Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Integrert plantevern i korn Bioforsk Plantehelse Januar 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Integrert plantevern i korn Bioforsk Plantehelse Januar 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Integrert plantevern i korn Bioforsk Plantehelse Januar 2006

2 Del 1 Ugrasbekjempelse i korn Tekst: Helge Sjursen

3 Korn og skaden ugraset kan gjøre Korn er største kulturen i Norge etter grasmark. Utgjør ca. 1/3 av jordbruksarealet Ugraset kan hemme vekst og utvikling av kornet, og redusere avlingen Ugraset kan forsinke / hemme treskearbeidet Ugraset kan tilføre kornet fuktighet / smuss => økte kostnader ved høsting / tørking / rensing Dagens kornsorter: høytytende, lang veksttid => gode vekstvilkår for både frøugras og rotugras i kulturen, og kortere tid til ”etterarbeid” etter tresking Men, likevel: Gode muligheter for ugrasbekjempelse både før og i kulturen

4 Konkurranse fra ugraset *Modellberegning ved O’Donovan & Sharma 1983, retegnet etter Haugsten 1993 Eksempel

5 Vanlige ugrasarter i korn (eksempler) Frøugras Balderbrå Då-arter Floghavre Haredylle Hønsegras-arter Jordrøyk Klengemaure Meldestokk Stivdylle Tunbalderbrå Tungras Tunrapp Vassarve Vindeslirekne Åkersvineblom Rotugras Kveke Åkerdylle Åkertistel

6 Forebyggende tiltak Tradisjonell høstpløying Bra for jordstrukturen Bra mot rotugras Økt risiko for jorderosjon/-tap Redusert jordarbeiding Mer ugras ved høst- eller vårharving og direktesåing enn ved pløying høst eller vår Økt bekjempingsbehov Redusert risiko for jorderosjon/-tap Sanerende forkultur (eksempler) Oljevekster - lett å bekjempe kveke og andre grasugras (unntatt tunrapp) kjemisk Poteter – lett å bekjempe kveke, åkerdylle og åkertistel ved radrensing og/eller kveke og åkerdylle kjemisk

7 Tiltak i vekstperioden: mekaniske Harving ’Ut av bruk’ etter 2. verdenkrig pga. utvikling av nye ugrasmidler Ny interesse for harving i økologisk landbruk Best resultat ved to gangers harving: på 1 blad og 3-4 blad-stadiet Alltid noe skade på kornplantene – men nye smidige og skånsomme harvetyper er utviklet Bør være pent vær både før og under harvingen Jorda bør være tørr i overflaten Nye harveprosjekter ved Planteforsk Plantevernet og Høgskolen i Hedmark er igang

8 Tiltak i vekstperioden: kjemiske 40 % av sprøyteforsøkene mot frøugras i korn => mindre enn 10 kg avlingsøkning pr. dekar Ofte stor variasjon i ugrasmengde på samme jorde – ny teknologi er under utvikling Valg av middel avhengig av Korn i reinbestand eller gjenlegg Ugrasfloraen Selve sprøytingen Mot smått ugras med 2-4 blad, ca. 2 uker etter oppspiring av kornet Mot evt. rotugras med store rosetter – på ”minimumsstadiet” for tørrstoffinnhold i jordstenglene og røtter Evt. mot kveke i moden bygg Evt. mot tunrapp om høsten i høstkorn

9 VIPS VIPS = Varsling innen planteskadegjørere Har nå også et nytt beslutningssytem for bl.a. valg av ugrasmidler og doser Tar utgangspunkt i registrering av ugrasarter i åkeren Tar hensyn til kostnader ved sprøyting

10 Balderbrå (Matricaria perforata) Toårig – av og til vinterettårig Årets rosett krever en kjølig vinter (vernalisering) for å blomstre året etter Opptil frø pr. plante, men gjennomsnittlig Spirer best oppå jorda – maksimalt spiredyp 0,5 cm Særlig i høstkorn, første års eng og i plen

11 Floghavre (Avena fatua) Sommerettårig (grasfamilien) Ca. 50 frø pr. stengel Kan spire fra 25 cm jorddyp Frøene er spiretrege, kan være spiredyktige i jorda i inntil 8 år Alvorlig ugras i korndyrking Egen floghavrelov med strenge regler – bl.a. om handtering av avling og plikt til bekjemping

12 Meldestokk (Chenopodium album) Sommerettårig Opptil frø pr. plante – men gjennomsnittlig 3000 Frømodningen foregår over flere måneder I alle typer åkerkulturer, men helst i rotvekster og grønnsaker – men også i hager, på veikanter, komposthauger og gjødseldynger

