Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

MTAs rolle som kompetent innkjøpsorgan

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "MTAs rolle som kompetent innkjøpsorgan"— Utskrift av presentasjonen:

1 MTAs rolle som kompetent innkjøpsorgan
Øystein Jensen Medisinsk-teknisk sjef Rikshospitalet hf (Bruker-utstyrskoordinator Nytt rikshospital) Leder av MTU-nettverk Helse Sør Masterprogram MHA group XVIII Institute of Health Management and Health Economy, Medical faculty University of Oslo Symposium Losby Gods 11. mars 2008

2 Mine hovedpunkter: Å tegne et videre perspektiv enn innkjøp
Forvaltning av MTU (yte MTT) er en serie inngripende prosesser, helt inn i den medisinske kjernevirksomheten Anskaffelse av MTU er en del av utstyrsforvaltningen, og skiller seg radikalt fra ”normale” innkjøp

3 Definisjoner MTU Medisinsk-teknisk utstyr
MTA Medisinsk-teknisk avdeling MTT Medisinsk-tekniske tjenester MDD Medical Devices Directive DSB Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap

4 Utstyr i sykehus Ikke-medisinsk utstyr: for eks. inventar,
IT-utstyr etc Sykehusutstyr: medisinsk grunnutrustning Medisinsk-teknisk utstyr, MTU Utgangspunktet vårt er å skaffe riktig utstyr til oppgavene som skal løses, slik at arbeidsprosessene glir best mulig og de totale kostnadene minimeres. Hvis det innenfor dette er noen måter å anskaffe og forvalte utstyrsparken på (for eksempel fellesløsninger eller på vegne av noen), så gjør vi det.

5 Utstyrsmengder og MDD MU EMU MTU AI IVD Kir.instr Stråleterapi BHM

6 RH og H Sør nettverk MTU NRH utstyrsprosjektet : enheter (alt utstyr) til en samlet kostnad 1,2 mrd kr Benchmarking 2002 og 2005 (2008) MTT Forvaltning 2005: enheter, kost 3,4 mrd kr MTA RR anskaffet 2006 ca. 110 mill kr MTU, pluss prosjektet PET-senteret og nybygget SSE Samarbeid nettverket 2005: MTA RR gjennomførte fellesanbud for store anskaffelser Samarbeid nettverket : Kravspec og evaluering fra nettverket og sykehusene, SP koordinerer. Samarbeid nettverket : Vurdering av vedlikeholdsavtaler MTU

7 Analyse-erfaring MTT (tjenester) og beste praksis
RHs analyse organisering før ISE-dannelse (høst 2001), Hartmark. ISEs tjenestekatalog og produksjonskostnader (vår 2002), Hartmark. MTT nettverksgruppe H Sør tjenester R2006 strategiarbeid Helse Sør CG/EY, delrapporter P3 Teknologi og P7 Ikke-medisinske fellestjenester avsnitt 6.4, rapport P3 og P7. Helse Sør ”IBM-rapporten” april 2003 McKinsey ”Kjøp smart” RH høst 2003 McKinsey ”Fusjonsutredning RR” vår 2004

8 Medisinsk teknologi Fra det amerikanske ACCE, American College of Clinical engineering [1] finnes følgende definisjon på fagfeltet clinical engineering = medisinsk teknikk: “As clinical medicine has become increasingly dependent on more sophisticated technologies and the complex equipment associated with it, the clinical engineer, as the name implies, has become the bridge between modern medicine and equally modern engineering.” [1]

9 Noen få utvalgte utstyrseksempler…
Global Medical Devices Nomenclature Mer enn tusen utstyrsgrupper Glukometer for måling av blodsukker, verdi 400 kr Komplett MR-anlegg verdi 20 mill kr Videoendoskop for tarmundersøkelse, verdi 1 mill kr

10 * * * Radiologisk avdeling Pers. Fysioterapi
IT Card Bibl Pers. D Card Barn A/I 5 Lager Card * Lab 9 PP * A/I 4 A Lab 8 Gr. UL 3 A/I 2 Gr. Lab 7 L Fysioterapi Gr M Granskn UL 2 Kløfta A/I1 Haugen D L Dammen Hage Ko L M Datarom UL 1 Lab 6 Datarom MR 3 Gr Lab 5 MR 1 Lab 4 Gr MR 2 Lab 3 L Forskn.lab L Datarom Skrivestue Lab 2 CT 1 L Forskn.lab Gr. CT2 Lab 11 B-b. Lab 12 Lab 13 Gr. A D ØNH Øye Lab 1 B-b. Nærarkiv * Kir Uro Gastro/TX Div/Pol Nevro- kir UiO stud Nevro M A REV ORT PI TKA HMA Lunge PACS MED Korridor HOVED- INNGANG D2 D3 Ekspedisjonen ”Clustering” av tunge, ”like” utstyrsenheter er rasjonelt Glassgate 06.sept 2002 1

