Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave, JUS 2211 miljørett, innlevering 20. oktober 2014 Gjennomgang, 14. november 2014 (10:15 –

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave, JUS 2211 miljørett, innlevering 20. oktober 2014 Gjennomgang, 14. november 2014 (10:15 –"— Utskrift av presentasjonen:

1 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave, JUS 2211 miljørett, innlevering 20. oktober 2014 Gjennomgang, 14. november 2014 (10:15 – O24 Storsalen) v/Jon Gauslaa

2 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Generelt om oppgaven Oppgaven gjelder de viktigste lovene om arealdisponering og reiser spørsmål om ivaretakelse av miljøhensyn ved arealdisponering og om erstatning for rådighetsbegrensninger på grunn av miljøhensyn. Temaet er sentralt; og blant de spørsmålene innenfor miljøretten som oftest har kommet for domstolene, fordi det er vanskelig og omstridt. Pensum er Bugge, Lærebok i miljøforvaltningsrett, 3. utg. (2011), særlig kap. 7.6, 7.7 og 8, og Backer, Innføring i naturressurs- og miljørett, 5. utg. (2012), særlig kap. VIII.4 og X. Se også kap.XII. Oppgavens er omfattende (kanskje større enn en reell 6 timers eksamensoppgave). Utfordringen (særlig i teorioppgaven) er å få frem hovedtrekkene i systemet uten at fremstillingen drukner i detaljer.

3 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Generelt om oppgaven Oppgaven er en HHH-oppgave. Særpreget for denne oppgavetypen er at det er en indre sammenheng mellom de tre deloppgavene. Man skal først redegjøre for innholdet i reglene (”hva”?), deretter redegjøre for og drøfte hensynene bak reglene (”hvorfor”?), og til slutt anvende reglene i et konkret tilfelle (”hvordan”?). Det kan være nyttig å huske på dette under skrivingen. Ofte kan man i den praktiske oppgaven dra nytte av det man har skrevet i teoridelen.

4 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 1. Redegjør kort for de viktigste lovhjemlene for å verne skog mot utbygging og for å legge restriksjoner på skogsdrift ut fra hensynet til naturvern og friluftsliv i plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven Det bes om en "kort" redegjørelse for de ”viktigste” lovhjemlene. –Det er derfor tilstrekkelig å gi en oversikt over aktuelle regler, der man får frem hovedlinjene, men uten å gå i detalj. Innledningsvis kan skillet mellom vern av skog mot utbygging (bevare skogen slik at den ikke ødelegges for skogbruk), og restriksjoner på skogsdrift for å verne natur og friluftsinteresser kort omtales. –Et sentralt poeng er de to at temaene i noen grad overlapper hverandre og at de fleste hjemlene kan brukes med sikte på å realisere begge formål. Om man starter med plan- og bygningsloven eller naturmangfoldloven har ingen betydning.

5 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 1. Redegjør kort for de viktigste lovhjemlene for å verne skog mot utbygging og for å legge restriksjoner på skogsdrift ut fra hensynet til naturvern og friluftsliv i plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven Naturmangfoldloven Det er viktig å fokusere på vern av skog og naturverdier i skog. Fremstillingen bør derfor konsentreres om reglene for områdevern i lovens kapittel V. Men det kan også kort nevnes at § 1 og bestemmelsene i lovens kapittel II om bærekraftig bruk angir mål og prinsipper også for områdevernet etter kapittel V. Se også Grl § 112 (tidligere § 110 b). Det er viktig å få frem at loven hjemler at staten kan verne områder. Den angir i §§ 35 til 38 fire typer verneområder som er aktuelle ved skogvern/restriksjoner på skogsdrift: nasjonalparker, landskaps- vernområder, naturreservater og biotopvernområder.

