Fastlegeordningen – ”Roten til alt ondt”? 2. Nasjonale helserettskonferanse. Lillehammer 10. mars 2008 Frode Veian Kommuneoverlege i Lillehammer.

Presentasjon om: "Fastlegeordningen – ”Roten til alt ondt”? 2. Nasjonale helserettskonferanse. Lillehammer 10. mars 2008 Frode Veian Kommuneoverlege i Lillehammer."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fastlegeordningen – ”Roten til alt ondt”? 2. Nasjonale helserettskonferanse. Lillehammer 10. mars 2008 Frode Veian Kommuneoverlege i Lillehammer

2 -Fastlegeordningen bør bort Flere stortingspartier vil avskaffe fastlegeordningen etter hendelser der folk har dødd eller blitt alvorlig syke fordi de ikke har fått legehjelp. Publisert 30.08.2001 22:05.(NRK) Senterpartileder Odd Roger Enoksen vil avskaffe fastlegeordningen.(Foto: NRK) Senterparti-leder Odd Roger Enoksen sier han er rystet over de alvorlige konsekvensene fastlegeordningen har fått, og han vil ha bort hele ordningen. Han venter også en øyeblikkelig reaksjon fra helseministeren. - Skandale, sier Høyres Børge Brende (Foto: NRK) - Høyre stemte mot og advarte mot ordningen da den ble innført, sier stortingsrepresentant Børge Brende. - Men at ordningen skulle utvikle seg til å bli den skandale den er blitt, kunne man ikke i sin villeste fantasi forestille seg, sier høyremannen. Det var bare Høyre og Fremskrittspartiet som stemte mot ordningen. De andre partiene var for. Generalsekretær Ingeborg Traaholt i Norsk Pasientforening mener man nærmest må ha medisinsk kompetanse for å vite om man har ringt på rett sted.

3 Utsagn ”Legen kan tjene 750 000 før han har sett en eneste pasient.”(Dagbladet 12.09.02) ”Fastlegeordningen - en betinget suksess” Kronikk i Nordlys 27.10.05, basert på legesituasjonen i Finmark, halvparten av kommunene sliter med stabil legedekning. Fastlegeordningen har ført til at bygdekommuner sliter med å fylle legestillingene. (NRK 21.07.07)

4 Utsagn Fastlegeordningen har ført til bedre dekning av kurative legetjenester, men det er beklagelig at kommunene ikke har prioritert å styrke legeoppgaver i sykehjem, i skolehelsetjenesten og innen forebygging, sier helsedirektør Lars. E. Hanssen. (Pressemelding 6/2003 fra Helsetilsynet 04.09.03)

5 Utsagn ”Kvinnelige fastleger tar seg av barn og kvinner – mannlige tar seg av eldre- og menn. Problem at folk får velge fritt i Oslo” (Dagens Medisin 2007-11-08 basert på forskning av Yngve Rønsen). ”Kvinner velger kvinnelig lege”. For få kvinnelige allmennleger.

6 Utsagn Fra Mental Helse: Mange psykiatriske pasienter har ikke eller vet ikke hvem fastlegen er. Selv om fastlegeordningen er vellykket for de fleste er legene ofte presset av fulle timebøker og adm. Oppgaver, slik at de ikke kan spille den rollen de er tiltenkt i det psykiske helsearbeidet”.

7 Utsagn Fra statlige helsemyndigheter og ledende samfunnsmedisinere om ordningen: Bra for kurativt legearbeid, men svekkelse av det forebyggende helsearbeidet. Bra for kurativt helsearbeid, men dårlig for svake grupper. Har ført til rekrutteringssvikt i og svekkelse av samfunnsmedisinen i kommunene.

8 Fastlegeordningen Uttalelsene basert på en kollektiv hukommelsessvikt. Hvordan var forholdene før fastlegeordningen ble innført? Hvilke nye problemer har fastlegeordningen skapt?

9 Fastlegeordningen Først og fremst en pasientrettighetsreform! Ivaretar for første gang reelt, formalisert, fritt legevalg for folk flest, ikke bare for dem som er flinkest til å finne frem i systemet! Målbare, positive virkninger.

