Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Gang 2

Presentasjon om: "Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Gang 2"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Gang 2
Utredning Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Gang 2

2 Viktige faktorer ved utredning av flerspråklige barn
Begge språk bør testes, men Vet man hvilket språk som er det sterkeste? Finnes det tester på morsmål? Hvilken gruppe er testene normert i forhold til? Er kulturelle faktorer tatt hensyn til? Hva med psykolingvistiske faktorer som tegn- og typefrekvens, fonologisk lydlikhet, tilegnelsesalder osv?

3 DSM-5

4 Neurodevelopmental disorders
Intellectual disability Communication disorders Specific learning disorder Neurodevelopmental disorders ADHD Autism spectrum disorder Neurodevelopmental motor disorder

5 Sosiale kommunikasjons-vansker
Språkvansker Språklyds- vansker Kommunikasjons-vansker Uspesifiserte kommunikasjons- vansker Taleflytvansker

6 Norsk utgave Anne-Lise Rygvold og May-Britt Monsrud
CELF – 4 Clinical Evaluation of Language Fundamentals – Fourth Edition Semel, Wiig & Secord 2003 Norsk utgave Anne-Lise Rygvold og May-Britt Monsrud

7 Bakgrunn Amerikansk språktest, vurdere språkferdigheter og avdekker eventuelle språkvansker Administreres individuelt Norsk versjon med norske normer utgitt 2013 Alder: 5-12 år Består av 13 delprøver Noen deltester skal bare administreres for de yngste (5-8 år) eller de eldste (9-12 år)

8 Deltester 1. Forståelse av instruksjoner (Fi): 5 – 12 år A.Verbale instruksjoner av økende lengde og kompleksitet. B. Huske gjenstanders navn, egenskaper og rekkefølge de blir benevnt i. C. Identifisere gjenstander i riktig rekkefølge.

9 Delprøver, forts. Grammatiske strukturer (Gs): 5 – 8 år
Bruk av grammatiske regler som ent/flertall (regelrett/uregelrett), ulike tempusformer, komparativ, pronomen, negasjon og bruk av verken/eller

10 Deltester, forts. Narrativ forståelse (Nf): 9 - 12 år
Lytte til oppleste tekster, økende lengde og kompleksitet. Forstå og huske informasjon. Besvare spørsmål fra teksten. Resonnere seg frem til logiske svar

11 Deltester, forts. Tallhukommelse (Th): 5 – 12 år
Huske tilfeldige tallrekker av økende lengde, forlengs og baklengs. Likheter 1 (Li 1): 5 – 8 år Forstå og forklare sammenhengen mellom semantisk relaterte ord, med billedstøtte Likheter 2 (Li 2): 9-12 år Samme, men uten billedstøtte

12 Deltester, forts. Hverdagslige sekvenser (Hs): 5 – 12 år
Huske og manipulere, sekvensiere og gjengi informasjon så raskt som mulig Formulere setninger (Fs): 5 – 12 år Formulere selvstendige, semantisk og grammatisk korrekte muntlige setninger som inneholder bestemte målord, og som passer til en bestemt bildekontekst

13 Deltester, forts. Repetisjon av setninger (Rs): 5 – 12 år
Lytte til og oppfatte setninger av økende lengde og kompleksitet og gjenta disse uten endringer i betydning, grammatikk eller syntaks Hurtig benevning (Hb): 5 – 12 år Bearbeide og holde repeterende visuelle stimuli (farge- og formkombinasjoner) i arbeidsminnet, og benevne visuelle stimuli automatisk, nøyaktig, flytende og så raskt som mulig

14 Deltester, forts. Ekspressivt ordforråd (Eo): 5 – 9 år
Benevne illustrasjoner av personer, gjenstander og handlinger ved å bruke korrekte ord eller begreper

15 Deltester, forts. Setningsforståelse (Sf): 5 – 8 år
Identifisere (benevne eller peke) spesifikke illustrasjoner av mennesker, gjenstander eller handlinger

16 Deltester, forts. Ordmobilisering (Om): 5 – 12 år
Semantisk organisering, samt hente frem og benevne ord som tilhører en spesifikk semantisk kategori, på en rask og effektiv måte Kategoriene er dyr og mat for aldersgruppen 5-8 år, og mat og yrker for aldersgruppen 9-12 år

17 Indekser Indeks for Grunnleggende språkferdigheter (IGS)
Dekker et bredt spekter av et barns språkferdigheter med hensyn til å forstå og produsere språk, samt hukommelse. Kan gi indikasjoner på generelle språkvansker. Resterende indekser brukes til å vurdere hvilke spesifikke språkområder som er berørt, samt omfanget av de aktuelle vanskene.

18 Forts Indekser Indeks for Reseptivt språk (IRS):
Mål på barnets språkforståelse Vurderer ferdigheter med hensyn til å lytte til, oppfatte og forstå språk på ord- og setningsnivå. Indeks for Ekspressivt språk (IES): Mål på barnets ekspressive eller produktive språkferdigheter. Vurderer ferdigheter mht. å benytte gramm.regler, konstruere semantisk og grammatisk korrekte setninger, samt gjenta setninger.

