Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 1 Litt om sosiale og kulturelle aspekter ved IKT Noen sentrale.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 1 Litt om sosiale og kulturelle aspekter ved IKT Noen sentrale."— Utskrift av presentasjonen:

1 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 1 Litt om sosiale og kulturelle aspekter ved IKT Noen sentrale spørsmål l Former teknologien samfunnet eller motsatt – teknologideterminisme eller samfunnsmessig styring? l Digitale skiller – hvordan og for hvem? l Er det forsatt relevant å snakke om kjønn når det utvikling og bruk av IKT? Noen bakgrunnstoff Lie, M: M-F-Neuter. Kjønnsparadokser på n Ivar Frønes: Digitale skiller, Fagbokforlaget, 2001

2 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 2 IKT /Internett og samfunnsmessige forhold Noen ulike tilnærminger l IKT-utviklingen og spesielt Internett har medført en rekke sosiale og kulturelle virkninger: »Teknologideterminisme: IKT  Samf. virkninger l IKT og Internett er resultat av bestemte sosiale og kulturelle (og økonomiske, politiske) faktorer »Sosial forming av teknologien : »Samf. rammer  bestemte former for IKT l IKT og Internet er er utviklet i et samspill /vekselspill mellom bestemte øk., pol., sosiale og kulturelle faktorer og de spesifikke egenskaper ved IKT: » IKT & spesielt Internett   Samfunnsm. forhold

3 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 3 Skaper IKT digitale forskjeller? Se Ivar Frønes: Digitale skiller l Digitale skiller forstår som sosiale, økonomiske, kulturelle skiller som drives fram eller aksentueres av de digitale proseser og av informasjonsteknologien: Vi kan snakke om ulike nivåer av skiller: l Tilgang til teknologien (infrastrukturen) l Bruk av teknologien, dvs. de tekniske løsningene l Utnyttelse av dette på ulike områder i arbeid og fritid l Kompetanse og dannelse – som også omfatter mulighetene til å påvirke det som skjer De to siste nivåer knyttes til ”digital literacy”

4 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 4 Noen få tall – knyttet til kjønnsforskjeller (NB: tallene gjelder 2001) l Tilgang : Forsatt noe forskjell: »79% av mennene versus 74% av kvinnene l Daglig bruk av Internett: 53 % versus 34% (for de under 40 år l Utnyttelse og Kompetanse : forskjellene er minkende, jentene synes å bruke Internett mer målrettet/oppgaveorientert. l Men generelt er det nok andre faktorer (alder og særlig utdanning) som indikerer et digitalt skille

5 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 5 Noen få tall – knyttet til kjønnsforskjeller (NB: tallene gjelder 2001) l Tilgang : Forsatt noe forskjell: »79% av mennene versus 74% av kvinnene l Daglig bruk av Internett: 53 % versus 34% (for de under 40 år l Utnyttelse og Kompetanse : forskjellene er kanskje minkende, men »Jentene brukere Internet mer til kommunikasjon »jentene synes å bruke Internett mer målrettet/oppgave-orientert. »Gutta er mer opptatt av spill og programmering l

6 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 6 Kvinner og IKT Noen påstander på 90-tallet l Teknologiske fag produserer fortsatt ulikhet mellom kjønn. l Teknologien er formet av maskuline verdier, sosiale og kulturelle barrierer, som motvirker kvinnerekruttering l Framveksten av IKT-faget og IKT-yrker har forsterket dette og er fortsatt et fag som er svært mannsdominert l Noen IKT-miljøer har skapt en sterk teknikkfokusering, hvor bruk av datamaskinen og nettverkene blir et mål i seg sjøl, ikke et middel, jf ‘hackere ’eller ’nerder’ l Kvinner ser på IKT som et verktøy for å løse andre oppgaver l IKT-utviklingen har framelsket en 24-timer/7 dager i uka kultur (alltid tilgjengelig) som passer dårlig med omsorgsoppgaver og sosialt liv? Er dere enig i dette ??

7 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 7 IKT og kvinner er dette fortsatt noe å mase med i 2004? l Hva er problemet – jenter og kvinner bruker da både mobiltelefon, Internett og ’data’ l Hvorfor skal flere jenter stimuleres til ta IKT- utdanning? l Hvorfor skal flere kvinner delta i utviklingen av informasjonsteknologien ? Fra Verdande ( l Er jenter generelt mindre flinke enn gutter innen praktisk IKT? l trenger vi egentlig begge kjønn i IKT-bransjen? l Er 17% en naturlig andel jenter på informatikkstudiet?

