Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SOSIAL KOMPETANSE OG UTSATTE BARN Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) 29. oktober 2011 Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Terje Ogden ”Atferdssenteret.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SOSIAL KOMPETANSE OG UTSATTE BARN Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) 29. oktober 2011 Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Terje Ogden ”Atferdssenteret."— Utskrift av presentasjonen:

1 SOSIAL KOMPETANSE OG UTSATTE BARN Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) 29. oktober 2011 Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Terje Ogden ”Atferdssenteret - Unirand” Universitetet i Oslo

2 Hva slags Læring? Hva med den sosiale utviklingen? Den språklige-kognitive dimensjonen er tidlig inne, men ikke den sosiale

3 En svekket enhetsskole? Ut av klassen: Andelen elever som tas ut av det ordinære elevfellesskapet i klasserommet for å få spesialundervisning, har økt med 30 prosent siden elever i grunnskolen får spesialundervisning fordi de har for dårlig utbytte av den ordinære undervisningen og 40 prosent av undervisningen gis av ufaglærte. Familiebakgrunn: Foreldrenes utdanningsnivå har økende betydning for elevenes karakternivå. Utslaget av familiebakgrunn forsterkes gjennom ungdomstrinnet. Flere til PPT: I 2007 ble drøyt elever meldt til pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT). I 2010 var tallet økt til godt over elever, det store flertallet gutter.

4 Feil fokus og feil medisin? De internasjonale rangeringene som kom gjennom OECD-studiene på 1990-tallet, har forplantet seg til skolerangeringer og setter dagsorden for norsk skolepolitikk. Målinger og resultater er hovedfokus og trykket på de svake elevene øker. Det er tegn til økende utrygghet, prestasjonspress, psykiske problemer, mobbing og sosial isolasjon i skolen, forhold som fratar elevene både lærelyst og læringskapasitet. Bekymrede, ensomme og usikre elever lærer dårlig. Disse problemene løses ikke med økt faglig kompetanse hos lærerne - formidlingsferdigheter og elevkunnskap kan være viktigere.

5 Unge uføre I perioden har antall unge uføre i alderen år økt med 41% mot 24% i alle aldersgrupper, Andelen unge som mottar uføretrygd med ulike psykiatriske diagnoser ble nesten tidoblet fra 1993 til 2006; 6 av 10 unge uføre har en psykiatrisk diagnose. Endringer i arbeidslivet og flere, hyppigere og tidligere diagnoser er de viktigste forklaringene på veksten i unge uføre, Econ- rapport ( ): ”Hvorfor blir flere unge uføre” og Aftenposten 11. februar 2010

6 Hvorfor blir det flere unge uføre? Econrapport Økte krav til sosiale ferdigheter i arbeidslivet er en avgjørende forklaring på uføreveksten. Endringer i arbeidslivet gjør det vanskeligere for unge med psykiske sykdommer å få og beholde en jobb. Det er spesielt økte krav til kommunikative ferdigheter og sosial kompetanse i alle typer jobber som er kritisk for mange psykisk syke. Barn og unges psykiske helse og sosiale kompetanseutvikling er et underkommunisert og underprioritert tema i hele utdanningsløpet; det moderne samfunn stiller like store krav til sosiale samhandlings- ferdigheter som til lesing, skriving og regning.

7 Utviklingsoppgaver for barn og ungdom Å komme overens med jevnaldrende – vennskap og sosial akseptering Å tilpasse seg regler og komme overens med autoriteter som foreldre og lærere, Skolefaglig mestring og prestasjoner. Masten m.fl., 1995

8 Personligkompetanse FysiskkompetanseSosialkompetanseKognitivkompetanse Backe-Hansen,E. & Ogden,T. (1998). 10-åringer i Norden, Kompetanse, Risiko og oppvekstmiljø, Rapport Nordisk Ministerråd, København, Forlag Nord Helse

9 Sosial kompetanse som barns kapasitet til å integrere tenkning, følelser og atferd for å lykkes med sosiale oppgaver og utvikle seg positivt. Weissberg & Greenberg, 1998

10 Sosiale funksjonsproblemer Mye av kunnskapen om sosiale ferdigheter og sosial kompetanse kommer fra studier av barn med utviklingsforstyrrelser, psykiske lidelser og funksjonshemninger, Selv om sosial dysfunksjon sjelden behandles som et problem i sin egen rett, så inngår den i andre problemer av sosial natur, så som sosial fobi og antisosial personlighetsforstyrrelse, autisme og ADHD, Utviklingsforstyrrelser (autisme) og schizofreni har sosiale problemer eller dysfunksjon som definerende kjennetegn, Asher (1990) estimerer at 10% av barn har sosiale problemer, men slike problemer er langt mer dominerende i risikogrupper og kan berøre så mange som 50% av barn med autisme, traumatisk hjerneskade og epilepsi.

