Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

TEK 15 Energifleksibilitet og valg av grensesnitt Møte med KRD 25. april 2013 John Marius Lynne, Eidsiva Bioenergi AS, styreleder Norsk Fjernvarme Cato.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "TEK 15 Energifleksibilitet og valg av grensesnitt Møte med KRD 25. april 2013 John Marius Lynne, Eidsiva Bioenergi AS, styreleder Norsk Fjernvarme Cato."— Utskrift av presentasjonen:

1 TEK 15 Energifleksibilitet og valg av grensesnitt Møte med KRD 25. april 2013 John Marius Lynne, Eidsiva Bioenergi AS, styreleder Norsk Fjernvarme Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS, styremedlem Norsk Fjernvarme Jon Iver Bakken, Hafslund ASA Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme

2 Hovedbudskap TEK 15 o Videreføre det beste fra TEK 10 i nye TEK 15: - beholde kravene om energifleksibel oppvarming - beholde "netto" grensesnitt, skaper ikke konflikter - skjerpede krav til utforming av byggskallet o TEK 15 og energimerkeordningen må harmoniseres med hensyn til grensesnitt (netto energibehov) 2

3 Prosessen rundt TEK 15 o Norsk Fjernvarme er positiv til energieffektivisering og god byggkvalitet, etter intensjonene med TEK 15 o Men, her vil vi påpeke en uheldig utvikling: o Noen fagmiljøer ønsker ingen krav til fleksible oppvarmingssystemer i passivbygg, dvs alle bygg etter 2015 o Noen miljøer ønsker en form for levert energi /kjøpt energi som grensesnitt i TEK o Vi mener dette har flere alvorlige konsekvenser

4 Hvorfor er energifleksible oppvarmingssystemer viktige i fremtiden? 4

5 De termiske systemene er viktige supplement til kraftsystemet o Bidrar med fleksibilitet og er en regulator for kraftsystemet (Ref. Energiutredningen, Zero-konferansen) o Bidrar med avgjørende effekt i byene, avlaster el-nettet i høylastperioder (Ref. SINTEF-analyse 2007) o Bidrar til energieffektivisering på systemnivå: ( Ref. Energieffektiviseringsdirektivet mm.) (Ref. Flexelterm, NFR-prosjekt med hele energibransjen) Effektiv ressursutnyttelse i samspill med kraftsystemet. Utnytter ressurser som ellers ville ha gått tapt (avfall, spillvarme, bioenergi, overskudds-el, overskuddsvarme fra bygg etc) Fremtidens passivbygg vil fortsatt trenge betydelige mengder energi og effekt. Det vil derfor fortsatt være et behov for fleksible oppvarmingsløsninger i byggene. Dette harmonerer godt med en energifleksibel og kollektiv infrastruktur som f.eks. fjern- og nærvarme Marienlyst Skole, DrammenPapirbredden, Drammen:Fredrik Selmers vei 4, Oslo: Clarion Hotel & Congress,

6 Konsekvenser dersom ingen krav til energifleksibel oppvarming o Energiomlegging stopper : Tilbake til panelovner i de fleste nye bygg (100 års levetid). Økt sårbarhet og mindre fleksibilitet for byggeiere over tid. o Fjern- (og nær)varmeutbyggingen stopper: Redusert fleksibilitet i kraftsystemet. Mindre robust for å ta i mot ny uregulert kraft. o Lite ressurseffektivt: Får ikke utnyttet overskuddsenergi fra avfall, industri, biomasse, kraftsystem eller andre bygg. o Kravet bør fortsatt gjelde større bygg o Teknologiutvikling for termisk energi stopper - innen enklere og rimeligere vannbårne anlegg i bygg - innen varme-og kjøleproduksjon, innen varme-og kjøledistribusjon

