Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Integrert plantevern Prydplanter i veksthus Bioforsk Plantehelse Januar 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Integrert plantevern Prydplanter i veksthus Bioforsk Plantehelse Januar 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Integrert plantevern Prydplanter i veksthus Bioforsk Plantehelse Januar 2008

2 Til kursholder Denne presentasjonen inneholder totalt over 70 lysark. Det er ikke meningen at noen skal prøve på å få vist alt dette på kort tid. Det er meningen at hver kursinstruktør skal plukke det som er mest aktuelt, både etter egne og kursdeltakernes interesser. Flere lysark med eksempler på ugras og annet kan hentes fra presentasjoner til andre kulturer Deler i denne presentasjonen

3 Tekst: Inger Sundheim Fløistad Del 1 Ugras i og ved veksthus med prydplanter Foto: I.S. Fløistad Foto: B. Toppe

4 Ugras Ugrasbekjempelse i veksthus er viktig for å unngå oppformeringsområder for andre skadegjørere som sopp og insekter −Eksempelvis; mjøldogg, gråskimmel, kvitfly, spinnmidd, trips, bladlus Vær spesielt oppmerksom ved import /innkjøp av småplanter Foto: B. Toppe Rosettkarse og vassarve

5 Forebyggende tiltak Godt renhold i og rundt veksthusene –Rengjøring av potter og hus før ny kultur Unngå blomstring og frøsetting –Spesielt ett-og to-årige ugrasarter kan ha store frømengder (eksempelvis: rosettkarse, tunrapp, åkersvineblom, vassarve) –Levermose må fjernes før sporedanning Hold en meter sone rundt veksthusene ugrasfrie eller med vegetasjonsdekke som holdes lavt med klipping Vær obs på bjørk og selje i m avstand Frøspredning og frøplanter av selje Foto: E. Fløistad

6 Direkte tiltak Mekaniske/manuelle tiltak mest aktuelt i kulturen Luking før frøsetting, fjerne plantene fra veksthuset slik at ettermodning av frø unngåes Kjemisk bekjemping kan benyttes for å klargjøre tomme hus eller for å holde arealer utenfor veksthus rene –vent 2-3 dager etter sprøyting før kulturen settes inn i sprøytede veksthus –unngå avdrift inn i hus med planter Foto: I.S. Fløistad

7 Eksempler på ugras i veksthus Vassarve Foto: I.S. Fløistad Bregner Foto: I.S. Fløistad Rosettkarse Foto: B. Toppe Kryp- gaukesyre

8 Sopp, bakterier og virus Del 2 Sjukdommer på prydplanter i veksthus Foto: D.-R BlystadFoto: A. Sletten Foto: E. Fløistad

9 Tekst: Brita Toppe Soppsjukdommer Foto: B. Toppe Foto: L. Semb Foto: E. Fløistad

10 Grunnleggende kunnskap Kunnskap om symptomer Phytophthora nicotiana i saintpaulia. Foto: B. Toppe - er viktig for effektiv integrert bekjempelse Kunnskap om soppenes biologi, hvordan de spres og hvor de overlever Kunnskap om kjemiske- og biologiske preparater, gjødsling, klima

11 Generelle tiltak mot soppsykdommer Forebyggende tiltak –Motstandsdyktige sorter –Friske småplanter /stiklinger –Godt reinhold /desinfeksjon –Generell god hygiene, ugras- og skadedyr kontroll –Desinfeksjon av næringsløsning –God klimastyring Unngå høy luftfuktighet –Optimale vekstforhold Lys, gjødsel, vanning Direkte tiltak –Fjerne angrepne planter –Unngå tette plantebestander –Reduser luftfuktigheten –Kjemisk bekjempelse Hindre resistens: Unngå gjentatte behandlinger med samme aktive stoff –Biologisk bekjempelse Foreløpig få kommersielle biologiske preparater Foto: B. Toppe

12 Soppsjukdommer Pseudosopp Pyhtium-råte Phytophthora-råte Bladskimmel Pseudosopp (uekte sopp) har mange egenskaper som skiller dem fra ekte sopp. Kjemiske preparater mot ekte sopp vil ofte ikke være effektiv mot eggsporesopp. Ekte sopp Gråskimmel Mjøldogg Asaleavisnesjuke Svart skurv (Rhizoctonia) Pelargoniumrust Kvit krysantemumrust Edelgranrust (Fuksiarust) Grønnmugg Rotsvartsopp (Thielaviospsis) Kvitkragesopp Kransskimmel Visnesjuke (Fusariose)