19 Forts. Indekser Indeks for Språklig innhold (ISI):
Mål på barnets semantiske språkkunnskap. Vurderer ordforråd, begrepsdannelse, forståelse av sammenhengen mellom semantisk relaterte ord samt å resonnere og trekke slutninger på bakgrunn av muntlig presentert informasjon.

20 Forts. Indekser Indeks for Språklig struktur (ISS):
Mål som er basert på reseptive og ekspressive deltester som vurderer barnets ferdigheter mht bøyningsformer, syntaks og setningsstruktur. Dvs. barnets ferdigheter til å benytte og forstå regler som gjelder for korrekt struktur i språket.

21 Forts. Indekser Indeks for Arbeidsminne (IAM):
Basert på deltester som vurderer barnets oppmerksomhet og konsentrasjon, samt ferdigheter med hensyn til å gjenkalle og manipulere sekvenser av ulik lengde og kompleksitet.

22 Forts. Indekser Indeks for Språklig hukommelse (ISH):
Måler ferdigheter som å fastholde og bearbeide språklig innhold og struktur vha hukommelsen. Beregnes ut fra deltester som vurderer barnets ferdigheter til å gjenkalle/repetere instruksjoner, produsere setninger med et gitt målord og identifisere semantisk relaterte ord.

23 Forts. Indekser Indekser og inngående deltester for barn i alderen
5:00 – 8:11 år: Se Tabell 1.2. 9:00 – 12:11 år: Se Tabell 1.3.

24 Pragmatisk profil Pragmatisk språk: Evne til å formidle/tolke et budskap på en hensiktsmessig måte i en aktuell kommunikasjonskontekst (Bishop, 1997). Vansker med pragmatisk språk er ofte kontekstavhengig og ofte mindre tydelige i en testsituasjon enn i hverdagen (Bishop & Adams, 1991). CELF – 4 har en pragmatisk profil som består av 50 utsagn. Foreldre eller andre som kjenner barnet godt bør besvare. Svarene angis på en 4-trinns skala: Aldri – Av og til – Ofte – Alltid.

25 Pragmatisk profil forts.
Hensikten er å fange opp barnets språk i ulike kommunikasjonssituasjoner. Profilen er normert, og kan slik sett sammenlignes med resultatet til jevnaldrende.

26 Observasjonsskjema Her får man ytterligere informasjon om barnet.
Bør besvares av barnehagepersonalet eller lærerne. 40 utsagn som beskriver ulike typer språkrelaterte ferdigheter: Lytte, Snakke, Lese og Skrive Svar angis på samme fire-trinnsskala Observasjonsskjemaet er ikke normert, men kan gi supplerende og viktig informasjon.

27 Likeverdig opplæring i praksis Tiltak 13

28 Likeverdig opplæring i praksis 2007-2009
Tiltak13: Utarbeide og prøve ut metoder for observasjons- og kartleggingsmateriell i forbindelse med utredning av elever med behov for spesialpedagogisk hjelp. Morsmålsbaserte prøver (se også Bøyesen NOA 2/2007) Fagbok (Egeberg 2007)

29 Oversettelse og tilpasning av kartleggingsverktøy
Språk 6-16: Setningsminne Ordspenn Begreper BPVS II : en reseptiv ordforrådstest TROG 2: en reseptiv grammatikktest Tilpasset til albansk, pakistansk, somalisk, tamil, tyrkisk, vietnamesisk

30 Oversettelse To oversettere utarbeidet hver sin oversettelse
Diskusjon med oversettere og prosjektgruppe Ny oversettelse Tilbakeoversettelse

31 Utvalg Mellom 100-200 barn på hvert språk (N=979) 6 – 12 år
ID – skjema til foreldre Lærervurderingsskjema

32 Utfordringer ved oversettelse av språktester
Representativitet på tvers av språk Grammatisk utvikling ulik på ulike språk Utviklingsmessige «milepeler» lar seg vanskelig oversette. Norm - ”hva er normalt”? Ulike innvandrermiljøer er i ulik grad opptatt av stimulering av morsmål (og norsk) Erfaringene fra utprøvingen understreker betydningen av kvalitative vurderinger !

33 Ordforråd- vokabular Viktig basis for læring
Vurdering av ordforrådet kan si noe om læreforutsetningene hos barnet. Svakt ordforråd kan skyldes: -lite stimulering -språkvansker -lavt generelt evnenivå

34 Problemstillinger ved oversettelse av ordforrådsprøver
Representativitet Et ord som er vanlig og allment kjent i en språkkultur er ikke nødvendigvis det i en annen Vanskegrad Et ord som oppfattes som enkelt på et språk kan være vanskelig på et annet, og omvendt

35 Bruk av fremmedord med latinsk opprinnelse er vanlig i Europa, mens det i andre land er lagt vekt på en så nasjonal språkdrakt som mulig Noen språk mangler ord for enkelte begreper, så oversettelsen må benytte forklarende setninger i stedet for enkeltord Eks.: ”Perforert”-”hullete” ”Trinse”- ”lite hjul som går rundt”

36 Ordforråd, hva måles? Ekspressivt og reseptivt/impressivt ordforråd
Hva man kan uttrykke og hva man kan forstå Omfanget av ordforrådet: hvor mange ord og begreper kan barnet? Dybden av ordforrådet: Hvor god forståelse av begrepet har barnet? Organisering av ordforrådet: Er ordene lagret i funksjonelle begrepssystemer?

