Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Systemarbeid i barnehagen/skolen og PP-tjenestens rolle Bergen 19.-21. november 2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Systemarbeid i barnehagen/skolen og PP-tjenestens rolle Bergen 19.-21. november 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 Systemarbeid i barnehagen/skolen og PP-tjenestens rolle Bergen november 2014

2 Program Sentrale prinsipper Systemarbeid i barnehage/skole og PP- tjenestens rolle Barnehagens/skolens læringsmiljø Veiledning i barnehage og skole Ledelse av utviklingsprosesser 2

3 Sentrale prinsipper 3

4 Sentrale prinsipper for skolen i dag Inkludering Tilpasset opplæring Likeverdig opplæring 4

5 Fra segregering til inkludering Spesialskoleloven av 1951 – Segregering som det rådende prinsipp – Spesialundervisning i samsvar med reparasjonsprinsippet Lov om grunnskolen av 1969 endres i 1975 – Integrering som prinsipp – Spesialskoleloven blir overflødig – Undervisning på hjemstedet – Tilpasset og likeverdig opplæring som sentrale prinsipp NOU 1995:18 (Forarbeid til opplæringsloven av 1997) – Inkludering som prinsipp for skolen 5

6 Salamanca-erklæringen 1994 Internasjonal konferanse om inkludering – 300 representanter fra 92 land og 25 internasjonale organisasjoner Det grunnleggende prinsipp i den inkluderende skolen er at alle barn, så langt som mulig, skal være sammen i læreprosessen uansett hvilke vansker de strever med og uansett hvor forskjellige de er – Skolen tar hensyn til elevenes ulike behov – Skolen tar hensyn til at barn lærer på forskjellig måte – Skolen sikrer kvalitet i opplæringen gjennom tilpasning av læringsinnhold, undervisningsformer, ressursbruk og samarbeid med lokalsamfunnet Ressursteam 6

7 Perspektiver på inkludering (T. Nordahl 2014) 7 Faglig inkludering Sosial inkludering Psykisk (opplevd) inkludering Formelle voksenstyrte læringsfellesskap (undervisning) Voksen-elev fellesskap (interpersonlige fellesskap) Elev – elev fellesskap (interpersonlige fellesskap)

8 Operasjonalisering av inkluderingsperspektivene (T. Nordahl 2014) 8 Faglig inkludering Sosial inkludering Psykisk (opplevd) inkludering Formelle voksenstyrte læringsfellesskap (undervisning) Reelt læringsutbytte i skolens fag Demokratisk deltagelse i klasser Autentisk mestring i skolens fag Voksen-elev fellesskap (interpersonlige fellesskap) Medvirkning i undervisning og læring Bli sett og hørt av lærere Positiv og støttende relasjon til lærere Elev – elev fellesskap (interpersonlige fellesskap) Undervisning og læring sammen med medelever Deltagelse i felles sosiale aktiviteter Trivsel og vennskap

9 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring har to ansikter Tilpasset opplæring Ordinær opplæringSpesialundervisning 9

10 Tilpasset opplæring og IOP Individuell opplæringsplan (IOP) Tilpasset opplæring Ordinær opplæring Spesialunder- visning 10

11 IOP´s funksjoner IOP Pedagogisk redskap Administrativt dokument 11

12 IOP og læreres undervisningsplaner 12 IOP Undervisningsplaner

13 Forståelse av tilpasset opplæring Smalt perspektiv Individualisering av opplæring ved individuelle utviklingsplaner, individuelle arbeidsplaner, ulik gruppeinndeling osv. Nivådifferensiering Mye spesialundervisning Fokus på indre motivasjon Vektlegging av individet fremfor fellesskapet Bredt perspektiv Samarbeidskultur i den enkelte skole Inkludering og sosial deltakelse Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilpasning Fokus på ytre og indre motivasjon Vektlegging av struktur og tydelighet i undervisningen Fremhever læreren som leder 13

14 Spesialundervisning – hindring eller mulighet? Radikal forståelse av inkludering: Spesialundervisning reduserer mulighetene for inkludering – Fortsatt domineres spesialpedagogikk av et snevert individfokus, diagnoser og egenskapsforklaringer – I praksis innebærer spesialundervisning svært ofte segregerende opplæringstilbud – All opplæring bør foregå i klassen Moderat forståelse av inkludering: Spesialundervisning sikrer at barn med særskilte behov får god tilrettelegging for læring – All opplæring bør helst foregå i klassen, men noe kan også foregå utenfor klassen 14

