Veien fra Weimar til Stalingrad – indrepolitiske årsaker til Andre verdenskrig – Dag Einar Thorsen d.e.thorsen@stv.uio.no http://folk.uio.no/daget/drammen.ppt.

Presentasjon om: "Veien fra Weimar til Stalingrad – indrepolitiske årsaker til Andre verdenskrig – Dag Einar Thorsen d.e.thorsen@stv.uio.no http://folk.uio.no/daget/drammen.ppt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Veien fra Weimar til Stalingrad – indrepolitiske årsaker til Andre verdenskrig –
Dag Einar Thorsen

2 Slutten på første verdenskrig
Våren og sommeren 1918 ble det klart at tyskerne ikke kunne vinne på vestfronten. I løpet av sensommeren og høsten erkjente Generalquartiermeister Erich Ludendorff at krigen er ikke kunne vinnes, og at det gamle regimet ikke lenger lot seg forsvare mot opprørske soldater. Dermed lå forholdene til rette for våpenstillstand på vestfronten og revolusjon i Tyskland. Generalene Hindenburg (t.v.) og Ludendorff under første verdenskrig

3 Novemberrevolusjonen 1918
9. november: Etter opprør i marinen og hæren ble to ulike republikker proklamert i Berlin på samme dag. Klokken to på ettermiddagen av sosialdemokraten Philipp Scheidemann fra en balkong i Riksdagsbygningen. To timer senere av kommunisten Karl Liebknecht i Lustgarten ved Berliner Stadtsschloß. Samme dag ble en provisorisk regjering (Rat der Volksbeauftragten) ledet av Friedrich Ebert etablert, med representanter fra to ulike sosialdemokratiske partier. Dagen etter dro keiser Wilhelm II i eksil til Nederland. Philipp Scheidemann (øverst t. v.) og Karl Liebknecht.

4 Weimarrepublikken Etter revolusjonen allierte Ebert og ledelsen i SPD seg med hæren og borgerlige partier mot venstrefløyen. Det førte til valg på en grunnlovsgivende forsamling, som møttes i Weimar i løpet av 1919. Republikken som ble dannet ble fra første stund overmannet av sosiale og økonomiske problemer. Mange partier av ulik størrelse kjempet om regjeringsmakten, og greide i liten grad å danne flertallskoalisjoner. Rikspresident Ebert (t. h.) og forsvarsminister Gustav Noske avbildet med bar overkropp, sommeren 1919 (stor skandale!)

5 Dolchstoß-Legende På høyresiden og i offiserskorpset spredte oppfatningen seg om at tapet i verdenskrigen og innføringen av republikk var orkestrert av sosialdemokratene. Etter hvert fikk denne tankegangen også antisemittiske overtoner, og jødene ble sett på som republikkens bakmenn. På venstrefløyen var oppfatningen at sosialdemokratene hadde forrådt revolusjonen.

6 Kapp-Putsch, 1920 I mars 1920 ble den ferske republikken utsatt for et kuppforsøk ledet av Wolfgang Kapp og Walther von Lüttwitz. Støttespillere for kuppmakere var særlig demobiliserte soldater som hadde organisert seg i såkalte frikorps. Etter at den valgte regjeringen oppfordret til generalstreik falt kuppforsøket sammen. Enkelte av frikorpsene som deltok i kuppforsøket brukte hakekorset som symbol.

7 Økonomisk krise, Etter at kuppforsøket var slått ned, ble det sommeren 1920 avholdt ordinære valg. I dette valget gikk ikke-demokratiske partier kraftig fram, og partiene som hadde hatt flertall i den grunnlovsgivende nasjonalforsamlingen mistet flertallet. Den første fireårsperioden ble sterkt preget av galopperende inflasjon, som kulminerte høsten 1923 ved opprettelsen av en ny valuta, Rentenmark (12 nuller ble strøket fra pengesedlene).

