Imperialismen «Å herske/å befale».

Presentasjon om: "Imperialismen «Å herske/å befale»."— Utskrift av presentasjonen:

1 Imperialismen 1870-1914 «Å herske/å befale».
Når et land bedriver imperialisme, forsøker det å skaffe seg politisk, kulturell, økonomisk eller militær makt, utover egne landegrenser. En tidsepoke/-periode. Spesielt intenst i denne perioden. Da var det kort og godt et kappløp mellom de europeiske maktene om å dele verden seg imellom.

2 Foregangsmenn «åpnet verden»
Kristoffer Columbus ( ). Fra Italia. kom til Amerika (1492) – skulle finne sjøveien til India (først dagens Bahamas – disse kalte han indianere). Vasco da Gama ( ). Portugiser. seilte rundt sørspissen av Afrika til India Oppdaget sjøveien til India. Fernando magellan ( ) foretok første jordomseiling. Portugiser. Dro Døde på Filippinene, drept av innfødte krigere ved landgang Fikk likevel æren. Disse reisene åpnet verden på en ny måte. Europa var klar for ekspansjon! Kristoffer Columbus Vasco da Gama Ferdinand Magellan

3

4 Europa erobrer verden

5 Europa erobrer verden

6 Forutsetning for imperialismen
Oppdagelsene Den industrielle revolusjon Moderne våpen, telegrafkabler, medisiner, dampskip, lokomotiver, m.m. Den industrielle revolusjon hadde bokstavelig talt åpnet opp verden for europeisk utforskning og erobring. Med moderne våpen, telegrafkabler, medisiner, dampskip og lokomotiver + havneanlegg - hadde europeerne det det trengte til å ta kontroll og befale over alle andre folkeslag de kom over. Viste noen tegn til motstand krevde det som regel bare noen enkle demonstrasjoner av denne makten før de fleste lokalbefolkninger gav opp. En enkel kanonbåts velrettede salver mot et lokalt fort eller tradisjonelt seilbasert krigsskip var gjerne nok. Europeiske land hadde vært opptatt med å opprette kolonier over store deler av kloden siden 1400-tallet. Men på slutten av det 19. århundre foregikk koloniseringen med en effektivitet og med såpass varierende hensyn til lokalbefolkningens liv og velvære at den har farget store deler av verdens syn på Europa siden.

7 Drivkreftene bak Økonomi – ny industri krevde råvarer
Maktkamp og strategi Nasjonalisme Rasisme - herrefolk Misjon Klassekamp Økonomi: Ny industri krevde råvarer – mineraler, palmeolje, jordnøtter, bomull, te, kaffe, kakao, sukker, tobakk, edelstener, gull, bananer, gummi, m.m. . Mange land i Europa innførte toll. Ble behov for nye markeder. Billige råvarer i koloniene kunne selges dyrt. Maktkamp og strategi: Turde ikke se på at andre stormakter sikre seg nye områder – være sterkest. Stretegi: Kontroll på viktige områder. St.brit – Egypt, Suez. Frankrike – vest/øst. St.brit. Nord/sør i Afrika. Rivaliseringen bidro til å skape den spente situasjonen mellom landene før 1. verdenskrig og som var med å bidra til 1. verdenskrig. Nasjonalisme: Viktig skaffe nasjonen ære nasjonen ved å herske over andre. Viktig å vise tenner. Rasisme: Mange europeere mente de var mer verdt enn andre folkeslag. Troen på egen overlegenhet. De sterkeste statene må herske over de svake. Rudyard Kipling kalte det «Den hvite manns byrde». Så på seg selv som herrefolk – ble båret rundt. Misjon: Forsøk på å omvende de innfødte til kristendommen. Gode hensikter, men ble ofte misjonærene utnyttet og hjalp imperialistenes sak. Klassekamp: Mye uro blant arbeiderklassen. Fagforeningenes kamp. Ble sagt: Koloniene ville dempe arbeidsløsheten.

8 Kappløpet om Afrika Startet i 1875: Belgia krever Kongo
1882: St.britania overtar Egypt Store motsetninger mellom imperialiststatene. Fare for krig Rikskansler Otto von Bismarck tar grep.. Belgisk Kongo, Kong Leopold. Eksempel på et av de verste ksemplene på europeisk imperialisme: Avkuttede hender, neser, ører for ikke å oppfylle krav om kvoter (f.eks. gummi). 1919: Befolkningen i Kongo halvert siden Tyskland: Dagens Namibia Egypt: Storbritannia overtar Egypt fra Frankrike. Ville ha kontroll på Suezkanalen. Merk egyptologien. Utgravinger fra det gamle Egypt. Howard c\Carter oppdager og gjennomfører utgravingene av Tut ank Amons grav i 1922. Cecil Rhodes

9 Berlinkonferansen 1884-85: Berlinkonferansen Forbud mot slavehandel
Delt med linjal.. Imperialistene møtte motstand.. Sør-Vestafrika (Namibia) Liberia og Etiopia Berlinkonferansen: Stor uenighet om hvem som skulle «få» hvilken koloni. Nær krig. Derfor innkalte Otto von Bismarck Landene som var representert på konferansen var Tyskland, Østerrike-Ungarn, Belgia, Danmark, Frankrike, Storbritannia, Italia, Nederland, Portugal, Russland, Spania,Sverige/Norge (union), det osmanske rike (Tyrkia) og USA. Ingen afrikanske land var representert. - Sør-Vestafrika – tyskerne tok jord og kveg fra innbyggerne – opprør – opprørere mistet livet. Mange drevet ut i Kalahari – døde av sult og tørst. Også eksempel rpå mer fredelige løsninger (bestikkelser, støtte til en enkelt gruppe i samme land). Forbud mot slavehandel ble vedtatt. Liberia ble anerkjent som egen stat i Etiopia skaffet seg våpen. Motstod angrep fra Italia i 1896.

10 India – juvelen i kronen

11 Avkolonisering Satte fart etter 2. verdenskrig
Frigjøringsbevegelser vokste frem FN vedtar «Erklæringen om uavhengighet for koloniland og folk». Førte ofte til kaos og maktkamp. Noen trakk seg ut (Storbritannia fra India i 1947) – andre førte kriger mot frigjøringsbevegelsene (Grankrike i Vietnam). vedtok FNs Generalforsamling den historiske resolusjonen om avkolonisering, Erklæringen om uavhengighet for koloniland og folk. - Mange tidligere kolonier ble forlatt av kolonimakten i hui og hast, i mer eller mindre kaotiske tilstander. Et av de verste eksemplene var Belgias avskjed medKongo (hovedstad Kinshasa), som straks falt sammen i en fireårig borgerkrig ( ). Mange andre tidligere kolonier opplevde også lange perioder med uro etter frigjøringen.