- Fra råvareeksportør til forskningsbasert og innovativ kunnskapseksportør Paul Chaffey, Abelia.

Presentasjon om: "- Fra råvareeksportør til forskningsbasert og innovativ kunnskapseksportør Paul Chaffey, Abelia."— Utskrift av presentasjonen:

1 - Fra råvareeksportør til forskningsbasert og innovativ kunnskapseksportør Paul Chaffey, Abelia

2

3 Utfordring 1: Arbeidskraftskostnadene har økt kraftig i løpet av 90-tallet

4 Industrisysselsetting og produktivitet pr. ansatt 1972-2000 Rød strek: Antall ansatte (i 1000) i industrien Blå strek: Produksjons- verdi pr sysselsatt (i 1000 NOK) ved 1972- priser

5 Utfordring 2: Mer innovative bedrifter Vi trenger: Mer innovasjon i eksisterende bedrifter Flere nyetableringer Norge som aktuelt lokaliseringsland for internasjonale kunnskapsbedrifter

6 Utfordring 3: Kampen om de beste hodene Europa henger etter USA i forhold til satsing på FoU Av verdens 10 beste universiteter er 8 i USA Norges beste universitet er på 63. plass Vi utdanner for få innen fagområder der det vil være økende etterspørsel Vanskelig å få de beste hodene til Norge

7 Tiltak 1: En mer robust kunnskapsinfrastruktur Satsing på spissmiljøer som er ledende internasjonalt Verdensledende infrastruktur for eksperimentell forskning på noen få utvalgte områder Rammevilkår for norske forskningsinstitutter som er minst på linje med andre land. Legge til rette for økt import av arbeidskraft

8 Tiltak 2: Bedre virkemidler for mer FoU i eksisterende bedrifter Vekst i bevilgningene til brukerstyrt forskning i næringslivet Utvidelse av beløpsgrensene i SkatteFunn slik at store bedrifter får et sterkere insentiv til å forske Større og mer spissede tematiske satsinger Styrking av ordninger som stimulerer kundedrevet FoU (IFU/OFU-kontrakter Tilrettelegging for økt deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid

9 Tiltak 3: Bedre virkemidler for FoU-intensive nyetableringer Landsdekkende såkornfornd Skatteinsentiv for privatpersoner som investerer i FoU- intensive såkornbedrifter Stipendordninger for forskere i virksomheter som er på vei til kommersialisering

10 Forskningsmeldingen (st.meld.nr. 20): Vilje til forskning

11 Svært bra forskningsmelding Riktige prioriteringer, i tråd med Abelias syn: ”Internasjonalisering, grunnforskning og tiltak for nyskapning og innovasjon” Bra vektlegging: Tyngdepunkt på næringslivets F&U God analyse og positive konklusjoner av gjennomgangen av instituttsektoren Status for Abelias 10 forslag for mer innovasjon 1. FoU må utgjøre 3 % av Norges BNP innen 2010: Innfridd 2. Sats mer på FoU der Norge har særlige fortrinn, Prioriter trådløse teknologier, energi og marin og maritim forskning: Delvis innfridd 3. Styrk forskningsinstituttene: Innfridd 4. Økt norsk deltagelse i internasjonale FoU-prosjekter: Innfridd 5. Sats på forskningsfasiliteter: Ikke innfridd 6. La forskerne forske: Innfridd 7. Skatteinsentiv for investeringer i nye FoU-bedrifter: Ikke innfridd 8. Fjern taket for Skattefunn: Ikke innfridd 9. Sats mer på forskningspartnerskap: Innfridd 10. Såkornfond for nyskaping: Innfridd i statsbudsjettet

12 Hovedtrekk i meldingen: Situasjonen i dag I Norge ingen forskningsstormakt Norge: 1,75% av BNP OECD: 2,2% Sverige: 4,3%

13 Hovedtrekk i meldingen: Tematiske prioriteringer Fornuftig videreføring Kunne ønsket oss mer spissing og bedre begrunnelser INTERNASJONALISERING GRUNNFORSKNING (med vekt på realfag og kvalitet) FORSKNINGSBASERT NYSKAPING OG INNOVASJON