13 Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens) Sommerettårig Gjennomsnittlig 5300 frø pr. plante Sterk aromatisk lukt Spiring god på jordoverflaten, maksimalt 0,5 cm dypt I alle typer kulturer med åpen jord I hager og på gårdsplasser Ofte på hardt pakket jord

14 Tunrapp (Poa annua) Vanligvis vinterettårig, men det finnes økotyper som er flerårige eller sommerettårige Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen Oftest i mer eller mindre tette tuer, flerårige økotyper har kraftig rotdanning fra nedliggende stengler I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier – ofte på pakket og oksygenfattig jord

15 Vassarve (Stellaria media) Vinterettårig Ca frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen Maksimalt spiredyp: 3 cm Nedliggende stengler kan slå røtter Liker vassjuk jord og halvskygge – gjerne kjølig kystkima I de fleste åkerkulturer, men også i eng, beite og annen grasmark Herbicidresistente økotyper er registrert

16 Åkersvineblom (Senecio vulgaris) Vinterettårig frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen I åkerkulturer, hager, gartnerier, planteskoler Herbicidresistente økotyper er påvist

17 Kveke (Elytrigia repens) Flerårig vandrende med krypende jordstengler – mest i de øvre 10 cm av jorda Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 – 4 blad I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras

18 Åkerdylle (Sonchus arvensis) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 10 cm av jorda Ca. 150 – 200 frø pr. korg, ca pr. blomsterbærende stengel Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 – 7 blad Rosettene i kvile (dormans) om høsten I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager

19 Åkertistel (Cirsium arvense) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk Røttene kan gå 2 – 3 m dypt Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad

20 Del 2 Sjukdommer i korn Tekst: Guro Brodal

21 Hveteaksprikk (Phaeosphaeria nodorum, kon. Stagonospora nodorum, syn. Septoria nodorum) Vertplanter –Hvete (rug og bygg) Symptomer og biologi –Spireskader, ovale gulbrune/gråbrune bladflekker m/gul sone rundt, uttørking av bladspisser, angrep i aks som brunfiolett misfarging ytterst på agnene, ev. med mørke pyknider (prikker, tilfeldig fordelt) –Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper og med vind (askosporer) over store avstander, utvikles i fuktig vær Tiltak –Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) –Vekstskifte, pløying –Sprøyting (etter varsel) Foto: O. Elen

22 Hvetebladprikk (Mycosphaerella graminicola,kon. Septoria tritici) Vertplanter –Hvete (rug og bygg) Symptomer og biologi –Bladflekker, først små klorotiske, etter hvert mer gråbrune, ev. med mørke pyknider (som prikker i rader parallelt med bladnervene) –Overlever på planterester i jorda, spres i bestandet vha regndråper, og med vind (askosporer) over store avstander, utvikles i fuktig vær Tiltak –Resistente sorter –Vekstskifte, pløying –Sprøyting Foto: O. Elen

23 Byggbrunflekk (Pyrenophora teres, kon. Drechslera teres) Vertplanter –Bygg Symptomer og biologi –Brune flekker/striper på koleoptilen og første blad (primærsymptomer), brune flekker på blader og bladslirer (nett- / ovalflekk), etter hvert med gulfarget kantsone –Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig vær Tiltak –Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) –Resistente sorter –Vekstskifte, pløying –Sprøyting (etter varsel)

24 Grå øyeflekk (Rhynchosporium secalis) Vertplanter –Bygg og rug (grasarter) Symptomer og biologi –Ovale/uregelmessige flekker, først gråblågrønn, etterhvert lyse med mørk brun kantsone, på blad og bladslirer, små øyeflekker på snerpbasis og agner –Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig og kjølig vær Tiltak –Resistente sorter –Vekstskifte, pløying –Sprøyting (etter varsel) –Friskt såkorn (sertifisert, beising)

25 Foto: O. Elen Spragleflekk (Ramularia collo-cygni) Vertplanter –Bygg (ev. hvete, havre, rug, grasarter) Symptomer og biologi –Langstrakte, gjerne mange, små brune bladflekker med gul randsone mellom bladnervene –Overlever på planterester i jorda (og overføres med såkorn ?), spres i bestandet vha regndråper Tiltak –Resistente sorter –Vekstskifte, pløying –Sprøyting –Friskt såkorn (sertifisert, beising)