11 Brukergrensesnitt eksempel
GE advantix Siemens Nevrostar 2

12 MTU karakteriseres av Flere og flere kliniske prosedyrer avhenger av avansert MTU og integrasjon av systemer. Dette øker kompleksiteten i anskaffelsen Anskaffelser av MTU har en grunnleggende sterk fagkomponent og berører mange prosesser lokalt i sykehuset Nøkkelpersonellet og fagspesialistene (de ”dyreste” ansatte, som også står for inntjeningen) er dypt berørt av kravspesifikasjoner og evalueringer, og gjennomføring av beslutninger betinger faglig autoritet Trygghet for bruker og pasient er et imperativ Sterk EU- og nasjonal lovregulering

13 Eksempel: Anskaffelse operasjonsstue
2. To problemer Anskaffelse av operasjonsbord Anskaffelse av monitorarm 1. Operasjonsbord Standardisering av operasjonsbord ga sentrert montering i rommet uavhengig av spesialitet. (Sentrering rundt magen). Konsekvens Uegnet for spesialiteter som Øye, Nevro, Øre-nese-hals som må ha hodeenden innenfor LAF-sonen. Store kostnader til ombygging og reanskaffelser fra fast til bevegelig søyle

14 Eksempel: Anskaffelse operasjonsstue
2. To problemer Anskaffelse av operasjonsbord Anskaffelse av monitorarm 1. Monitorarm Bildefremvisning på operasjonsstue er komplekst og avhengig av spesialitet. Hjertekirurger ønsker for eksempel EKG-signaler og trykk på monitorene mens nevrokirurger ønsker bilder fra mikroskop. Standardisering av kabling gir vanskelige arbeidsvilkår for kirurgene. Monitorarmen er uegnet for operasjonsstuer på grunn av at armen siger og åpne kabler er sårbare og samler støv og partikler. Konsekvens Sykmeldt personale på grunn av kollisjoner, ombygginger og reanskaffelser og til slutt fullstendig utskiftning av alle armer

15 Vekting Helse sør felles:

16

17

18 Rikshospitalet Ift anskaffelse av MTU er MTA koordinator, utreder og gjennomfører. MTA er sykehusets innkjøpsavdeling for MTU. Leder MTA er leder av sykehusets prioriteringsutvalg som innstiler til fordeling av årets investeringsbudsjett. Leder MTA tildeles budsjettet og rapporterer til økonomidirektøren. PAS gjennomfører anskaffelsene på vegne av MTA og RH.

19 Lover og forskrifter vedr. MTU (utvalg)

20 Sentral forskrift

21 Definisjon av MTU ”Ethvert instrument, apparat, utstyr, materiale eller enhver annen gjenstand som brukes alene eller i kombinasjon, herunder den programvare som er nødvendig for at utstyret skal fungere som tiltenkt av produsenten…….”

22 Kapittel III. Bruk og vedlikehold § 11. Anskaffelse
Det elektromedisinske utstyret som anskaffes til bruk, skal være i samsvar med de bestemmelser som gjelder for det aktuelle utstyret og være egnet til formålet. Veiledning til § 11 Bestemmelsen innebærer bl.a. å påse at det elektromedisinske utstyret som anskaffes oppfyller gjeldende sikkerhetskrav. Dette innebærer kontroll av at CE-merket er påført og av samsvarserklæringen eller annen dokumentasjon som viser at de gjeldende sikkerhetskravene er oppfylt. Vurderingen av hvorvidt utstyret er egnet til formålet er en vurdering som også må foretas av teknisk kyndig personell for bl.a. å fastslå om de løsninger fabrikanten har valgt teknisk og sikkerhetsmessig svarer til de medisinske forutsetninger for bruken. Denne bestemmelsen samt §§ gjelder også for elektromedisinsk utstyr som virksomheten leier, låner osv, jf § 2

23 Kap III. Bruk og vedlikehold
§13 Opplæring. Opplæring av de som skal bruke utstyret skal være systematisk og dokumentert (veiledning: ..og vedlikeholdt). §15 Vedlikehold. Elektromedisinsk utstyr skal vedlikeholdes på en planlagt og systematisk måte slik at det til enhver tid er sikkert og kan brukes uten fare for skade på mennesker, dyr og materielle verdier. (veiledning: vedlikeholdet baseres på vurdering av risiko og produsentens vurderinger). §16 Registrering av vedlikeholdsaktiviteter. Informasjon om utført vedlikehold og reparasjoner av elektromedisinsk utstyr og tilbehør skal registreres på en systematisk måte. §18 Melding av ulykker/uhell. Når elektromedisinsk utstyr har vært, eller kan ha vært, innblandet i uhell eller ulykke…. snarest mulig meldes DSB.