7 Hvorfor er "netto" energibehov det ønskede grensesnittet i TEK 15? 7

8 Hvorfor «netto energi» som grensesnitt? o En logisk konsekvens dersom man fortsatt ønsker energifleksible og kollektive oppvarmingssystemer. o Fokuserer bare på byggets beskaffenhet og har et langsiktig perspektiv o Bygg har lengre levetid enn energisystemet. o Teknologinøytralt og ikke-diskriminerende. Likestiller i utgangspunktet alle former for energiforsyning. o Åpner for den mest kostnadseffektive energiløsningen i bygget, tilpasset systemet rundt. o Energisystemene reguleres mer effektivt gjennom andre virkemidler enn byggeforskriftene. Kan ikke forvente at den enkelte byggeier skal ta systemhensyn i sine beslutninger. o Konfliktfritt og upolitisk - virker ikke splittende. o Energiforsyning, boligutbygging og byutvikling er en samfunnsoppgave og bør løses i fellesskap der man har et systemperspektiv. 8

9 Konsekvenser av «levert energi» o Ulike former for "levert energi" som hoved grensesnitt i TEK vil skape nye og langvarige konflikter. Energimerkeordningen er et godt eksempel. o Diskriminerer alle former for kollektive energiløsninger, men også bioenergi og egenprodusert ved. o Favoriserer intern energiproduksjon som solstrøm, solvarme og varmepumper, som isolert sett er spennende teknologier, men som ikke bidrar med mye energi i den kalde årstiden og null effekt på den kaldeste dagen. o Vil gi helt ulike bygg innenfor og utenfor et konsesjonsområde for fjernvarme – uheldig for byggebransjen. Byggregler skal ikke stille ulike krav til byggets utforming avhengig av oppvarmingsløsning. o Signaler om at nesten NEB, som leverer el og varme til nettet, ikke trenger passivhus-nivå av økonomiske hensyn. Dette strider i mot mål om mer energieffektive bygg. 9

10 Konsekvenser av grensesnittet «vektet levert energi» Arver i utgangspunktet alle ulempene som «levert energi» - avhengig av faktorer for å rette opp skjevhetene Men - politisk satte vektingsfaktorer vil alltid være gjenstand for konflikt og vil ikke være en robust tilnærming over tid. TEK bør være mest mulig upolitisk Påvirket av diskusjonen om neste NEB (null-energi-bygg). Dette er ikke definert, bør ikke legge føringer for TEK Elektrisitet? Biomasse? Avfall? Bioolje? Solstrøm?

11 Samordning TEK 15 og EMO o Sterke ønsker fra flere hold om samordning TEK 15 og energimerkeordningen (EMO) o Bør ha et felles grensesnitt som baseres på netto energibehov o Vil gi lavt konfliktnivå og rettferdig behandling av alle byggeiere o Det bør være de samme kravene for å tilfredsstille bygningsforskriftene som for å oppnå karakteren "A", uansett om man er tilknyttet et kollektivt energisystem eller man ønsker individuelle energiløsninger 11

12 Oppsummering o Kollektive, termiske energisystemer i byene bidrar til god ressursutnyttelse og utfyller det øvrige kraftsystemet på en god måte o For å utnytte varmeressursene, samt å opprettholde et robust energisystem, trenger vi energifleksible systemer i større bygg o Hovedgrensesnittet bør være samlende, teknologinøytralt og konfliktfritt – fortsatt "netto energi" o Energikrav må være tydelige, forutsigbare og nasjonale o TEK 15 og EMO må samordnes når det gjelder beregningsmetodikk og valg av grensesnitt Norsk Fjernvarme ber KRD: o Bidra til at TEK 15 fortsatt har krav til energifleksible varmesystemer i alle bygg over 500 kvm o Bidra til at grensesnittet "netto energibehov" fortsatt skal gjelde for TEK 15 Vi trenger termisk energi og kollektive systemer også i 2050!

