Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samisk oppvekst Barneperspektivet –barns stemmer –eksempler Barnets beste i et barnevernsperspektiv –Hva vet vi? –Hva trenger vi mer kunnskap om?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samisk oppvekst Barneperspektivet –barns stemmer –eksempler Barnets beste i et barnevernsperspektiv –Hva vet vi? –Hva trenger vi mer kunnskap om?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samisk oppvekst Barneperspektivet –barns stemmer –eksempler Barnets beste i et barnevernsperspektiv –Hva vet vi? –Hva trenger vi mer kunnskap om?

2 Tilhørighet

3 Litt om eget hovedfagsarbeid Institutt for sosialt arbeid NTNU 2003

4 Problemstilling Hva preger et barnevern for samiske barns beste – og hva synes å være riktig hjelp til riktig tid sett fra brukernes ståsted? Presentasjon av noen funn – deretter litt teori og refleksjoner

5 1. Riktig tid? Kontakten med barnevernet ble utløst på grunn av ulike kriser /traumatiske hendelser i barnas liv. De mener selv barnevernet kunne grepet inn tidligere med hjelp inn i familien for å løse problemene/vanskelighetene.

6 Tidlig hjelp ”Barnevernet burde grepet inn tidligere og hjelpe foreldre hvis det er problemer, løse problemene i lag med foreldrene. At det ikke går for langt. At barnevernet kan tilby hjelp”.

7 ”jeg synes generelt de kunne ha reagert tidligere. Vært mye flinkere til å vise mulighetene. Både til foreldre og familien. Prøve å dra inn familien for å se om det virkelig er et problem. Se helheten. Det er så mye som kunne vært gjort og så mye som ikke hadde vært trengt å gjort”

8 Uklare forventninger? Hva mener egentlig det offentlige? Manglende informasjon? Hva forventes?

9 Et eksempel ”I oppskriften til eplekaker vet vi det skal være epler, men hva mer?” Altså; Vi vet at barn skal oppdras, men hvordan? I denne sammenheng viser en informant til at det offentlige kan informere bedre om ting, for eksempel i forhold til barneoppdragelse, men hva er innholdet? Hva er viktig i ethvert barns liv? Det vises til behovet for å vite mer om grensesetting av barn. Hun viser til at alle foreldre vil jo sine barns beste, og da trenger noen tidlig hjelp.

10 2. Tilhørighet Historiene til informantene viser flere former for tilhørighet de følte. Deres bevissthet og refleksjoner omkring dette kan ha sammenheng med at mine informanter var av de barna i barnevernet som var plassert borte fra hjemmet. De har vært i fosterhjem eller i barne-og ungdomsinstiusjoner i kortere eller lengre perioder.

11 De følte at de ”mistet” mer enn andre barn. Jeg vil derfor trekke frem sitater for å forklare hvorfor

12 Undersøkelsen viste at selv om barn av ulike årsaker ikke kan bo hjemme har de en sterk tilhørighet til; –Steder/områder –Naturen –Slekt/tradisjoner

13 2.1 Familie og slekt Sitater : ”Nærmeste pårørende er hos oss fra A til Å. Mor, far, besteforeldre, tanter, onkler, gudmødre, gudfedre, søskenbarn, omgangskretsen – alle.”

14 ”Familie er mer viktig for oss samer enn for nordmenn, på grunn av tradisjoner og mer…” ”Jeg merker det nå. Det er surt at jeg ikke kan sy skaller, at jeg ikke kan det jeg skal om samer, at jeg ikke kan reinmerker, at jeg ikke vet hvem familien min er. Bare fordi jeg ikke har vært rundt familien”.

15 ”Tilhørighet er viktig. Ting går jo i arv. Ting voksne lærer som barn læres videre til egen barn. Det er viktig å vite hvilken gren man tilhører. Å vite hvem som er i slekt med hvem. At man slipper å begynne å granske slekta i voksen alder”.