24 Medisinsk-tekniske tjenester
Nedenfor vises typiske medisinsk-tekniske basistjenester knyttet mot den medisinsk-tekniske utstyrsparken, mot brukere av utstyret og mot utstyrets eier (Benchmark HSør): Stab og fellesfunksjoner Drift og vedlikehold Finmekaniske tjenester Forskning og utvikling Undervisning og brukerstøtte Utstyrsplanlegging, anskaffelse, avhending og kassasjon Utstyrsregister Tverrgående medisinsk-teknisk utstyr IT-MTU Annet

25 PERSONAL-fordeling MTT
Dataunderlag pr

26 BUDSJETT-fordeling Dataunderlag pr

27 Internt vs eksternt kjøpt vedlikehold
Dataunderlag pr

28 Utfordringer ved anskaffelse - 1
MTU har relativt sett et lite marked med få aktører, selv om verdien av anskaffelsene er stor. Det dyre utstyret er stort sett ikke hyllevare Rammeavtaler er normalt kostnadseffektive, men MTU er erfaringsmessig mindre egnet for rammeavtaler grunnet høy kompleksitet, store krav til systemintegrasjon, høy brukerinteraksjon og stort opplæringsbehov Vurdering av egnethet er krevende, og for universitets/regionssykehusene er det en kobling mot forskning metodisk og utstyrsmessig

29 Utfordringer ved anskaffelse - 2
Det kreves høy kompetanse under hele anskaffelsesprosessesen Medisinsk-teknisk avdeling er et sentralt element i anskaffelsen i kraft av sin fagkompetanse og forvalter/koordinator-funksjon Ofte involveres flere fagmiljøer i tillegg til MTA, som leger, kirurger, sykepleiere, bioingeniører, IT-personell, EIE-personell med mer. Anskaffelser av MTU krever en stor grad av brukermedvirkning Store krav til lokal tilpasning og integrasjon mot eksisterende utstyr. Anskaffelse av MTU har en grunnleggende sterk fagkomponent, og nøkkelpersonell og de ”dyreste” ansatte (som også er sterkt involvert i inntjeningen til sykehuset) er dypt berørt av kravspesifikasjoner og evalueringer. Jeg bruker derfor konsekvent ikke begrepet ”Innkjøp av MTU” men anskaffelse, med referanse til kompleksiteten.

30 Utfordringer ved anskaffelse - 3
Anskaffelseskostnadene er generelt lave i forhold til totalkostnadene over levetid, som omfatter anskaffelseskost, opplæringskostnader, vedlikehold, sikkerhetskontroll og forbruk av dedikert engangsmateriell Lokale forhold er avgjørende (integrasjon med eksisterende utstyr, lokal MTT-kompetanse er varierende, tilgang på og pris for ekstern MTU-kompetanse er varierende, lokale kliniske behov er varierende)

31 MTA RH rolle Beslutning om anskaffelse Til – fra Gj.snitt
Utarbeidelse av anbudsdokumenter 1 – 12 uker 5 uker Utlysning og tilbudsfrist 3 – 8 uker 6 uker Befaring, utprøving 0 – 8 uker 2 uker Evaluering og innstilling 1 – 8 uker 4 uker Klagefrist 2 uker 2 uker Kontraktsforhandling og -inngåelse 0 – 4 uker 2 uker Byggtilpasninger 0 – 36 uker 2 uker Leveringstid 1 – 12 uker 8 uker Installasjon /opplæring av superbr 0 – 2 uker 1 uke Mottakskontroll 0 – 2 uker 1 uke Prøvedrift 4 – 16 uker 10 uker Fakturering 6 – 8 uker 7 uker Sum 18 – 118 uker 50 uker

32 MEDISINSK TEKNISK UTSTYR
KONKURRANSEGRUNNLAG MEDISINSK TEKNISK UTSTYR 2006 Tilbudsfrist: kl.12.00 Kort oppsummerte erfaringer fellesanbudene på regionalt nivå: Priser og rabatter: ikke entydige erfaringer, enkelte HF har erfart at de selv har fått bedre priser, tegn til at prisene på serviceavtaler presses opp av leverandørene. Prosessvolum: enormt ressurskrevende for sykehusene å gå inn i fellesanbud. Prosesslengde: vanskelig å tilpasse seg forskjellige interne prosesser og strategier i de ulike HF, anskaffelsene tar svært lang tid.

33 Oppsummering MTA er et kompetent innkjøpsorgan fordi
MTA har kompetanse i utstyrsanskaffelse lik kompetanse i alle de kompliserte anskaffelsesprosessene som må samstemmes før utstyret kjøpes og eies.

34 Analyseprosessen Artikkel HMT Utstyrsparken RR

35 Referanser på nettet Det medisinsk-tekniske nettverket i Helse sør Benchmarkundersøkelse Rikshospitalet-Radiumhospitalets MTA-hjemmeside Nordisk samarbeidsgruppe DSB


Laste ned ppt "MTAs rolle som kompetent innkjøpsorgan"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google