Tariffkonferanse NTL Forskningsinstitutter

Presentasjon om: "Tariffkonferanse NTL Forskningsinstitutter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tariffkonferanse 22.05.14 NTL Forskningsinstitutter
Tjenestepensjoner Tariffkonferanse NTL Forskningsinstitutter

2

3 Noen uker før lønnsoppgjøret sparkes i gang kommer LOs «lillesøster» YS med en brannfakkel. YS-leder Jorunn Berland mener dette tariffoppgjøret må brukes til å få til endringer i tjenestepensjonsordningene både i offentlig og privat sektor. - Jeg synes tiden er inne for å gjøre noe overordnet på pensjon, sier Berland til DN.Senere denne måneden skal YS vedta et inntektspolitisk dokument med organisasjonens krav foran lønnsoppgjøret. Berland regner med at pensjonsspørsmålet vil få en sentral plass her.- Det er krefter i organisasjonen som presser på for endringer i pensjon. Det ville overraske meg om ikke det er et ønske i hele YS om å få dette på forhandlingsbordet i 2014 i statlig, kommunal og privat sektor, sier Berland.Offentlig tjenestepensjon skal evalueres i 2017, og det samme gjelder avtalefestet pensjon i privat sektor. Berland vil imidlertid ha endringer nå, og vil ikke vente til 2017.  - Disse ordningene forringes jo hver eneste dag, sier Berland og peker på to forhold som gjør at hun mener det haster med endringer offentlig tjenestepensjon:Mister pensjon  Det ene er levealdersjusteringen, som slår fullt gjennom for dem som er født i 1963 og senere. Levealdersjustering er pensjonsreformens viktigste innsparingstiltak, og innebærer at årlige pensjonsytelser reduseres i takt med at levealderen øker. Arbeidstagerne kan kompensere for dette ved å utsette uttak av pensjon, men vilkårene for dette er dårligere for offentlig ansatte enn for private.  Den andre bekymringen til Berland er konsekvensene når offentlige virksomheter privatiseres og de ansatte flyttes over fra offentlig til privat pensjonsordning. Hun mener det er problematisk at pensjonskostnadene blir et konkurranseelement når tjenester legges ut på anbud, slik at aktører med de billigste pensjonsløsningene stiller sterkest i konkurransen.  - Det konkurranseelementet vil vi fjerne, sier Berland.Går for hybrid  Løsningen mener hun er at offentlig og private får samme pensjonsordninger og hun mener hybridmodellen, som Stortinget åpnet for fra årsskiftet, er en god løsning.  - Vi ønsker ordninger som gjør mobiliteten enklere for den enkelte ansatte. Vi tenker hybridmodeller i offentlig og privat sektor. Så vil kanskje nivået være forskjellig, sier Berland.Etter forslag fra Banklovkommisjonen vedtok Stortinget før nyttår å åpne for en hybridmodell for pensjon. Hybridmodellen skiller seg fra ytelsesordningen offentlig ansatte har ved at alle yrkesaktive år gir uttelling på pensjon, men uten at arbeidstager har noen garantert pensjonsytelse i andre enden. Berland mener likevel at hybridmodellen kan gi minst like god pensjon for medlemmene både i privat og offentlig sektor.  Berland understreker at i offentlig sektor er det årskullene født etter 1963 hun mener bør over på hybridmodellen, mens eldre årskull bør få beholde dagens modell. I privat sektor vil hun heller ikke tvinge dem som har ytelsesordninger over på hybriden. Men for dem som har innskuddspensjon med lovens minimumsinnskudd på to prosent, vil hun over til hybridmodellen og mener den må inn i tariffavtalene.  Så langt har livselskapene vært skeptiske til å tilby hybridproduktet. Berland tror imidlertid det vil endre seg dersom arbeidsgiver- og arbeidstagersiden blir enige om at de ønsker en slik modell. nKrever endring: - Disse ordningene forringes jo hver eneste dag, sier YS-leder Jorunn Berland, som vil ha ny tjenestepensjon i både offentlig og privat sektor. Foto: Per Thrana  n Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund er arbeidstagerorganisasjon med medlemmer innen staten, kommunene, Spekter-området, finans og øvrig privat sektor. n Mens YS er «lillebror» innen fire av de fem områdene, er YS største arbeidstagerorganisasjon innen finansnæringen. nYS har i underkant av medlemmer, mens LO har nær medlemmer. nYS består av 19 ulike forbund. Delta, som organiserer arbeidstagere i offentlig tjenesteyting, er klart størst av YS-forbundene. n Ytelsespensjon: Arbeidstager er sikret en gitt pensjonsytelse gjennom hele pensjonstiden. n Innskuddspensjon: Arbeidsgiver skyter hvert år en viss andel av lønnen inn på arbeidstagers pensjonskonto. Midlene plasseres i aksjer og rentepapirer. Pensjonen avhenger av oppnådd avkastning, og pengene utbetales over et gitt antall år etter pensjonsalder. n Hybridmodell: Ligner på mest på innskuddspensjon i opptjeningsfasen (jo flere år i jobb jo høyere pensjon), og på ytelsespensjon i pensjonsfasen (utbetaling så lenge man lever). Pensjonsbeholdningen kan oppjusteres i takt med lønnsveksten i den enkelte virksomhet, i takt med lønnsveksten i samfunnet, eller basert på avkastningen i markedet. Stortinget åpnet for hybridmodellen fra 1. januar i år. n Ytelsespensjon: Arbeidstager er sikret en gitt pensjonsytelse gjennom hele pensjonstiden. n Innskuddspensjon: Arbeidsgiver skyter hvert år en viss andel av lønnen inn på arbeidstagers pensjonskonto. Midlene plasseres i aksjer og rentepapirer. Pensjonen avhenger av oppnådd avkastning, og pengene utbetales over et gitt antall år etter pensjonsalder. n Hybridmodell: Ligner på mest på innskuddspensjon i opptjeningsfasen (jo flere år i jobb jo høyere pensjon), og på ytelsespensjon i pensjonsfasen (utbetaling så lenge man lever). Pensjonsbeholdningen kan oppjusteres i takt med lønnsveksten i den enkelte virksomhet, i takt med lønnsveksten i samfunnet, eller basert på avkastningen i markedet. Stortinget åpnet for hybridmodellen fra 1. januar i år.

