1 Institutt for samfunnsmedisinske fag Det medisinske fakultet Universitetet i Bergen Sabine Ruths Førsteamanuensis Seksjon for allmennmedisin.

Presentasjon om: "1 Institutt for samfunnsmedisinske fag Det medisinske fakultet Universitetet i Bergen Sabine Ruths Førsteamanuensis Seksjon for allmennmedisin."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Institutt for samfunnsmedisinske fag Det medisinske fakultet Universitetet i Bergen Sabine Ruths Førsteamanuensis Seksjon for allmennmedisin

2 2 Institutt for samfunnsmedisinske fag Institutt for samfunnsmedisinske fag ble etablert i 1990, ved at Institutt for hygiene og sosialmedisin og Institutt for allmennmedisin ble fusjonert - sammen med fagområdet geriatri og Institutt for sykepleievitenskap. Disse enhetene gikk sammen til ett institutt med felles administrasjon, og fagområdene ble organisert som seksjoner. I 1994 ble instituttet utvidet med Seksjon for arbeidsmedisin, i 1995 med Seksjon for fysioterapivitenskap, og i 1998 med Seksjon for medisinsk statistikk. I 2003 ble instituttet samlet i Kalfarveien 31 - den gamle Pleiestiftelsen for spedalske Nr 1.

3 3 Flere eksternt finansierte enheter har tilknytning til instituttet. Medisinsk fødselsregister (MFR), Seksjon for arbeidsmedisin (eksternt finansiert virksomhet), Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) og Nasjonalt formidlingssenter i geriatri (NFG) er alle tilknyttet instituttet på ulike måter. Det samme gjelder Fjellsiden legesenter. Instituttet leder Locus for registerepidemiologi, deltar i Locus for nevrovitenskap og Locus for homocystein og relaterte vitaminer som er autoriserte forskergrupper ved Det medisinske fakultet.

4 4 Forskningsprosjekt ved Seksjon for allmennmedisin Farmakoepidemiologi

5 5 Legemidler er den vanligste behandlingsform i helsevesenet Viktig del av allmennmedisinens kliniske praksis Rett bruk er viktig for befolkningens helse og livskvalitet

6 6 Dr.gradsavhandinger

7 7 I. Kompetansebyggingsprosjekt Rutiner og analysemetodar for data fra Norsk Reseptbasert Legemiddelregister Prosjektleder: Steinar Hunskår Professor i allmennmedisin

8 8 Reseptregisteret (I) Reseptregisteret gir ein ny og unik sjanse for å gjere meir avanserte legemiddelepidemiologiske studiar Data frå legemiddelets, pasientens og legens perspektiv

9 9 Reseptregisteret (II) Reseptbasert legemiddelregister 1.1.2004, forankra i Helseregisterlova Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for legemidler Registrering av alle reseptar i Resept- registeret, eit sentralt helseregister

10 10 Reseptregisteret (III) Frå alle apotek og alle reseptar, til pasientar, legar og institusjonar: Pasientens fødselsnr. (i registeret: løpenummer, samt alder, kjønn og kommune) legens, tannlegens, veterinærens id-nummer (i registeret: løpenummer og alder, kjønn og kommune, spesialitet) legemiddel (ATC og namn), mengde, pris og eventuell refusjon (blå resept) namnet på apoteket

11 11 Reseptregisteret (IV) Kven kan bruke registeret? Forskarar kan bruke data for å belyse alle slags effektar av legemiddelbruk. Kan koplast mot andre register Legemiddelverket Styresmaktene kan bruke statistikkar til overordna tilsyn, styring og planlegging. Medisinbruken skal følgjast systematisk opp av omsyn til pasientar og folkehelsa Allmenn informasjon

12 12 Reseptregisteret (V) Fagområder Urininkontinens Psykiatri

13 13 II. Samarbeidsprosjekt mellom leger og farmasøyter Legemiddelrelaterte problemer (LRP) hos eldre Sabine Ruths, UiB Anne Gerd Granås, Apoforsk Avd. for farmasøytisk rådgivning, Haukeland sykehusapotek Bergen kommune

14 14 LRP (I) Forekommer hyppig hos eldre Eksempler: bivirkninger, interaksjoner, dosefeil, uhensiktsmessig legemiddel kliniske konsekvenser: livskvalitet, morbiditet, mortalitet kan ofte identifiseres, løses og forbygges

15 15 LRP (II) KVALITETSSIKRING & FORSKNING 3 ARENAER Sykehjem Sykehus Allmennpraksis

16 16 LRP (III) LEGEMIDDELGJENNOMGANG Klinisk farmasøyt Kunnskap/kompetanse om legemidler Tverrfaglig samarbeid er vanlig praksis i mange land St.meld. nr. 18 (2004-2005)

17 17 LRP (IV) Farmasøyt gjennomgår pasienters kurve/kardex og laboratorieprøver Lager en liste over potensielle problemer (preparatvalg, dosering) og forslag til løsning (bytte av preparat, endring av dose) Presenterer problemer og endringsforslag for lege og sykepleier på previsitten Tverrfaglig diskusjon og plan for tiltak Oppfølging av endringer (6 mnd)