8 Goldene Zwanziger Jahre, 1924-9
To valg blir avholdt i 1924, og etter det andre valget i desember ble det omsider dannet en bred koalisjonsregjering. De fem påfølgende årene ble preget av vedvarende politisk uro, og en økonomisk og kulturell oppgangstid. På tross av den nye optimismen ulmet det like under overflaten, og den politiske polariseringen fra begynnelsen av 1920-tallet fortsatte.

9 Krakket i 1929 I løpet av 1920-tallet ble den tyske økonomien stadig mer avhengig av internasjonal handel, som den hadde vært i tiden før 1914. Akkurat det førte til at det amerikanske børskrakket i 1929 raskt spredte seg til Tyskland, der raskt økende arbeidsledighet ble et sosialt problem, og årsak til ytterlige mobilisering om ekstreme partier til høyre og venstre. Nyvalg i 1930 fører til stor framgang for høyreautoritære partier, og gjør det i realiteten umulig å danne en regjering med utgangspunkt i et flertall i Riksdagen.

10 Die Kampfzeit I 1920 ble NSDAP grunnlagt, men var fram til 1928 hovedsakelig et bayersk parti, med Adolf Hitler som (tilnærmet) ubestridt leder. I 1923 deltar nazistene i et kuppforsøk i Bayern, «Hitler-Ludendorff-Putsch», noe som fører til at Hitler blir satt i fengsel i to år. På norsk kjent som «Ølkjellerkuppet». Etter børskrakket i 1929 vokser NSDAP svært raskt også i andre deler av Tyskland. Horst Wessel ( ) var en av mange som døde i politiserte gatekamper mellom uniformerte ungdomsgjenger over hele Tyskland, og ble en «skytshelgen» for nazistene etter sin død.

11 Nazistenes ideologi før 1933
Nazistenes ideologi var fra første stund preget av inspirasjon fra ulike kilder. Sentrale ingredienser i retorikken var populisme (folkets representanter mot korrupte eliter) og antisemittisme. Nazistene ble også inspirert av Mussolini og de italienske fascistenes korporatisme og anti-marxisme. I likhet med andre høyreautoritære partier var også NSDAP sterkt preget av mistillit til republikken og dens ledere.

12 Valgresultater for NSDAP 1924-33
Mill. stemmer Prosent Mandater -- * 1,918 6,6 32/472 * 0,907 3 14/493 0,81 2,6 12/491 6,41 18,3 107/577 13,746 37,3 230/608 11,737 33,1 196/584 ** 17,277 43,9 288/647 Kilde: Horst Möller: Die Weimarer Republik – Eine unvollendete Demokratie. München: DTV, 1985/2008, s * NSDAP var forbudt fra Ølkjellerkuppet i november 1923 til Partiet deltok likevel i valgene i 1924 under i listeforbund med andre høyreautoritære partier under ulike navn. ** Ikke flertall alene, men Hitler – som ble utnevnt til kansler 30. januar – hadde arrestert de kommunistiske parlamentsmedlemmene etter riksdagsbrannen 27. februar. Med støtte fra andre høyreautoritære partier kunne Hitler oppkaste seg til diktator med Ermächtigungsgesetz, som ble vedtatt 23. mars. Kun SPD stemte mot.

13 Hva kan forklare den raske veksten?
Hvem sluttet opp om NSDAP og Hitler? Arbeidere? Middelklassen? Elitene? Økonomiske forhold? Krise fram til 1924 – radikalisering og polarisering legger grunnlaget Krise etter 1929 – nazistene vokser på bekostning av andre høyrepartier Politiske forhold? Weimarkoalisjonen: Sosialdemokrater, sentrum og liberale nasjonalister – mistet flertallet allerede ved det første ordinære valget i juni 1920. Anti-Weimarkoalisjonen: Kommunister og høyreautoritære. I realiteten suspensjon av parlamentarismen etter 1931.

