B-HLR og D-HLR NRR 2010 algoritme for voksne og barn

Presentasjon om: "B-HLR og D-HLR NRR 2010 algoritme for voksne og barn"— Utskrift av presentasjonen:

1 B-HLR og D-HLR NRR 2010 algoritme for voksne og barn
Emnekurs i akuttmedisin for allmennleger og legevaktsleger September 2014 B-HLR og D-HLR NRR 2010 algoritme for voksne og barn Ida Høy Færden Lege i Spesialisering Avdeling for Anestesi, Intensiv og Operasjon Drammen Sykehus, Vestre Viken HF

2 Disposisjon Bakgrunn for hjertelungeredning (HLR)
Evidensbasert praksis Norsk Resuscitasjonsråds retningslinjer 2010: B-HLR og D-HLR algoritmer for voksne og barn Fremtiden Oppsummering med viktigste punkter 35 minutter

3 ca. 350 omkommer i trafikkulykker i Norge hvert år ca. 180 drukner
Bakgrunn for hjerte-lungeredning Del 1 Hjertestans- hvor stor er utfordringen? ca. 350 omkommer i trafikkulykker i Norge hvert år ca. 180 drukner ca. 50 dør i brann Plutselig hjertestans i Norge  gjenopplivingsforsøk Plutselig hjertestans i Europa  rammer årlig Hjertestans er et betydelig helseproblem Og mange har et ”for godt hjerte” til å dø 4250 fastleger i Norge  hvert år tilhvert annet år vil en på deres liste forsøkes gjenopplivet I Norge dør mer enn personer plutselig og uventet utenfor sykehus hvert år. Omlag 80 prosent av disse dødsfallene antas å være forårsaket av hjertesykdom. 75 prosent av disse tilfellene (3.750 personer) starter med hjertekammerflimmer.

4 < 10 % blir varig pleietrengende (=prisen vi må betale)
Bakgrunn for hjertelungeredning del 2 Redder vi folk tilbake til varig pleietrengende liv? > 90% av de som overlever, klarer seg selv etterpå, og lever statistisk nesten like lenge som andre < 10 % blir varig pleietrengende (=prisen vi må betale)

5 Bakgrunn for hjerte-lungeredning del 3 Alder og premorbiditet
Gjennomsnittsalderen på en som rammes av hjertestans utenfor sykehus er år. Generelt er flertallet som rammes av plutselig hjertestans eldre, men også mange unge rammes. Hjertet trenger ikke i utgangspunktet være spesielt sykt eller skadd. Plutselig hjertestans kan ses på som et elektrisk ulykkestilfelle som kan skje hvilket som helst hjerte. Stort tap av leveår, med potensiale for forbedring

6 Tidlig og god HLR (spesielt godt utførte brystkompresjoner)
Bakgrunn for hjertelungeredning, evidensbasert praksis Hva redder liv og hjerneceller Bare tre tiltak er vitenskapelig vist å ha virkning på overlevelse Tidlig og god HLR (spesielt godt utførte brystkompresjoner) Tidlig defibrillering (med ett viktig unntak..) God og målrettet sykehusbehandling etter at hjertet har startet. God sykehusbehandling: -terapeutisk hypotermi PCI eller trombolyse etter ROSC God krampebehandling Normalisering av blodsukker Normalisering av sirkulasjon og syre-base-forstyrrelser

7 NORSKE RETNINGSLINJER 2010 Basal Hjerte- Lunge-Redning VOKSNE

8 Gjennomgang av retningslinjer, del 1 Tegn til liv?

9 Gjennomgang av retningslinjer, del 2 Kontroller pust med åpen luftvei
lskf Sniffing position (obs nakkeskader)

10 Gjennomgang av retningslinjer, del 3 HLR 30:2
Gode brystkompresjoner 20-30% av normal blodflow kjøper tid til defibrillatoren kommer frem og gjør hjertet mer mottakelig for sjokk Start HLR med 30 brystkompresjoner fulgt av 2 innblåsninger (30:2)

