Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Læringsdagene i Vest-Finnmark Alta, 6.-7. oktober 2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Læringsdagene i Vest-Finnmark Alta, 6.-7. oktober 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 Læringsdagene i Vest-Finnmark Alta, oktober 2014

2  Evaluering  Tiltak  Tilpasset opplæring  Mestringsmål  Response to intervention  Mentale verktøyer  Mediering (fag og verktøyer)

3  Når vi evaluerer om et tiltak har en forventet effekt må vi samtidig evaluere tiltakets kvalitet vdr. innhold, rammer og gjennomføring.

4 1. Rammer og organisering 2. Planlegging, gjennomføring og evaluering 3. Innhold i tiltaket 4. Relasjonen mellom lærer og elev Om vi gjør de riktige tingene – på riktig måte!

5  Alle elever skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og talenter (St.meld. nr. 31).  … en bred forståelse av elevenes læringsutbytte:  Kulturelle uttrykksformer  Samhandling og problem- og konflikthåndtering  Personlig utvikling og identitet  Kritisk tenkning og deltakelse i demokratiske prosesser  Læringsstrategier - for å kunne organisere sin egen læring  Reflektere over ervervet kunnskap – ny anvendelse

6  - i tillegg til  De grunnleggende ferdigheter: muntlig og skriftlig, lese og regne og bruke digitale verktøy  Kompetansemålene i fagene  Skolens ledelse skal fremme et godt læringsmiljø for alle med mulighet til mestring og trivsel.

7  Tidlig innsats  Forsterket innsats i de første årene (ressurser gitt til kommunene som kompensasjon for plikt til å gi forsterket opplæring)  Ta raskt fatt i problemer uansett når de oppstår  Retten til spesialundervisning (oppl.lov §5.2)  Tilpasset opplæring krever: samordning av allmennopplæring og spesialundervis- ning (organisering, kompetanse og innhold) for å kunne bli vellykket

8  Evalueringer av spesialundervisningen i Norge har vært negativ – uten at kvaliteten på omstendighetene rundt den har vært vurdert.  Det er ukvalifisert!

9  Sammenheng ml fleksibel praksis og effekt  Godt kjennskap til spesialpedagogikk  Kvalifisert, løpende intern evaluering  Godt teamsamarbeid  Når det er effekt skyldes det bruk av fleksible og individuelle strategier som evalueres.  Beste effektvurderinger i forhold til elever med spesifikke læringsvansker

10  Tilpassing av mål kan bli til elevdifferensiering fra årstrinn 1.  Enkelt å administrere  Kan sementere forskjeller mellom barn  Kan bety uheldig senkning av krav til innsats  Sosial sammenlikning kan bli et problem for motivasjon  Tilpassing av tiltak kan bety at vi bevarer relasjonen til trinnets mål lengst mulig.  Krever solid faglig innsikt (til mediering og prosessanalyse)  Krever samarbeid med spesialpedagog  Krever tids- og tempodifferensiering i tillegg (fleksibiliet)  Krever temposkift i intensitet (variasjon) Forventninger?

11 DE STORE SKRITTS VEI:  Undervisningsmål – læringsmål DE SMÅ SKRITTS VEI:  Mestringsmål – teoretisk forankret – de små skrittene som en kan definere ut ifra kunnskap om utvikling på gjeldende område.  Kan derfor formuleres i forveien og velges i forhold til elevens utviklingstrinn.

12  Å utforske tale- og skriftspråk (1.-2. trinn)  Talespråklig bevissthet  -å kunne huske 2-3 regler utenat  -å kunne rime på egen hånd  -å kunne klappe ord i stavelser  -å kunne vite, hva en setning, et ord, en stavelse og en lyd er.  -å kunne uttale ord langsomt med en kontrollert artikulasjon  -å kunne finne frem til første lyd i ord  -å kunne finne frem til siste lyd i ord  -å kunne si lydene i to og tre lyds ord  -å kunne sette lyder sammen til to og tre lyds ord  -å kunne forstå at ord i talespråket skal passe lydmessig med bokstaver i ord i skriftspråket