14 Machtergreifung 30. januar 1933 ble Hitler utnevnt til rikskansler.
Arbeidet med å skape et diktatur kom raskt i gang, og den 23. mars vedtar Riksdagen Ermächtigungsgesetz, som overdro lovgivende myndighet til Hitler personlig. Hitler brukte denne myndigheten til å konsentrere all makt i egne hender, i en prosess som ble omtalt som Gleichschaltung. I løpet av 1933 og 1934 ble diktaturet fast etablert. Hitler hilser på rikspresident Hindenburg, som sin vane tro gikk i generalsuniformen fra Første verdenskrig.

15 Folkeavstemningen i Saar, 1935
Saar-området hadde etter Første verdenskrig blitt internasjonalt territorium og fransk protektorat. Etter 1933 fortsatte derfor Saar som et demokrati med fri presse, og befolkningen der visste utmerket godt hva alternativene betød. Valgresultat, 13. januar: Status quo: 8,87 % Forening med Frankrike: 0,4 % Forening med Tyskland: 90,73 % Valgdeltakelse: 97,99 % Overveldende flertall i et fritt valg for å bli en del av et diktatur.

16 Hitlers Tyskland, 1937 I vår tid er det lett å se nazistenes Tyskland «gjennom» Holocaust og Andre verdenskrig. Med slike sterke briller på nesen blir det vanskelig å forstå hvorfor regimet var ganske populært, i det minste før krigsutbruddet. Med samtidens eget blikk kan vi i stedet se et relativt gjennomsnittlig diktatur som av mange både i Tyskland og ellers i verden ble sett på som bedre enn mye annet. Først etter 1938 tok utviklingen i den nazistiske staten en mer skremmende retning.

17 Utviklingen av den nazistiske staten
Hva kjennetegner den nazistiske staten? Hvordan utviklet den tyske staten seg under nazistene? Veien til Auschwitz og Andre verdenskrig: Hvordan kunne det skje? The straight road (intensjonalisme – Hitler som arkitekt for Holocaust – Karl Dietrich Bracher) The twisted road (funksjonalisme – kumulativ radikalisering av statsapparatet – Hans Mommsen) Syntese: Working towards the Führer (Ian Kershaw)

18 Hitlers Volksstaat En viktig grunn til at Hitler og nazistene kunne sitte relativt trygt ved makten, nesten uten noen virkelig effektiv operasjon, var at betydelige deler av befolkningen fikk det bedre under deres styre. Nazistene sikret seg også makt ved å «smøre» det som fantes av lokale makthavere og økonomisk elite med overskuddet fra plyndringen av uønskede folkegrupper. Verdenskrigen polariserte tyskerne i grupper som tjente på krigen, og grupper som ikke gjorde det.

19 Stat og parti smelter sammen
Etter hvert som krigen kom i gang, og særlig etter angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941, ble beslutningsprosessene mer kaotiske. Nazistene bygget opp et politisk system preget av «organisert kaos», der ulike deler av statsapparatet konkurrerte med hverandre og med parti-organisasjoner og private virksomheter om inntekter, oppgaver og innflytelse. Etter 1938 vokste særlig SS i betydning, og bruker sin overtakelse av politiet til å sikre seg stadig større makt.

20 Indrepolitiske årsaker til Andre verdenskrig
Begivenhetene etter første verdenskrig skaper en vedvarende politisk krise, som blir forsterket av den økonomiske krisen etter 1929. Nazistene og deres ideologi greier å vinne kampen om hvordan verden skal oppfattes. Den tyske staten utvikler seg etter nazistenes maktovertakelse i retning av et «organisert kaos» der kampen om knappe ressurser presser aktørene i spillet til å gjennomføre stadig mer radikale «prosjekter».

21 Veien fra Weimar til Stalingrad – indrepolitiske årsaker til andre verdenskrig –
Dag Einar Thorsen