11 Gjennomgang av retningslinjer, del 3 Brystkompresjoner I
HLR utføres desverre fortsatt altfor ofte med utilfredstillende kvalitet og med lange perioder uten kompresjoner Viktigheten av kompresjoner med god kvalitet (dypt nok, på rett sted og i rett takt) og med minst mulig avbrudd understrekes enda sterkere i Guidelines 2010 Kvalitetsmessig god og kontinuerlig HLR som startes straks etter hjertestans kan doble (kanskje tredoble) sjansen til å oveleve plutselig hjertestans

12 Gjennomgang av retningslinjer, del 3 Brystkompresjoner II
Kompresjoner/ventilasjoner: 30:2 (før intubasjon) Kompresjonsdybde: Trykk brystkassen 5-6 cm ned Kompresjonssted: Trykk midt på brystet Kompresjonstakt: 100/minutt Kompresjonsmåte:  ”firkant-kompresjon”

13 Gjennomgang av retningslinjer, del 3 Brystkompresjoner III
Hvis 2 førstehjelpere til stede: Bytt på å komprimere ca. hvert andre minutt for det viser seg at kvaliteten avtar over tid Ved D-HLR: Start kompresjoner rett før og etter hvert sjokk og fortsett i ett minutt før du vurderer om sjokket har lykkes

14 Gjennomgang av retningslinjer, del 4 HLR 30:2
Ventilasjoner Hver innblåsning skal ta ca ett sekund og avsluttes straks brystkassen hever seg

15 Gjennomgang av retningslinjer, del 4 Ventilasjoner II
Unngå hyperventilering både under pågående resusciteringsforsøk og etter gjenoppretting av egensirkulasjon (ROSC) Unngå unødig høy oksygeneringskonsentrasjon i blodet etter gjenoppretting av egensirkulasjon (ROSC) Anbefalt SaO2 etter ROSC:94-98% el. 12 kPa

16 Gjennomgang av retningslinjer, del 5 Intubasjon
Mindre fokus på endotrakeal intubasjon -bør bare utføres av spesialpersonell og med minimal stopp i brystkompresjonene

17 Gjennomgang av retningslinjer, del 6 Bruk av hjertestarter, DHLR
Bruk av hjertestarter = ordinær førstehjelp Alt helsepersonell bør kunne en hjertestarter På sykehus bør alle pasienter kunne bli defibrillert innen tre minutter etter at hjertestans er konstatert Hjertestartere er både sikre og effektive, også når de brukes av lekfolk og kan gjøre det mulig å gi sjokk (defibrillere) mange minutter før profesjonell hjelp kommer. Merke for hjertestartere, vedtatt av ILCOR for bruk over hele verden For å gjøre det lettere å lokalisere hjertestarere

18 Gjennomgang av retningslinjer, del 6 Bruk av hjertestarter, DHLR
HLR bør gis med minst mulig avbrudd i kompresjonene når defibrillatoren hentes, klargjøres og mens elektrodene klistres på brystkassen En elektrode festes under Kragebenet ved høyre skulder, den andre festes ca 10 cm under venstre armhule

19 Gjennomgang av retningslinjer, del 6 Bruk av hjertestarter, DHLR
I D-HLR (HLR med defibrillator i halvautomatisk modus) anbefales at førstehjelper følger hjertestarterens talebeskjeder. Talebeskjedene fra en hjertestarter bør på enklest mulig måte veilede førstehjelper til å: Gi ett sjokk om gangen (ett sjokk i hver sløyfe når hjertestarteren registrerer en sjokkbar rytme) Starte HLR umiddelbart etter hvert sjokk uten å sjekke hjerterytme, pust eller puls (HLR er ikke skadelig selv om hjertet har startet igjen) Gi god kontinuerlig HLR før neste rytmeanalyse På barn under 8 år bør man bruke spesielle barneelektroder eller stille inn hjertestarteren på aktuell vekt (4J/kg). I nødstilfelle kan likevel en vanlig hjertestarter til voksne brukes helt ned til ett års alder, og om nødvendig helt ned til nyfødtperioden.

