Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den sosiale konstruksjonen av et tjenestefelt i velferdsstaten - teknisk hjelpemiddelformidling Bodil Ravneberg, NNFF konferanse 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den sosiale konstruksjonen av et tjenestefelt i velferdsstaten - teknisk hjelpemiddelformidling Bodil Ravneberg, NNFF konferanse 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den sosiale konstruksjonen av et tjenestefelt i velferdsstaten - teknisk hjelpemiddelformidling Bodil Ravneberg, NNFF konferanse 2008

2 En analyse av hjelpemiddelformidlingen I lys av tre prosesser: 1) det helsepolitiske målet om å regulere markedet på pris og kvalitet og gi adekvate tjenester 2) pågangen fra informerte og iherdige markedsaktører 3) kravet fra myndiggjorte brukere som ønsker å bli behandlet som kunder, ikke som pasienter

3 En 3-årig kvalitativ studie Intervju med: 1) 5 hørselshemmede og 6 rullestolsbrukere, voksne menn og kvinner 2) 13 offentlige og private tjenesteytere, forhandlere, produsenter og industri designere Annonser på internett og i medlemsblad Utstillinger og seminarer Norge, kontrastert til England

4 Organiseringen av formidlingen siden : Hjelpemiddelsentralen i Telemark etableres som et prøveprosjekt Brudd med den rent medisinske måten å se funksjonshemming på Bygget på en ny definisjon av funksjonshemming, gap-modellen: ”funksjonshemming er mangel på samsvar mellom personens funksjonsevne og de krav til funksjon som personens fysiske omgivelser stiller”.

5 Organiseringen i et historisk perspektiv 1994 hjelpemiddelsentralene overføres fra fylkeskommunene til staten Rikstrygdeverket sentralt ansvarlig forvaltningsorgan. Hensikten med omorganiseringen var bedre utnyttelse av ressurser samt mer likeverdig tilbud til brukerne. Omstrukturering av tjenestene: hjelpemiddelsentralene blir 2. linjetjeneste Brukerpassordningen

6 Veien videre 2006 hjelpemiddelsentralene organiseres i direkte linje til NAV Målsetning: tjenestene skal oppleves som en koordinert tjeneste for brukerne en helhet på tvers Å ivareta brukernes rettigheter og interesser Flere i arbeid, i aktivitet og færre på stønad

7 Trekk ved organiseringen i dag Norge: Nasjonal, sentralisert, segregert Oligopolistisk marked Mål: Likeverdig tilbud Staten er eneste kjøper – statsmonopol UK: Desentralisert, fragmentert, segregert Oppsplittet tilbud Mål: Lik tilgang til tjenester Staten er den største kjøperen

8 Markedsføringen av høreapparater – ”personal but virtually invisible” “We would all like a hearing instrument that was completely invisible. ReSound Plus5 is the next best thing. It comes in a range of forms including the tiny completely-in-the- canal hearing instrument sculpted to fit snugly inside your ear. (http://www.gnresound.co.uk/resound_plus5_instruments.asp x)

9 Budskapet fra store markedsaktører Hørapparater Teksten henvender seg ikke direkte til deg Tradisjonelt vært symbol på alderdom - tap Markedsført som små og usynlige Budskap: støy på personligheten Hørselstap er noe man skjuler Rullestoler Teksten henvender seg til tjenesteyterne, ikke brukere En upersonlig, teknisk og funksjonalistisk tilnærming Tradisjonelt vært symbol på mislykkethet – fra medisinen til å finne en behandlingsform og/ eller fra personen selv som har gitt opp rehabilitering Markedsført som funksjonelt og velutstyrt Budskap: en rullestol er svar på en kroppslig tilkortkommenhet, et fysisk problem som kan repareres

10 The Governmentality “Askepott”- tjeneste “Postnummer-lotto” Bygger på den medisinske modellen Statlige institusjoner bindeledd mellom hjelpemidlene og sluttbruker Velferdsstatens og de store produsentene sin “stemme” er etset inn i produktene

11 Brukerne om rullestoler ”..så går du på en måte gradene opp og prøver å karre til deg den tøffeste rullestolen, eller den du prøver å få til å passe kroppen din, og mange er inne på disse institusjonene i hvert fall et halvt år og så får du på en måte vite gradvis om hva som fins, men det er jo stort sett to leverandører som kommer og som sier at dette har vi, og de har på en måte ikke lov til å selge deg noe, de har ikke lov til å si at denne finnes også i rød eller grønn” (Mark).

12 Brukerne om høreapparater ”Så synes eg godt der kunne vært noe for oss voksne, og da mener eg godt voksne også, ja for ungdommer og, for den saks skyld, at der kunne finnes mer fancy ting, omtrent som du kler på deg et smykke, en ring, eller øredobber, eller et eller annet sånt. Hvorfor kan det ikke være sånn med høreapparatet? Ja, i dag har eg lyst til å gå med et blått høreapparat fordi eg har blåe klær, altså hvorfor kan det ikke finnes noe sånt?” (Henriette)

13 Gap mellom den offentlige og private sfære Der er et stort gap mellom måten produktene er konstruert, markedsført og forvaltet og hvordan funksjonshemmede ser på dem i dagliglivet Høreapparater – personlige produkter med et utsmykkingspotensiale - HEARWEAR Rullestoler – diskret klesprodukter eller som sko: ROLLWEAR Rommet for individualisme og personlighet er lite, særlig for voksne og spesielt for kvinner Stil, mote og smak er viktig for brukerne, mindre viktig for tjenesteyterne

14 Brukerne ser på seg selv som kunder Mark: Jeg fant disse på internett og kjøpte dem selv

15 Mark jeg hadde vanlige eikefelger på rullestolen før. Jeg bøyde dem lett i ett sett, etter et par måneder så var ett par bøyd så var det bare å kaste dem, nesten. Drev noe research sjøl og fant noen som var sterkere og som jeg følte passet meg bedre, da fant jeg de felgene jeg har i dag.

16 Kundeforhold til tjenestene ”..og da mener jeg igjen, er det ikke da berettiget da at den personen kan sende en regning til Hjelpemiddelsentralen og si her har jeg gjort det research-arbeidet som dere egentlig burde ha gjort, her er regninga for det, her er produktet, kan bestilles der og der på nettet, gjør sånn og sånn og sånn.” (Mark).

17 Hele verden som marked? ”Det er ikke noen rullestolbutikk som du kan gå inn i og browse around, det er det ikke..” : ”det største og beste man kunne ha gjort var å åpne for muligheten for å bruk det herlige og store internett for å få tak i flere leverandører..” B: bruke hele verden som marked? I: Definitivt, å tørre å stå til ansvar for det, for det de gjør nå er at de sier at nei, vi tar ikke ansvar for annet utstyr, fordi, man må liksom sette stempel på at den stolen er levert av Invacare, da må de ha ansvaret for den på en måte..”

18 En strukturell endring av relasjonen mellom stat, marked og bruker? Kunde/konsument rollen til forskjell fra pasient-rollen Integrerte tjenester: fleksibilitet, tilgang til tjenester Et tak: “ett-stopp” butikk Kompetente, erfarne tjenesteytere Up-to-date globale søkbare utstyrsdatabaser Et marked preget av typiske spørsmål som kjønn, mote og sex appeal Basert på den sosiale modellen, ikke den medisinske Knyttet til universell design


Laste ned ppt "Den sosiale konstruksjonen av et tjenestefelt i velferdsstaten - teknisk hjelpemiddelformidling Bodil Ravneberg, NNFF konferanse 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google