16 ”da kan man være trygg på at egne barn berges selv, klarer seg…” Birget

17 ”Jeg og min søster er veldig forskjellige i dag. Hun er vokst opp i en by, snakker bare norsk og kan ikke skjønne at hun har en søster som er same selv om vi er helsøstre. Men når hun er vokst opp så langt unna det samiske, har hun jo ikke noe forhold til det”.

18 Reindriftsfamilier og barnevernet - et sitat : ”Helheten i det samiske samfunnet er viktig. Det er ikke bare det å leve, spise, jobbe, det er å være inne i sin familie. At man har sin egen plass i familien. Når man ikke er i den plassen så blir den straks fylt opp, hvis man ikke er tilstede…. Og da komme tilbake å få den plassen tilbake, - det er vanskelig” ”Men hvis man har en som kan gjøre den jobben, så blir det gjort uansett. Jobben blir jo ikke ugjort. Plassen blir ikke tom, selv om man er borte, den blir fyllt opp, hjulet skal jo gå uansett. Og komme tilbake om 5, 10, 15 år, da er man til overs. I reindrifta er plassen din 100 %. Da er det umulig å få tilbake sin plass. Og hvem skal vike da? Da blir det jo dobbeltsorg…”.

19 2.2 Tilhørighet til naturen Informantene viste en overraskende oppmerksomhet omkring naturens betydning i deres liv. Jeg hadde ingen tråder som kunne knyttes opp mot dette i min intervjuguide. Naturen fremstilles også som underbygger for deres tilhørighetsfølelse, og naturen omtales bare i positiv form. Og når de snakker om naturen, er det landskapet de har bodd i som barn eller omgir seg med.

20 ”Vi er jo tross alt naturens unger, vi samer. Det ligger sterkt der, ikke sant? Hun sier dette når hun etterlyser alternative måter å hjelpe samiske barn og familier på – på deres premisser. Hun beskriver dette som å gjøre andre ting i lag enn å ”å bare prate”. Gjøre ting sammen med barna. ”I mer hjemlige omgivelser”.

21 ”Man minnes jo de plassene man har vært, hvor trivelig det var. Fisket, bærturene, vedskogen og alt mulig. Man har det liksom inni seg. Når man har lært dette som liten, har man det i blodet ”.

22 : ”Det er viktig å få frem fokus på ting som er viktige for oss samer”.

23 De trekker frem at det er viktig å tenke ”samisk” når man gir hjelp – og naturen beskrives som en del av samisk kultur. Tradisjoner og overføring av verdier skjer som nevnt også i naturen sammen med familie og slekt. Slekta og andre i familien vet om og kjenner til naturen, derfor er det viktig at også barnevernsbarn får ta del i denne lærdommen. Spesielt for barn som plasseres utenfor slekta og stedet de er fra, er det viktig å få være en del av miljøet gjennom slekt

24 ”Når jeg måtte reise bort, dem forsto meg ikke særlig, med det, meg og naturen, meg og familien – hvor dypt det ligger ”.

25 2.3 Tilhørighet til sted/område Noen av informantene har vært i tiltak utenom kommunen de bor i, andre har vært i samme kommune under tiltak av barnevernet. Tilhørighet til stedet kommer frem fra flere av informantene. Å flytte fra stedet de er fra var vanskelig for de som måtte det, og for de som ble plassert i kommunen var det viktig at de fikk bli på stedet. De beskriver dette som at den samiske kulturen er mangfoldig. Det er ulike tradisjoner, ulike måter å snakke på, gjøre ting på. Flere av informantene mener at å flytte et barn fra stedet fører til at de mister kontakten/båndene med familien og slektningene. De mister tilhørigheta som er viktig for dem. Det handler om deres stabilitet og kontinuitet.

26 De som måtte flytte fra stedet for en kortere eller en lengre periode følte at det var det tilbudet de fikk fra barnevernet. At de måtte flytte. I ettertid ser noen at de kunne fått det bedre om de fikk hjelp på sitt hjemsted, og helst da bo hos sin familie eller slektninger.

