Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i endring; hvor er helsesøster? Fagdag Oppland 1.Februar 2011 Astrid Grydeland Ersvik Leder LaH NSF.

Presentasjon om: "Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i endring; hvor er helsesøster? Fagdag Oppland 1.Februar 2011 Astrid Grydeland Ersvik Leder LaH NSF."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i endring; hvor er helsesøster? Fagdag Oppland 1.Februar 2011 Astrid Grydeland Ersvik Leder LaH NSF

2 Agenda Nytt fra LaH Samhandlingsreformen o Høring Helse- og omsorgslov o Høring Folkehelselov o Høring Nasjonal helse- og omsorgsplan Hvor er helsesøster i dette?

3 Nytt – og kort - fra LaH sentralt NYTT STYRE VEILEDER KONGRESS, DEBATTFORUM NORDISK KONFERANSE NETTSIDER – VET DERE OM DISSE…..? UTDANNINGSUTVALG DIVERSE ARBEIDS- OG REFERANSEGRUPPER FORUM FOR BARNEKONVENSJONEN INTEGRERINGSARBEID ”NYTT” FAGBLAD

4 Revidert veileder? Arbeid i bero i påvente av behandling av lovhøringene Fremtiden for forskriften vil avgjøre innhold og status

5 Helsesøsterkongressen 2011 Trondheim 12.-14.april NB! Påmeldingsfrist for rimeligste avgift 8.februar Debattforum, ikke GF Anne-Karin Nygaard Generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening. Anne-Karin Nygård har embetseksamen i sykepleie. Hun har arbeidet ved Rikshospitalet og i Helsetilsynet, og var i mange år fagsjef i NSF. Anne-Karin Nygård har også vært direktør i N.K.S. Kløverinstitusjoner og rektor ved Lovisenberg Diakonale Høgskole. Siden 2007 har hun vært generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, N.K.S. Marit Kirkevold Sykepleier med doktorgrad fra Columbia University i New York. Professor i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo og Århus Universitet (bistilling). Forskning særlig med fokus på livsendringer knyttet til kronisk sykdom og aldring. Opptatt av sykepleierens helsefremmende oppgave. Har publisert en rekke artikler og bøker innen sykepleie, bl.a. Sykepleieteorier, Vitenskap for praksis og Geriatrisk sykepleie (redaktør). Ingvard Wilhelmsen Professor Institutt for indremedisin, Haraldsplass Diakonale Sykehus. Cand. med. fra Universitetet i Bergen 1976. Spesialist i indremedisin (1986), fordøyelsessykdommer (1987) og psykiatri (1995). Har vært ansatt ved Institutt for indremedisin, avdeling Haraldsplass Diakonale Sykehus, fra 1996, fra 2002 som professor I. Medlem av Academy of Cognitive Therapy. Har siden 1995 drevet Norges eneste klinikk for hypokondere. Knut Inge Klepp Divisjonsdirektør Folkehelse, Helsedirektoratet Professor i ernæringsvitenskap. Har skrevet en rekke forskningsartikler og bøker om kosthold, ernærings- og livsstilspørsmål. Medredaktør for boken ”Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid”. Steinar Westin Dr.med og professor i sosialmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, samt deltids fastlege ved Mathesongården legesenter. Han har drevet forskning innen områdene medisinsk utdanning, allmennmedisin, trygdemedisin, særlig i relasjon til arbeidslivet, og sosiale ulikheter i helse. Fra 2005 leder av Helsedirektoratets Ekspertgruppe – sosiale ulikheter i helse.

6 Nordisk konferanse BARN OG UNGES HELSE – NORMALITET OG UTFORDRINGER NORDISK KONFERANSE FOR SYKEPLEIERE SOM JOBBER MED BARN OG UNGE HOLMENKOLLEN PARK HOTEL RICA, OSLO 22. – 23. SEPTEMBER 2011 Arrangør: LaH og BSF NSF

7 www.sykepleierforbundet.no/helsesostre

8 ”Nytt” fagblad Pilotprosjekt i samarbeid med Sykepleien Ønske om fornyelse, større profesjonalitet og effektivisering Fortsatt lokale redaksjonskomiteer og ansvar for annonsører Egen journalist Nr. 2-2011 første nyutgave Utsendes sammen med Sykepleien Vi ønsker å beholde format og tittel (nesten…), men kan måtte inngå kompromisser

9 Høringer Helse- og omsorgslov Folkehelselov Nasjonal helse- og omsorgsplan

10 Helse - og omsorgslov..helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste skal nevnes eksplisitt i loven …denne type tjenester fremstår som så sentrale at de fortsatt bør fremgå av lovteksten Gjeldende forskrift videreføres

11 Utfordringer Profesjonsnøytralitet, bortsett fra for fastlegen Et lovforslag utarbeidet for bunnlinjen? Komplisert og uoversiktlig lovverk Stor kommunal frihet (eks. vaksinasjon kan gjøres hos fastlegen) Økte forskjeller i helsetilbud, og økte sosiale forskjeller i helse? Hvor er og hvor må helsesøster være i dette?