13 Pythium – og Phytophthora-råte Phytophthora sp. Foto: B. Toppe Pythium sp. Foto: M.L. Herrero Phytophthora sp. Foto: E. Fløistad Symptomer Mørk rotråte, stengelråte Visning Vertplanter Mange prydplantekulturer Biologi Bevegelige sporer (zoosporer) spres i vann Hvilesporer gir overlevelse i dyrkingsmedium og planterester Tiltak Fjern angrepne planter Godt reinhold God drenering i mediet God temperaturkontroll Desinfeksjon av næringsløsning Gjødsling (fosfat – kobber) –Kjemiske preparater Spredning av zoosporer i vann Foto: M.L. Herrero

14 Gråskimmel Botryotina / Borytis Vertplanter Forekommer overalt i veksthus (luft, jord, planter) Angriper alle planteslag, men i ulik grad Symptomer - spredning Sporulering med “grå pels”. Flekker på blad og blomst Størst problem ved høy luftfuktighet Konidiesporer spres i luft. Sklerotier (hvileknoller) i jord/ planterester Tiltak Motstandsdyktige sorter Redusert luftfuktighet/ unngå tette plantebestander Fjerne angrepne plantedeler Rask sårheling Kjemiske soppmidler, brukes forebyggende Foto: E.Fløistad

15 Fusarium (flere arter) Vertplanter Spesialierte former angriper ulike prydplanter Symptom og spredning Angriper ledningsvevet og gir visnesjuke Spres med planter, jord, vann eller insekter/ hærmygg/ vannfluer Motstandsdyktige sporer som er vanskelig å fjerne fra jord og næringsløsning Bekjempelse Friskt plantemateriale Godt reinhold God skadedyrkontroll Kjemisk -forebyggende F. foetens Foto B. Toppe F. avenaceum F. oxysporum

16 Mjøldogg (flere slekter og arter) Vertplanter Mange prydplanter i veksthus er utsatt: roser, begonia, ildtopp, gerbera, saintpaulia, eføy m.fl. Ulike arter av mjødogg er spesialisert til enkelt vertsplanter. Rosemjøldogg vil ikke kunne infisere andre planteslag enn roser Symptom og biologi Danner hvitt, mjølaktig belegg av mycel og sporer på blad, stengel og skudd Overvintrer i knopper, blad og skudd og sprer seg i tørt, varmt vær Sporene trenger fuktighet for å spire (skygge vil fremme angrepet.) T iltak Motstandsdyktig sorter Unngå for stor variasjon i luftfuktigheten Alternative preparater som bakepulver og såpe Kjemiske soppmiddel – viktig med god dekkevne –Fare for resistensutvikling –Få effektive fungicider Foto: R. Langnes Foto: E. Fløistad Foto: L. Semb

17 Rust (flere slekter og arter) Edelgranrust på Fuksia. Foto: B. Toppe Vortemelkrust Foto: E. Fløistad Pelargoniumrust Foto: R. Langnes Hvit krysantemumrust Foto: R. Langnes Vertplanter –Hvit krysantemumrust - krysantemum –Pelargoniumrust - pelargonium –Edelgranrust - fuksia –Vortemjølkrust - julestjerne Symptom og biologi –Bladflekker med sporulering av rustfarga / hvite sporer. Bladfall –De fleste rustsoppene har vertsskifte (eksempel: fuksia med edelgran), men det fins unntak. Tiltak –Friske småplanter –Redusert luftfuktighet - Viktig! –Unngå tette plantebestander –Fjern og destruer angrepne vertplanter –Kjemiske midler har liten kurativ effekt og må derfor brukes forebyggende. Karanteneskadegjørere: Pelargoniumrust, Hvit krysantemumrust

18 Tekst og Foto: Arild Sletten Bakteriesykdommer

19 Symptomer på bakterievisning Visne, v-formede partier i bladkanten Runde flekker med lys sone rundt på bladene Brunfarging inne i stengelen Veksten stopper opp Dårlig rotutvikling Planten dør Overlevelse og spredning Bakteriene overlever meget lenge på overflaten av planter, og latent inne i plantene uten at det utvikles synlige symptomer Bakteriene kan spres med stiklinger, vann, jord og utstyr som brukes i plantedyrkingen Bakterievisning I Bakterievisning på pelargonium Xanthomonas hortorum pv. pelagonii

