Tekniske og kulturelle begrensninger Pensum: Olsen, kap. 21 til 23 ”case studier”

Presentasjon om: "Tekniske og kulturelle begrensninger Pensum: Olsen, kap. 21 til 23 ”case studier”"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tekniske og kulturelle begrensninger Pensum: Olsen, kap. 21 til 23 ”case studier”

2 Elektroniske aviser Fordeler: 24/7/365 service. Continuous updates. Customized information, at least in the respect that the customer can choose what he or she wants to see. Fast and inexpensive dissemination. Multimedia formats, text, pictures, audio, animation, and video. Background information from archives. Unlimited storage. Click-on advertisements

3 Som forretningsidé? Vanskelig å få kundene til å betale Reklameinntekter blir viktig Hvor god er tilfeldig Web reklame? Alternativ: Inntekt fra online tjenester, f.eks: Spill Ringetoner Konkurranser

4 Vil papiravisene forsvinne? Forskjell i aktiviseringsnivå Papiraviser god for scanning Web aviser ser til å legge seg mellom TV og papiraviser (mye bilder og grafikk, lite tekst) Men det kan være vanskelig å konkurrere med noe som er gratis over tid Ungdommen kan få nye vaner Vil papiravisene kunne bli elektroniske?

5 Er App’en redningen for papiravisene? Mange aviser tilbyr papiravisen via App, for nettbrett og mobil En ulempe er at formatet blir lite, tillater ikke scanning på samme måte som papiravisen (2*tabloid format) Reklameplass? Vil vi ikke forvente at en elektronisk avis er oppdatert flere ganger hver dag?

6 eBøker ”Hype” på 2000-tallet Forsvant Kom igjen med elektronisk papir (Kindle…) sort/hvitt, lang batteritid, behagelig å lese Aktuell for de som leser mange bøker, vesentlig tekstbaserte bøker som romaner og med bedre skjermer (iPad, nye mobiler…). Her har en også farger, men bakgrunnsbelyst skjerm. iPAD og lignende kan også være egnet til å lese tidsskrift elektronsk. Fordel, lett å få tak i boka (nedlastning via mobilnett), billigere, krever ingen plass Ulempe: Må ha en leser, leseren må lades, pris på leser Husk at en papirbok kommer med sin egen “leser” (papiret). Ingen dum idé. Biblioteket ved Univ. i Tromsø satser på eBøker

7 I dag (2011) Av de bøkene som Amazon har tilgjengelig som eBøker selger de flere elektroniske enn papirversjoner. Totalt sett selges nå ca 30 % av bøkene elektronisk i USA (etter verdi). Boksalget synker totalt, veksten i eBøker klarer ikke å håndtere nedgangen i papirbøker. Andelen eBøker vil helt sikkert øke. Sirkeleffekter: Hva skjer med boksalget om bokhandlerne stopper? Som med musikksalget?

8 Tekniske manualer Store fordeler elektronisk: Hyppige oppdateringer Enkel distribusjon (på nettet, nedlastbar) Hypertext Søking Kan utnytte formaliseringer I dag, nesten alt er elektronisk

9 Neste generasjons ”lærebøker” Dynamiske: Videoklipp Animasjoner Demonstrasjoner Tester Database mer enn bok: Artikler Eksempler Undervisningsmiljø: Chat mellom studenter og lærere Utveksling av ideer Men: Meget kostbare å utvikle

10 Formalisering av en roman Navn Sidetall men lite annet? Hypertext og søking lite relevant Hyppige oppdateringer ikke nødvendig Da kan papirboka være en god løsning for mange.

11 Sammenligning Document typeEasy update.HypertextSearch toolsDynamics ManualsHighVery high High TextbooksMedium High ? Other booksLow Scientific journalsHighMediumHighMedium Other journalsLow Medium NewspapersHigh/MediumHigh

12 Men Elektroniske versjoner har mange andre fordeler, presentasjon, distribusjon, m.m. Får vi gode lesere vil det meste bli elektronisk, selv der andre fordeler er mer marginale

13 Video on demand Krever stor båndbredde, også i bakgrunnsnett Nedlastning eller streaming Vil gjøre videoutleie og DVD plater avleggs Kommer, men begrenset av rettigheter, eksisterende maktstrukturer og kapasitet