12 Folkehelselov Ansvaret for folkehelsearbeidet legges til kommunen, ikke helsetjenesten Kommunen får ansvar for å ha oversikt over helsetilstand Drøfting av kommunens helseutfordringer skal danne grunnlag for lokal planstrategi

13 Utfordringer Alle (og ingen?) får/tar ansvar Profesjonsnøytralitet, bortsett fra for fastlegen Svekket/utydelig rolle for kommunal helsetjeneste? Hvor er og hvor må helsesøster være i dette?

14 Nasjonal helse- og omsorgsplan NSFs høringssvar: Vår tjeneste spesielt omtalt i kap.om: Folkehelse (sosial ulikhet, frafall i videregående skole) Forebyggende helsetjenester (eget underkapittel)

15 Skreddersøm….. Helsesøster er den eneste profesjonen som har en videreutdanning spesifikt rettet mot målgruppen barn og unge 0-20 år, i forhold til fagområdet helsefremmende og forebyggende arbeid, på arenaen helsestasjon og skolehelsetjenesten. Denne kompetansen vil være sentral i fremtidig utvikling av tjenesten og må omtales også i lovverk.

16 LaH og NSFs oppfølging Høringssvar Møte med helse- og omsorgsdepartementet 17.januar Oppfølging av Utviklingsstrategien (IS-1798): o Tydelig lovforankring o Forskningsmiljø/Nasjonalt kompetansesenter o Nasjonal minstenorm for bemanning Videre politisk påvirkning

17 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Rapport IS – 1798, Helsedirektoratet Hovedgrep: Tydeliggjøring av kravene til innhold Normering (subsidiært) Etablering av forskningsmiljø Nasjonalt helsenett

18 Og hvor er helsesøster i dette? Pilotkartlegging: Gode på fag Usynlige i strategisk, politisk og administrativt påvirkningsarbeid

19 Noen funn: 20-25 % av menige helsesøstre mener de har god/svært god kjennskap til politiske og administrative beslutningsnivå på lokalt nivå 10 % av menige helsesøstre mener de har god eller svært god kunnskap om politiske og administrative beslutningsnivå på nasjonalt nivå Ledende helsesøstre scorer som forventet høyere, men også her er det et potensiale!

20 Videre….. Man deltar i begrenset grad i administrative prosesser i lokalt helsefremmende arbeid, og man påvirker i liten grad lokale beslutningstakere i helsepolitiske spørsmål. Over 77 % oppgir at de har opplevd utfordringer i forhold til å ivareta faglig forsvarlighet

21 Funn fra tilsyn 3 (4) kommuner i Sør-Trøndelag: Ingen reell lavterskeltjeneste Marginale ressurser – liten tilgjengelighet Kutt i lovpålagte oppgaver, spes. helsefremmende og befolkningsrettet innsats Avvik meldes ikke Ingen ROS-analyser Funnene er sannsynligvis - og dessverre - representative på landsbasis.

22 Dette henger ikke sammen! IKKE

23 Vi må: Dokumentere og melde avvik Etterspørre oppfølging av meldte avvik ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser) Si fra til: Overordnet (tjenestevei) – helt til topps Tillitsvalgt Helsetilsynet i fylket Media

24 Snakk med en politiker! 2.1. Hovedmål - LaH NSFs kommunikasjon Det overordnede målet for LaH NSFs kommunikasjon er å fremme helsesøstrenes kompetanse, ansvar og funksjon, og gjøre dette kjent i samfunnet. Ingen beslutninger som angår helsesøstrenes arbeidsområder i helsetjenesten skal tas, uten at helsesøstrene er tatt med på råd eller tatt hensyn til. Et overordnet mål er også å bidra til at det settes fokus på helsefremmende og forebyggende tjenester til barn og unge, og å markedsføre helsestasjons- og skolehelsetjenesten som det mest sentrale helsetilbudet til barn, unge og deres familier.

25 Noen kjøreregler Beskriv utfordringer og konsekvenser – fokus på barn og unge, ikke helsesøstre Belegg med tall. Oversikt over barn og unges helsetilstand Økonomi – på kort og lang sikt Bruk aktuell nasjonal statistikk og nasjonale dokument Skriv kort! Politikere får mange dokumenter…. Kortfattede (1-2 sider) faktaark kan suppleres med lengre dok.