8 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 8 Hva er kjønn: ’Sex’ eller ’Gender’ (Genus) l Kjønn er biologisk definert (det biologiske kjønn =sex ) »Egenskaper ved kvinner og menn er bestemt av naturgitte, ’globale’ og stabile fysiske og biologiske egenskaper l Kjønn er sosialt og kulturelt definert (’det sosiale kjønn= gender) »Egenskaper ved kjønnene er formet av de sosiale og kulturelle normer/verdier, strukturer og institusjoner vi fødes og lever i Mellom disse motpoler finnes en rekke mellomposisjoner, mitt ståsted er å forstå kjønn son konstruert i en sosial og kulturell kontekst, som en ’dynamisk’ relasjon i tid og rom, men hvor også biologiske egenskaper ikke kan oversees

9 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 9 Merete Lie: 'M - F - Neuter: Kjønnsparadokser på nett’ l Hvilken makt ligger i teknologien? l Hvilke forbindelseslinjer er det relevant å trekke mellom kjønn, makt og teknologi »Er teknologien (kjønnsnøytral) »Rasjonalitet og objektivitet,  maskulinitet straks mer synlig. »Maskulinitet ligger innebygd i teknologien, men koblingen er nøytralisert i den grad at vi ikke får øye på den, fremholder Lie i artikkelen.

10 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 10 Et dominerende perspektiv på IKT? l Historisk militære anvendelser, som preger så vel terminologi som språk. Militær forskning har hatt avgjørende innflytelse på utvikling av I(K)T. l Matematikk og matematisk/logisk basert problemformulering/løsning. l Harde "ingeniør-fag" danner basis for mye av IT- utviklingen. "Myke fag" framstår ofte som rene brukerfag, uten større innflytelse på utformingen l Spill, ofte krigsspill eller andre spill utviklet av gutter/menn for gutter l I(K)T appellerer mer til gutter enn jenter i oppveksten, og mange IT-bedrifter er startet på gutterommet

11 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 11 Teknologi som kulturelt skapt? l IKT er ikke forutbestemt eller gitt i seg selv, den er konstruert frem. »IKT har som andre teknologier en fortolkningsmessig fleksibilitet. »'Makten’ ligger i definisjonen og avgrensningen av begrepet teknologi - som et kulturprodukt'. –Blant annet er kjønn av betydning for om et produkt i det hele tatt kategoriseres som teknologi eller ikke. –Å beherske en PC faller inn under teknologisk kompetanse, mens det å betjene en symaskin er kompetanse som ikke faller inn under rammen for teknologi. –Men Web-design ble raskt også et kvinneyrke

12 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 12 Er kjønn knyttet til det fysiske (kroppen) l Hvordan skal kjønn forståes i en sammenheng der kropper er fraværende?' »Forståelsen av både kjønn og teknologi som kulturelt forankret i en felles symbolsk kulturverden som gjenfinnes i språk, former og figurer. »Ikke antall kvinner som bruker informasjonsteknologien, men hvordan kulturen, og derigjennom kjønn, er integrert i de ferdige tekniske produktene.

13 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 13 Kvinneperspektivet i IKT-utviklingen Den norske historien l : Kvinnene fraværende – uten noen få pionerer l : Kvinner blir ’ofre’ – deres arbeidsplasser forsvinner l 1985 : Likestillingsdebatt i datapolitikken » Jenter nesten fraværende i datautdanningen » Mangel på kvinner i data-faget et problem : tiltak iverksettes » Gradvis økning av kvinnelige informatikk-studenter – men meget få kvinnelige lærere l 1995: Jenteandelen i informatikkfaget på et lavmål l 1996: prosjektet ved NTNU, tilsvarende prosjekter ved UiO, flere høgskoler, KuF’s l 2000: % jenter ved informatikk-utdanningene, men fortsatt store ulikheter

14 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 14 prosjektet ved NTNU l Bakgrunn for prosjektet »Kvinneandelen sank generelt 28% i 1985 til 21% i »På datateknikkstudiet 15% til 6% i l Våren 1997 ble prosjekt "Jenter&Data" initiert, l NTNU vedtok en egen jentekvote på 30 ekstra plasser. Jentene som kom inn på kvoten kunne ha inntil 10% lavere opptakspoeng enn medstudenter som ble tatt opp på det ordinære opptaket. Ved opptaket i -98 var kvoten på 45 jenter. l I -99 utvidet til å omfatte linjen for kommunikasjons- teknologi, en kvote på 13 jenter. l Diverse andre rekrutteringstiltak : informasjon, kampanje mm »Fadderordning, Jentedatasalen: Datasal bare for Temakvelder, foredrag, ekskursjoner, kurs

15 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 15 Noen fakta om iKT og Jenter Data fra KuF med flere (SSB.. ) l Andel kvinnelige studenter ved noen læresteder: 1 ) Fra 1997 ble det igangsatt ulike tiltak ved UiO og NTNU Se IfI/UiO %?17% (Bach.) 26.9%(Ma.) NTNU 1075% % Hi Østfold ?? Hi Agder %

16 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 16 Ulike problemforståelser og løsninger 1. Kvinnekritikk: De forstår ikke faget! Kvinnene ’eier’ problemet -> Må endre kvinners holdning og adferd »Holdningskampanjer, kvotering, nye rollemodeller, 2. Fagkritikk: Faget tiltrekker seg ikke kvinner Faget eier problemet -> Må endre faginnhold »Nye studiemodeller, endre opptakskrav og faglig profilering, fra datafag/informatikk til informasjonsvitenskap. IKT-folk er ikke ’hackere’ men mennesker med sosial intelligens og empati 3. Samfunnskritikk: Det er samfunnsmessige strukturer og holdninger som skaper problemene Samfunnet eier problemet -> Må endre samfunnet »Endring av mer grunnleggende forståelse av samspill teknologi og samfunn, økonomisk og sosial utvikling. Også IT-jobber må få et nytt innhold- tilpasset kvinners krav

