Prydplanter i veksthus Bioforsk Plantehelse Januar 2008

Presentasjon om: "Prydplanter i veksthus Bioforsk Plantehelse Januar 2008"— Utskrift av presentasjonen:

1 Prydplanter i veksthus Bioforsk Plantehelse Januar 2008
Integrert plantevern Prydplanter i veksthus Bioforsk Plantehelse Januar 2008

2 Til kursholder Denne presentasjonen inneholder totalt over 70 lysark. Det er ikke meningen at noen skal prøve på å få vist alt dette på kort tid. Det er meningen at hver kursinstruktør skal plukke det som er mest aktuelt, både etter egne og kursdeltakernes interesser. Flere lysark med eksempler på ugras og annet kan hentes fra presentasjoner til andre kulturer Deler i denne presentasjonen

3 Tekst: Inger Sundheim Fløistad
Del 1 Ugras i og ved veksthus med prydplanter Tekst: Inger Sundheim Fløistad Foto: B. Toppe Foto: I.S. Fløistad 3 3 3

4 Ugras Ugrasbekjempelse i veksthus er viktig for å unngå oppformeringsområder for andre skadegjørere som sopp og insekter Eksempelvis; mjøldogg, gråskimmel, kvitfly, spinnmidd, trips, bladlus Vær spesielt oppmerksom ved import /innkjøp av småplanter Rosettkarse og vassarve Foto: B. Toppe 4

5 Forebyggende tiltak Godt renhold i og rundt veksthusene
Rengjøring av potter og hus før ny kultur Unngå blomstring og frøsetting Spesielt ett-og to-årige ugrasarter kan ha store frømengder (eksempelvis: rosettkarse, tunrapp, åkersvineblom, vassarve) Levermose må fjernes før sporedanning Hold en meter sone rundt veksthusene ugrasfrie eller med vegetasjonsdekke som holdes lavt med klipping Vær obs på bjørk og selje i m avstand Frøspredning og frøplanter av selje Foto: E. Fløistad Foto: E. Fløistad 5

6 Direkte tiltak Mekaniske/manuelle tiltak mest aktuelt i kulturen
Luking før frøsetting, fjerne plantene fra veksthuset slik at ettermodning av frø unngåes Kjemisk bekjemping kan benyttes for å klargjøre tomme hus eller for å holde arealer utenfor veksthus rene vent 2-3 dager etter sprøyting før kulturen settes inn i sprøytede veksthus unngå avdrift inn i hus med planter Foto: I.S. Fløistad 6

7 Eksempler på ugras i veksthus
Foto: I.S. Fløistad Kryp- gaukesyre Foto: I.S. Fløistad Vassarve Bregner Rosettkarse Foto: B. Toppe Foto: I.S. Fløistad

8 Sopp, bakterier og virus
Del 2 Sjukdommer på prydplanter i veksthus Sopp, bakterier og virus Foto: E. Fløistad Foto: A. Sletten Foto: D.-R Blystad 8

9 Soppsjukdommer Tekst: Brita Toppe 9 Foto: E. Fløistad Foto: L. Semb
Foto: B. Toppe Foto: E. Fløistad 9

10 Grunnleggende kunnskap
- er viktig for effektiv integrert bekjempelse Kunnskap om symptomer Kunnskap om kjemiske- og biologiske preparater, gjødsling, klima Kunnskap om soppenes biologi, hvordan de spres og hvor de overlever Kunnskap om symptomer Er nødvendig for å oppdage tidlige angrep og for å skille ulike skadegjørere fra hverandre Kunnskap om soppenes biologi, hvordan de spres og hvor de overlever. Er nødvendig for å hindre spredning og for effektivt reinhold Kunnskap om kjemiske- og biologiske preparater, gjødsling, klima etc. Nødvendig for å kunne sette i verk effektiv bekjempelse Phytophthora nicotiana i saintpaulia. Foto: B. Toppe 10