15 Hva viser forskningen? Dansk Clearinghouse 2012: Vurdering av 279 undersøkelser om effekt fra USA, Europa, Canada, New Zealand og Australia etter 1994 – 65 rapporter er omtalt i kartleggingen. Av disse har 43 studier middels til høy evidensvekt og 22 studier lav evidensvekt – Få rapporter fra Europa. Ingen rapporter fra Norge og Danmark, men en er fra Sverige – Studiene gjelder elever som får undervisning i eller utenfor klassen Inklusjonsarbeid rettet mot enkeltelever eller hele klassen dominerer. Det er sjeldent med intervensjoner som omfatter hele skolen De fleste studier handler om å møte elevenes spesielle behov og etablere et passende læringsmiljø. Få studier dreier seg om å skape et klassefellesskap De fleste studier måler faglig og sosial effekt. Noen studier måler trivselseffekt Mange studier viser at inkludering innen den ordinære opplæringen har positiv effekt for både elever med særskilte behov og ordinære elever, men noen studier viser også det motsatte – Under hvilke betingelser har inkludering positiv faglig og sosial effekt? 15

16 Noen premisser for vellykket tilpasning av opplæring Klassetilhørighet bør alltid være utgangspunktet Fremme en lærings- eller mestringskultur i klassen i stedet for en prestasjonskultur Tilstrekkelig med ressurser (lærere, andre profesjoner, kompetanse, materiell m.m.) Klare og evaluerbare faglige og sosiale mål – Vurdering for læring Styrkefokusert undervisning – Samle på fremskritt – Bruke ikke-diagnostiserende språk Inkluderingsprosesser må involvere hele skolen – Skoleledelsen har avgjørende betydning for effekt av ulike tiltak Anvende systemperspektivet på faglige og atferdsmessige problemer 16

17 Systemarbeid i barnehagen/skolen og PP-tjenestens rolle 17

18 PP-tjenestens rolle som hjelpetjeneste Sakkyndig innstans – Utarbeide sakkyndige vurderinger Ivareta systemperspektivet – Bistå før tilmelding til PP-tjenesten – Bistå ved utarbeiding av IOP 18

19 Fra bekymring til spesialundervisning 19 Fase 1: Bekymrings- fasen Fase 2: Henvisnings- fasen Fase 3: Utrednings- fasen Fase 4: Vedtaks- fasen Fase 5: Planleggings- og gjennomførings- fasen Fase 6: Evaluerings- fasen Elever har dårlig læringsutbytte Gjøre endring av forhold i undervisningen Henvise til PP-tjenesten Utarbeide sakkyndig vurdering Gjøre enkeltvedtak Utarbeide IOP og gjennomføre spesialundervisning Lage årsrapport

20 Formelle krav 20 Rett til spesialundervisning: Elever som ikke har tilfreds- stillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet Skolen iverksetter tiltak for å tilpasse opplæringen bedre Pedagogisk rapport. Søknad om sakkyndig vurdering Sakkyndig vurdering Enkelt- vedtak Individuell opplærings- plan (IOP) Årsrapport

21 21 Kunnskapsbasert praksis KP Evidensbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap Annen kunnskap

22 Læringsfremmende praksis Læreren – Er tydelig i ledelsen av klassen og undervisningen – Er opptatt av språklig og faglig klarhet og struktur – Har god relasjon til alle elevene – Har en autoritativ praksis – Har høye og realistiske forventninger til alle elever – Fremmer en mestringsorientert læringskultur i klassen – Tilstreber variert og sammenholdt undervisning – Har et problemløsende og gjensidig støttende samarbeid med foreldrene – Arbeider systematisk og over tid for å utvikle en god læringskultur (Hattie 2009,Dufour & Marzano 2011) 22

23 23 Teoretiske perspektiver Individperspektivet –Fokus på forhold og egenskaper ved individet Opptatt av egenskaper som kan være årsak til problemet – Opptatt av klassifisering og diagnoser Aktørperspektivet –Fokus på individet som aktiv deltaker –Elever handler ut fra hvordan de oppfatter en situasjon (virkelighetsoppfatning) og hvilke mål de har Mestringsperspektivet –Fokus på kompetanse og utfordringer –Når kompetansen ikke strekker til eller motivasjonen er lav, er det fare for at elever utvikler lav mestringstro og negative mestringsstrategier Det sosialkonstruksjonistiske perspektiv –Fokus på forventninger og oppfatninger Det systemperspektiv –Fokus på sosiale systemer