20 Bakterievisning II Bekjempelse Bruk bare friske, sykdomskontrollerte småplanter Ha gode rutiner for rengjøring og desinfeksjon Destruer angrepne planter straks Hold kontrollerte planter borte fra ukontrollerte Sørg for optimale dyrkingsforhold Bakterievisning på begonia Xanthomonas axonopodis pv. begoniae

21 Bakteriesvulst (Agrobacterium tumefaciens) Vertplanter Ca. 640 vertplanter i mer enn 330 planteslekter Vanligst på krysantemum og rose

22 Bakteriesvulst II Symptomer Svulstaktige utvekster på stengler, blad eller røtter Spredning Med vann, insekter, jord og plantemateriale Latent smitte inne i plantene Bekjempelse Destruer angrepne planter straks Ha gode rutiner for vask og desinfeksjon Bruk bare friske, sykdomskontrollerte morplanter Sørg for optimale dyrkingsforhold Bekjemp stikkende og sugende insekter

23 Prydplantebløtråte (Erwinia carotovora/E. chrysanthemi) Vertplanter mange arter prydplanter grønnsaker potet

24 Prydplantebløtråte II Symtomer Bløt råte på blad, stengel, røtter og knoller Stagnasjon i veksten, planter kollapser Overlevelse og spredning Vann, dødt plantemateriale, jord og insekter Latent smitte inne i plantene Bekjempelse Bruk bare friske, sykdomskontrollerte småplanter Ha gode rutiner for rengjøring og desinfeksjon Destruer angrepne planter straks Hold kontrollerte planter borte fra ukontrollerte Sørg for optimale dyrkingsforhold

25 Virussjukdommer Tekst og Foto: Dag-Ragnar Blystad

26 Virussjukdommer Tospovirus Agurkmosaikkvirus Tobakkmosaikkvirus Kalanchoe-mosaikkvirus Pelargonium-blomsterspetningvirus Tomataspermivirus Tobakknekrosevirus Prunus-ringflekkvirus Poinsettiamosaikkvirus, m fl.

27 Tospovirus Navn Tomatbronsetoppvirus (Tomato spotted wilt virus) Impatiens- nekroseflekkvirus (Impatiens necrotic spot virus)

28 Symptomer / skade Latent, kloroser, ringflekker, nekroser, visning Tospovirus II Ringflekker i krysantemum Nekrotiske ringflekker i alpefiolNekroser i Begonia Latent i Lobelia

29 Tospovirus III Spredning Trips (Amerikansk blomstertrips, nelliktrips) Bekjempelse Forebyggende −Kast gamle, usalgbare planter −Fjern ugress i og rundt veksthuset, m.m. Direkte −Kaste planter −Bekjempe trips

30 Agurkmosaikkvirus Navn Agurkmosaikkvirus (Cucumber mosaic virus) Vertplanter Mange (flere hundre) Agurkmosaikkvirus i knollbegonia

31 Symptomer / skade Mosaikk, ringflekker, nekroser, gule flekker i Nemathanthus i Lobelia i Echinacea Agurkmosaikkvirus II

32 Agurkmosaikkvirus III Spredning Bladlus (mange arter)- ikke persistent Bekjempelse Forebyggende −Fjerne smittekilder −Stiklinger fra friske morplanter (fremavl) Direkte −Kaste planter −Bekjempe bladlus

33 Del 3 Skadedyr på prydplanter i veksthus Tekst: Anette Sundbye og Ricardo Holgado

34 Problematiske skadedyr Veksthusspinnmidd Amerikansk blomstertrips Bladlus Bomullsmellus og veksthusmellus Minerfluer Hærmygg Veksthussnutebille Sommerfugler Nematoder

35 Veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae) Biologi Livssyklus: egg  3 nymfestadier  voksne Utviklingstid egg-voksen: 15 dager ved 20 °C Dvalehunner under ugunstige forhold Overvintrer under plantemateriale, i mursprekker el. Mange vertsplanter (bl.a. roser, krysantemum og nellik) 0,4-0,6 mm

36 Veksthusspinnmidd II Skade Hvitprikka områder på bladene Visne blader og evt. bladfall ved sterke angrep Spinn som gir redusert prydverdi Foto: E. Fløistad

37 Forebyggende tiltak Overvåke plantene Daglengde Biologisk bekjempelse Rovmidd, gallmygg og rovtege Kjemisk bekjempelse Resistens mot fosformidler Andre effektive preparater finnes God hygiene Planter i god kondisjon Veksthusspinnmidd III Veksthusspinnmidd på rose