14 Hovedtrekk i meldingen: Ressursmålet I 3% av BNP innen 2010 I tråd med EUs mål (Lisboa-prosessen) Målet i seg selv ikke viktig Fortsatt over 4 pst. Høyere enn 3,5 pst. fra 2002 3 pst. innen 2010 2,5 pst. i 2006, 3 pst innen 2010 Ledende EU-land innen 2010 3 prosent innen 2010 2 prosent innen 2010 1,9 prosent innen 2006 1,5 prosent innen 2006

15 Hovedtrekk i meldingen: Ressursmålet II 1% av BNP offentlige midler Vekst på 5,8 mrd (+41%)  Utfordrende, men ikke umulig 1 pst./BNP 0,76 pst./BNP

16 Vekst på 23 mrd! 2003: 13,4 mrd  Formidabel utfordring Andre land har greid det:  Finsk næringsliv 1995-2002: fra 1,4 pst. til 2,4 pst.  Dansk næringsliv 1995-2002: fra 0,83 pst. til 1,6 pst. Hovedtrekk i meldingen: Ressursmålet III 2% av BNP privat F&U

17 Lite forskningsintensiv næringsstruktur (bioteknologi, elektronisk utstyr, mm små sektorer i Norge). Få store bedrifter innen forskningsintensive virksomhet Behov for å ha virkemidler som henger sammen – spesielt i bransjer der avstanden fra grunnforskning til industriell anvendelse er kort. Hovedtrekk i meldingen: Ressursmålet IV Næringsstruktur og F&U

18 Tiltak for økt F&U i næringslivet:  Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)  Økt bruk av IFU, og OFU  Økt bruk av brukerstyr forskning Tiltak for å tiltrekke internasjonale F&U-investeringer. Tiltak for å styrke samspillet mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner: Regionale innovasjonssentre, nærings-ph.d., økning i FORNY-bevilgningene, etableringsstipend. Tiltak for økt kommersialisering av forskningsresultater: forenkling av regelverk for kommersialisering, gjennomgang av virkemidler. Fornyelse av offentlig sektor Hovedtrekk i meldingen: Ressursmålet V Tiltak i tråd med Abelias politikk

19 For at målet om 3% av BNP skal nås, må: Alle tiltakene foreslått i meldingen følges opp systematisk og rikelig i budsjettbehandlingene ”Hele” økningen i offentlig finansiering må innrettes for å utløse private midler (5,8 mrd må utløse 23 mrd – ”1 til 4”) I tillegg må flere tiltak settes inn (økning i taket på skattefunn, bedrete vilkår for privat finansiering av forskning)  Opptrappingsplan blir helt nødvendig! Hovedtrekk i meldingen: Ressursmålet V Penger til forskning?

20 Hovedtrekk i meldingen: Realfag Positive stimuleringstiltak Ettergivelse av studielån ved realfag Bedre poenguttelling for de som velger realfag Generelle tiltak i studiefinansiering Basisfinansiering knyttet til realfag styrkes. => Innebærer reell endring

21 Avviser mytene:  instituttsektoren er ikke ”for stor”  Utgjør ikke ”en barriere for samarbeid mellom universiteter og høyskoler og næringslivet” (”skjerm- argumentet”)  Er ikke årsak til at næringslivet forsker så lite Fulgt Abelia og instituttenes argumentasjon Utfordringene:  Langsiktig kompetanseoppbygging  Internasjonal konkurransekraft  Samarbeid med universiteter og høyskoler Hovedtrekk i meldingen: Instituttene I Gode analyser

22 Økte basisbevilgninger: miljøinstitutter og teknisk-industrielle institutter Regionale innovasjonssentre (CoE) Styrke Forskningsrådets strategiske rolle Ny resultatbasert basisfinansiering Men: Ingen tiltak på rekruttering (all økning har kommet og vil fortsatt komme i UoH- sektoren) Enda flere tiltak er nødvendig Hovedtrekk i meldingen: Instituttene II Rimelige forslag

23 Svakheter i meldingen: Fra Ord til handling Hovedutfordring: Sikre at det gode innholdet i meldingen blir gjennomført: Hver offentlig krone skal utløse 4 privat kroner Ingen tiltak på skattesiden (eks. SkatteKorn) Ingen forslag på forskningsinfrastrukturer For svakt på privat finansiering av (grunn)forskning For svakt på internasjonalisering Verdt å merke seg at den forrige forskningsmeldingen i stor grad har blir fulgt opp.