4

5

6

7 DNB legger i dag frem tall som viser at det for første gang er flere 20-åringer enn 50-åringer som har opprettet pensjonssparing. DNB: Overraskende utvikling i pensjonssparing blant unge mennesker Når VG melder om pensjonssjokk, er det som regel ingen god nyhet for de involverte. Men sjokket denne gangen er at landets unge virkelig har begynt å legge av penger i pensjonssparings-ordninger. I hvert fall hvis vi skal tro Norges største bank. - Svært overraskende DNB legger frem tall som viser at det i år er flere 20-åringer enn 50-åringer som har tegnet seg i deres fremste pensjonssparings-ordning, PensjonsSpar. - Det er bemerkelsesverdig og kom svært overraskende på oss. Det har skjedd en dramatisk positiv utvikling når det gjelder pensjonssparing. Vi ser for første gang en vridning hvor det er flere i 20, 30 og 40-årene som oppretter pensjons-sparing, enn folk i 50-årene. Det er et klart brudd på en historisk trend hvor folk i stor grad har begynt sparing først når de er rundt 50, sier direktør for pensjon i DNB, Bengt Olav Lund. Her er hovedfunn: ** For fem år siden var 43 prosent av de som brukte bankens mest populære pensjonssparing i 50-årene. Nå har den andelen sunket til 15 prosent. ** Det er nå flere i 20-årene enn folk i 50-årene som setter i gang å spare til pensjon. De som virkelig sparer er folk i 30- og 40-årene. ** 55 prosent av de som har kjøpt PensjonsSpar i løpet av 2013, er under 40 år. - Har fått opp øynene - Vi tror pensjonsreformen har betydd mye. Det har fått opp øynene til folk; den nye pensjons-virkeligheten er at pensjon er blitt et mer individuelt ansvar. Den differensierte pensjonsalderen, hvor man kan gå av fra 62 år eller stå i jobb til 70-årene, har også gjort at mange for første gang begynt å forholde seg til hva man faktisk vil få i pensjon, sier Lund. - Det virker nesten usannsynlig at det er flere 20-åringer som nå sparer til pensjon enn 50-åringer? - Det er ikke flere 20-åringer enn 50-åringer som sparer til pensjon. Men det er flere 20-åringer enn 50-åringer som har startet pensjonssparing i 2013, gjennom tegning i vårt mest populære pensjonssparings-produkt. Lund vil ikke si hvor mange nytegninger det dreier seg om i løpet av for 2013, men VG har fått bekreftet at det kan dreie seg om minst ti tusen kunder. - Får mindre enn de tror Han sier at medieinteressen og at NAV og pensjonsselskapene har blitt mye bedre til å informere - med oversikter som viser hvor mye kundene har opptjent i pensjon, også bidrar til større interesse for pensjon. - Nordmenn har store forventninger til egen pensjon og oppdager ofte at virkeligheten er at de vil få mye mindre i pensjon enn de har trodd. Jeg tror det er mange unge som har oppdaget dette og som har begynt å spare. Tre nivåer Han understreker at pensjonssparingen de tilbyr bare kommer på toppen - og at det i realiteten dreier seg om ordinær sparing. - Pensjonen er for de fleste i tre nivåer: Folketrygden i bunnen, så har mange tjenestepensjonsordninger opp på det. På toppen kommer privat pensjonssparing, som vi tilbyr. - Foreløpig tilbyr vi pensjonssparing som ikke er gitt spesielle forutsetninger eller skattelette fra myndighetene. Men signalene fra den nye regjeringen tilsier at det kan komme. - Hvor mye legger folk av til pensjonssparing? - I gjennomsnitt dreier det seg om rundt en tusenlapp i måneden. Begynner