Fortsatt landbruk på Helgeland? Berit Hundåla

Presentasjon om: "Fortsatt landbruk på Helgeland? Berit Hundåla"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fortsatt landbruk på Helgeland? Berit Hundåla
Mosjøen 24.sept. 2010

2 Andel av forbruksutgift

3 Jordbruketsstøttens andel av statsbudsjettet uten folketrygden

4 Arbeid for maten nl

5

6 Her raser belgiske bønder over spilt melk
Her raser belgiske bønder over spilt melk Melkeproduksjon i store deler av EU ligger nede for telling. Skepsisen til den planlagte dereguleringen i EU med fjerning av bl.a. nasjonale melkekvoter i 2015 er stigende, og det er etablert krav om sterkere styring og støttetiltak. Dagbladet.no, 16. september 2009

7 INNTEKTSUTVIKLING

8 Arealnedgang = Faresignal beholde et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet
Grovfôrbaserte produksjoner må tilgodeses spesielt! Sikres til kornprisene stiger … Så skal vi se på fulldyrka areal, dvs jord som er dyrka til vanlig pløyedybde. Brukes til både åkervekster og eng. Hordaland reduksjon i fulldyrka på 19 % i perioden! Også i absolutte tall den største reduksjonen i Hordaland m/ daa. De øvrige vestlandsfylkene og Troms utpeker seg med reduksjon på 7-10 %. I absolutte tall er Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag på 2. og 3. plass ( dekar) Kornfylkene ikke så rammet. 8

9

10 Kornareal Norge

11 Gjennomsnittlig størrelse på jordstykker i 1999

12 Situasjon Fallende arealutnyttelse Økende gjeldsgrad
Import av fôr og føde Økende gjeldsgrad Stort inntektsgap til andre grupper Ikke akseptabel bruksavgang En underfinansiert jordbruksmodell

13 Den norske jordbruksmodellen
, 1995 tollvern, 1930/1936 Omsetningsloven, markedsregulering 1950- Hovedavtalen- støtte Samvirke Familiejordbruk (prisregulering, odelslov, konsesjon, kvoter)

14 Forsyningskrisen En rekke land iverksatte eksportforbud vinteren 2008.
Ris: Brasil, Egypt, Vietnam, India Hvete: Russland, Ukraina, Argentina Dette ble gjort uten konsultasjon med WTO Russland iverksatte eksportforbud i 2010, Ukraina og Kazakstan har de facto begresninger Vi kan ikke stole på verdensmarkedet

15 1000 oljefat i sekundet

16 Endring i egnethet for uvannet korn fram til 2080

17 Verden må: Integrere Mat – Energi – Klima – Areal i en helhetlig strategi Avfossilifisere jordbruket Fornybar energi Biodrivstoff Sikre næringskretsløpet (biorest, biokull, kompost, slam, kjøttbeinmjøl, erter/bønner) Bruke lokale fôrressurser så langt som råd Lokal arbeidskraft Videreutvikle jordbruket i Nord og styrke det i Sør

18 Tilpasning er reduksjon
Bedre høstingsstrategier Varmluftstørker, fornybar energi på gårdene, tilpasset maskinpark Nye sorter og arter Annet klima stille nye krav og gir nye muligheter Håndtere økte vannmengder - erosjon Grøfting, fangdammer, tilpasset jordbearbeiding Håndtere nye sykdommer Senter for integrert bekjemping hos Bioforsk? Mer kornlagring globalt Matkorn, fôrkorn og soya Mer vannlagring globalt Stimulere karbonbinding i jord

19 Norge må Fornye en struktur som kan utnytte gras- og kornareal
Øke produksjonen Tilpasse jordbruket til klimaendringer Sikre overgang til fornybar energi og drivstoff

20 Familiejordbruk Odelslov, konsesjon, pristak, delingsforbud Kapital
Mer kapital– og kompetansekrevende fornying enn før Ferie, fritid Robot for alle? Hva betyr det for beiting Bedre ferie- og fritidsordninger Skal vi tilpasse strukturen til landet eller landet til strukturen? Vil vi ha en norsk jordbruksmodell uten enkeltbruket?

21

22 Fornye driftsapparatet på den enkelte gård
Økte investeringsvirkemidler Økte avskrivningssatser Gir betydelige ringvirkninger og økte tilskudd utløser store egne midler Store behov i husdyrholdet og korndyrking Viktig med ny energiteknologi og klimatilpassning Kan bedre teknikk øke velferden? Forutsetning for stabile og framtidsrettede arbeidsplasser i hele verdikjeden

23 Politiske løsninger Mer fokus på økt nasjonal produksjon
Øke gras- og kornarealet Nydyrking Begrense nedbygging av jord Integrering av jordbruk og klima Karbonforvaltning Tilpassningstiltak – grøfting, tørkekapasitet, høstingskapasitet Investeringspakke for et variert landbruk over hele landet (Riksrev) Heve 2 mill grense og 0.5 grense Heve avskrivningssatser (vil senke inntekten, kreve mer budsjettstøtte) Innføre fondsavsetning for investeringer på gården Lik teknologitilgang for alle Energi- og drivstoffstrategi for fossilfri 2030 Beste håp for skogbruket? Inntektsgapet må tettes Inntektsutvikling som andre grupper. Lavinntektstillegg Systemet må gjøres fleksibelt for å håndtere en uforutsigbar framtid

24 ”Et land uten landbruk er ikke et land, men ett område”