Laste ned presentasjonen
1
Høydepunkter gjennom 40 år
Reidar Mehl Folkehelseinstituttet
2
Historie - skadedyrinstitusjoner
Landbruksentomologen 1890 Statsentomologen. Zool.Mus. Oslo Statens plantevern til Ås 1956 Norsk institutt for skogforskning, Ås Planer om Skadedyrlaboratorium 1962
3
Hvordan kom skadedyrene til SIFF
Planene om skadedyrlaboratorium på Ås ble lagt bort 1964 L.Sømme flyttet til Universitetet i Oslo og St. plantevern ble uten skadedyrekspert Jeg kontaktet Helsedirektoratet om rotter, lopper og pestfare på norske skip Helsedirektoratet ønsket skadedyrservice og spurte Zool. Museum om dette.
4
Hvorfor ble jeg med på dette?
L.Sømme skulle lede Skadedyrlaboratoriet Jeg var hans første hovedfagsstudent med Hovedfagsoppgaven: Skadedyr i tørrfisklager og deres kuldetolleranse. Ved Zool. Mus. Spesialiserte jeg meg på blodsugende og parasittiske insekter og midd, og andre skadedyr i
5
Statens institutt for folkehelse
Jeg ble ansatt i 1973 ved SIFF etter en avtale mellom Helsedirektoratet og Zoologisk Museum. Laboratorium for medisinsk entomologi ble opprettet. Arbeidssted Zool.Mus Museet holdt lokaler, litteratur, mikroskoper m.m. SIFF skaffet lønn.
6
Retningslinjer Retningslinjene for vårt arbeide var det som var ønsket av Helsedirektoratet da stillingen ble opprettet. Kommunehelsetjenestens problemer innen skadedyr er vårt problem om det er skadedyr eller ei. Hva folk oppfatter som skadedyr, omfatter innbilte dyr. Ikke hva SIFF definerer som skadedyr.
7
Epidemiologisk avdeling
Lab.med.ent. deltok i avdelingen Lus og skabb var med i MSIS-rapporteringen. Det var ønsket å se om informasjon og skifte til nye medisiner kunne påvirke forekomsten av lus og skabb. Nye lusemidler kom i bruk.
8
Eksempler fra startfasen
Fuglelopper på folk, vårepidemier Cercariedermatitt Tiltak mot myggproblemer Reinbremslarve i øyet Informasjonsark om skaddedyr ble laget Informasjonen ble i 1989 samlet i et hefte, Skadedyr og parasitter, som ble tilbudt kommunehelsetjenesten.
10
Svenskeflua
11
Virksomheten vokser Virksomheten flyttet til SIFF 1979
Utvidet med 1 lab.ass. i 1982 Utvidet med 1 forsker i 1994 Forskrift om skadedyrbekjempelse i 2000 Utvidelse til 6 personer med pålagte oppgaver Avdeling for skadedyrkontroll i 2003
12
Lover, forskrifter og utredninger
Offentlig utredning om kommunehelsetjenesten Smittevernloven Stortingsmeldingen om SIFF Forskrift om skadedyrbekjempelse. Det ble arbeidet i mange år med denne. Jeg deltok i mange komiteer.