27 Også de som har bodd på stedet og hatt tilbud andre steder reflekterer over tilhørigheten til stedet. Mange mener faktisk at det ikke bare er viktig å få hjelp innenfor det samiske samfunnet, men også i kommunen de bor i. Flere nevner at de helst ville hatt hjelp i sin hjemkommune. En av informantene som har vært en kortere periode på en institusjon, men også hatt hjelp i hjemkommunen sier hun sikkert trengte å være borte en stund selv om hun ikke ville det. Men hun ville ikke vært borte fra kommunen lenge. Det handler om tilhørigheten til stedet.

28 Hvorfor? ”Jeg tror det er veldig viktig, for det blir et stort tap når man da kommer tilbake og har gått glipp av masse ting. Bare det å være her i kommunen så lærer man mye av kulturen, religionen, levemåten her, tradisjoner”

29 ”Jeg måtte flytte herfra for å få hjelp, men jeg hadde jo så inderlig lyst til å være her. For det er jo her jeg føler meg hjemme. Men jeg hadde ikke mulighet til det, måtte dra en annen plass for å få hjelp. Da følte jeg at jeg ikke fikk gjort særlig mye, for jeg lengtet bare hjem. Jeg passet liksom ingen andre plasser.”….”Det er ikke bare for en same å dra bort å løse problemene sine når hjertet ligger igjen i hjemkommunen. Og særlig når man ikke forstår f.eks. språket deres, kulturen osv…. Da blir problemet plutselig mye større, for da har man masse andre ting å jobbe med, i tillegg til hovedproblemet”.

30 Men også: ”Det å flytte et barn fra en samekommune til en annen, kan sammenlignes ved å ta en plante fra Afrika og flytte den til Finnmarksvidda. Tror du den vil klare å vokse seg stor og sterk på kalde Finnmarksvidda? Den blir krokete og liten, om den klarer å vokse…. Det er helt andre oppvekstvilkår. Et helt annet samfunn. Andre måter å gjøre, si ting på og leve på. Selv om det ikke er mange mil imellom”.

31 Høgmo (1992) viser til at å få og utvikle en tilhørighet manifesterer seg gjennom to prosesser; å tre inn i og bli en del av, og å tre ut av og bli noe forskjellig fra.

32 Det er lite litteratur og forskning knyttet opp mot samiske barn og natur. Bjerke(1993) sier i en NINA-rapport[1] at det er lite empirisk forskning på området.[1] Informantene mine var opptatt av naturen som en styrke eller støtte, en form for hjelp. For en var det terapi å være i naturen. De snakker om naturen som en ressurs, slik det også oppfattes i den moderne verden. Ikke som de ”primitive” folkeslag eller den ”primitive” kulturen, slik også Tiller (2000) sier det i forhold til å studere barndommen. [1] Om barn og natur, teoretiske perspektiver og empiriske underøkelser. [1]

33 Den samiske natur – og kulturlandskapet handler i stor grad om kultur. Falch (i Andersen 2002) sier det dreier seg om erfaringer, forståelser og kunnskaper knyttet til landskapet, og i mindre grad om de menneskeskapte fysiske sporene. ”Den rike og presise samiske terminologien som beskriver landskap, landskapsskifter og terrengegenskaper, illustrerer dette. Språket er et topografisk redskap, som gjennom sin visualisering av landskapet kan beskrive lange strekninger med få ord” (2002:104). Fortellertradisjonene er med på å formidle betydningen.

34 Bjerke (1993) tar opp naturen som ulik betydning for barn. Naturen som stimulering for sansene, kan, sett fra psykologien by på aktivitetsmuligheter. Naturen opplevdes som noe positivt og kunne få informantene til å tenke på noe annet enn den vanskelige hverdagen. For flere av mine informanter er naturen også noe annet Bjerke (op.cit) viser til, nemlig at naturen opptrer som kompetansebygger ved at barna lærer sammenhenger i naturen. Den praktiske lærdommen gir dem nødvendig og viktig kompetanse.