38 Amerikansk blomstertrips (Franklinella occidentalis) Biologi Livssyklus: eggstadium  2 larvestadier  2 puppestadier  voksen Hunner kan legge egg uten foregående befruktning Egg og larver på plantene, pupper i jorda Flere hundre vertsplanter ca 1,5 mm

39 Symptomer og skade Sølvfarga, hvite, gule eller brune flekker på bladene Ekskrementer (sorte prikker) Redusert vekst ved sterke angrep Misdanna skudd, blader og blomster Misfargede kronblad Frukter kan skades – og få korkhud Spredning av virus Amerikansk blomstertrips II

40 Forebyggende tiltak Rent plantemateriale God hygiene Biologisk bekjempelse Nyttenematoder, rovmidd, rovtege, nyttesopp Kjemisk bekjempelse Amerikansk blomstertrips utvikler lett resistens Informere ansatte Overvåke plantene Amerikansk blomstertrips III

41 Bladlus Vanlige bladlusarter på prydplanter i veksthus Grønnflekket veksthusbladlus (Aulacorthum solani) Agurkbladlus (Aphis gossypii) Ferskenbladlus (Myzus persicae) Potetbladlus (Macrosiphum euphorbiae) Rosebladlus (Macrosiphum rosae) Potetbladlus

42 Biologi Lever av plantesaft Stor formeringsevne Formering uten hanner Formering hele året i veksthus Vingedannelse ved høy tetthet Ferskenbladlus, grønn Ferskenbladlus, rød Bladlus II

43 Skade Vekstreduksjon p.g.a. sugingen Giftstoffer medfører: –Vekstreduksjon –Lokale misdannelser –Bladkrølling –Galledannelse –Fargeforandring Kan overføre virus Honningdogg gir grobunn for svertesopper Grønnflekket veksthusbladlus Bladlus III

44 Forebyggende tiltak Overvåke plantene Planter i god vekst Biologisk bekjempelse Snylteveps (forskjellige arter mot forskjellige bladlusarter) Gallmygg Kjemisk bekjempelse Resistens mot enkelte midler hos ferskenbladlus og agurkbladlus Agurkbladlus Bladlus IV

45 Mellus Biologi: Livsyklus: Egg  4 nymfestadier  voksen Det 1. nymfestadium er bevegelig 31 dager fra egg til voksen ved 20 °C Skade Redusert plantevekst Hvite prikker (sugeskade) Honningdogg gir grobunn for svertesopper Kan overføre virus Veksthusmellus og bomullsmellus er vanligst i veksthus

46 Forebyggende tiltak Overvåke plantene Rent plantemateriale Biologisk bekjempelse Snylteveps, rovtege og nyttesopp Kjemisk bekjempelse Vær oppmerksom på resistens Insektsåper Mellus II Foto: E. Fløistad

47 Minérfluer (Liriomyza sp.) Biologi Næringsstikk og egglegging på blad Larver minerer i bladene Forpupping på blad eller bakken Livssyklus 2-4 uker ved °C Mange vertsplanter Karanteneskadegjørere: floridaminérflue, grønnsakminérflue og søramerikansk minérflue Søramerikansk minérflue

48 Skade Redusert plantevekst Skjemmet bladverk Døde planter Bekjempelse Friske småplanter og overvåking Ved funn: –Meldeplikt –Lover og forskrifter må følges Minérfluer II

49 Hærmygg (Sciaridae) Biologi Foretrekker fuktige steder med soppsmitte Utviklingen tar ca. 4 uker ved 22  C Skade Julestjerne, Begonia, Pelargonium m.fl. Larvegnag på frøplanter, stiklinger og røtter som gir svekket plantevekst Bekjempelse Rein jord (god hygiene) Nyttenematoder og rovmidd Foto: E. Fløistad Hærmygg og larver

50 Veksthussnutebille Biologi Overvintrer som larve Angrep i veksthus på bl.a. Cyclamen, Primula, roser, Begonia, krysantemum, nellik og Saintpaulia. Skade Larvegnag på røtter og rothals Gnag av voksne på blad, nåler, knopper og skudd Bekjempelse Reine planter/ god hygiene Rein jord Plukke voksne biller Nyttenematoder Kjemisk – dårlig effekt