13  Skriftspråklig bevissthet  -å kunne etterligne skrift  -å kunne skrive noen bokstaver som skal representere et innhold  -å kunne skrive sitt eget navn  -å kunne skrive andres navn  -å kunne skrive ord ’som lydskrift’ (ufullstendig lydanalyse)  Fortelle  -å kunne fortelle gåter og små vitser  -å kunne fortelle om en opplevelse til andre slik de forstår uten at de selv har vært med  -å kunne omsette en opplevd eller diktet historie til en tegneserie  -å kunne diktere små setninger som passer til noe barnet har tegnet  -å kunne delta aktivt med andre om å lage en historie som læreren skriver ned  -å kunne være bevisst om fortellestruktur (begynnelse, handling, avslutning)

14 Lesing = A x F (+M)

15

16

17 (Allard, Rudqvist & Sundblad, 2003)

18 Skrift- språks- begrep Fonem- bevissthet Aktiviteter med fono- logisk lesing Leseflyt Ordforråd Språkforståelse Leser som er i rute

19 Jørgen Frost ISP, Universitetet i Oslo

20 Nytt fokus for individuell oppfølgning (tilpassing) 1. Fra individ- til samspillsorientering 2. De små skritts vei (tilpassing av tiltak) 3. Fokusere på elevens ’respons på tiltaket’ 4. Utviklingen må overvåkes (validering) 5. Anvendelse av interne evalueringsformer med aktiv elevdeltakelse (prosess)

21  Hva går galt?  Tar læreren ansvaret  Beslutningsprosessen vedr. enkeltvettak endres. Fokus flyttes.  Allmenne undervisning optimaliseres  Intensivering presiseres  Standpunkt og læringshastighet  Samarbeid mellom allmenn og spesialundervisning blir naturlig og nødvendig

22  Nivå 3 Tier 3  Nivå 2 Tier 2  Nivå 1 Tier 1 pm: progress monitoring bm: bench-mark Klassen Tiltak 1 Tiltak 2

23

24 1. Pretest: 53% under klassens gjennomsnitt (ord/min) 2. Fase B: Mer støtte i daglige oppgaver. Lærer skriver logg hver dag. 3. Fase C: Lærerstøtte på hold (4/25m) med klassekamerat. Utv. under kamer. 4. Fase D: Int. lesekurs (4/25m). Utv. Over klassens utv.

25

26

27  Prosessorienterte arbeidsmåter – prosess – produkt  Mediering  Aktørperspektivet  Strategier  Metakognisjon  Evalueringsmåten Jørgen Frost ISP

28  Prosess fremfor produkt  Eleven i prosessen  Mediering/Samspill  Kontrollfunksjoner (HMF)

29  Lærer er en del av barnets sosiale kontekst  Samtidig med konkret faglig kunnskap må lærer tenke i utvikling av redskaper for høyere mentale funksjoner.  Det kan foregå samtidig under medieringen  Faglig kunnskap + redskaper for HMF

30  Barns spontane læringsatferd er i høy grad formet av barnets sosial-historiske kontekst  Det gjelder motivasjon for å lære og det gjelder læringsatferden i seg selv  Resultatet av læringen er avhengig av samspillet mellom barnet og omgivelsene.  Læring som medfører forandring gir barnet kulturelle verktøyer – som kan styrke utvikling av høyere mentale funksjoner.

31  Evne til å planlegge, regulere og styre egen atferd og læring, dvs:  Oppmerksomhetskontroll (sel. oppm., vedvarende oppmerksomhet og inhibisjonskontroll)  Målsetting (Igangsetting, planl., problemløsing og strategisk kontroll)  Kognitiv fleksibilitet: (arb. minne, oppm. skifte, selvmonitoring og –regulering)

32  Egenledelseshjulet viser funksjonene som deler av en integrert helhet. Barnets egenledelsesatferd vil være et produkt av enkeltdelene og samspillet mellom disse  Meta-kognisjon

33  En svak elev: …»culturally deprived individual with reduced capacity to modify his intellectual structures in response to sources of stimulation» (Feuerstein, 1980)  Loss of Mediated learning experience (MLE)  Mediering er en kvalitet ved samspillet mellom en som lærer og en som støtter.