11 Forskning om betydningen av sosial kompetanse Øker barns muligheter for å mestre viktige utviklingsoppgaver (Masten og Coatsworth, 1998), Bidrar til en sunnere livsstil og bedre psykisk helse (Albee og Gullotta, 1997), Vaksinasjonsfaktor mot stress og psykososiale belastninger (Garmezy, 1993), Bidrar til sosial inkludering i skolen og i lokalmiljøet (Gresham, 1987), Reduserer og forebygger internalisert problematferd (Lösel og Beelmann, 2003), Forebygger aggressiv atferd gjennom å peke på positive handlingsalternativer (Walker mfl., 2004; Webster-Stratton og Hammond, 1997).

12 Sosial kompetanse som inngangsbillett til skolen Et økende press på barnehagene om å forberede barn på skolegang har ført til økt fokus på skrive- og leseforberedende aktiviteter samt på matematikkferdigheter. Man antar at dette er viktig for at barn skal lykkes på skolen, og dette stemmer – særlig utviklingen av ekspressivt språk, Samtidig er det et økende tilfang av forskning som viser hvor viktig sosial kompetanse er for å lykkes i skolen, Sosial kompetanse og sosiale ferdigheter går også som en rød tråd gjennom de fleste virksomme forebyggende tiltak for barn med funksjonshemninger, lærevansker, psykiske problemer og atferdsproblemer.

13 Sosialt kompetente elever lærer mer Sosiale ferdigheter gjør det lettere for elever å anvende sine skolefaglige ferdigheter, Lærerne skaper læringsmuligheter i klasserommet, og sosialt kompetente elever utnytter disse bedre og lærer dermed mer, Elevenes evne til å utnytte læringsmulighetene påvirkes av hvor fortrolige de er med atferden som forventes i klasserommet ; –Innsats, –Oppmerksomhet –Kontroll av egne impulser. Lærere oppmuntrer også til læring utenfor skolen – for eksempel gjennom å gi lekser, og elevenes sosiale kompetanse påvirker om de benytter seg av disse mulighetene. Jennings & DiPrete, 2010

14 0 MestringskompetanseUtviklingskompetanse - + Mestrings- og utviklingskompetanse Alle barn og unge har sosiale utviklingsmuligheter, men for noen dreier det seg i første omgang om overlevelses- og mestringsferdigheter.

15 Sosialeferdigheter Samarbeid SelvkontrollSelvhevdelse Empati Ansvarlighet Social Skills Rating System (SSRS) Gresham & Elliott, 1990

16 Sosiale ferdighetsdimensjoner i SSRS (Social Skills Rating System) SAMARBEID – dele med og hjelpe andre – følge regler og beskjeder EMPATI – se ting fra andres synsvinkel og forstå hvordan andre har det – vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter – innlevelse og medfølelse SELVKONTROLL – bringe følelser under tankemessig kontroll SELVHEVDELSE – hevde egne meninger og rettigheter på positive og tydelige måter – ta initiativ, presentere seg og motstå negativt gruppepress ANSVARLIGHET – holde avtaler og forpliktelser – vise respekt for eiendeler og arbeid. Gresham & Elliott, 1990

17 De ”bortvalgte” elevene En undersøkelse blant 1111 elever i årskurs 2 i 63 klasser ved 31 grunnskoler i Stockholm, Elevene skulle velge 3 medelever de ville leke med og 3 elever som de ikke ville leke med, Medelevene valgte bort 18% av elevene: –Bråkete gutter, sjenerte og tilbakeholdne jenter & gutter samt elever med innvandrerbakgrunn var mest utsatt, Lærerne identifiserte halvparten mens foreldrene oppfattet hver femte som hadde venneproblemer – de bråkete ble lettest identifisert, Årsaksanalyser tydet på at det først og fremst var manglende sosiale forutsetninger og ferdigheter som førte til at elever ble valgt bort og dette påvirket indirekte skoleprestasjonene i negativ retning. Sundell & Collbiörnsen, 1999