51 Sommerfugler Biologi Fullstendig forvandling fra egg, larve, puppe til voksen Mange vertsplanter (polyfage) Skade Larvegnag på knoller, røtter, rothals og utløpere Larvegnag på blader, knopper, blomster og frukter Bekjempelse Insektnett i lufteluker og bruk av spesielle lysfeller Rovteger (spiser egg) og linerler (spiser larver) Kjemisk bekjempelse kan være vanskelig Flere arter i veksthus: f.eks hagefly, kålfly, gammafly, vinkelpyralide og roseknoppvikler

52 Gammafly (Plusia gamma) angriper grønnsaker og prydplanter Hagefly (Lacanobia oleracea) angriper grønnsaker og prydplanter Sommerfugler II

53 Nematoder Biologi Mikroskopiske, trådformede dyr Lever saprofyttisk i jord eller sediment Kan være parasitter på dyr, mennesker og planter, men kan også være ”nyttedyr” som brukes i biologisk bekjempelse Symptomer Sterk forgreining av røtter, med galler eller sår på rotspissene. Svak vekst, klorotisk gule blad, nekroser og visnesymptomer. Kan ha interaksjonen med sopp, bakterier og virus som forverrer skaden Rotsårnematoder Foto: B. Hammeraas

54 Nematoder Spredning Infisert plantemateriale, jord, vann Bekjempelse Ingen effektive kjemiske preparater Forebyggende bekjempelse –Prøvetaking –Motstandsdyktige / resistente sorter –Friskt plantemateriale –God hygiene, rent produksjonsutstyr –Desinfeksjon / rent voksemedium Galler på roserøtter forårsaket av rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) Foto: B. Hammeraas Rotsårnematoder (Pratylenchus spp.) på Krysantemum. Foto: B. Hammeraas

55 Del 4 Nytteorganismer til bruk i veksthus Tekst: Anette Sundbye Foto: E. Fløistad

56 Rovmidd, rovteger, gallmygg, snylteveps, nyttenematoder m.fl. I veksthus kan man sette ut nyttedyr forebyggende eller ved svake angrep (biologisk/ integrert bekjempelse) Godkjente preparater med nyttedyr forhandles av Norgro, L.O.G., Vekstmiljø og Gartnersenteret Lier Fruktlager, evt. underleverandører Det tar 4- 9 dager fra bestilling til preparatene mottas i posten Ved bruk av kjemisk middel bør man undersøke hvor skadelig midlet er på nyttedyrene (søk “Side-effect-list”) Nyttedyr

57 Handelspreparater Rovmidd (Amblyseius cucumeris, A. swirskii, Phytoseiulus persimilis, Hypoaspis spp.) Mellussnylteveps (Encarsia formosa, Eretmocerus eremicus) Bladlussnylteveps (Aphidius colemani, Aphidius ervi) Minerfluesnylteveps (Dacnusa sibirica, Diglyphus isaea) Gallmygg (Aphidoletes aphidimyza, Feltiella acarisuga) Rovtege (Macrolophus caliginosus, Orius majusculus) Marihøne (Cryptolaemus montrouzieri) Nyttenematoder (Steinernema feltiae, S.krassau, Heterorhabditis megidis, Phasmarhabditis hermaphrodita)

58 Voksne er 0,35 mm, rød/oransje, dråpeformet og med lange bein Egg: ovale, 0,3 mm, gjennomsiktige til lys rosa Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Spiser kun veksthusspinnmidd (alle stadier utenom dvalehunner) Voksne og nymfer stikker munndelene inn i byttet og suger ut kroppsvæsken Fungerer best ved % RF og ºC Phytoseiulus persimilis (middrovmidd)

59 Nymfer og voksne er 0,4- 0,5 mm, gjennomsiktige/ rosa, dråpeformet, korte bein Egg: runde, gjennomsiktige/ hvite, vanligvis festet til bladhår på bladundersiden Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Spiser trips og dvergmidd. Kan også overleve på spinnmidd, pollen og honningdugg Voksne og nymfer stikker munndelene i byttet og suger ut kroppsvæsken Fungerer best ved % RF og ºC Amblyseius cucumeris (tripsrovmidd) Amblyseius cucumeris (Foto: H. Heggen)

60 Voksne er ca. 1 mm og lysebrune, Larve og 1. nymfestadium er hvite Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Spiser jordlevende stadier av hærmygg, soppmygg, vannfluer, trips og spretthaler H. aculeifer kan også spise løkmidd Voksne og nymfer stikker munndelene i byttet og suger ut kroppsvæsken Fungerer best i porøs, fuktig, men ikke for våt jord ved minimum 15ºC Hypoaspis miles (rovmidd)