17 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 17 Noen grunner for å arbeide for at flere kvinner bør delta i utforming av IT-samfunnet. l Kunnskap. IT "brer seg" overalt i samfunnet. Det er derfor viktig at grupper i samfunnet får grunnleggende kunnskap om bruk av IT på ulike samfunnsområder. l Arbeidsplasser. IT-relaterte jobber utgjør en stadig større andel av arbeidsplassene, som ikke skal stenge noen grupper ute. Får kvinner adgang til disse jobber. l Makt. Utdanning og praksis i edb er rekrutterings-grunnlag til lederyrker/ sentrale posisjoner i samfunnet. l Systemene blir bedre: Kvinnelige har andre arbeidsoppgaver og erfaringer enn menn, er ofte mer opptatt av å samarbeide enn å konkurrerer, og kan tilføre utviklingsprosessene nye dimensjoner. l Faget blir rikere: Kvinner har andre holdninger og verdier: IT-faget er mannsdominert, og såvel faget som samfunnet trenger nye verdier og perspektiver

18 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 18 Hvorfor er det så viktig å få flere jenter til å studere data og kommunikasjonsteknologi? l De oppgavene datafolk utfører er altfor viktige for samfunnet til at gutter kan få drive med dem på egenhånd. l Jenter og gutter er forskjellige og tenker forskjellig. Vi har erfart at jenter er mer opptatt av datasystemenes nytte og bruk, mens gutter henger seg opp i teknikk og detaljer. l Jenter liker å jobbe med mennesker, de er flinke til å lytte og til å snakke sammen. Slike egenskaper er nødvendige i utvikling av datasystem, slik at brukernes behov blir tilfredsstilt. l IT berører mange mennesker. Både gutter og jenter er brukere av datasystemer, det er viktig at begge kjønn deltar i utviklingen. l Næringsliv og forvaltning har problemer med å skaffe kvalifiserte datamedarbeidere, og jenter ses på som en uutnyttet ressurs. l Folk med datakompetanse har gode jobbmuligheter, mange karriereveier og gode lønninger. Jenter bør i like stor grad som gutter få tilgang på slike jobber (demokrati og likeverd)

19 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 19 Joan Greenbaum: IT har bidratt til dekvalifisering av kvinnelige arbeidsplasser Utviklingen i USA På 60 og 70-og deler av 80-tallet l Skille første-linje mellom ledere og mannsjobber) og ’ back-office) arbeid, som først ble mekanisert (dikta- foner/skrivestuer) Kvinnearbeid: lavt betalt og lav status. l Skille mellom dataoperatører (ofte kvinner) og program- merer (mest menn). De siste innførte en arbeidsstil som brøt med tradisjonelle ‘konformitets-regler: f. eks. arbeidstid og klesmåter l Utvikling av IT-basert informasjonssystemer) baserte seg på rutiniserte og standardiserte arbeidsoppgaver. Dette rammet ofte særlig kvinne-jobber, men for lav- statusgrupper, innvandrere, minoriteter I hvilken grad stemmer dette med utviklingen i norsk arbeidsliv?

20 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 20 I hvilken grad har IKT bidratt til dekvalifisering av kvinnelige arbeidsplasser i Norge Utviklingen i Norge På tallet »Utvikling av informasjonssystemer baserte seg på rutiniserte og standardiserte arbeidsoppgaver (’dataregistrering og kontrolloppgaver) – typisk kvinnejobber: lavt betalt/status. »Både datamaskinoperatører og programmerer var i all hovedsak var mannsyrker. Relativt godt betalt tallet ».Mange av rutineoppgavene forsvinner : sekretærer blir saksbehandlere – høyerekvalifisering (eks. bank &forsikring) »Mange kvinner i småbedrifter får ansvar for IT-systemene Kvinner må beherske IKT som verktøy – men deltar stadig lite i utvikling av teknologien

21 DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 21 Hvilke konklusjoner kan vi trekke ? l IKT er en del av hverdagen for mange kvinner »I arbeidslivet er langt på vei kvinner de største brukerne l Det blir flere jentene innenfor IKT-faget »Men blant ingeniører++ dominerer fortsatt gutta. l IKT-faget er blir langt mer mangfoldig » Mediafolk, web-design (reklame, grafikere, kunstnere,. l Internett skaper en ny verden vi har lite kunnskaper om 1. Kan vi snakke om en post-moderne IKT 2. Hva skjer når KVINNER dominerer IKT-faget? »Blir lønna lavere ? »Mister IT-sjefene sin status (jf lege-yrket »Blir IKT-faget mindre ’mystisk’ og mer får mer bakkekontakt


Laste ned ppt "DRI1002 – våren 2004 uke 19 Sosiale og kulturelle aspekter ved Internett Arild Jansen AFIN - 1 Litt om sosiale og kulturelle aspekter ved IKT Noen sentrale."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google