ha en offisiell beregning som korrigerer for kraftfôrimport. Jf.r NILF. Ligger 6-7 % lavere Ber Stortingets næringskomite medvirke til at slike beregninger inngår i det offisielle vurderingsgrunnlaget

4 Inntektsmål for jordbruket
”Regjeringen vil sikre utøvere i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferds-politikken i landbruket med utgangs-punkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005” ”Fra 2006 til 2010 var lønns-veksten for andre grupper knapt 21 pst., eller kroner. I jordbruket økte inntekten med 57 ½ pst., eller kroner ” Forpliktende? Uforpliktende? Koblingen mellom mål og beskrivelse av inntektsutviklingen som viser sterkere inntektsutvikling enn andre grupper. Fortolke ”videreutvikle”: Tette mer av gapet.

5 Tett inntektsgap ! Gode inntektsmuligheter viktigste virkemiddelet for å nå landbrukspolitiske mål. ENIG, Da må det til et inntektsløft ! Driftsgranskingene 2010: kr/årsverk. Andre grupper: kroner Norges Bondelags foreslår et tillegg til Regjeringens inntektsmål: ” For å sikre rekrutteringen til næringa må inntektsforskjellene til andre grupper reduseres gjennom lavinntektstillegg.” Norges Bondelag vil understreke viktigheten av at gapet i inntekt som har oppstått mellom jordbruket og andre grupper reduseres. Uten dette kan vi vanskelig se at jordbruket gis muligheter til å ta del i velferdsutviklingen i samfunnet på lik linje med andre grupper. Skal velferdsutviklingen også komme bøndene til gode, må inntektene i jordbruket heves. Norges Bondelag ber om at Stortingets næringskomité supplere Regjeringens inntektsmål med et tillegg som legges til grunn i utformingen av den framtidige landbrukspolitikken. Vederlag til arbeid. Utarbeide også det som resultatmål for å kunne sammenligne med andre grupper (lønnsmottkere) som ikke trenger skyte inn egenkapital for å heve inntekt. Avkastning på egenkapitalen.

6 Etabler investeringspakke utenom jordbruksavtalens rammer !r
Meldinga påpeker at det er behov for et investeringsløft. ENIG Skattegrep gjort i forbindelse med statsbudsjettet. BRA Savner tiltak for egenkapital- finansiering. ETABLER FONDS- ORDNING MED SKATTEFORDEL Klimaendringer, daa dårlig drenert. ETABLER KLIMATILPASSEDE TILSKUDD Investeringsbehovet gjelder så vel bygninger som investeringer i økt areal og arealproduktivitet i form av drenering og nydyrking. Fondsavsetning: Viktig for å kunne jevne ut inntekter mellom år. Vil stå bedre rustet til å takle år som 2011. NILF: Må ha meravling på 20 % eller 110 kg/daa med hvete for lønnsomhet i grøfting (30 års levetid, 5 pst rente)

7 Styrk jordvernet ! Sterkt jordvern viktig for matsikkerheten
Styrk jordvernet ! Sterkt jordvern viktig for matsikkerheten Sett et minstemål for fulldyrket areal per innbygger! Forslag: 1,8 daa/innb. Innfør vernehjemmel i jordlova for å ta vare på arealer for matproduksjon! Legg omdisponeringsmyndighet til fylkesmannen! Innfør krav om dobbelt nydyrket areal ved omdisponering ! Aftenbladet.no april 2010: Opprettholdelse av matjord er av nasjonalinteresse For svakt vern i dag. Kommuner prioriterer å bygge enkelt på dyrkamark.

8 Oppretthold produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet !
Oppretthold produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet ! Å fjerne produksjonskravet for grovfôr gir ikke økt matproduksjon på norske ressurser Tilskudd vil ikke gå til aktive bønder Jordleieprisene vil øke – kostnadsvekst Minst dekar vil bli ”beitepusseareal” Kulturlandskapstilskudd. 191 kr/daa. Vil holde å kjøre over med beitepusser. Motsetningsforhold til å produsere mat. Tilskuddsats fratrukket beitepussekostnad = gulv i jordleie.

9 Norges Bondelag ber om bred politisk tilslutning til formuleringene om: Importvernet: Utnytte handlings- rommet. Avgjørende forutsetning for å sikre avsetningen til fastsatte priser i jordbruksforhandlingene Jordbruksforhandlingene: Videreføre. Viktig samhandling Stat – næring. Markedsordningen: Videreføre. Samvirkebasert. Landbruk over hele landet: Opprettholde produksjonsfordelingen Variert bruksstruktur: Rammevilkår som sikrer små og store bruk Den norske modellen videreføres ! Viktig Utnytte handlingsrommet. På side 82 i meldinga, påpekes det at for meieriprodukter gir dagens tollsatser begrenset beskyttelse ved kronetoll, men klart høyere beskyttelse ved prosenttoll. Norges Bondelag vil understreke at uten en overgang til prosenttoll for blant annet modna oster, vil det bli en stor utfordring å sikre avsetningen av ost, kunne oppnå fastsatte målpriser på melk i jordbruksavtalen og gi økte inntektsmuligheter for melkebøndene. Dette vil igjen påvirke negativt mulighetene for å opprettholde et levende landbruk over hele landet og gi store negative virkninger for mange bygdesamfunn i distrikts-Norge både som følge av færre melkebønder, men også bortfall arbeidsplasser i meieriindustrien. Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité bidra til at Regjeringa snarest følger opp lovnaden de gir på side 75 der en vil ”sikre et importvern som gir beskyttelse gjennom hele verdikjeden og utnytte handlingsrommet for å føre en nasjonal landbrukspolitikk”, gjennom en overgang fra krone til prosenttoll for de produkter det gir større handlingsrom.