61 Voksen snylteveps er 0,6 mm, med svart hode, svart forkropp og gul bakkropp Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Voksne hunnsnylteveps parasitterer nymfer av veksthusmellus (svart puppe) og bomullsmellus (brunstripet puppe). De kan også stikke munndelene i nymfene og suge ut kroppsvæsken Fungerer best ved temperaturer over 17ºC + lang dag Encarsia formosa (mellussnylteveps) Foto: E. Fløistad

62 Voksne hunner er sitrongule, mens hannene er brungule med tykke antenner Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Voksne hunnsnylteveps parasitterer nymfer av bomullsmellus (brunstripet puppe) og veksthusmellus (svart puppe) De kan også stikke munndelene inn i nymfene og suge ut kroppsvæsken Fungerer best ved temperaturer over 19ºC Eretmocerus eremicus (mellussnylteveps)

63 Voksne snylteveps er svarte og 4- 5 mm lange Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Spiser grønnflekket veksthusbladlus, potetbladlus og rosebladlus Hunnsnyltevepsen parasitterer bladlus (blir til en grå-brun mumie etter 2 uker). Spising av bladlus kan også forekomme Fungerer best ved temperaturer over 10ºC. Effekten avtar opptil 30ºC. Aphidius ervi (bladlussnylteveps)

64 Voksne snylteveps er svarte og 2- 3 mm lange Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Foretrekker ferskenbladlus og agurkbladlus Hunnsnyltevepsen parasitterer bladlus (blir til en gråbrun mumie etter 2 uker) Spising av bladlus kan også forekomme Fungerer best ved temperaturer over 13 ºC. Effekten avtar opptil 30 ºC Aphidius colemani (bladlussnylteveps)

65 Voksne er opptil 2,5 mm med lange bein. Larvene er 0,3- 3,0 mm og oransje Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Larvene spiser bladlus (kan også spise mellus, rovmidd eller andre små byttedyr) Larvene stikker munndelene inn i byttet og suger ut kroppsvæsken Fungerer best ved 18-28ºC og høy RF (> 60%) Krever skumring for egglegging og organisk vekstmedium til forpupping Aphidoletes aphidimyza (bladlusgallmygg)

66 Voksne er opptil 2 mm og brunrosa, med lange bein Larvene er opptil 2 mm lange, brun- oransje og finnes i spinnmiddkoloniene Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Gallmygglarvene søker aktivt etter spinnmidd og suger de tørre Fungerer best ved 8- 28ºC og høy RF (> 45 %) Lang etableringstid (3- 4 uker). Feltiella acarisuga (middgallmygg)

67 Voksne rovteger er 6 mm lange, sitrongule/ grønne med lange bein og antenner Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Foretrekker mellusegg, men spiser også spinnmidd, bladlus, trips, sommerfuglegg og minerfluelarver Voksne og nymfer stikker munndelene inn i byttet og suger ut kroppsvæsken Fungerer best ved ºC, men har lang utviklingstid Macrolophus caliginosus (rovtege) Foto: E. Fløistad

68 Voksne teger er 3,0 mm lange, svarte med grå/ gule/ brune vinger Tillatt i ulike plantekulturer i veksthus Spiser trips, spinnmidd, mellus, bladlus og pollen Voksne og nymfer stikker munndelene inn i byttet og suger ut kroppsvæsken Optimale klimaforhold er % RF, ºC og lang dag (>16 timer) Orius majusculus (tripsrovtege)

69 Steinernema feltiae mot hærmygg-, trips og minerfluelarver Steinernema krassau mot rotsnutebillelarver Heterorhabditis megidis mot rotsnutebille og oldenborre Tillatt i veksthus, planteskoler og på friland Sprøytes ut med vannkanne eller sprøyteutstyr Temperaturen må være > 12 o C i minst 2 uker Vekstmediet må være fuktig i minst 3 uker etter behandling Forventet virkning etter 3- 4 uker Nyttenematoder Heterorhabditis megidis Foto: E. Fløistad

70 Annen info Alltid oppdatert oversikt over godkjente kjemiske og bioligiske preparater: Plantevernguiden


Laste ned ppt "Integrert plantevern Prydplanter i veksthus Bioforsk Plantehelse Januar 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google