Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Informasjons- og dialogmøte Helse Midt-Norge 26.august 2009 Mette Grytten, prosjektleder for BIRUS, Kompetansesenter rus Midt-Norge.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Informasjons- og dialogmøte Helse Midt-Norge 26.august 2009 Mette Grytten, prosjektleder for BIRUS, Kompetansesenter rus Midt-Norge."— Utskrift av presentasjonen:

1 Informasjons- og dialogmøte Helse Midt-Norge 26.august 2009 Mette Grytten, prosjektleder for BIRUS, Kompetansesenter rus Midt-Norge

2 Informasjons- og dialogmøte  Bakgrunnen for møtet Orientering om BIRUS-prosjektet – Ingjerd og Mette Endringer i Helsepersonelloven  Kommunens/barnevernets erfaringer om samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, i forhold til dagens tema  Hvordan blir Barneperspektivet ivaretatt ved enhetene, dagens situasjon og hvilke utfordringer er knyttet til temaet? (barneansvarlige, registrering av barna, vurdering av barnas situasjon, oppfølgingstiltak, samarbeid)  Nettverksetablering  Rapporteringsskjema (sendes innen 7 dager)

3 Hvordan er situasjonen for barna i familier med rusvansker  Flere har helseproblem av både fysisk og psykisk karakter, flere har adferdsvansker, flere har skoleproblem, flere blir mobbet, utsatt for flere ulykker  Flere får rusproblemer, blir kriminelle, har tilpasningsvansker  Høy forekomst av psykiske overgrep, fysiske overgrep, seksuelle overgrep  Ofte kaotiske familieforhold  Lever i familier som ofte er preget av materiell og kulturell fattigdom, ensomme, marginaliserte og uten nettverk  Stress-situasjon selv når symptom er fraværende  Har mange spørsmål og få svar Hvorfor kan ikke pappa bare slutte å drikke..? (jente 12 år )

4 Vanlige utfordringer for barna:  Angst og tristhet, utrygghet  Redsel for egen del eller for foreldrene  Dårlig selvbilde, liten tro på seg selv og egen mestring, diffus identitet  Skyldfølelse og skam  Har ”hemmeligheter”, taushet  Atferdsvansker (mobber, lyver, bråker…)  Utagerende atferd  Skoleproblemer (skoleskulk)  Karakterer og innsats på skolen varierer  Konsentrasjonsproblemer (lese bok, lære nye ting, må ha forstyrrelser for å unngå vanskelige tanker)  Har lite initiativ/ orker lite  Mobbeoffer  Opplever fordømming fra omgivelser  Depresjon  Trøtt  Søvnproblemer og mareritt  Alkoholskade  Rusmisbruk  Kriminalitet  Seksuelt misbruk  Familievold  Økonomiske problemer  Magesmerter  Spiseforstyrrelser  Anspenthet i muskulatur  Hodepine/migrene  Trist/hemmet/mimikkløs  Enurese/encoprese (ufrivillig vannlating/ufrivillig avføring dag eller natt)  Motorisk uro (kroppslig uro)  Vansker med venner og sosial tilhørighet, isolasjon, føler seg alene om problemene  Føler seg lite prioritert av foreldrene, skolen overser årsaken til problemene  Føler seg lett avvist  Vanskelig for å stole på andre  Overytere/overdreven tilpasning hjemme eller på skolen/jobb  Tar mye ansvar for oppgaver i hjemmet/for foreldrene/yngre søsken  Opplever store krav fra omgivelsene  Følelsesmessig labilitet/ følelsene skifter lett  Veldig strukturerte eller lite strukturerte  Høy/liten toleranse for rus  Tvangstanker, tvangshandlinger  Flink til å omstille seg  Har mange spørsmål, få svar

5 Forankring av barneperspektivet  Lov om pasientrettigheter. § 3-3.  Lov om sosiale tenester § 6-1  Lov om barneverntenester § 6-4  Opptrappingsplanen for rusfeltet, 2008  Oppdragsbrev frå hdir for 2009  Regionalt rusprogram, handlingsplan fram til 2010  Rundskriv IS-5/2006 frå Sosial- og helsedirektoratet: Oppfølging av barn til psykisk syke/og eller rusavhengige foreldre  Helsepersonelloven (ny) § 10 a, § 25-3., (ny) § 3-7a (endringer gjeldende fra )  Veileder om Tidlig Intervensjon på rusfeltet

6 Endringer i Helsepersonelloven  Bidra til å ivareta barnets behov for informasjon og nødvendig oppfølging Avklare om pasienten har barn, registrere og vurdere situasjonen til barna Samtale med pasienten om foreldrerollen Innhente samtykke Gi informasjon til barnet og dets forsørger  Gi opplysninger til samarbeidende personell for å ivareta barnas behov  Hver enhet skal ha barneansvarlig personell med ansvar for å koordinere oppfølgingen av barna

7 A B C – modellen (alternative handlemåter) VurderingHandling A: Vi klarer det selv 1. Bekymringen formidles til foreldrene 2. Tiltak og oppfølging planlegges i samarbeid med foreldrene B: Behov for tverrfaglig vurdering av barnet 1. Bekymringen formidles til foreldrene. Det foreslås at tverrfaglig gruppe på kommunenivå kontaktes/etableres 2. Tilgjengelige instanser på kommunenivå kontaktes. Tiltak og oppfølging planlegges på bakgrunn av deres anbefalinger C: Bekymringen vurderes så alvorlig at barnevernet må kontaktes 1. Bekymringen formidles til foreldrene. Det informeres om at det sendes bekymringsmelding 2. Bekymringsmelding skrives, ta kopi og send til barnevernet Merk: Hvis foreldrene ikke ønsker å samarbeide, vurderes alternativ C både ved A og B!