18 Sosial kompetanseopplæring Å være oppmerksom på verbale og non-verbale sosiale signaler Nøyaktig koding av sosiale signaler – avlese normer og intensjoner Sosial perspektivtaking – desentrering Lære seg sosiale ferdigheter Sette sosiale mål og avveie målkonflikter (individuelle vs. kollektive) Generere alternative løsninger på sosiale problemer og konflikter Forutse hindringer og forvente konsekvenser Omsette sosiale beslutninger til virksomme handlinger. Ogden,T. (2009) Sosial kompetanse og problematferd i skolen, Oslo, Gyldendal Akademisk

19 Atferdsproblemer som sosiale kompetanseproblemer Elever med atferdsproblemer blir ofte avvist av medelever, De kan være lite motiverte for å handle sosialt kompetent og handler ofte ut fra negative forventninger og vennepåvirkninger, De har ifølge lærere og foreldre lavere sosialt ferdighetsnivå enn jevnaldrende, De har vansker med å bearbeide sosial informasjon og mangler sosial-kognitive ferdigheter (bla. problemløsningsferdigheter), De overvurderer ofte sin popularitet og sosiale kompetanse, og bebreider andre for egen atferd og problemer.

20 Sosial kompetanse og utsatte barn Noen barn som ikke får muligheter til å lære seg sosial kompetanse blir senere holdt ansvarlig for inkompetent atferd i form av voldshandlinger i ungdomsalder. Atferdsproblemer: –Overdreven aggressiv, opposisjonell eller forstyrrende atferd; Emosjonelle problemer: –Negative forventninger i sosiale relasjoner, tendenser til aktivering av angst eller sinne når de er sammen med andre, Kognitive problem (sosial informasjonsbearbeiding): –Impulsive og unøyaktige oppfatinger, tillegger andre negative intensjoner, manglende problemløsningsferdigheter.

21 Hvorfor sosial læring i skolen? I skolen stilles det store sosiale krav, men det undervises lite, Skolen gir gode muligheter for modell læring og læring gjennom å observere andre, Sosial kompetanse som ’hjelp til selvhjelp’ (mestring og resiliens), Forebygger problematferd og bidrar til sosial inkludering Bevisstgjør foreldre, lærere og elever, samt gir voksne og barn et bedre begrepsapparat.

22 Sosial kompetanse som tidlig intervensjon og forebygging Et økende press på barnehagene om å forberede barn på skolegang har ført til økt fokus på skrive-, lese- og regne- forberedende ferdigheter, Man antar at dette er viktig for at barn skal lykkes på skolen og overser dermed betydningen av sosial kompetanse, Sosial kompetanse og sosiale ferdigheter går også som en rød tråd gjennom de fleste virksomme forebyggende tiltak for barn med funksjonshemninger, psykiske problemer og atferdsproblemer.

23 Betydningen av programvirksomhet i skolen Det b ø r v æ re et visst innslag av forebyggende programmer og tiltaksprogrammer i skolen, De fungerer som en ” spydspiss ” i skolens utviklingsarbeid, og retter fokus mot omr å der der skolens praksis b ø r v æ re tydeligere og mer intensiv, Retter fokus mot implementering; evaluering av gjennomf ø ringen, Programmer er ikke et m å l i seg selv, men et virkemiddel for å utvikle praksis gjennom systematisk og planmessig kompetansestyrking og milj ø utvikling.

24 Det rekker ikke med strukturerte program Sosiale ferdigheter og kompetanse kan formidles gjennom strukturert og ”tilfeldig” læring, Ferdighetene bør være sosialt nyttige for elevene og tilpasset alderstrinnet, Opplæringen påvirkes av skolens øvrige undervisning og aktiviteter og bør derfor integreres med disse, ikke komme som tillegg, Læring og praktisering av sosial kompetanse påvirkes av miljøet – en kan ikke ”kurse” barn og unge til å bli sosialt kompetente Sosiale ferdigheter anvendes når de etterspørres, oppmuntres og bekreftes.

25 Nasjonal læreplan for New Zealand


Laste ned ppt "SOSIAL KOMPETANSE OG UTSATTE BARN Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) 29. oktober 2011 Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Terje Ogden ”Atferdssenteret."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google