24 Sosialøkologisk modell (Bronfenbrenner) Problemer forårsakes og opprettholdes av uheldige transaksjoner i og mellom sosiale systemer som familien, skolen, jevnaldringsgruppen og nærmiljøet Problemløsning skjer gjennom restrukturering av barnets økologi 24

25 Sosialøkologiske delsystemer Barn Skole Familie Nabolag Kamerater 25

26 26 Opprettholdende faktorer Problem Faktor 1 Faktor 2 Faktor 3 Faktor 4

27 Noen faktorer som kan opprettholde svake læringsresultater Svake læringsresultater Opplæringen er ikke tilpasset godt nok Lite motivert Svak læringskultur i klassen Utydelig klasseledelse Lite foreldrestøtte Svak klassetilhørighet Problematisk livssituasjonEvner Lav arbeidsinnsats Lavt aspirasjonsnivå 27 Uheldige mestrings- strategier Dårlig relasjon til læreren Psykiske vansker

28 Opprettholdende faktorområder Atferds- og læringsproblem Tilpasset opplæring Relasjonen mellom lærer og elev Relasjonen mellom elever Samarbeid mellom skole og hjem Regler og konsekvenser Klasseledelse Klasse- og læringsmilø Elevfaktorer 28 Foreldreferdigheter

29 Drøftingsoppgave Lite tilfredsstillende læringsutbytte Hvilke enkeltfaktorer mener du det er viktig å undersøke innen hvert faktorområde? Hvilke faktorområder er det dere i praksis har mest fokus på? 29

30 30 Systemarbeid: Systematisk endringsarbeid 1.Grunnlinje 2.Mål4.Analyse 5.Tiltak6.Evaluering 3.Observasjon

31 Styrende prinsipper Handlingsorientering For å få til endring må det handles på ny måte Handle på en systematisk måte Gjør det du har tenkt å gjøre så ”smått” at du klarer å gjennomføre det Løsningsfokus Små og tydelige mål Finn unntakene God nok løsning Hyppig evaluering Empowerment Ressursorientering Respekt og likeverd Brukermedvirkning og partnerskap Hjelp til selvhjelp Handlingsorientering Realitetene her og nå Skill mellom myter og realiteter Unngå beslutninger på bakgrunn i sosiale konstruksjoner Beskriv problemet i stedet for å fortolke Skill mellom barnet som individ og problemet Knytt alltid problemet til en kontekst 31

32 32 Kontroll og makt InformasjonKonsultasjonPartnerskapDelegasjonBrukerstyring - Skolens kontroll/makt + + PP-tjenestens kontroll/makt -

33 Virksomme faktorer i veiledning Å være endringsorientert Å attribuere (forklare) fremskritt til det noen har gjort Å snakke om det noen ønsker eller drømmer om Å ha struktur og holde fokus Stadig evaluering av nytten Å trekke inn andre ressurser (mennesker) enn de som sitter i rommet Å være i stand til å slutte seg til andres endringsstrategier Å etablere relasjoner som er kjennetegnet ved at de er genuine, varme, empatiske og fleksible 33

34 Å selge arbeidsmåten Klager eller kunde – Hvor mye motivasjon trengs? Tenkemåte Støtte eller direkte hjelp? – De som har prøvd alt – De som er slitne Unngå kritikk 34

35 Ulike tenkemåter Tenkemåte ATenkemåte B Enkle forklaringerKomplekse sammenhenger ReparasjonLæring og utvikling Opptatt av klassifiseringOpptatt av relasjon Opptatt av svakhetOpptatt av styrke Vil finne årsakerVil finne opprettholdende faktorer Fokus på fortidenFokus på ”her og nå”-situasjonen FortolkningerBeskrivende observasjoner NormaliseringBra nok Ensidig fokusering på problemetÅ finne unntakene Fokus på det som ikke er oppnåddÅ samle på fremskrittene Ad hoc løsningerSystematisk arbeid 35