35 Naturen nevnes også av Bjerke (1993) som tilfluktssted – hvor en kan finne ro. Som en av mine informanter trakk frem : ”Naturen gir gode opplevelser, får frakoblet alt i naturen, det blir på en måte en slags terapi”. Dette er også en almen oppfatning av hva naturen kan være, som ressurs. Imidlertid er det snakket mer om dette i forhold til voksne. Man har kanskje ikke vært så opptatt av hva barna ser det som. Eller bevisst på at også barn har sine grunner for å like naturen.

36 Bjerke (1993) trekker frem med naturen, er at den er sagt å være det eneste naturlige.

37 Bjerke (1993) trekker frem at naturen slår sjelden tilbake, kritiserer ikke og kjefter ikke.

38 Kjønn? Stordahl (1994) trekker frem at kunnskapen til naturen og fjellivet alltid har fremstått som viktige egenskaper for menn i samiske samfunn. Dette skriver også Olsen (1997) om, som skrev om samisk ungdoms utvikling og forvaltning av en sosial identitet i et flerkulturelt samfunn (Tana). Hun trekker frem livet ved elva og på fjellet som en bekreftelse på deres kjønnsidentitet. De møter fjellivet slik deres forfedre har gjort, men dog med et mer moderne innhold. Mine informanter var alle jenter/unge kvinner. For dem var dette like naturlig.

39 Bjerke(1993) er også inne på betydningen av bosted og lek, samt stedstilknytning. Han viser til at ”barndommens rike” og røtter er viktige for barn. Natur og barndomsopplevelser kan symbolisere trygghet, glede og ro, og det kan være viktige symboler i en presset hverdag.

40 Bjerkli og Sell, red (2003) viser til stedet som et tilhørighetsparament. I det gamle samfunnet ble stedet, ved siden av slekten – det viktigste tilhørighetskjennetegnet. Svaret på hvem vi er, er knyttet til svaret på hvor vi er fra

41 Saus (1997) viser blant annet til et intervju med en erfaren sosialarbeider som sier; ”Man må være klar over at i Finnmark sier man mye mer enn bosted når man forteller hvor man er i fra. Man sier noe om etnisk tilhørighet” (1997:39).

42 Innholdet i begrepene stabilitet og kontinuitet er viktig for barnevernet i vurderingen av omsorgen.

43 Nettverk, tilhørighet og tradisjoner har vist seg å være viktige elementer i denne sammenheng. Nettverket blir viktig for stabiliteten rundt barnet, selv om det av ulike årsaker ikke kan bo hjemme. Tradisjoner og tilhørigheten ”binder folk sammen” og gir kontinuitet for barnet. Disse funnene kan være nyttige for barnevernet både i det forebyggende arbeidet og i oppfølging av barn plassert utenfor hjemmet.

44 Oppsummering: Hvordan la barnet bevare og utvikle dets tilhørighet selv om det ikke kan bo hjemme eller på stedet? Unngå at barn ”mister så mye”. Ikke alle barn kan bli der de vil – ut fra sakens karakter/situasjonen, men det er barn som må flytte – og som har formidlet oss kunnskap om dette.

45 Barnetråkk?

46 Samisk innhold - samisk oppvekst? Arbeid med oppvekstplan for kautokeino kommune i 2007 sier og noe om dette.

47 Kautokeino kommune 2003 Kautokeino kommune har satt opp ulike mål for hvordan barneverntjenesten kan være til samiske barns beste, i * Styrke og ivareta barnets/familiens kultur og språk i barnevernsarbeidet * Prøve ut tiltak knyttet til tradisjonell samisk kultur og levemåte * Styrke samarbeid og tilliten mellom hjem og barnevern * Heve kompetansen til barnevernsarbeidere i samiske kommuner

48 Kautokeino kommune 2007? Er målene nådd? Dokumentere ved å evaluere enkeltsaker Spørreundersøkelse via KS Kompetanseheving bl.a. gjennom bufetat

49


Laste ned ppt "Samisk oppvekst Barneperspektivet –barns stemmer –eksempler Barnets beste i et barnevernsperspektiv –Hva vet vi? –Hva trenger vi mer kunnskap om?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google