11 Generelle tiltak mot soppsykdommer
Forebyggende tiltak Motstandsdyktige sorter Friske småplanter /stiklinger Godt reinhold /desinfeksjon Generell god hygiene, ugras- og skadedyr kontroll Desinfeksjon av næringsløsning God klimastyring Unngå høy luftfuktighet Optimale vekstforhold Lys, gjødsel, vanning Direkte tiltak Fjerne angrepne planter Unngå tette plantebestander Reduser luftfuktigheten Kjemisk bekjempelse Hindre resistens: Unngå gjentatte behandlinger med samme aktive stoff Biologisk bekjempelse Foreløpig få kommersielle biologiske preparater Høy luftfuktighet fremmer bladsjukdommer, Eks: Rust, Gråskimmel Konidisporer (Fusarium). Foto: V. Talgø? Foto: B. Toppe 11

12 Soppsjukdommer Pseudosopp Ekte sopp Pyhtium-råte Gråskimmel
Phytophthora-råte Bladskimmel Pseudosopp (uekte sopp) har mange egenskaper som skiller dem fra ekte sopp. Kjemiske preparater mot ekte sopp vil ofte ikke være effektiv mot eggsporesopp. Ekte sopp Gråskimmel Mjøldogg Asaleavisnesjuke Svart skurv (Rhizoctonia) Pelargoniumrust Kvit krysantemumrust Edelgranrust (Fuksiarust) Grønnmugg Rotsvartsopp (Thielaviospsis) Kvitkragesopp Kransskimmel Visnesjuke (Fusariose) 12

13 Pythium – og Phytophthora-råte
Spredning av zoosporer i vann Foto: M.L. Herrero Symptomer Mørk rotråte, stengelråte Visning Vertplanter Mange prydplantekulturer Biologi Bevegelige sporer (zoosporer) spres i vann Hvilesporer gir overlevelse i dyrkingsmedium og planterester Tiltak Fjern angrepne planter Godt reinhold God drenering i mediet God temperaturkontroll Desinfeksjon av næringsløsning Gjødsling (fosfat – kobber) Kjemiske preparater Pythium sp. Foto: M.L. Herrero Phytophthora sp. Foto: B. Toppe Phytophthora sp. Foto: E. Fløistad 13

14 Gråskimmel Botryotina / Borytis
Vertplanter Forekommer overalt i veksthus (luft, jord, planter) Angriper alle planteslag, men i ulik grad Symptomer - spredning Sporulering med “grå pels”. Flekker på blad og blomst Størst problem ved høy luftfuktighet Konidiesporer spres i luft. Sklerotier (hvileknoller) i jord/ planterester Tiltak Motstandsdyktige sorter Redusert luftfuktighet/ unngå tette plantebestander Fjerne angrepne plantedeler Rask sårheling Kjemiske soppmidler, brukes forebyggende Bildene viser gråskimmel i julestjerne, på stengel og høyblad, Og at gråskimmel sporulerer kraftig under fuktige forhold Foto: E.Fløistad 14

15 Fusarium (flere arter)
Vertplanter Spesialierte former angriper ulike prydplanter Symptom og spredning Angriper ledningsvevet og gir visnesjuke Spres med planter, jord, vann eller insekter/ hærmygg/ vannfluer Motstandsdyktige sporer som er vanskelig å fjerne fra jord og næringsløsning Bekjempelse Friskt plantemateriale Godt reinhold God skadedyrkontroll Kjemisk -forebyggende F. avenaceum Spesialierte former angriper ulike prydplanter alpefiol, eustoma, begonia, nellik , gerbera, tulipan , asters, campanula, julestjerne m. fl. F. oxysporum F. foetens Foto B. Toppe 15