36 Oppgave Velg en situasjon med en lærer som ønske hjelp med ett problem som det forventes at du skal løse. Lag et rollespill med læreren og en PP-rådgiver som vil selge inn en systemisk arbeidsmåte. 36

37 Noen faktorer som kan opprettholde svake læringsresultater Svake læringsresultater Opplæringen er ikke tilpasset godt nok Lite motivert Svak læringskultur i klassen Utydelig klasseledelse Lite foreldrestøtte Svak klassetilhørighet Problematisk livssituasjonEvner Lav arbeidsinnsats Lavt aspirasjonsnivå 37 Uheldige mestrings- strategier Dårlig relasjon til læreren Psykiske vansker

38 38 Eksempel på grunnlinje (1) Grunnlinje Navn: Arne Klassetrinn: 10 Dato: AtferdVarighetHyppighetBeskrivelseBerørte kontekster Arne arbeider lite i timer med teorifag Siden be- gynnelsen av 9.trinn I alle teori- timene Arne bruker lang tid på å komme i gang med Oppgaver (15 min). Arne tar lange pauser og snakker med sidemannen (5-10 min). Arne ber ofte om å få gå på do (I annen hver time). Han ber aldri om hjelp med oppgavene. Teoritimer

39 Mål (2) Gode mål er konkrete, viktige og realistiske (opplæringen skal gi et faktisk utbytte) Gode mål beskriver nærvær av noe, ikke fravær Gode mål er evaluerbare – Beskriver noe som kan observeres dvs. ses eller høres 39

40 40 2.Eksempel på mål Målsettinger Navn: Siri Klassetrinn: 10 Dato: MålSuksesskriterierBekreftes av Siri er til stede i alle timene Siri er til stede i alle timene i henhold til timeplanen. Hun er med fra begynnelse til slutt dersom ikke annet er avtalt. Lærerne Siri arbeider med oppgaver i timene Siri arbeider med skolearbeidet i timene vist ved at hun gjør de oppgavene hun og lærerne har valgt og innen de tidsfrister som er bestemt. Lærerne

41 Observasjon (3) Hvordan kan elevens vansker beskrives? Er strukturen på undervisningen læringsfremmende? Preges undervisningen av forstyrrelser? Er klassereglene klare og entydige? Håndheves reglene 100 % av alle lærerne? Har læreren en læringsfremmende lederstil? Er relasjonen mellom elevene inkluderende? Får eleven nok støtte av læreren? Er klassekulturen lærings- eller prestasjonsorientert? Er samarbeidet med foreldrene problemløsende og gjensidig støttende? 41

42 Analyse (4) 42 Arne kommer sent i gang med oppgaver i timene Mange elever vil ha hjelp av læreren Arne spør ikke om hjelp fra læreren Læreren påpeker feil mye mer enn hva som er bra Ved gruppearbeid er Arne sammen med andre elever som gjør lite faglig i timene Oppgaven er ofte for vanskelig for Arne Læreren mener elevene skal kunne arbeide selvstendig med oppgaver Lav motivasjon

43 2.ordens analyse (4) 43 Oppgaver er ofte for vanskelige for Arne Arne forstår ikke hva oppgaven går ut på Oppgaven er omfattende og krever mange timers arbeid Arne har ikke lært hvordan en besvarelse skal bygges opp Læreren gir Arne lite støtte til å komme i gang med oppgaven

44 44 Utfordringer og kompetanse Flow Høy Utfor- dringer Lav Lav Kompetanse Høy Angst Kjedsomhet A K

45 4. Analyse: Knut (a) Knut kommer sent i gang med oppgaver Knut får lite støtte i timene Læreren gir mer ris enn ros Knut tror ikke han mestrer oppgaven Knut er usikker på hvordan han skal løse oppgaven Det er mye tekst i oppgavene Knut leser sakte Å komme sent i gang får ingen konsekvenser av betydning for Knut Knut sitter sammen med andre som gjør lite i timene Knut har lav motivasjon Knut mangler bøker eller arbeidsredskaper Knut snakker med medelever

46 4. Analyse: Knut (b) Knut gjør ikke hjemme- arbeid Foreldrene vet ikke alltid om han har hjemmearbeid eller ikke Skolen og hjemmet samarbeider ikke reelt Foreldrene maser Det får ingen vesentlige konsekvenser ikke å gjøre hjemmearbeid Hjemmearbeidet kontrolleres av og til av lærerne Knut har lav motivasjon Det er mye tekst i ukeplanen

47 Tiltak (5) Faktorer du ikke kan gjøre noe med kan du glemme Faktorer som du kan gjøre noe med skal du prioritere – Hva kan jeg gjøre umiddelbart? – Hva må jeg bruke lengre tid på? Husk: Ingen endring uten at du gjør noe annerledes enn før Trenger læreren mer kompetanse?