37 Kartlegging av grammatikk
Grammatisk forståelse på morsmål en god markør for språkvansker

38 TROG-2 – Test for Reception of Grammar
Undersøker den grammatiske forståelsen; både mht. syntaks og morfologi TROG ble utviklet av Dorothy Bishop på slutten av 70-tallet Har blitt brukt mye i forskning i ulike kliniske grupper bl. a. spesifikke språkvansker, hørselsvansker og afasi TROG-2 ble gitt ut i 2003

39 TROG-2, forts Testen består av 80 setninger
Til hver setning får barnet se fire bilder, og skal velge det som passer 20 bolker á 4 setninger med samme eller lignende struktur I originalutgaven har bolkene økende vanskegrad, og man skal stoppe etter fem feil På andre språk varierer det hvilke konstruksjoner som er vanskelig, og hele testen må tas

40 Fonologisk minne og forståelse av fortløpende tale
Evnen til å fastholde fortløpende tale samtidig som en kan utføre andre kognitive operasjoner er kritisk En nær sammenheng mellom fonologisk minne og evnen til å lære nye ord Kapasiteten i det fonologiske minnet er positivt korrelert med setningsforståelse og leseforståelse Begrensninger i fonologisk minne antas å være en mulig årsak til språkvansker Screeningen tester ikke språkforståelse, men det som ligger til grunn for forståelsen av TALE.

41 Mål på fonologisk minne
Tallminne Nonordrepetisjon Ordspenn Setningsminne

42 Setningsminne Setningene i en setningsminnetest skal ha en økende vanskegrad, både i lengde og kompleksitet Innholdet i setningene skal passe til språket og kulturen setningene er laget for Problem ved oversettelse fra norsk: mange av setningene ble veldig lange noe av innholdet var kulturspesifikt

43 Ettersom innholdet i setningene ikke er viktig, ble det laget nye setninger på de ulike språkene
Krav: De skulle tilsvare de norske setningene i lengde og kompleksitet

44

45 Hva måler setningsminne?
Uklart hva setningsminne egentlig måler Kombinasjon av korttidsminne, arbeidsminne, ordforråd, syntaktisk forståelse med mer Studier har vist at det er en god klinisk markør

46

47 Ordspenn Ordspenn består av serier av enstavelsesord
Fire serier à tre ord, fire à fire ord og fire à fem ord Annenhver ordserie har ord som rimer Disse ordene ble ikke oversatt, men det ble laget nye ordserier for hvert språk. Ordene oppfylte kravene om en stavelse og rim Uproblematisk å lage for de ulike språkene

48 Minnefunksjon målt ved tallminne, ordspenn eller nonord kan være en god markør for språkvansker hos flerspråklige barn

49 Lese- og skrivevansker

50 Lesing = Avkoding x Forståelse
Hva er lesing? Lesing = Avkoding x Forståelse The simple view of reading (Gough & Tunmere 1986)

51 Lese-/skrivevansker Ca 20 % av alle skoleelever har vansker med å tilegne seg skriftspråklige ferdigheter Hos 5-10 % skyldes det en lærevanske hos eleven Skriftspråklige vansker er symptom ved en rekke ulike vansketyper

52 Neurodevelopmental disorders
Intellectual disability Communication disorders Specific learning disorder Neurodevelopmental disorders ADHD Autism spectrum disorder Neurodevelopmental motor disorder

53 Forhold mellom språkvansker og dysleksi (Bishop og Snowling 2004)
t Dysleksi Typisk utvikling i s k d Språkvansker Fonologisk dimensjon

54 Stadier i skriftspråksutviklingen
Logografisk nivå (fra ca 3 år) Fonologisk nivå (fra ca 5-6 år) <m – e – l – k>  [melk] Ortografisk nivå (fra ca 7-8 år) Leser stadig større enheter basert på gjenkjenning, også ikke-lydrette ord Mathias

55 Markører for dysleksi RAN, fonologisk bevissthet og bokstavkunnskap målt hos førskolebarn predikerer senere dysleksi med stor grad av sikkerhet (SBU. Dyslexi hos barn och ungdomar - tester och insatser. En systematisk litteraturöversikt. Stockholm: Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU); SBU-rapport, nr 225. ISBN )

56 NAFO Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
På hjemmesiden til NAFO ligger det kartleggingsverktøy for språk, lesing og skoleferdigheter både på norsk og ulike morsmål