26 Snerpsopp (Pseudoseptoria stomaticola, kon. Selenophoma donacis) Vertplanter –Bygg (ev. grasarter) Symptomer og biologi –Små grå flekker på blad og snerp, med rødbrun kantsone, snerpet blir rødbrunt, åkeren får et rødskjær. Pyknider kan ses som mørke prikker i rader i flekkene –Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, soppen trives særlig i nedbørrike områder Foto: H.A. Magnus Tiltak –Vekstskifte, pløying –Sprøyting –Friskt såkorn (sertifisert, beising)

27 Havreseptoria (Phaeosphaeria avenaria, kon. Stagonospora avenae, syn. Septoria avenae) Vertplanter –Havre Symptomer og biologi –Brune bladflekker –Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper Tiltak –Vekstskifte, pløying –Friskt såkorn (sertifisert, beising) –Sprøyting

28 Havrebrunflekk (Pyrenophora avenae, kon. Drechslera avenae) Vertplanter –Havre Symptomer og biologi –Rustbrune flekker/striper på koleoptilen og første blad (primærsymptomer), etterhvert rødbrune, langstrakte bladflekker m/fiolett-oransjebrun kantsone –Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig vær Tiltak –Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) –Resistente sorter –Vekstskifte, pløying –Sprøyting

29 Foto: E. Fløistad Mjøldogg (Blumeria graminis, syn. Erysiphe graminis) Foto: H.A. Magnus Vertplanter –Hvete, bygg, havre, rug og grasarter –Spesialiserte former på de ulike artene Symptomer og biologi –Gråhvitt belegg (puter) på bladplater/bladslirer –Overvintrer/overlever kun på levende planter, spres fra høst- til vårhvete, sporer spres med vind over store avstander, skiftende værtype er gunstig for utvikling av mjøldogg Tiltak –Resistente sorter –Tidlig såing –Sprøyting

30 Rustsjukdommer (Puccinia spp.) I –En gruppe sjukdommer med spesialiserte former på de ulike kornartene (og mange grasarter) Symptomer og biologi –Gule, brune eller svarte sporehoper i striper eller puter på bladene, ev. på strå og bladslirer –Mange har vertskifte (avhengig av to ulike plantearter for å fullføre utviklingen) –Overvintrer/overlever kun på levende planter, sporer spres med vind over store avstander Tiltak –Resistente sorter –Sprøyting (sjelden aktuelt)

31 Rustsjukdommer II SjukdomSoppVertplante - vekselvert SvartrustPuccinia graminisAlle kornartene - berberis BrunrustPuccinia reconditaHvete, rug – kan ha vekselvert, men ikke nødvendig KronrustPuccinia coronataHavre - geitved DvergrustPuccinia hordeiBygg - kan ha vekselvert, men ikke nødvendig GulrustPuccinia striiformisHvete, rug – vekselvert ikke kjent

32 Gulrust (Puccinia striiformis) Vertplanter –Hvete (bygg, rug; artspesifikke former) Symptomer og biologi –Gule sporehoper i striper på bladene –Overvintrer/overlever kun på levende planter, vertskifte ikke kjent, sporer spres med vind over store avstander, utvikles best i kjølig, fuktig vær Tiltak –Resistente sorter –Sprøyting

33 Fusarioser (Fusarium spp.) Vertplanter –Bygg, havre, hvete, rug (gras, mais) Symptomer og biologi –Spireskader, fotsjuke, strå- og aksfusariose m/små og skrumpne korn, oransje sporehoper i akset –Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, ev. med vind (askosporer av F. graminearum) over store avstander, nedbør rundt blomstring gir angrep i akset og fare for utvikling av mykotoksiner Tiltak –Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) –Pløying, vekstskifte (men Fusarium har mange vertplanter)

34 Foto: H.A. Magnus Stråknekker (Pseudocercosporella herpotrichoides) Vertplanter –Hvete, bygg (rug, havre, gras) Symptomer og biologi –Grå, ovale, lange flekker med brun kant (øyeflekker) ved stråbasis, uryddig legde –Overvintrer/overlever på planterester (stubb) og på levende planter (høstkorn), spres i åkeren vha regndråper, utvikles i fuktig og kjølig vær Tiltak –Vekstskifte –Sprøyting

35 Stripesjuke (Pyrenophora graminea, kon. Drechslera graminea) Vertplanter –Bygg Symptomer og biologi –Lange, gule, etter hvert gråbrune striper som følger nervene på blader og bladslirer (synlig ved strekningsvekst), bladene flises opp og plantene visner, dårlig/ingen aksutvikling (aks blir ofte sittende i bladslira) –Overføres kun med såkorn, som infiseres under blomstring, særlig under fuktige forhold. Èn generasjon pr sesong. Kald, fuktig jord under spiring fremmer angrep. Tiltak –Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) –Resistente sorter (sjelden på 2-radssorter i Norge)