20 Gjennomgang av retningslinjer, del 7 Behandle grunnsykdommen  Trombolyse og/eller PCI
ILCOR Guidelines 2010: The majority of out-of-hospital cardiac arrest patients have coronary disease Because chest pain and/or ST-elevations are poor predictors of acute coronary disease in these patients, PCI should be considered in all post-cardiac arrest patients who are suspected og having coronary artery disease  Lav terskel for å kontakte PCI senter ved ROSC

21 NORSKE RETNINGSLINJER 2010 Basal Hjerte- Lunge-Redning BARN
Start HLR 15:2

22 Gjennomgang av retningslinjer 2010 B-HLR Barn
Tegn til liv? Rop på hjelp Puster barnet normalt? Åpne luftveiene Gi 5 innblåsninger hvis barnet ikke puster normalt (eller slutter å puste normalt) Sirkulasjonsstans hos barn skyldes ofte hypoksi. Ved HLR på barn er derfor ventilasjoner oftest mye viktigere de første minuttene enn det er på voksne

23 Gjennomgang av retningslinjer 2010 - barn BHLR - Barn
Kompresjoner-ventilasjoner 15:2 Ved brystkompresjonene anbefales det at brystkassen trykkes ned 1/3 av sin tykkelse (ca 4cm på spedbarn, ca 5 cm på barn over 1 år) Anbefalt kompresjonssted: nedre halvdel av sternum Se i munnen etter mulig fremmedlegeme før hvert forsøk på 2 innblåsninger Fordi hypoksi er en hyppig årsak til hjertestans hos barn skal de 5 innblåsningene alltid følges opp med HLR i ett minutt før man om nødvendig forlater barnet for å tilkalle hjelp Start HLR 15:2

24 Gjennomgang av retningslinjer, del 8 Telefonveiledet HLR
Bevistløshet + gisping (agonal respirasjon) er ikke et livstegn, men et ”dødstegn”

25 Oppsummering av retningslinjer Viktig i guidelines 2010
Gode brystkompresjoner er enda viktigere enn antatt! Unngå alle unødige stopp/pauser i brystkompresjonene Enhver stopp i brystkompresjonene reduserer sjansen for at neste sjokk skal lykkes Selv en liten stopp i brystkompresjonene reduserer effekten av de neste 6-10 kompresjonene Hovedbudskap  Bruk mest mulig av tiden til kompresjoner: Hands on!

26 Oppsummering av retningslinjer Viktig i guidelines 2010, II
Hyperventilering (lav PCO2) er svært skadelig ved HLR For høy PaO2 er skadelig etter ROSC (tilstreb SpO2: 94-98%  B-HLR Voksne 30:2  B-HLR Barn 5 innblåsninger først, 15:2 Bruk av hjertestarter er ordinær førstehjelp  tidlig defibrillering ved HLR med god kvalitet

27 Fremtiden Formel for økt overlevelse
Medisinsk vitenskap + Effektiv undervisning Lokal implementering = Økt overlevelse Tidlig forstått faresignal og alarm Tidlig HLR Medisinsk etterbehandling Tidlig defibrillering Kjeden som redder liv

28 Spørsmål ?

29 Kilder Norsk Resuscitasjonsråds Retningslinjer 2010 for B-HLR, D-HLR for voksne og barn, Gjennomgang guidelines 2010 ved overlege Kristian Lexow, Akuttklinikken Stavanger Universitetssjukehus og Norsk Resuscitasjonsråd Hjertestans utenfor sykehus, M.Gilbert og P. Steen Regjeringsdokument 3.7.1, NOU:1998

30 https://www. youtube. com/watch. v=_vxOsg3KhgE https://www. youtube

31 Min bakgrunn Turnustjeneste på Elverum og Hamar sykehus, distriktstjeneste i Strand kommune, Rogaland Lege i spesialisering ved medisinsk avdeling Tønsberg, AHLR sertifisering av medisinske leger og sykepleiere Lege i spesialisering ved anestesiavdelingen i Drammen fra januar 2014