6 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 1. Redegjør kort for de viktigste lovhjemlene for å verne skog mot utbygging og for å legge restriksjoner på skogsdrift ut fra hensynet til naturvern og friluftsliv i plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven Naturmangfoldloven For hver av de fire vernekategori hjemler loven både vern av skog og restriksjoner på skogsdrift. Særpreget ved de ulike kategoriene bør kort omtales. Det bør også pekes på ulikheter mellom dem når det gjelder skogvern. I nasjonalparker og landskapsvernområder kan det drives skogbruk, men restriksjoner kan iverksettes, f.eks. kan flatehugst forbys. Totalforbud mot hugst krever vern som naturreservat eller biotopvernområde, jf. § 37 (3) og § 38. Et viktig poeng er at restriksjonene i det enkelte verneområdet fastsettes i verneforskriften for området (§ 34).

7 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 1. Redegjør kort for de viktigste lovhjemlene for å verne skog mot utbygging og for å legge restriksjoner på skogsdrift ut fra hensynet til naturvern og friluftsliv i plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven Plan- og bygningsloven Kommunene er primær planmyndighet etter loven. For å verne skog mot utbygging, kan kommunen legge området ut til LNFR-område i kommuneplanens arealdel, jf. § 11-7 nr. 5. I slike områder er det kun tillatt å drive landbruk, herunder skogbruk. Området blir dermed vernet mot annen bruk enn landbruk, og mot utbyggingstiltak som ikke er forenlige med LNFR-formålet. Det er viktig ikke å overse dette.

8 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 1. Redegjør kort for de viktigste lovhjemlene for å verne skog mot utbygging og for å legge restriksjoner på skogsdrift ut fra hensynet til naturvern og friluftsliv i plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven Plan- og bygningsloven (pbl) Bruk av bestemmelser etter § kan åpne for annen virksomhet i LNFR-området, men det kan ikke legges andre restriksjoner på landbruket enn det § gir hjemmel for. Kommunen kan dermed ikke med hjemmel i § hindre at det hugges i skogen, eller regulere hvordan skogbruket skal foregå. Også reglene om hensynssoner i § 11-8, særlig tredje ledd bokstav c) og hjemmelen til å gi generelle bestemmelser i § 11-9, særlig nr. 6, kan nevnes. Men en detaljert redegjørelse er overflødig. –Det er noe uklart om disse bestemmelsene kan anses som selvstendige hjemler for skogvern og restriksjoner på skogsdriften.

9 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 1. Redegjør kort for de viktigste lovhjemlene for å verne skog mot utbygging og for å legge restriksjoner på skogsdrift ut fra hensynet til naturvern og friluftsliv i plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven Plan- og bygningsloven Ønsker kommunen å legge restriksjoner på skogsdriften for å verne skogen som skog, kan den ved reguleringsplan regulere området til skogbruk, jf. § 12-5 nr. 5. Dette verner skogen mot utbygging, og skogområdet kan reguleres til naturvern, friluftsområde mv. Også hjemmelen i § 12-7 nr. 1 kan brukes for å legge restriksjoner på skogsdriften for å verne skogen ut fra naturvern- eller friluftshensyn (”bruk av arealer”), jf. nr. 2 og 3 (”krav til miljøkvalitet”).

10 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 2. Gi en vurdering av retten til erstatning ved vernevedtak med utgangspunkt i erstatningsreglene i naturmangfoldloven Oppgaven ber om en ”vurdering” av det aktuelle regelsettet –Den etterspør ikke en beskrivende fremstilling av naturmangfoldloven § 50, men en vurdering av regelens innholdsmessige og rettstekniske kvalitet, i lys av de underliggende hensynene. Naturmangfoldloven § 50 må vurdere i lys av hensynet til grunneieren og andre rettighetshavere som får begrenset sin rådighet i verneområdet på den ene siden, og naturvernhensyn på den andre. –Hensynet til grunneieren og andre rettighetshavere omfatter i første rekke deres økonomiske interesser. –Vernehensyn omfatter i første rekke muligheten til å verne områder av hensyn til biologisk mangfold/naturvern og allmenne interesser.