16 Mjøldogg (flere slekter og arter)
Vertplanter Mange prydplanter i veksthus er utsatt: roser, begonia, ildtopp, gerbera, saintpaulia, eføy m.fl. Ulike arter av mjødogg er spesialisert til enkelt vertsplanter. Rosemjøldogg vil ikke kunne infisere andre planteslag enn roser Symptom og biologi Danner hvitt, mjølaktig belegg av mycel og sporer på blad, stengel og skudd Overvintrer i knopper, blad og skudd og sprer seg i tørt, varmt vær Sporene trenger fuktighet for å spire (skygge vil fremme angrepet.) Tiltak Motstandsdyktig sorter Unngå for stor variasjon i luftfuktigheten Alternative preparater som bakepulver og såpe Kjemiske soppmiddel – viktig med god dekkevne Fare for resistensutvikling Få effektive fungicider Foto: E. Fløistad Foto: R. Langnes Foto: L. Semb

17 Rust (flere slekter og arter)
Vertplanter Hvit krysantemumrust - krysantemum Pelargoniumrust pelargonium Edelgranrust fuksia Vortemjølkrust julestjerne Symptom og biologi Bladflekker med sporulering av rustfarga / hvite sporer. Bladfall De fleste rustsoppene har vertsskifte (eksempel: fuksia med edelgran), men det fins unntak. Tiltak Friske småplanter Redusert luftfuktighet - Viktig! Unngå tette plantebestander Fjern og destruer angrepne vertplanter Kjemiske midler har liten kurativ effekt og må derfor brukes forebyggende. Edelgranrust på Fuksia. Foto: B. Toppe Vortemelkrust Foto: E. Fløistad Pelargoniumrust Foto: R. Langnes Hvit krysantemumrust Karanteneskadegjørere: Pelargoniumrust, Hvit krysantemumrust 17

18 Tekst og Foto: Arild Sletten
Bakteriesykdommer Tekst og Foto: Arild Sletten 18

19 Bakterievisning I Symptomer på bakterievisning
Visne, v-formede partier i bladkanten Runde flekker med lys sone rundt på bladene Brunfarging inne i stengelen Veksten stopper opp Dårlig rotutvikling Planten dør Overlevelse og spredning Bakteriene overlever meget lenge på overflaten av planter, og latent inne i plantene uten at det utvikles synlige symptomer Bakteriene kan spres med stiklinger, vann, jord og utstyr som brukes i plantedyrkingen Bakterievisning på pelargonium Xanthomonas hortorum pv. pelagonii

20 Bakterievisning II Bekjempelse
Bruk bare friske, sykdomskontrollerte småplanter Ha gode rutiner for rengjøring og desinfeksjon Destruer angrepne planter straks Hold kontrollerte planter borte fra ukontrollerte Sørg for optimale dyrkingsforhold Bakterievisning på begonia Xanthomonas axonopodis pv. begoniae

21 Bakteriesvulst (Agrobacterium tumefaciens)
Vertplanter Ca. 640 vertplanter i mer enn 330 planteslekter Vanligst på krysantemum og rose

22 Bakteriesvulst II Symptomer Spredning Bekjempelse
Svulstaktige utvekster på stengler, blad eller røtter Spredning Med vann, insekter, jord og plantemateriale Latent smitte inne i plantene Bekjempelse Destruer angrepne planter straks Ha gode rutiner for vask og desinfeksjon Bruk bare friske, sykdomskontrollerte morplanter Sørg for optimale dyrkingsforhold Bekjemp stikkende og sugende insekter

23 Prydplantebløtråte (Erwinia carotovora/E. chrysanthemi)
Vertplanter mange arter prydplanter grønnsaker potet

24 Prydplantebløtråte II
Symtomer Bløt råte på blad, stengel, røtter og knoller Stagnasjon i veksten, planter kollapser Overlevelse og spredning Vann, dødt plantemateriale, jord og insekter Latent smitte inne i plantene Bekjempelse Bruk bare friske, sykdomskontrollerte småplanter Ha gode rutiner for rengjøring og desinfeksjon Destruer angrepne planter straks Hold kontrollerte planter borte fra ukontrollerte Sørg for optimale dyrkingsforhold

25 Tekst og Foto: Dag-Ragnar Blystad
Virussjukdommer Tekst og Foto: Dag-Ragnar Blystad 25 25

26 Virussjukdommer Tospovirus Agurkmosaikkvirus Tobakkmosaikkvirus
Kalanchoe-mosaikkvirus Pelargonium-blomsterspetningvirus Tomataspermivirus Tobakknekrosevirus Prunus-ringflekkvirus Poinsettiamosaikkvirus, m fl. 26