8 Hva trenger vi? Kunnskap Verktøy Mot ”Tørre å spørre” ”Den nødvendige samtalen” ”Jeg kan ikke huske at en eneste av de ansatte hilste på meg og spurte hvordan jeg hadde det… ”

9 Barn som pårørende i familier med rusvansker ”Barna med de største belastningene” Viktig at disse barna blir fanget opp og ”sett” utfra sine behov. Dette kan gjøres gjennom eit systematisk tilrettelagt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, der barna og deres livssituasjon står i fokus. ”Problemet var at jeg egentlig ikke visste hva jeg skammet med sånn over.”

10 BIRUS  Prosjektnamn BIRUS – barn som pårørende i familier med rusvansker  Innhold Øke barneperspektivet i behandlingen, etablere samarbeid for å oppdage barna og sørge for tilbud til de som trenger det  Målgruppe Barn under 23år til brukere av enheter innen rus og psykiatri i spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge  Utviklingsprosjekt Korus bistår enhetene (med koordinering, kompetanseheving og i utvikling av tiltak og rutiner)

11 Utkast til prosjektorganisering

12 UTKAST TIL PROSJEKTMANDAT Styringsgruppe: (leder for KoRus, Steinar Volden, videre deltakelse utredes etterhvert)  fatte viktige beslutninger i prosjektet, eks. økonomi og evt. endringer i målsettinger. Prosjektleder rapporterer til styringsgruppen om framdrift i prosjektet, og legger fram saker som budsjett og evt. store endringer i prosjektplanene Prosjektgruppe: (prosjektleder Mette Grytten, veileder Ingjerd Woldstad, 1 fra hvert fylke)  koordinere arbeidet i prosjektet og utføre oppgaver som: utarbeiding av mål og planlegging av innsatsen, ta ansvar for at prosjektet har framdrift og at resultat blir oppnådd

13 Forts. prosjektmandat Kompetansenettverk: (Vestmo behandlingssenter, Veksthuset i Molde, Ungdomsklinikken, Voksenklinikken, Lade behandlingssenter, Kvamsgrindkollektivet, Tyrilil i Trondheim)  har mottatt midler for å styrke barneperspektivet i egen enhet  ansvar for å utarbeide og prøve ut tiltak som sikrer barneperspektivet, og å dele erfaringene med hverandre og med de fylkesvise fagnettverkene  Rapportere på bruk av barnearket, og igangsatte tiltak til prosjektgruppen i BIRUS  Rapportering på bruk av midlene til Rusbehandling Midt-Norge Fylkesvise fagnettverkene:  dele erfaringer fra egen enhet, vurdere aktuelle tiltak som blir presentert til bruk i egen virksomhet  gjensidig veilederfunksjon  rapportere på bruk av barnearket og igangsatte tiltak Enhetene i spesialisthelsetjenesten:  ansvar for å ivareta barneperspektivet i behandlingen hos brukere som er foreldre  ansatte har ansvar for å registrere barna og vurdere livssituasjonen deres.  bidra til nødvendig informasjon og oppfølging av barna  bidra med erfaringer til prosjektet

14 Hovedfaser i prosjektet Lage prosjektplan Enhetene registrerer og Bedre rutiner for samarb. Lage brosjyre vurderer barnas behov ml. spes.h.tj og Etablere nettverk, frist 18.sept. Foreldre får tilbud om samtale/seminar kommunene Kartlegge situasjonen om foreldrerollen Sluttkonferanse og behovene v/enhetene Involvere samhandlingskoordinatorene Sluttevaluering 2dagers seminar Involveres i kvalitetssikringen, Barnet & Rusen 2009 tilsyn- og avviksystem Ta stilling til bruk av Barnearket Ta ibruk og videreutvikle Barnesporene Prøve ut besøksdager Fagkonferanse for involverte enheter for barna (ved Vestmo) Vurdere inntak av nye enheter Samarbeid m LMS Utvikle Barnespor Rapporteringer Barnesporene.doc

15 BIRUS - barn som pårørende i familier med rusvansker Spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge tar ansvar: Barn (0-23 år) av rusmisbrukere som kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge, får nødvendig informasjon og oppfølging. ”Det er godt å møte andre barn som har det sånn som hjemme hos meg.”


Laste ned ppt "Informasjons- og dialogmøte Helse Midt-Norge 26.august 2009 Mette Grytten, prosjektleder for BIRUS, Kompetansesenter rus Midt-Norge."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google