48 Grad av utfordringer Kompetanse som kreves a ab b Kompetansebehov Kompetansekrav og kompetansebehov 48

49 Forståelse av kompetansebehov Kompetanse omfatter både kunnskaper, ferdigheter og holdninger Reduksjon av kompetansebehov handler om to grunnleggende forhold: – Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker – Tilegnelse av ny kompetanse 49

50 The Skill-Model (H.Dreyfus) Nybegynner Avansert begynner Kompetent Dyktig Ekspert Sterkt regelstyrt Handler intuitivt Tenker ikke på regler Utfordring: For å forbedre seg, må eksperten innarbeide ferdigheter på samme måte som en nybegynner 50

51 5. Tiltak: Knut Opprettholdende faktor 1.Knut får lite støtte i timene 2.Knut er usikker på hvordan han skal løse oppgaven 3.Læreren gir mer ris enn ros 4.Knut leser sakte 5.Knut sitter sammen med andre som gjør lite i timene Skisse av mulige tiltak 1.Lærerne passer på å støtte Knut i arbeidet minst tre ganger i løpet av en arbeidsøkt. Støtte vil si å oppmuntre og veilede når det er nødvendig. 2.Lærerne går alltid gjennom oppgaven sammen med Knut og skisserer hvordan han konkret kan begynne. 3.Bruke 1:5 regelen. Gi fem ganger mer ros enn ris. La alltid rosen stå alene, det vil si at det aldri kommer en negativ kommentar sammen med rosen. Rosen skal være fortjent. 4.Intensivt lesekurs 5.Lærerne passer på at elever som gjør lite i timene, ikke sitter nært hverandre.

52 5. Tiltak: Knut Opprettholdende faktor 1.Knut mangler bøker eller arbeidsredskaper 2.Mye tekst i oppgavene 3.Å komme sent i gang får ingen konsekvenser av betydning for Knut 4.Det er mye tekst i ukeplanen 5.Skolen og foreldrene samarbeider ikke reelt Skisse av mulige tiltak 1.Lærerne har ekstra sett bøker m.m. i klasserommet. 2.Lærerne forenkler teksten og i tillegg forklarer Knut hva oppgaven går ut på. 3.Lærerne blir enig om at når Knut fullfører en arbeidsoppgave, så skal det få en positiv konsekvens for han. Denne konsekvensen kommer hjemme. Lærer noterer for hver time og bruker tre kategorier: fullført, delvis fullført, ugjort. Lærerne gir Knut positiv tilbakemelding når han har gjort en arbeidsoppgave fullt eller delvis. 4.Lærerne forenkler ukeplanen og reduserer tekstmengden. Hjemmearbeid spesifiseres dag for dag. 5.Kontaktlæreren orienterer foreldrene om de forandringene skolen vil gjøre og drøfter hva de kan gjøre hjemme for å belønne Knut når hjemmearbeid blir gjort. Foreldrene lager en skriftlig avtale med Knut der gjort hjemmearbeid vil få positive konsekvenser for han i henhold til bestemte kriterier. Hva som skal være positive konsekvenser kan Knut være med på å bestemme.

53 5. Tiltak: Knut Opprettholdende faktor 1.Foreldrene vet ikke alltid om han har hjemmearbeid eller ikke 2.Det får ingen vesentlige konsekvenser for Knut ikke å gjøre hjemmearbeid 3.Foreldrene maser 4.Hjemmearbeid kontrolleres av og til av lærerne Skisse av mulige tiltak 1.Kontaktlæreren viser foreldrene hvordan de finner ukeplanen til Knut på Fronter. 2.Lærerne kontrollerer hjemmearbeidet 100% og noterer om det er fullstendig gjort, delvis gjort eller ikke gjort. Lærerne gir Knut positiv tilbakemelding når hjemmearbeidet er fullstendig gjort eller delvis gjort. SMS om dette sendes til foreldrene samme dag. 3.I stedet for å mase, minner foreldrene Knut om avtalen en gang. Det er Knut som har ansvaret for at hjemmearbeidet blir gjort. Dersom han ber foreldrene hjelpe seg, skal de gjøre det. 4.Knut tar ikke ansvar for egen læring, og hjemmearbeid må alltid kontrolleres av læreren