11 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 2. Gi en vurdering av retten til erstatning ved vernevedtak med utgangspunkt i erstatningsreglene i naturmangfoldloven Likhets- og rettferdighetshensyn tilsier at grunneiere/rettighetshavere som får begrenset sin rådighet på grunn av områdevern bør stilles økonomisk likt med de som ikke opplever dette. Gode erstatningsregler kan også gjøre det lettere å godta vern. Men det vil være uheldig sett i lys av de naturvernhensynene som begrunner vernet om samfunnet skulle erstatte alle restriksjoner. Statsfinansene ville da sette grenser for hva som kan vernes. Det kan også hevdes at ingen bør kunne bruke sin eiendom på en ikke bærekraftig måte fordi dette skaper miljøproblemer og reduserer det biologiske mangfoldet.

12 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 2. Gi en vurdering av retten til erstatning ved vernevedtak med utgangspunkt i erstatningsreglene i naturmangfoldloven Det kan ellers spørres om § 50 bør gjelde likt for alle verneformer (etter den gamle naturvernloven gjaldt det bl.a. et skille mellom naturreservater og andre verneformer, jf. dennes §§ 20, 20b og 20c), Et annet aktuelt tema for vurdering er om avgrensningen mot erstatning for påregnelig fremtidig utnyttelse er heldig. Det kan også spørres om § 50 balanserer hensynene på en god måte. Er den er rimelig fra grunneiers og samfunnets/miljøvernets ståsted? Det kan også vurderes om bestemmelsen er lovteknisk god. –Er den for uklart formulert? Har den for mange vage vurderingstema?

13 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 3 a) Hva kunne Peder og Lars gjøre for å angripe kommuneplanvedtaket? Spørsmålet gjelder deres mulighet til å anvende rettsmidler mot kommuneplanens arealdel. –Det er en test på om man har forstått hva slags forvaltningsvedtak kommuneplanens arealdel er. Det fremgår av pbl. § (3) at de ikke kan ikke klage over vedtaket (det er heller ikke et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand). De to kan heller ikke selv fremme innsigelse, jf. pbl. § 5-4. Derimot kan de reise sak for domstolene om vedtakets lovlighet. I forbindelse med dette kan det sies noe kort om deres søksmålsadgang, men en detaljert drøftelse er unødvendig. Det kan også tas opp om de kan klage til sivilombudsmannen, jf. ombudsmannsloven (22. juni 1962) § 6 og § 4 (2) bokstav f).

14 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 3 b) Var kommunestyrets vernevedtak i kommuneplanen lovlig? Spørsmålet er om kommunen i kommuneplanen kunne vedta en slik restriksjon med rettsvirkning for Peder og Lars. Det er ikke adgang til å presisere underformål om naturvern under LNFR-formålet etter pbl. § 11-7 nr. 5. Det kan heller ikke med hjemmel i § legges restriksjoner på skogsdriften av den typen som foreslås. Følgelig er vedtaket ikke lovlig. –En del drøfter om §§ 11-8 eller 11-9 kan gi hjemmel for kommunens vernevedtak. Det er akseptabelt, men ikke nødvendig. Oppgavens faktum tyder ikke på at kommunen har anvendt disse hjemlene.

15 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 3 c) Ville Peder og Lars hatt krav på erstatning for sitt økonomiske tap dersom kommunen benyttet reguleringsplan? Hva ville de i tilfelle ha krav på erstatning for? Spørsmålet må drøftes ut fra pbl § 15-3 (1) siste pkt. § 15-3 (1) annet pkt. som ganske mange anvender gjelder når en reguleringsplan fører til at en eiendom som bare kan nyttes til landbruksformål ikke lenger kan drives regningssvarende. Det er ikke det som er situasjonen i oppgaven, men at det skjer en form for «regulering av naturvernområder» etter plan og bygningsloven Denne situasjonen er regulert i § 15-3 (1) siste pkt. –Det er ikke optimalt å bomme på dette punktet, men gode isolerte drøftelser av annet pkt. kan rette opp en god del.