du med det i 30-årene, vil det for mange bety at man kan gå ut av arbeidslivet med en god pensjon, sier Lund. Planlegger pensjonssparing Elisabeth Hasseldokk (29) og Henrik Sletten(30) er spareklare. - Hovedprioriteten vår nå er å betale ned på boliglånet vi har for å kunne kjøpe oss et større sted å bo, men pensjonssparing er absolutt noe vi tenker på, sier Elisabeth Hasseldokk. Sammen med forloveden Henrik Sletten bor hun i en leilighet i Oslo, men drømmer om rekkehus eller enebolig. - Vi har utsatt pensjonssparingen litt, for vi må ta det viktigste først. Når økonomien vår blir litt mer oval, vil vi selvfølgelig prioritere det, sier hun. Paret, som også sparer til bryllup i mai, ser for seg å kunne sette av 2000 kroner i måneden til pensjonssparing. - Det kommer litt an på hvor mye vi har, men 2000 kroner i måneden er vel fullt mulig. Da sikrer vi oss handlefrihet og en buffer senere i livet, sier Elisabeth. - Liten revolusjon - Det er gledelig å kunne fastslå at det har skjedd en aldri så liten revolusjon når det gjelder pensjonstegning og interesse for pensjon blant stadig yngre mennesker, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea. Hun sier at de har opplevd en liknende trend som den DNB har opplevd. - Det er ingen tvil om at svært mange i 30- og 40-årene har blitt engasjert i pensjon etter at pensjonsreformen ble innført i Informasjon om hva man vil få i pensjon er blitt mer tilgjengelig og mange har nok oppdaget at de ikke får så mye som de hadde trodd. Det gjør at mange har begynt å spare litt hver måned til pensjon. Undersøkelse - Vi har nylig foretatt en undersøkelse som viser at 26 prosent av de mellom 26 og 39 år som planlegger å øke sin pensjonssparing det kommende året. Ingen andre grupper har så høye tall. Til sammenlikning er det 19 prosent blant de mellom 40 og 54 år som oppgir det samme. Anbefaler BSU Hun ber de yngste bruke Boligsparing for ungdom-ordningen (BSU). - Vi opplever at sparevilligheten for de unge er økende, men i større grad knyttet til ordningen med Boligsparing for ungdom (BSU). Vi anbefaler at de sparer i BSU til grensen på 34 år og begynner pensjonssparing etter det. Kommunikasjonssjef i Storebrand, Bjørn Erik Sættem, bekrefter trenden. - Nå i helgen har jeg ikke tilgjengelige tall knyttet til alder, men jeg kan absolutt bekrefte trenden om at stadig yngre velger å spare til pensjon. Hittil i år har vi mer enn doblet antall nye spareavtaler i fond i forhold til i fjor. En viktig årsak er at yngre kunder har begynt å spare. Kvinner er sinker Han advarer landets kvinner; de henger etter. - Nysgjerrigheten blant menn er mye større. Vi har sjekket hvem som logger seg på sin personlige side i Storebrand, for å sjekke sine pensjonstall. Det viser at det er 73 prosent menn og kun 27 prosent kvinner som har undersøkt pensjonstallene sine. Selv om trenden er mer privat pensjonssparing, er det fortsatt mange som ikke legger av penger, på toppen av pensjonen fra folketrygden og via jobben: Ifølge pensjonsundersøkelsen til Nordea, er det bare 38 prosent som sparer til pensjon på egenhånd. Av Bjørn Haugan , Mona Byrkjedal Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler. Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte. Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor. (VG NETT - 20: ) <img width="1" height="1" alt="" src=" > <IMG SRC="