27 Tospovirus Navn Tomatbronsetoppvirus (Tomato spotted wilt virus)
Impatiens- nekroseflekkvirus (Impatiens necrotic spot virus) 27

28 Tospovirus II Symptomer / skade
Latent, kloroser, ringflekker, nekroser, visning Ringflekker i krysantemum Latent i Lobelia Nekroser i Begonia Nekrotiske ringflekker i alpefiol 28

29 Tospovirus III Spredning Bekjempelse
Trips (Amerikansk blomstertrips, nelliktrips) Bekjempelse Forebyggende Kast gamle, usalgbare planter Fjern ugress i og rundt veksthuset, m.m. Direkte Kaste planter Bekjempe trips 29

30 Agurkmosaikkvirus Navn Vertplanter
Agurkmosaikkvirus (Cucumber mosaic virus) Vertplanter Mange (flere hundre) Agurkmosaikkvirus i knollbegonia 30

31 Agurkmosaikkvirus II Symptomer / skade
Mosaikk, ringflekker, nekroser, gule flekker i Echinacea i Lobelia i Nemathanthus 31

32 Agurkmosaikkvirus III
Spredning Bladlus (mange arter) - ikke persistent Bekjempelse Forebyggende Fjerne smittekilder Stiklinger fra friske morplanter (fremavl) Direkte Kaste planter Bekjempe bladlus 32

33 Del 3 Skadedyr på prydplanter i veksthus
Tekst: Anette Sundbye og Ricardo Holgado

34 Problematiske skadedyr
Veksthusspinnmidd Amerikansk blomstertrips Bladlus Bomullsmellus og veksthusmellus Minerfluer Hærmygg Veksthussnutebille Sommerfugler Nematoder

35 Veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae)
Biologi Livssyklus: egg  3 nymfestadier  voksne Utviklingstid egg-voksen: 15 dager ved 20 °C Dvalehunner under ugunstige forhold Overvintrer under plantemateriale, i mursprekker el. Mange vertsplanter (bl.a. roser, krysantemum og nellik) 0,4-0,6 mm

36 Veksthusspinnmidd II Skade Hvitprikka områder på bladene
Visne blader og evt. bladfall ved sterke angrep Spinn som gir redusert prydverdi Foto: E. Fløistad

37 Veksthusspinnmidd III
Forebyggende tiltak Overvåke plantene Daglengde Biologisk bekjempelse Rovmidd, gallmygg og rovtege Kjemisk bekjempelse Resistens mot fosformidler Andre effektive preparater finnes God hygiene Planter i god kondisjon Veksthusspinnmidd på rose

38 Amerikansk blomstertrips (Franklinella occidentalis)
Biologi Livssyklus: eggstadium  2 larvestadier  2 puppestadier  voksen Hunner kan legge egg uten foregående befruktning Egg og larver på plantene, pupper i jorda Flere hundre vertsplanter ca 1,5 mm

39 Amerikansk blomstertrips II
Symptomer og skade Sølvfarga, hvite, gule eller brune flekker på bladene Ekskrementer (sorte prikker) Redusert vekst ved sterke angrep Misdanna skudd, blader og blomster Misfargede kronblad Frukter kan skades – og få korkhud Spredning av virus

40 Amerikansk blomstertrips III
Forebyggende tiltak Rent plantemateriale God hygiene Biologisk bekjempelse Nyttenematoder, rovmidd, rovtege, nyttesopp Kjemisk bekjempelse Amerikansk blomstertrips utvikler lett resistens Informere ansatte Overvåke plantene

41 Bladlus Vanlige bladlusarter på prydplanter i veksthus
Grønnflekket veksthusbladlus (Aulacorthum solani) Agurkbladlus (Aphis gossypii) Ferskenbladlus (Myzus persicae) Potetbladlus (Macrosiphum euphorbiae) Rosebladlus (Macrosiphum rosae) Potetbladlus