16 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 3 c) Ville Peder og Lars hatt krav på erstatning for sitt økonomiske tap dersom kommunen benyttet reguleringsplan? Hva ville de i tilfelle ha krav på erstatning for? § 15-3 (1) siste pkt. ble endret 28. mars 2014 (i kraft 1. juni 2014) og viser nå til erstatningsreglene i naturmangfoldloven, og ikke til de opphevede reglene i naturvernloven §§ 20 og 20 b. Før lovendringen var spørsmålet om vernet ligger nærmest et landskapsvernområde (ikke erstatning) eller naturreservat (erstatning) Etter lovendringen er spørsmålet om vernet vil vanskeliggjøre ”igangværende bruk”, jf. naturmangfoldloven § 50. Vernet innebærer en båndlegging som medfører en vanskeliggjøring, men spørsmålet er om det foregår ”igangværende bruk”. De øvrige vilkårene i § 50 volder ingen vanskeligheter og kan kort konstateres oppfylt.

17 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 3 c) Ville Peder og Lars hatt krav på erstatning for sitt økonomiske tap dersom kommunen benyttet reguleringsplan? Hva ville de i tilfelle ha krav på erstatning for? Det har ikke vært hugget i skogene på 70 år. –En ordlydsfortolkning av § 50 tilsier at det ikke er ”igangværende bruk” når de ikke driver hogst på det tidspunktet det eventuelt fattes vernevedtak. Forarbeidene viser imidlertid at skogbruk står i en særstilling ved den konkrete anvendelsen av kriteriet ”igangværende bruk”, jf. Ot. prp. nr. 52 ( ) s Det taler også for erstatning at vernet gjøres fordi Peder og Lars, i motsetning til andre skogeiere i området, har ventet med hugsten og derfor har skog med rik biodiversitet. Fordi skog er en sent fornybar ressurs er det derfor godt mulig at de ville hatt krav på erstatning, men det viktigste er å drøfte nyansert.

18 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 3 c) Ville Peder og Lars hatt krav på erstatning for sitt økonomiske tap dersom kommunen benyttet reguleringsplan? Hva ville de i tilfelle ha krav på erstatning for? De fleste oppfatter spørsmålet om hva de ville hatt krav på erstatning for som et spørsmål om erstatning for salgsverdi eller bruksverdi, jf. ekspropriasjonserstatningsloven § 4. Det er akseptabelt, men oppgaven gir lite grunnlag for å vurdere hvilken av disse verdiene som er høyest. –Det gir likevel uttelling å få frem hvilke prinsipper som ligger til grunn for vurderingen av hvilke prinsipper erstatningsutmålingen skal skje etter. Spørsmålet gjelder imidlertid i først rekke om tilpasningsplikten gjør at erstatningen skal avkortes. Dette gir det meget god uttelling å se. Ut fra rettspraksis kan nok en viss avkortning være aktuelt for Peder, som først vil kunne utnytte de resterende 50 % av skogen, men neppe være aktuelt for Lars.

19 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 3 d) Ville de to hatt krav på erstatning dersom området var blitt vernet etter naturmangfoldloven? Har du drøftet spørsmål 3 c) med grunnlag i pbl § 15-3 (1) siste pkt., jf. nml. § 50, er det tilstrekkelig å vise til drøftelsen under c). Har du under 3 c) anvendt pbl. § 15-3 (1) annet pkt, må du derimot drøfte nml. § 50 under spørsmål d). –Grunnen til at oppgaven nå reelt sett stiller samme spørsmål to ganger, er at den ble skrevet før pbl. § 15-3 (1) siste pkt. ble endret i mars –Før endringen var det vist til naturvernloven §§ 20 og 20 b, der det avgjørende var om vernet var nærmest et landskapsvernområde eller et naturreservat, mens det nå er vist til nml. §§ 50 og 51.

20 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Takk for oppmerksomheten! Lykke til på eksamen!


Laste ned ppt "Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave, JUS 2211 miljørett, innlevering 20. oktober 2014 Gjennomgang, 14. november 2014 (10:15 –"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google