8

9 Det norske pensjonssystemet 5 hovedregimer i dag
Ytelsesbasert Innskuddsbasert Bruttopensjon innen offentlige TP-ordninger Bruttogaranti 66% OFFENTLIG Folketrygd Nettopensjon Avtalte Nettopensjoner PRIVAT Folketrygd HYBRID Folketrygd Innskudds pensjoner Folketrygd Folketrygd OTP Offentlige bruttoordninger – SPK, m.fl. Nettoordninger etter LOF – Foretakspensjon Offentlige bruttoordninger – private livselskap Innskuddsbaserte ordninger etter LOF og LOI Kollektive og individuelle livrenter 2005: 510’ med ytelsesbaserte ordninger – 2008: 470’ dvs 40’ har gått fra ytelse til innskudd i løpet av de tre første år m obligatorisk tjenestepensjon Pensjon er et ansattegode – utsatt lønn Ved utgangen av 2008 var det fripoliser – fra ytelsesbaserte ordninger og pensjonskapitalbevis fra innskuddsordninger Obligatorisk tjenestepensjon. Tidligere med kun folketrygd 9

10 Figur4.3. Aktive medlemmer i ytelses- og innskuddspensjonsordninger 2002 – 2012. Kilde FAFO
Ytelsespensjonene omfattet i 2004 vel 550 000 arbeidstakere og har falt jevnt i utbredelse siden, og ved utgangen av 2012 hadde 310 000 arbeidstakere en ytelsespensjonsordning. 78 prosent av arbeidstakerne i privat sektor som har en tjenestepensjonsordning hadde en innskuddspensjonsordning per utgangen av 2012, mot 22 prosent for ytelsespensjonene. FAFO har anslått at omdanninger fra ytelse til innskudd omfatter ansatte. Vi har ikke mange eksempler på at strømmen har gått den andre veien. Av de vel som er igjen på ytelsesordninger er om lag halvparten lukket. Dvs. at ordningen tar ikke opp nye medlemmer, og nyansatte går inn i en innskuddsordning. Trenden er derfor helt entydig. Det går en sterk strøm fra ytelse til innskuddspensjoner og det kommer få nye inn i eksisterende ytelespensjoner. Det er en tung oppgave å snu en slik trend. Om en ønsker brede pensjoner som omfatter konkurranseutsatte bedrifter i Fastlands-Norge, er det liten tvil om at en bør bygge på alternativer til ytelespensjon. Hybrider framstår da som et godt valg for fagbevegelsen, fordi de kombinerer egenskaper som bedriftene legger vekt på, forutsigbare premier og kostnader, med mulighet for større trygghet og forutsigbarhet for arbeidstakerne enn i rene innskuddspensjoner.