34 Modellering (mediasjonssvikt – grunnleggende forståelse) Imitasjon Samhandling (konstruksjons- Gradert støtte svikt - utførelsen) Mestring Jørgen Frost ISP

35 Jørgen Frost 1. Forklare hvorfor denne oppgave er viktig for elevens videre utvikling. 2. Følge elevens hensikter opp ved å bygge videre på det eleven gjør 3. Gi gradert støtte – reflektere høyt om det sammen med eleven 4. Gi ros og oppmuntring i forhold til noe eleven konkret gjør

36 Jørgen Frost Bredtvet kompetansesenter 5. Utfordre eleven ved å få eleven til å bruke det som er lært i nye sammenhenger. 6. Fokusere på arbeidsmåter og prosess 7. Gi relevant omsorg. Blanding av innlevelse og utfordring. 8. Synliggjøre utvikling. Påpeke konkrete forandringer. Før-nå.

37

38

39

40

41  Helhet – del – dvs  Innhold – form – dvs  Kontekst – ord - dvs  Ordkunnskap – avkoding – fasittkunnskap  Strategier på mange nivåer  DVS: Metaforståelse av hva det er som det arbeides med til enhver tid – ikke bare trening

42

43

44

45  Det uformelle aspektet  Overgang mellom barnehage og skole  Lesing – en språkprosess  Forebygging – språklig arbeid

46 Miljøfaktorer Medieringsforhold Virkning positiv modell identifikasjon Lesing i tilgang til gjøre Barnets hjemmet skrevet språk erfaringer leseutvikling eksponering interaksjon for skriftspråk

47  Lytteforståelse  Vokabular og begreper  Situasjonsuavhengig språk  Språklig bevissthet  Jeg-forankret skriving  Arbeidsmåter individuelt og sammen med andre  HMF verktøyer

48 Jørgen Frost  Meningskapende bearbeiding (tolkning) av skriftspråklige symboler som utføres med en bestemt hensikt i en gitt sammenheng……..  Det medfører følgende 3 fokusområder:  Å skape mening innhold  Å bearbeide (tolke) form  Å anvende bruk

49 Jørgen Frost  Å kunne skape….  Aktørrolle  Læringssyn  Å kunne skape mening….  Språkmestring  Vokabular  Beherske språk i bruk  Kunne fungere dialogisk med en tekst

50 Jørgen Frost  Symboltolkningen må læres og automatiseres – og knyttes til meningsskapende prosesser Lytte Lese Kommunikere Kommunikere Tale Skrive form

51 Jørgen Frost  Sjangrer og situasjoner  lesemåter  riktig språk til riktig tid  Mange formål  Å oppleve  Å skaffe sig kunnskap  Å argumentere presist  Å reflektere  Å konsentrere  Å fastholde

52  Å kunne være utholdende i sitt arbeid  Å kunne kontroll ere egen impulsivitet  Å kunne lytte med innlevelse og forståelse  Å kunne tenke fleksibelt  Å kunne tenke om sin egen tenkning (metakognisjon)  Å kunne jobbe med stor nøyaktighet  Å kunne stille spørsmål og problematisere  Å kunne overføre sin kunnskap til nye situasjoner  Å kunne tenke og kommunisere med klarhet og presisjon  Å kunne samle inntrykk gjennom alle sanser  Å kunne skape, fantasere og turde gå nye veier  Å kunne reagere på utfordringer med undren og respekt  Å kunne føle mot til å ta en sjanse – og ta ansvar for utfallet.  Å kunne finne humoren i ting.  Å kunne tenke selvstendig – i samspill med andre  Å kunne være åpen for fortsatt læring Jørgen Frost

53  Bryant et al, 1989  Hagtvet, 1988  Lundberg et al, 1988  Olaussen, 1989 Regler sanglek 3.3 ys Høyt- lesing Rim 4.7 ys Språk- leker Fonemer 5.7 ys Tidlig skri- ving Lesing 1.kl

54  Lytteleker  Rim & regler  Rytme og stavelser  Setning og ord  Forlydsanalyse  Ta lyd bort > nytt ord (bord < ord)  Fonemanalyse