54 54 Evaluering (6) Er avtalte handlinger utført? Har det oppstått hindringer? – Hva bidrar til hindringen? Hva er oppnådd av endring/forbedring? – Utarbeid suksessanalyse

55 55 Eksempel på suksessanalyse Går på skolen Far følger opp skole- gangen. Krav om skolegang. Skulk registreres av lærerne Far får umiddelbart melding fra skolen om skulk Lærere tilrettelegger opplæringen sammen med eleven Skulk får negative konsekvenser hjemme Eleven får positiv oppmerksomhet fra lærerne Tilstedeværelse på skolen gir positive konsekvenser Har fått nye venner på skolen Eleven har bestemt seg for å gå på skolen

56 Prosjekt om skulk: Suksessfaktorer 1 FaktorområderSpesifikke faktorer Relasjonen mellom lærer og elev Læreren gir mye positiv oppmerksomhet Læreren påpeker og anerkjenner hva eleven får til Læreren anerkjenner tilstedeværelse på skolen Læreren beholder roen i konfliktsituasjoner Læreren har tydelige og relativt høye forventninger til eleven Samarbeid mellom hjem og skole Fast og strukturert samarbeid mellom skole og hjem Skulk rapporteres umiddelbart Læreren formidler positiv informasjon om eleven Lærer og foreldre overholder avtaler som er inngått 56

57 Prosjekt om skulk: Suksessfaktorer 2 FaktorområderSpesifikke faktorer Tilpasset opplæring Bedre tilpasning av undervisningen (jobbe med tilrettelagte oppgaver i klassa) Mye ros og oppmerksomhet (vektlegge hva eleven får til) Får oppgaver som gir mestringsopplevelser Læreren følger opp og kontrollerer skolearbeidet Læreren har rimelig høye faglige krav Læringsorientert målstruktur Klasseledelse Beskjeder og avtaler koordineres på skolen Selgende lærerstil Skulk aksepteres ikke 57

58 Prosjekt om skulk: Suksessfaktorer 3 FaktorområderSpesifikke faktorer Regler og konsekvenser Lærere registrerer fravær i alle timer Skolen har klar regel om at elevene skal være tilstede i alle timer Skulking har tydelige konsekvenser Regler og konsekvenser håndheves 100% Foreldreferdig- heter Foreldrene lager en familiekontrakt Foreldrene omtaler skolen positivt Foreldrene stiller krav om skolegang Foreldrene kontrollerer at at ungdommen er på skolen Elevfaktorer Læreren tilrettelegger for mestringsopplevelser i fagene Læreren støtter og oppmuntrer eleven Læreren gir eleven positiv oppmerksomhet 58

59 Mestringstro Mestringstro eller mestringsforventning er en situasjonsbestemt vurdering av å være i stand til å utføre bestemte oppgaver for å nå bestemte mål (Skaalvik og Skaalvik 2007) – Utvikles og endres gjennom erfaringer med mestring av lignende oppgaver i lignende situasjoner – Å være i en situasjon som en ikke mestrer, svekker forventningene om mestring To faktorer er til stede ved prestasjoner – Håp om suksess – Frykt for nederlag 59

60 Ulike målstrukturer Prestasjonsorientert målstruktur – Det er prestasjonene som teller – Å gjøre feil er et nederlag Læringsorientert målstruktur – Velg lærestoff og oppgaver som gir optimale utfordringer til den enkelte elev – Skap forventning om mestring – Fokuser på mening og forståelse – Fokuser på individuell forbedring og mestring – Hjelp elevene med å sette kortsiktige, personlige og realistiske mål – Hjelp elevene med å utvikle effektive læringsstrategier – Gjør vurderinger ”privat” – ikke offentlig – Stimuler elevene til å se feil som en naturlig del av læringsprosessen – Gi elevene mulighet til å se at de forbedrer seg – Elevene får attribusjonstrening


Laste ned ppt "Systemarbeid i barnehagen/skolen og PP-tjenestens rolle Bergen 19.-21. november 2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google