42 Bladlus II Biologi Lever av plantesaft Stor formeringsevne
Ferskenbladlus, grønn Biologi Lever av plantesaft Stor formeringsevne Formering uten hanner Formering hele året i veksthus Vingedannelse ved høy tetthet Ferskenbladlus, rød

43 Bladlus III Skade Vekstreduksjon p.g.a. sugingen Giftstoffer medfører:
Lokale misdannelser Bladkrølling Galledannelse Fargeforandring Kan overføre virus Honningdogg gir grobunn for svertesopper Grønnflekket veksthusbladlus

44 Bladlus IV Forebyggende tiltak Overvåke plantene Planter i god vekst
Agurkbladlus Forebyggende tiltak Overvåke plantene Planter i god vekst Biologisk bekjempelse Snylteveps (forskjellige arter mot forskjellige bladlusarter) Gallmygg Kjemisk bekjempelse Resistens mot enkelte midler hos ferskenbladlus og agurkbladlus

45 Mellus Biologi: Livsyklus: Egg  4 nymfestadier  voksen
Veksthusmellus og bomullsmellus er vanligst i veksthus Biologi: Livsyklus: Egg  4 nymfestadier  voksen Det 1. nymfestadium er bevegelig 31 dager fra egg til voksen ved 20 °C Skade Redusert plantevekst Hvite prikker (sugeskade) Honningdogg gir grobunn for svertesopper Kan overføre virus

46 Mellus II Forebyggende tiltak Overvåke plantene Rent plantemateriale
Biologisk bekjempelse Snylteveps, rovtege og nyttesopp Kjemisk bekjempelse Vær oppmerksom på resistens Insektsåper Foto: E. Fløistad

47 Minérfluer (Liriomyza sp.)
Karanteneskadegjørere: floridaminérflue, grønnsakminérflue og søramerikansk minérflue Biologi Næringsstikk og egglegging på blad Larver minerer i bladene Forpupping på blad eller bakken Livssyklus 2-4 uker ved °C Mange vertsplanter Søramerikansk minérflue

48 Minérfluer II Skade Redusert plantevekst Skjemmet bladverk
Døde planter Bekjempelse Friske småplanter og overvåking Ved funn: Meldeplikt Lover og forskrifter må følges

49 Hærmygg (Sciaridae) Biologi Foretrekker fuktige steder med soppsmitte
Utviklingen tar ca. 4 uker ved 22C Skade Julestjerne, Begonia, Pelargonium m.fl. Larvegnag på frøplanter, stiklinger og røtter som gir svekket plantevekst Bekjempelse Rein jord (god hygiene) Nyttenematoder og rovmidd Foto: E. Fløistad Hærmygg og larver

50 Veksthussnutebille Biologi Overvintrer som larve
Angrep i veksthus på bl.a. Cyclamen, Primula, roser, Begonia, krysantemum, nellik og Saintpaulia. Skade Larvegnag på røtter og rothals Gnag av voksne på blad, nåler, knopper og skudd Bekjempelse Reine planter/ god hygiene Rein jord Plukke voksne biller Nyttenematoder Kjemisk – dårlig effekt

51 Sommerfugler Flere arter i veksthus: f.eks hagefly, kålfly, gammafly, vinkelpyralide og roseknoppvikler Biologi Fullstendig forvandling fra egg, larve, puppe til voksen Mange vertsplanter (polyfage) Skade Larvegnag på knoller, røtter, rothals og utløpere Larvegnag på blader, knopper, blomster og frukter Bekjempelse Insektnett i lufteluker og bruk av spesielle lysfeller Rovteger (spiser egg) og linerler (spiser larver) Kjemisk bekjempelse kan være vanskelig

52 Sommerfugler II Hagefly (Lacanobia oleracea) angriper grønnsaker og prydplanter Gammafly (Plusia gamma) angriper grønnsaker og prydplanter