14 Hva kan vi lære Lett å overdreve teknologiens muligheter på kort sikt Spesielt lett å tro at ting går raskt Tekniske overraskelser: VLSI Bredbånd på vanlig telefonlinje

15 eMusikk Symbolsk, altså egnet for nett Mange muligheter i dag, kommersielt (reklame, abonnement) og via pirater Mer aktuell når avspiller koples rett til Internett (Ipod, MP3 spiller, mobiltelefon, multimedia datamaskin) Nye grensesnitt Internett ideelle transportmedium Elektronisk ideell lagringsform (om vi i det hele tatt trenger å lagre) Plateselskap og artister har forsøkt å holde igjen (i CD verden), men piratene har tvunget fram nye modeller (iTunes, Wimp, Spotify) Abonnementsordninger er framtiden, betal månedsavgift og last ned så mye du vil

16 Elektroniske tidsskriftsdatabaser Fordeler: Søking Hypertext Hurtig spredning Billig lagring, gratis spredning Leser kan lagre og organisere artikler elektronisk Motstand: Fra de som eier copyright og lever av å distribuere slike artikler Svært ulogisk situasjon i dag, universitetene gjør jobben (skriver artiklene) men må betale for å lese disse Men eksisterende (papir) tidsskrifter har prestisje (merkevare) Ofte begge deler (papir og nett)

17 Fjernundervisning Dette har vi holdt på med i svært mange år (jfr. brevundervisning) For hver teknologi har en trodd at dette skulle ta av Internet og Web gjør distanseundervisning enklere Men det er kanskje andre faktorer som begrenser dette?

18 MIT Mens norske offentlig finansierte universiteter og høyskoler lukker all informasjon bak passord (som i studentportalen, fronter) åpner MIT alt sitt materiell på nettet – gratis Også videoopptak av forelesninger Du kan følge kursene på nettet og få kursbevis

19 Markedsføring på Web Er den like effektiv som i aviser? Aktivisering? Filtrering (pop-up mm) Er bruker mer fokusert? Plagsom (Spam) Best når den er integrert med brukerens mål (Google søk og reklame, Facebook – personvern?) Plass til reklame? Jfr. Facebook på mobil.

20 Den elektroniske kunde Teknologi gir nye koplinger mellom kunde og bedrift Er vi mindre lojal på nettet enn i den fysiske verden? Har vi også praktiske begrensninger her som reduserer konkurransen? I den fysiske verden kan vi tenke langsiktig (godt kundeforhold), kan vi det på nettet? Vet vi mer/mindre om den elektroniske kunden enn den fysiske? Vil personifisert markedsføring være brudd på personvernet

21 ”Lock in” av kunder på nett Dersom en leverandør har alle våre data (venner, adresser, bilder, m.m.) kan det være vanskelig å skifte til en annen Dette gjelder spesielt om data ikke er lagret i standard formater

22 Elektroniske ansatte Vi jobber foran PC’en Kan vi da like godt jobbe fra hjemmet? Hva med det sosiale miljøet? Vil bedriften være tjent med dette Diskuter!

23 En bedre modell Vi må ta hensyn til at tjenester har både åpne og lukkede deler De lukkede kan ofte automatiseres Men unntak og spesielle situasjoner må håndteres med åpne metoder I praksis: Om vi har et Web-skjema for kundekontakt Må vi også ha telefon og/eller åpen ePost for kontakt I praksis: Om vi har trykk 1 for det, trykk 2 for det funksjonalitet i sentralbordet Må vi også ha mulighet til å få kontakt med en sentralbordoperatør

24 Må vi velge - banktjenester En fysisk bank er grei å ha når vi skal gjøre store og kanskje også vanskelige investeringer, f.eks. kjøpe hus i utlandet Personlig kontakt er greit å ha når vi har mistet lommeboka i utlandet Ellers kan vi kanskje klare oss med Internett tjenester Vi trenger altså både-og, men må selvfølgelig være villig til å betale for dette

25 Må vi velge - reisebyrå For kompliserte reiser er det greit å få eksperthjelp For enkle reiser kan vi bestille billettene selv Vi trenger begge deler

26 Åpne og lukkede deler Booking system Human agent håndteres hver for seg.

27 Bedre automatiske tjenester Tilfredsstiller dagens billettbestillingssystemet våre behov? Kan vi forbedre det automatiske systemet?