13 Vedlegg 13

14 Kort om systemgrenser (NS 3031) Netto energibehov: –beskriver byggets beskaffenhet, og blander ikke inn tekniske systemer med kortere levetid –diskriminerer ikke lokale eller sentrale energiløsninger –er upolitisk i forhold til det energisystemet som finnes på stedet –Kun et resultat av fysikk – lavt konfliktnivå Levert energi: –tilsvarer omtrent det man betaler for energien (ikke ved interne løsninger) –diskriminerer kollektive løsninger, høyt konfliktnivå –vanskeliggjør tredjepartsleveranse (TPL) Levert vektet energi: –krever politisk satte vektingsfaktorer. Store faglige uenigheter i dag om vekting av faktorer for bl.a. elektrisitet og avfall, samt til en viss grad biomasse. –Vil være vanskelig å enes om faktorene –Kan være aktuelt som et sekundært grensesnitt for å tilfredsstille direktivkrav

15 Energikilder i fjernvarmen 15

16 Argumenter netto - muntlig Favoriserer ingen bestemte energiløsninger. Likebehandling av kollektive og lokale løsninger Hindrer utbygging av trippel forsyning der det ikke er lønnsomt. 1 kWh solstrøm er sesongavhengig og dermed ikke likeverdig 1 kWh strøm gjennom elnettet, som gir full effektoppdekning hele året. 16

17 Argumenter mot levert energi/ VLE- muntlig Energimerkeordningen er basert på "levert energi" :Utbyggere av store offentlig og private bygg ønsker ikke varme fra kollektive løsninger fordi det ikke gir "A" merke. Dette er fjernvarmens kundegrunnlag. Disse blir avregnet mot isolasjonstykkelse. Utbyggere gjør det som er billigst der og da. I praksis betyr det et man får bygg med dårligere vinteregenskaper og langt høyere effektbehov på den kaldeste dagen. De relativt verdiløse kWh PV(solfangere produserer om sommeren likestilles dermed med dyre (og kanskje importerte) kWh på vinteren. Hvorfor skal energiproduksjon innenfor systemgrensen automatisk ha en høyere verdi enn fra et kollektivt system? Vanskelig å finne omforente faktorer for el, avfall, bio. Vekting av sluttbruk rammer alle produksjonsteknologier og hindrer utbygging av fornybar energi. Retter seg i hovedsak mot elektrisitet, og gir feil signaler ift klimaarbeidet. Dette er passivhus som produserer egen energi og leverer til omgivelsene, i hovedsak solstrøm. De trenger energi til teknisk bruk, varme, kjøling og tappevann. De må være del av et nett for å levere kraft eller varme til omgivelsene. Dersom andre bygg mottar kraft eller varme, og ikke produserer selv, får de strengere krav til utforming og ikke lenger A-merke. Skal alle bygg være sin egen strømprodusent? Har et nærvarmenett høyere verdi klimamessig enn et fjernvarmenett? Hvis man likevel ønsker dette grensesnittet bør det være som et sekundærgrensesnitt. Dette for å svare på krav i EU-direktiver eller politiske målsettinger 17

18 Konklusjoner fra svenske studier IVL Svenska Miljöinstitutet: De avgörande skillnaderna mellan en byggnad med fjärrvärme/fjärrkyla och en med värmepump/kylmaskin uppkommer vid klassning av byggnadens energieffektivitet och inte för energianvändningens miljöprestanda Sveriges Byggindustrier: Varmt tappevann inngår i kravene Byggherren ansvarar för att energikraven uppfylls ”Normal” tappvarmvattenanvändning: 25 kWh/m2 Solvarme: Räknas inte in i kraven om solfångarna sitter på fastigheten Kan täcka varmvattenbehovet under sommarhalvåret Bra komplement till t.ex. biobränsle Måste kompletteras med annan energitillförsel I tätorter måste infrastrukturen (fjärrvärme) klara topplasten (mulna vinterdagar) 18

19 Høgskolan i dalarne: Det inte finns några absoluta vetenskapliga sanningar, annat än att olika energiformer har olika kvalitet och olika miljöpåverkan. Frånvaro av systemperspektiv vid implementering av politiska styrmedel riskerar leda till suboptimering och minskade möjligheter att sänka koldioxidutsläppen och hushålla med energiresurser. Styrmedlen får inte ändras för ofta då detta skapar osäkerhet för investerare. 19


Laste ned ppt "TEK 15 Energifleksibilitet og valg av grensesnitt Møte med KRD 25. april 2013 John Marius Lynne, Eidsiva Bioenergi AS, styreleder Norsk Fjernvarme Cato."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google