53 Nematoder Biologi Symptomer Mikroskopiske, trådformede dyr
Rotsårnematoder Foto: B. Hammeraas Biologi Mikroskopiske, trådformede dyr Lever saprofyttisk i jord eller sediment Kan være parasitter på dyr, mennesker og planter, men kan også være ”nyttedyr” som brukes i biologisk bekjempelse Symptomer Sterk forgreining av røtter, med galler eller sår på rotspissene. Svak vekst, klorotisk gule blad, nekroser og visnesymptomer. Kan ha interaksjonen med sopp, bakterier og virus som forverrer skaden

54 Nematoder Spredning Bekjempelse Infisert plantemateriale, jord, vann
Ingen effektive kjemiske preparater Forebyggende bekjempelse Prøvetaking Motstandsdyktige / resistente sorter Friskt plantemateriale God hygiene, rent produksjonsutstyr Desinfeksjon / rent voksemedium Galler på roserøtter forårsaket av rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) Foto: B. Hammeraas Rotsårnematoder (Pratylenchus spp.) på Krysantemum. Foto: B. Hammeraas

55 Del 4 Nytteorganismer til bruk i veksthus
Tekst: Anette Sundbye Foto: E. Fløistad 55

56 Nyttedyr Rovmidd, rovteger, gallmygg, snylteveps, nyttenematoder m.fl.
I veksthus kan man sette ut nyttedyr forebyggende eller ved svake angrep (biologisk/ integrert bekjempelse) Godkjente preparater med nyttedyr forhandles av Norgro, L.O.G., Vekstmiljø og Gartnersenteret Lier Fruktlager, evt. underleverandører Det tar 4- 9 dager fra bestilling til preparatene mottas i posten Ved bruk av kjemisk middel bør man undersøke hvor skadelig midlet er på nyttedyrene (søk “Side-effect-list”)

57 Handelspreparater Rovmidd (Amblyseius cucumeris, A. swirskii, Phytoseiulus persimilis, Hypoaspis spp.) Mellussnylteveps (Encarsia formosa, Eretmocerus eremicus) Bladlussnylteveps (Aphidius colemani, Aphidius ervi) Minerfluesnylteveps (Dacnusa sibirica, Diglyphus isaea) Gallmygg (Aphidoletes aphidimyza, Feltiella acarisuga) Rovtege (Macrolophus caliginosus, Orius majusculus) Marihøne (Cryptolaemus montrouzieri) Nyttenematoder (Steinernema feltiae, S.krassau, Heterorhabditis megidis, Phasmarhabditis hermaphrodita)

58 Phytoseiulus persimilis (middrovmidd)
Voksne er 0,35 mm, rød/oransje, dråpeformet og med lange bein Egg: ovale, 0,3 mm, gjennomsiktige til lys rosa Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Spiser kun veksthusspinnmidd (alle stadier utenom dvalehunner) Voksne og nymfer stikker munndelene inn i byttet og suger ut kroppsvæsken Fungerer best ved % RF og ºC

59 Amblyseius cucumeris (tripsrovmidd)
Nymfer og voksne er 0,4- 0,5 mm, gjennomsiktige/ rosa, dråpeformet, korte bein Egg: runde, gjennomsiktige/ hvite, vanligvis festet til bladhår på bladundersiden Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Spiser trips og dvergmidd. Kan også overleve på spinnmidd, pollen og honningdugg Voksne og nymfer stikker munndelene i byttet og suger ut kroppsvæsken Fungerer best ved % RF og ºC Amblyseius cucumeris (Foto: H. Heggen)

60 Hypoaspis miles (rovmidd)
Voksne er ca. 1 mm og lysebrune, Larve og 1. nymfestadium er hvite Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Spiser jordlevende stadier av hærmygg, soppmygg, vannfluer, trips og spretthaler H. aculeifer kan også spise løkmidd Voksne og nymfer stikker munndelene i byttet og suger ut kroppsvæsken Fungerer best i porøs, fuktig, men ikke for våt jord ved minimum 15ºC