13
Organisering av skadedyrkontrollen i Norge
Helsedepartementet – bestemmende myndighet Folkehelseinstituttet – fagenhet, kompetansesenter Kommunene (helseetaten) – utøvende myndighet med tjenester og kontroll. Skadedyrbekjempere utfører forebyggende arbeid og bekjempelse
14
Viktige punkter i skaddedyrforskriften
Forskriften omfatter all skadedyrbekjempelse utenom plantevern. Skadedyrbekjemperne skal være godkjente Folkehelseinstituttet skal holde kurs, godkjenne Skadedyrbekjemperne skal føre protokoll og har opplysningsplikt overfor oppdragsgiver, skjema Det skal gis nabovarsel ved bekjempelse Firmaene skal ha internkontroll Kommunen er tilsynsmyndighet
15
Kurs for skadedyrbekjempere
Kursdel I omfatter: 5 dager Lover og regler, myndighetens oppgaver, bekjempelsesmidler og metoder, utstyr for spredning av pesticider, beskyttelsesutstyr, toksikologi og førstehjelp. Kursdel II omfatter: 5 dager Skadedyrenes identifisering og biologi, hvor finnes skadedyr og hvordan bekjempes eller kontrolleres de under varierende forhold
16
Internasjonal organisering
Internasjonalt biologisk program Nordisk komité for museumsskadedyr Nordisk komité for skadedyrbekjemelse Europeisk prosjekt om flått og Borrelia Soc. Vector Ecology Wild Life Disease Assosiation
17
Forskning og utredning en-manns-virksomhet
Innsendte prøver ble fra 1972 brukt til en database og statistikk over skadedyr Næringsmiddelbedrifter m.m. ble undersøkt for skadedyr. Aktivt oppsøk. Kartlegging av blodsugende arthropoder m.m. Vertsspesifisitet. Feltarbeid. Zoonose-studier samarbeidsprosjekter Husstøvmidd og allergi. Samarbeid
18
Samarbeidsprosjekter
Flått og mygg- assosierte virus i Norge 1979 Nephropatia epidemica i Norge 1988 Sviknott og sommereksem hos islandshest Helseefekter av støv i landbruket Husstøvmidd og allergi. Barneastma-prosjektet Husstøvmidd i Nepal Testing av myggmidler Orthopoxvirus i Norge 1996 Rekombinering av orthopoxvirus i klatremus 2000 Tularemi
19
Middallergi Allergenene finnes i middekskrementene.
Husstøvmidd Dermatophagoides pteronyssinus i bolighus, særlig i senger husmidd Glycyphagus domesticus, i fuktige rom. Sjelden allergi Leptoglyphhus destructor ganske ofte allergi Bakerkløe, grossererkløe
20
Allergi mot insekter, midd og mus
Allergi mot skadedyr er ofte en yrkessykdom hos dem som arbeider i miljø hvor slike dyr finnes i store mengder. Allergi hos dem som passer slike dyr Allergi hos andre personer for eksempel mot kakerlakker Mange har antistoffer uten å være allergiske
21
Zoonose er en infeksjonssykdom som under ”naturlige forhold” smitter mellom virveldyr og mennesker
22
Feltarbeide zoonoser og parasitter
Transportabel enhet for feltarbeid av zoonoser ble laget. Bestod av musefeller, fuglenett og utstyr for innsamling avblodprøver og vevsprøver Utstyr til samling av mygg, flått m.m. Transportutstyr Feltlaboratorium
24
Ornithose eller pappegøyesyke
Skyldes bakterien Chlamydia psitaci som lever i tarmveggen hos fugler, men gir lungesykdom hos mennesker. Meget vanlig bakterie hos duer i Oslo,. Jeg fant i 1977 at 50% av duene var seropositive. Samme resultat som Chr. Lerche i 1957. Duer synes sjelden å gi smitte til mennesker. Smitter lettere fra pappegøyefugler til mennesker og kan gi alvorlig sykdom Smitte kan skje ved inhalasjon av støv fra fugleekskrementer. Bakterien dør etter forholdsvis kort tid utenfor fuglekroppen. Gammelt støv fra dueskitt er derfor ikke smittefarlig.