11 PENSJONER I ARBEIDSMARKEDET
Stat Lovfestet i SPK Gode kollektive tjenestepensjoner inntil videre Kommune Tariffavtale i KLP og egne kasser Fra gode til dårlige bedriftsbaserte ordninger, halvparten på minstenivå

12 Ytelsene i off. tjenestepensjonsordningen
Alders pensjon Uføre pensjon Premie fritak SPK pensjon Etterlatte pensjon Avtalefestet pensjon Hver 3. m ytelsespensjon har Uføre, etterlatte og barnepensjonsordninger Boliglån Barne- pensjon

13 Privat AFP Offentlig AFP Hva med AFP? Tilleggspensjon Tidligpensjon
Ingen toleransebeløp Ingen inntektsavkorting Strengere krav Må ha beregnet pensjon på minimum 2 G (ca ) Folketrygd og AFP må tas ut samtidig Må være i bedrift med AFP Tidligpensjon 62 – 67 år Toleransebeløp Lite mulighet for å kombinere med arbeid 15.000 Lave krav for å få AFP Tjenestepensjon fra 67 år Må være innenfor HTA

14

15 Pensjon i Forskningsinstituttene
Uforutsigbarhet for premie til SPK eller andre leverandører endringer i forventet sluttlønn forvaltning av kapital Balanseføring av pensjonsforpliktelser Revisordrevet - krav til god regnskapsskikk Tariffestet ordning Pensjon sikret i særavtaler Angrep på avtalene – nå gjennom bruk av reglene i Hovedavtalen

16 2006 2007 2008 2009 2010 Regnskap 2011 2012 2013 Arbeidsgiverandel Budsjetterte tall Lønnskostnader (konto 5000 og 5004*) Pensjonskostnader arbeidsgivers andel (konto 5420) Pensjonskostnader i prosent av lønnskostnader 9,3 % 10,2 % 13,6 % 13,2 % 14,1 % 14,0 % 17,3 % 20,8 % Arbeidstakerandel Arbeidstakerandel i % 2 % Premie for ordinær pensjon, alder, uføre og etterlatte (Spare og risikopremie) 7,66 % Reguleringspremie for årets lønns- og pensjonsregulering 7,88 % Premie for garantert pensjonsnivå 0,25 % Premie for førtidspensjon (AFP og uttak for 85årsregelen) 1,62 % Administrasjonspremie 0,35 % Tilleggsats (Avregning av finansiell status) 5,06 % Sum budsjettinnspill 22,82 % Arbeidsgiverandel 20,82 % Arbeidstakerandel 2 %

17 Rapport fra Høgskolen i Hedemark – Fagforbundet

18 Ny tjenestepensjonslov - hybrid
Ikke felles premie for kvinner og menn men premier basert på dødelighet for menn, og en tilleggspremie for kvinner på grunn av lavere dødelighet Innskudd i fast pst av lønn. Ikke tidlig opptjening som i AFP Ramma 7 pst opp til 7,1 G, 25 pst over opp til 12 G –for lav til 66 pst uten AFP Kostnad for adm. og forvaltning betales av bedriften Ikke sluttlønn Ellers følges forslagene fra Banklovkommisjonen opp

19 Tjenestepensjon fyller fortsatt opp til 66 pst sammen med Folketrygden
Tjenestepensjon, Ny hybrid Folketrygden

20 Sentrale spørsmål ved pensjonsbytte
Størrelse på det årlige pensjonsinnskuddet Innskuddspensjon fra 2 til 26,1% (nye satser fra ) Ytelsespensjon 10 – 14% av lønn Hybrid % - kan utformes på ulike måter De fleste arbeidsgivere i privat sektor har styringsrett! Mange av NTLs virksomheter har forhandlingsrett Bedrifter med mer enn 15 ansatte skal ha en styringsgruppe i pensjonsspørsmål, hvor ansatte er representert Dag Westhrin, sekretær LO Stat

21