61 Encarsia formosa (mellussnylteveps)
Voksen snylteveps er 0,6 mm, med svart hode, svart forkropp og gul bakkropp Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Voksne hunnsnylteveps parasitterer nymfer av veksthusmellus (svart puppe) og bomullsmellus (brunstripet puppe). De kan også stikke munndelene i nymfene og suge ut kroppsvæsken Fungerer best ved temperaturer over 17ºC + lang dag Foto: E. Fløistad

62 Eretmocerus eremicus (mellussnylteveps)
Voksne hunner er sitrongule, mens hannene er brungule med tykke antenner Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Voksne hunnsnylteveps parasitterer nymfer av bomullsmellus (brunstripet puppe) og veksthusmellus (svart puppe) De kan også stikke munndelene inn i nymfene og suge ut kroppsvæsken Fungerer best ved temperaturer over 19ºC

63 Aphidius ervi (bladlussnylteveps)
Voksne snylteveps er svarte og 4- 5 mm lange Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Spiser grønnflekket veksthusbladlus, potetbladlus og rosebladlus Hunnsnyltevepsen parasitterer bladlus (blir til en grå-brun mumie etter 2 uker). Spising av bladlus kan også forekomme Fungerer best ved temperaturer over 10ºC. Effekten avtar opptil 30ºC.

64 Aphidius colemani (bladlussnylteveps)
Voksne snylteveps er svarte og 2- 3 mm lange Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Foretrekker ferskenbladlus og agurkbladlus Hunnsnyltevepsen parasitterer bladlus (blir til en gråbrun mumie etter 2 uker) Spising av bladlus kan også forekomme Fungerer best ved temperaturer over 13 ºC. Effekten avtar opptil 30 ºC

65 Aphidoletes aphidimyza (bladlusgallmygg)
Voksne er opptil 2,5 mm med lange bein. Larvene er 0,3- 3,0 mm og oransje Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Larvene spiser bladlus (kan også spise mellus, rovmidd eller andre små byttedyr) Larvene stikker munndelene inn i byttet og suger ut kroppsvæsken Fungerer best ved 18-28ºC og høy RF (> 60%) Krever skumring for egglegging og organisk vekstmedium til forpupping                    

66 Feltiella acarisuga (middgallmygg)
Voksne er opptil 2 mm og brunrosa, med lange bein Larvene er opptil 2 mm lange, brun- oransje og finnes i spinnmiddkoloniene Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Gallmygglarvene søker aktivt etter spinnmidd og suger de tørre Fungerer best ved 8- 28ºC og høy RF (> 45 %) Lang etableringstid (3- 4 uker).

67 Macrolophus caliginosus (rovtege)
Voksne rovteger er 6 mm lange, sitrongule/ grønne med lange bein og antenner Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Foretrekker mellusegg, men spiser også spinnmidd, bladlus, trips, sommerfuglegg og minerfluelarver Voksne og nymfer stikker munndelene inn i byttet og suger ut kroppsvæsken Fungerer best ved ºC, men har lang utviklingstid Foto: E. Fløistad

68 Orius majusculus (tripsrovtege)
Voksne teger er 3,0 mm lange, svarte med grå/ gule/ brune vinger Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Spiser trips, spinnmidd, mellus, bladlus og pollen Voksne og nymfer stikker munndelene inn i byttet og suger ut kroppsvæsken Optimale klimaforhold er % RF, ºC og lang dag (>16 timer)

69 Nyttenematoder Steinernema feltiae mot hærmygg-, trips og minerfluelarver Steinernema krassau mot rotsnutebillelarver Heterorhabditis megidis mot rotsnutebille og oldenborre Tillatt i veksthus, planteskoler og på friland Sprøytes ut med vannkanne eller sprøyteutstyr Temperaturen må være > 12 oC i minst 2 uker Vekstmediet må være fuktig i minst 3 uker etter behandling Forventet virkning etter 3- 4 uker Foto: E. Fløistad Heterorhabditis megidis

70 Plantevernguiden Annen info
Alltid oppdatert oversikt over godkjente kjemiske og bioligiske preparater: Plantevernguiden