55  Jeg – orientering  Med allsidig blikk på språk – uten å miste hovedfokus!  Gjennomføres som lek – på barnas præmisser – i korte forløp  Samtaler om språk – hele dagen i alle naturlige sammenhenger  Målet er evne til viljesstyrt oppmerksomhet på språket – og ferdighet i håndtering av deler av språket: Form/innhold. Setning, ord, stavelse og lyd – gjerne knyttet til skriftspråk også  Fra språk til skriving og lesing

56 Barnehage 1. kl 2. kl LyttelekerForlydsanalyse Rim og reglerSetning og ord StavelserFonemanalyse Høytlesing Vokabular Samtale om språk LekeskrivingEksp. skriving Skriving (Tegning)Bokstavlek Lesing Jørgen Frost ISP

57 Jørgen Frost Ordforråd

58 Jørgen Frost

59

60

61 GRUPPEPRØVEN  Tegne og skrive – pre  Lytteforståelse 1 og 2  Rim  Forlydsanalyse  Fonemantall 1 og 2  Sammensatte ord  Bokstavkunnskap  Bokstavskriving  Ordskriving 1, 2 og 3  Tegne og skrive – post SPRÅK og BOKSTAV (individuell)  Tegne og skrive  Handlingsforløp  Sammensatte ord og ordforståelse  Rim  Forlydsanalyse, fonem-subtraksjon – nytt ord  Fonemsyntese – analyse  Formell bokstavkomp.  Funksjonell bokstavkomp.  Bokstavskriving

62 Jørgen Frost ISP, Universitetet i Oslo Ordlesing trinn

63

64

65  Bokstavkunnskap er resultatet av en innsikt som har med forholdet mellom talt og skrevet språk å gjøre.  Når innsikten er til stede lærer barnet bokstaver av seg selv.  Derfor er formell bokstavtrening ikke nødvendigvis en god idé. Jørgen Frost ISP, UiO

66  Intensivt  Tidsavgrenset  Individuelt tilrettelagt  Arbeidsfaser som avspeiler et prinsipielt læringsløp:  Endring av selvoppfatning  Endring av strategier  Endring av standpunkt

67 Forarbeid FASE 1 Intro 1 – 2 uker FASE 2 Arbeids- måter og strategier 2 – 3 uker FASE 3 Internali- sering 2 – 3 uker FASE 4 Automati- sering og flyt uker Etterarbeid

68  A. 10 ukers kurs 4 x 2 timer  B. Tilbake i 10 uker i klassen  C. 5 ukers kurs 4 x 2 timer  D. Tilbake i klassen  E. Tilpasset program Jørgen Frost ISP

69 Grupper: 1 og 2 på hver skole 10 ukers kurs Tilbake i klassen 5 ukers kurs Jørgen Frost ISP 4 manns-grupper: 8 leksjoner pr. uke / 120 leksjoner 1 lærer pr gruppe 2 grupper pr. skole pr. år med samme lærer Netverk og veiledning

70 Jørgen Frost  8-år gamle elever med en lese- og stavekompetanse under den 20. persentil vil profittere signifikant bedre av å arbeide i små grupper, hvor de følger et individuelt treningsprogram (EMMA) i forhold til en matchet gruppe som følger tradisjonelle spesialped. opplegg på skolene i samme omfang.  Gutter i eksperimentgruppen vil profittere minst like mye som jentene.

71 Jørgen Frost  Sammensatt av flere innbyrdes sammenhengende komponenter  fast metodisk progresjon (sandwich-modell)  Krever nøye individuell planlegging  Systematisk avbalansering av tekstlesing og arbeid med ord og setninger  Bygger på teori om meta-språklig utvikling  Legger vekt på overføring av kunnskap fra en aktivitet til en annen.

72 Jørgen Frost  Epi  Meta  Mastery EFFEKT! Lesing av tekst på > 90 nivå Samordning og automatisering POSTTEST Lesing av tekst på 80 % nivå PRETEST Ny analytisk innsikt TRENING

73

74

75


Laste ned ppt "Læringsdagene i Vest-Finnmark Alta, 6.-7. oktober 2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google