26 Et eksempel: Byrådssak fra Oslo: Det store antallet brukere av helsestasjons- og skolehelsetjenesten er mellom 0 og 20 år. I 2010 var 136 397 av Oslos innbyggere i denne aldersgruppen. Fra 2004 til 2010 har aldersgruppen 0-20 år økt med 15,85 %, mens totalbefolkningen har økt med 12,45 %. Frem til 2030 antas aldersgruppen 0-20 år å øke med nær 38 % til ca. 188 000 personer. Totalbefolkningen i Oslo vil også øke, men veksten i den yngre befolkningen (0-20 år) antas å øke mer enn veksten i den generelle befolkningen. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Oslo har (31.12.2009): – Ca. 214 årsverk i helsestasjonstjenesten til barn og unge – Ca. 86 årsverk i skolehelsetjenesten på barne- og ungdomsskolen – Ca. 14 årsverk i skolehelsetjenesten på videregående skole – Helsestasjon for ungdom i alle bydeler – Helsestasjon for lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede – Helsestasjon for hørselshemmede, samt skolehelsetjeneste for gruppen

27 ….og snakk med media! Lokalavisa NRK Møre og Romsdal/lokalTV Regionsavis Facebook/Twitter, men vær klar over rollen din! Følg kommunens mediepolitikk, men ingen kan nekte deg å uttale deg! Vurder hvem som skal uttale seg – ansatt, leder eller tillitsvalgt Tema bestemmer i stor grad fremgangsmåten

28 Noen kjøreregler Kontakt med journalist: Ha ett tydelig budskap, ikke ti forskjellige Bakgrunnsinfo – og dokumentasjon Tenk bilder Tenk et case Vær tilgjengelig! Ikke si nei for ofte…. Kronikk/innlegg: Ha ett tydelig budskap, ikke ti forskjellige Dokumentasjon, ikke synsing (men tendenser kan påpekes) Målgruppe – tenk språk

29 – Skremmende helsetilbud Sykepleierforbundet er skremt over det dårlige skolehelsetilbudet i Oslo (Illustrasjonsfoto). Norsk sykepleierforbund er skremt over det dårlige skolehelsetilbudet i Oslo. Nå vil byråden rydde opp. – Tilbudet er skremmende dårlig. Det er nesten det samme som at det ikke er noe tilbud fordi eleven forventer ikke å finne noen der, sier Kristin Sofie Waldum, som er leder for Sykepleierforbundets helsesøstre i Oslo. – Det er ikke det lett tilgjengelige tilbudet som det skal være. Det tror jeg fører til at elevene bruker det lille tilbudet som er i mindre grad også. NRK Østlandssendingen har tidligere omtaltNRK Østlandssendingen har tidligere omtalt de store forskjellene på helsetilbudet til videregående elever i Oslo-skolen. Ti ganger så mange elever må dele på helsetilbudet i bydel Frogner som i bydel Østensjø. – Antallet ansatte bør dobles Sykepleierforbundet mener at antallet helsesøstre i Oslo-skolen bør dobles. – Antallet ansatte i skolehelsetjenesten bør dobles for å kunne møte elevenes behov, og for å være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud, sier Kristin Sofie Waldum, som er leder for Sykepleierforbundets helsesøstre i Oslo. Nå lover byråd for sosiale tjenester Cecilie Brein at helsetilbudet for osloelevene skal bli bedre. For nå styrker de skolehelsetjenesten med fire millioner kroner.– Den vedtatte styrkingen innebærer at bemanningen nå kan økes med en tredjedel ut over det tilbudet vi har i dag, sier Brein. Og det er skolene med flest elever som vil merke den planlagte økningen. – Det er viktig at de nye midlene nå fordeles etter elevtallet på de ulike skolene fordi elevene ofte ikke går på skole der de bor. – Uakseptable forskjeller Ifølge en rapportIfølge en rapport fra Oslo kommunerevisjon er årsaken til de store forskjellene at bydelene får betalt etter hvor elevene bor, og ikke etter hvor de går på skole. Høyres helsepolitiske talsmann i Oslo bystyre, Carl Christian Blich, mener at forskjellene er uakseptable. – Ungdom i dag vokser opp med rusproblematikk, med seksuelt overførbare sykdommer, og andre utfordringer som er mye større enn de har vært noen gang.– Det er klart at å da ha en skolehelsetjeneste som kan drive forebyggende virksomhet er det beste for ungdommen. Det er det også mye å spare på for samfunnet. – Utdanningsetaten bør få ansvaret Elevorganisasjonen i Oslo foreslår at Utdanningsetaten skal få ansvaret for å fordele pengene til skolehelsetjenesten i stedet for bydelen. – Da kommer pengene inn på hver enkelt skole. De har muligheten til å se det enkelte behovet, sier leder Einar Østby i Elevorganisasjonen i Oslo. Høyre sier at forslaget fra Elevorganisasjonen kan være en god ide. – Hvis kriteriesystemet som vi bruker i dag slår feil ut på dette området bør vi se oss om etter andre måter å gjøre dette på, sier Blich.

30 Oppsummert… Vi må bli sett og hørt – fremstå tydelige, modige og stolte! Vi må jobbe strategisk, politisk og administrativt på lokalt og nasjonalt nivå Vi kan, og vi må! Takk for meg!