36 Rotdreper (Gaeumannomyces graminis, syn. Ophiobolus graminis) Vertplanter –Hvete, bygg, rug (grasarter, egen varietet i havre) Symptomer og biologi –Svarte, fortykka, skjøre røtter, brunsvart stråbasis, lyse områder i åkeren (hvitaks), tvangsmodning –Overvintrer/overlever på planterester i jorda, spres i åkeren fra plante til plante langs røttene, trives best på lett jord med høy pH Tiltak –Vekstskifte (med god kvekebekjempelse) –God jordkultur Foto: G. Brodal

37 Sotsjukdommer ByggHavreHveteRug Naken sot (Ustilago nuda) Naken sot (Ustilago avenae) Naken sot 1) (Ustilago tritici) Dekka sot 1) (Ustilago hordei f. sp. hordei) Dekka sot 1) (Ustilago hordei f. sp. avenae) Stinksot (Tilletia caries) Stråsot 1) (Urocystis occulta) 1) Ikke observert i Norge på mange år

38 Stinksot (Tilletia caries, syn. Tilletia tritici) Vertplanter –Hvete Symptomer og biologi –Smitta korn utvikler planter med aks som inneholder sotkorn, som består av svarte ’stinkende’ sporemasser dekka av tynn hinne, stinksotaks er ikke lett synlige i åkeren –Under tresking slås sotkorna i stykker, sporene spres og blir hengende utenpå friske korn, ev. liggende på bakken, hvorfra de spirer og infiserer koleoptilen like etter at kornet har spirt –Overføres med såkorn (og jordsmitte), èn smittesyklus pr sesong, kan oppformeres kraftig fra èn generasjon til neste Tiltak –Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) –Resistente sorter Foto: E. Fløistad

39 Naken sot i havre (Ustilago avenae) Vertplanter –Havre Symptomer og biologi –Smitta korn utvikler planter med aks fulle av svarte sporemasser (sotaks), godt synlig ved aksskyting –Infeksjon skjer ved at sporer spres med vind til omkringstående aks i løpet av vekstsesongen, smitten etableres i/på skall og under/på agner –Overføres kun med såkorn, èn smittesyklus pr sesong, kan oppformeres kraftig fra èn generasjon til neste Tiltak –Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) –Resistente sorter Foto:

40 Naken sot i bygg (Ustilago nuda) Vertplanter –Bygg Symptomer og biologi –Smitta korn utvikler planter med aks fulle av svarte sporemasser (sotaks), godt synlig ved aksskyting –Infeksjon skjer ved at sporer spres med vind til omkringstående aks ved blomstring, smitten etableres i kimen –Overføres kun med såkorn, èn smittesyklus pr sesong, kan oppformeres kraftig fra èn generasjon til neste Tiltak –Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) –Resistente sorter

41 Snømugg (Monographella nivalis, kon. Microdochium nivale, syn. Fusarium nivale) Vertplanter –Høstkorn (gras) Symptomer og biologi –Smitte fra såkorn (som også kan gi spireskader) eller fra planterester på bakken, utvikles særlig under langvarig snødekke uten tele –Gråhvitt ’sammenklistra’ dødt bladverk kommer til syne når snøen forsvinner Tiltak –Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) –Resistente sorter –Sprøyting av utsatte arealer

42 Grastrådkølle (Typhula spp.) Vertplanter –Høstkorn, gras, engbelgvekster Symptomer og biologi –Døde planter med trådsmale, noe oppflisa blader med glissent gråhvitt mycel kommer til syne når snøen forsvinner, hvileknoller (sclerotier) kan ses på blader/i bladslirer (0,5 – 2 mm i diameter) –Hvileknoller kan overleve på/i jorda i mange år –Skadene utvikles under langvarig snødekke Tiltak –Vekstskifte –Sprøyting av utsatte arealer

43 Gul dvergsjuke (virus) Vertplanter –Bygg, havre, hvete, (rug), gras Symptomer og biologi –Misfarging av yngste blader (sterkt gule hos bygg, rødgule hos havre), opprette/struttende planter med redusert høydevekst –Viruset overvintrer i flerårig gras og spres derfra med bladlus, ved store mengder bladlus i åkeren kan det bli mye virusspredning Tiltak –Tidlig såing gir motstandsdyktige planter –Sprøyting mot bladlus Foto: Foto: T. Munthe

44 Bipolaris-brunflekk (Cochliobolus sativus, kon. Bipolaris sorokinana, syn. Drechslera sorokiniana) Vertplanter –Bygg, havre, hvete, rug, gras Symptomer og biologi –Brune røtter/spireskader, flekker/striper på koleoptilen og første blad (primærsymptomer), mørke brune ovale flekker på blader og bladslirer, etter hvert med gulfarget kantsone –Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig vær Tiltak –Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) –Resistente sorter –Vekstskifte, pløying –Sprøyting