10 Areal og eiendomspolitikk
Areal og eiendomspolitikk Innskrenke odelskretsen og oppheve odelsfrigjøring: Må være i tråd med grunnloven. Norges Bondelag vil avvente synspunkter til lovforslaget kommer på høring. 5-års avtaler om jordleie. OK, balansere forutsigbarhet og fleksibilitet. Jordlovens delingsforbud: Bra med liberalisering der jord/skog tilleggsareal til nabobruk i drift med felles grenser. Innfør meldeplikt ved salg av landbrukseiendommer Prisregulering: Må opprettholdes Delingsforbud: Bidra til å redusere jordleie.

11 Kompetanse og utdanning
God landbruksfaglig kompetanse viktig for praktiske yrkesutøvere - bønder i faglig støtteapparat – org. utdanning - skolene forsking og forvaltning LMD vil utrede sektorens kompetansebehov og formidle til KD og skolene – bra! Trengs økt rekruttering til utdanning Bondelaget krever plass i faglig råd naturbruk For å sikre samhandling mellom næring og utdanningstilbydere For både kommende og aktive bønder er det viktig med - god grunnutdanning i videregående skole - fleksible muligheter til grunnutdanning for voksne - etter- og videreutdanning utvikling av formelle utdanningstilbud på fagskolenivået Behov for justering og utvikling av landbruksutdanningen. Både fagdepartementet og næringa må engasjere seg i - naturbruk i videregående skole - på fagskolenivået og i høyere utdanning De faglige rådene skal sikre et tett samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og arbeidslivet. Landbrukets organisasjoner har til nå ikke fått plass i faglig råd for naturbruk Ut fra hensikten med rådene er dette en svakhet - Landbrukets Arbeidsgiverorganisasjon har før hatt denne plassen, kan nå bli NHO som skal representere bøndene….

12 Styrking av distriktsjordbruket
Opprettholde geografiske produksjonsfordeling. ENIG Styrke distriktsprofilen i produksjonstilskuddene Spesielt driftstilskuddet Målrette mot Vestlandet, Agder/Telemark, Fjellregion, Nord Norge Vurdere soneinndelingen Aktiv bonde: Flate ut struktur i areal- tilskuddet. Overføre til dyretilskudd Norges Bondelag: ”Styrking av distrikts- landbruket må skje med friske midler – øke matproduksjonen i hele landet” Det slås også fast at i meldinga at den geografiske produksjonsfordelingen skal opprettholdes. Dette for å sikre at de totale arealressursene i landet utnyttes på best mulig måte. Regjeringen vil styrke distriktsprofilen i produksjonstilskuddene og målrette dem bedre mot områder hvor utviklingen i jordbruket er bekymringsfull i forhold til å oppnå målet om et aktivt landbruk over hele landet. De peker spesielt på Vestlandet (unntatt Rogaland), Agder/Telemark, fjellområdene og Nord-Norge. En vil spesielt se på den geografiske differensieringen i driftstilskuddet (i dag satsforskjeller mellom, Jæren, Sør-Norge ellers og Nord-Norge). Det blir også signalisert at Landbruks- og matdepartementet (LMD) skal vurdere soneinndelingen for ulike støtteordninger. For å bidra tilat det er den aktive driveren som mottar støtte foreslås det å flate ut strukturen i satsene for arealtilskudd, men at strukturkompensasjonen overføres driftstilskuddene og tilskuddene basert på dyretall.

13 Miljø Landbruket må ta ansvar for å redusere egen forurensing og klimautslipp For å sikre at økt produksjon og geografisk produksjonsfordeling ikke fører til belastning utover naturens tålegrenser, skal juridiske og økonomiske virkemidler sette miljø- begrunnede rammer for norsk jordbruksproduksjon Områder med stor dyretetthet: Dep. vurdere behov for endrede juridiske og økonomiske virkemidler for å redusere miljøbelastningen

14 Annet Få et flerårig satsingsprogram på storfekjøtt
Sterkere satsing på økt produksjon av grønnsaker og poteter Gode rammevilkår for både landbruk og matindustri Husdyrprodusenter økonomisk skadesløse ved offentlig pålegg Pelsdyrnæringa må videreføres i Norge Regionalisering: Styrk næringsorganisasjonenes rolle Innfør (ikke utred) beredskapslager matkorn

15 Vi krever økt sjølforsyning av mat:
Tett inntektsgapet gjennom lavinntektstillegg Øk investeringsmulighetene utenom jordbruksavtalens ramme Fondsavsetning med skattefordel Styrk jordvernet Lovfest vernehjemmel, sett arealmål/innbygger Behold produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet Viderefør den norske modellen sterkt importvern, Jordbruksforhandlinger samvirkebasert markedsregulering