25
Flaggermusrabies, hundegalskap
To personer er døde av flaggermusrabies i Finland og Skotland Smittet fra vannflaggermus Danmark mange tilfeller hos flaggermus Et stort materiale flaggermus ble samlet for testing. 20 dvergflaggermus var negative
26
Leptospirose - Weils sykdom
Bakterien Leptospira, en spirokete L. icterohaemorrhagiae, flere serotyper Ku, sau, gris, gnagere kan være bærere i lang tid, nyrekanalene. Smitte fra urinforurenset vann og jord I 1940-årene var 60 % av rottene i Oslo-området positive Ikke påvist de senere år i gnagere. Jeg har undersøkt rotter både ved dyrking og serologi
27
Tularemi - harepest i Norge 1975-90
28
Tularemi - harepest Bakterien Francisella tularensis
Sykdommen varierer med infeksjonsmåten Kan smitte ved drikkevann, kontakt med sykt eller dødt dyr, inhalasjon av støv fra gnagerbol, bitt av insekt og flått 0-4 tilfeller meldes hvert år i Norge, og små epidemier
29
Nephropatia epidemica ”musepest”
Hanta-virus Fire typer virus i Europa knyttet til hvert sitt vertsdyr. De gir ulik sykdomsgrad hos mennesker skogmus sterk sykdom markmus ingen sykdom rotte sykdom klatremus sykdom Norge
30
Nephropatia epidemica - ”musepest”
I Norden: Puumalavirus hos klatremus (ikke syk) Feltarbeidet med musefangst og innsamling av blod og vevsprøver ble utført i mange år sammen med flere forskere. Ann-Inger Sommer tok dr.grad på arbeidet i 1988
31
Vektoroverførte sykdommer
Mikroorganismer kan overføres av insekter eller flått fra et vertsdyr til et annet (menneske) Overføringen kan være mekanisk som forurensning på vektoren, munndelene. Overføringen kan være biologisk: mikroorganismene opptas i vektoren hvor de formerer seg eller gjennomgår en utvikling til et stadium som kan smitte neste vert. Mikroorganismene kan være virus, bakterier og rundmark (nematoder)
32
Vektorer og sykdommer Lus Lopper Stikkmygg Sviknott Knott Flått
Flekkfeber Pest, svartedauen Malaria, gulfeber Blåtungevirus Elveblindhet Borreliose, flekkfeber hjernebetennelsevirus
33
Stressa mygg. (N. Skare)
34
Sykdommer som overføres med stikkmygg
Inkoovirus er vanlig, men gir sjelden sykdom Sindbisvirus er sjelden, gir sykdom Vest-Nil feber finnes i Europa hos Culex pipiens og fugler. Epidemifare i byer, T-banemygg Malaria fantes i slutten av 1800-tallet
35
Stikkmygg til virusisolering
36
Skogflåtten Ixodes ricinus kan overføre:
Arbovirus: TBE Hjernebetennelse Louping ill Uukuniemi ingen sykdom Bakterier: Francisella tularensis Harepest Bartonella sp. Borrelia burgdorferi s.l. Lyme sykdom Rickettsia: Ehrlichia phagocytophila Sjodogg Ehrlichia equi Rickkettsia helvetica Piroplasmasina: Babesia divergens Blodpiss Babesia microti Flagellata: Trypanosoma sp.
37
Skogflått Ixodes ricinus voksen hunn
38
Måling av flått- bestanden ved ”flagging”
Flåtten fester seg på det hvite håndkledet som dras over grasbakken. Oppgis som flått per time/mann Et relativt mål
39
Borrelia i skogflått Nymfer prosent infisert Voksne prosent infisert
Fangst av flått. Antall flått per mann per time Funnsteder for flått o Ingen flått funnet
40
Babesia divergens Utbredelse i Norge
Kart fra Tambs Lyche 1939
41
Flått og Borrelia på Langøya, Langesund
Borrelia i prosent av: N = nymfer A = voksne Tall med strek under = fangst av flått antall flått per mann per time Sted D har mye mus, få rådyr. Sted E, H, O mye rådyr
42
Rauøy fort Rauøy er militært øvelsesområde
Jeg ble spurt om tiltak mot flåtten i 2001 Befaring i april Uvanlig stor flåttbestand ble påvist Fjerning av elgen ble vedtatt Statsskog tok på seg jaktjobben med mannskap og hunder. Startet i oktober 2002 og følger opp med flere årlige kontroller.
43
Første sommer uten elg. Rauøy Antall flått per time/mann ved flagging
Dato Voksne Nymfer Larver 18. Juni 2003 35 1620 3295 20. sept. 204 1092 4930 19. okt. 34 218 96
44
Andre sommer uten elg. Rauøy Antall flått per time/mann
Dato Voksne Nymfer Larver 19. Okt 2003 34 218 96 2. Juni 2004 37 56 30. sept. 42 20 (6 larver)
45
Tredje sommer uten elg. Rauøy Antall flått per time/mann
Dato Voksne Nymfer Larver 30. sept. 2004 42 20 9. Mai 2005 90 14 7. okt. 173 (en nymfe)
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.