10 Endringer i legeårsverk fra 2000 til 2003 KategoriÅrsverk% endr. Leger i alt+ 322+ 8,5 % Diagnose, behandling og rehab.+ 315+10,2 % Skole/helsestasjon - 4 - 1,8 % Miljørettet helsevern - 5 - 6,1 % Annet forebyggende arbeid + 7+10,8 % Institusjon for eldre og funksj.h. + 29+12,6 % Administrasjon - 21- 20,4 %

11 Legedekning – Lister uten lege (antall) 30.06.0131.12.03 Hele landet7,1% (277)2,9% (110) Sogn og Fjordane17,5% (17)9,6% (10) Nord-Trøndelag15,3% (18)8,0% (9) Nordland17,9% (39)10,6% (24) Troms6,1% (9)2,8% (4) Finnmark15,9 (14)4,8% (4)

12 Tilfredshetsmål Telefontilgjengelighet: Svært fornøyd → Fornøyd ← Misfornøyd Sykebesøk: ”→ ” ← ” Møtt m/tillit og respekt: ”← ” ← ” Informasjon om plager: ”← ” ← ” Lyttende lege: ” ← ” ← ” Tatt med på råd: ”← ” ← ” Viktige hensyn for meg: ” ← ” ↔ ” Ventetid på time: ”← ” ← ” Totalt primærlegetj: ” ← ” ← ”

13 Andre effekter Redusert bruk av legevakt (- 40% i Lillehammer). Slutt på legeshopping (kun 3 % konsultasjoner til andre enn fastlege). Vesentlig bedre kontroll med legemiddelmisbrukere. Meningsfylt rehabilitering av rusmiddelbrukere. Formalisert ansvar for alvorlig syke og akuttsyke psykiatriske pasienter. Klar adresse for samarbeidspartnere.

14 Svakheter Svakhetene er ikke fastlegeordningen, men ramme- og avtaleverket rundt reformen. Noen av dem er: - Finansiering. - Listereduksjon. - Studenter og pendlere. - Legene vil ha i pose og sekk -(arbeidstager/næringsdrivende, det beste fra begge forhold) - ”Ansvarshull” mellom legenes og legevaktenes åpningtider. - Manglende kjennskap til retten til second opinion. - ”Rettsløs” hvis fastlegen ikke fungerer. - For få åpne lister – begrenset legevalg. - For få kvinnelige leger. ”Kvinner vil ha kvinnelig lege”. - Menn velger ”kun” mannlig lege.

15 Finansiering Forholdet mellom pr. capitatilskudd og stykkpris (egenandel + trygderefusjon): Pr. capitaStykkpris Forsøksordningen50 % Ordningen fra 200130 %70 % Burde vært?70 %30 %

16 Finansiering Vekting av pr. capitatilskuddet? Redusert tilskudd for personer over en fastsatt praksisgrense? Endring av ”Normaltariffen? Behov for renesanse for fastlønnsstillinger?

17 Rekruttering Bedre finansiering med tanke på etablering. Fjern eller reduser ordningen med goodwill. Kommunalt tilrettelagte praksiser. Utdanningsstillinger.

18 Farer for fastlegeordningen fremover Den største faren er dens vellykkethet! At foretakene skyver stadig mer spesialiserte og krevende oppgaver over på kommunene og fastlegene. At man fra departement og direktorat ikke forholder seg til den lovbestemte nivådelingen i helsetjenesten og krever stadig med ”spesialiserte” tjenester av fastlegene. At man ved disse tiltak sprenger fastlegenes kapasitet, både faglig og belastningsmessig. At man ved disse tiltak og krav ”gravlegger” allmennlegen som generalist og isteden tvinger frem en delspesialisering av faget allmennmedisin. Hva vil slik utvikling føre til, faglig og kostnadsmessig?

19 Konklusjon Fastlegeordningen er en vellykket reform! Fastlegeordningen har løst mange problemer. Fastlegeordningen har Ikke skapt nye problemer. Men fastlegeordningen har ikke løst alle problemer ved primærlegetjenesten - og det er ikke fastlegeordningens skyld!