45 Mjølauke (Claviceps purpurea) Vertplanter –Rug, bygg (hvete, grasarter) Symptomer og biologi –Hvileknoller (sklerotier) dannes i stedet for korn i akset, de følger med avlinga (såkorn) eller faller på bakken og overvintrer på/i jorda, spirer neste år med sporer som spres til akset under blomstring –Hvileknollene er giftige for dyr og mennesker (inneholder alkaloider) Tiltak –Sklerotiefritt såkorn (sertifisert, godt rensa) –Dyp pløying, minimal harving –Vekstskifte

46 Hvetebrunflekk (Pyrenophora tritici-repentis, kon. Drechslera tritici-repentis, kalles DTR) Vertplanter –Hvete, rug, gras Symptomer og biologi –Brune flekker/striper på koleoptile og første blad (primærsymptomer), små ovale brune flekker på blader, etter hvert med gulfarget kantsone, større flekker kan gå over i hverandre og forårsake tidlig bladvisning –Overlever på planterester og overføres med såkorn Tiltak –Vekstskifte, pløying, kvekebekjempelse –Friskt såkorn (sertifisert, beising) –Resistente sorter –Sprøyting

47 Del 3 Skadedyr i korn Tekst: Heidi Heggen

48 Korncystenematode (Heterodera spp.) I Biologi –Lever i røttene –Eggene utgjør smitten i jorda –Cystene inneholder egg –Juveniler som klekker forlater cysten og går inn i røttene –Næring fra syncytium i røttene –Hunner svulmer opp og befruktes

49 Korncystenematode (Heterodera spp.) II Skade –Flekkvis kortvokste planter i åkeren og fargeforandring i bladene pga dårlig rotsystem. (Kan forveksles med næringsmangel og ugunstig pH.) –Varierer med klima, region, jordtype, kornart/sort, nematodeart/patotype og forekomsten av naturlige fiender. Frisk angrepet

50 Korncystenematode (Heterodera spp.) III Bekjempelse –Vekstskifte (uten gress og korn) –Resistente sorter (må kjenne art og patotype) –Biologisk bekjempelse; nematodepatogene sopper (ingen kommersielle produkter per i dag) Skadeterskel –Hvete og havre: 1 egg/ gram jord –Bygg: 3 egg/ gram jord

51 Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula) I Biologi –Næringsstikk på korn og gras om våren –Egglegging i bladkjøttet i juni –Larvene lever og forpupper seg i bladminer –Fluene klekker i juli-august og flyr ut av åkeren –Fluene overvintrer og flyr inn i åkeren året etter Ca. 2 mm

52 Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula) II Skade –Larvene minerer bort bladkjøtt og bladene visner –Planter i god vekst tåler angrepet best –Størst skade hvis flaggbladet angripes, eller hvis plantene stagnerer i vekst (f.eks. ved forsommertørke)

53 Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula) III Bekjempelse –Forebyggende: God plantekultur –Kjemisk: Kan utføres like før flaggbladet kommer til syne, hvis det er mer enn 1/3 minert bladareal på de nedre bladene, og samtidig næringsstikk på de øvre bladene

54 Havrebladlus (Rhopalosiphum padi) I Biologi –Vertsskifte mellom korn/gras (sommer) og hegg (vinter) –Overflyging til korn og gras fra tidlig i juni –To-tre uker etter aksskyting flyr lusa over på gras –Bladlusa flyr tilbake til hegg i august- september –Overvintrer som egg innenfor knoppene på hegg

55 Havrebladlus (Rhopalosiphum padi) II Skade –Veksthemming –Seige, sammenrullede og visne blader –Overføring av gul dvergsjuke (virus) Bekjempelse Kjemisk bekjempelsesterskel: 5 bladlus per strå på buskingsstadiet 10 bladlus per strå ved skyting 15 bladlus per strå 1-2 uker etter skyting % strå med bladlus 65 % 90 % 95 %

56 Kornbladlus (Sitobion avenae) I Biologi –Overvintrer som egg på gras eller i kornstubben –Eggene klekker om våren –Blir tallrike utover i juli –Holder seg vesentlig i aksene

57 Kornbladlus (Sitobion avenae) II Skade –Dårlig utvikla kjerner eller kvitaks –Overføring av gul dvergsjuke (virus) Bekjempelse Kjemisk bekjempelsesterskel (bladlus på flaggblad og i akset): 3 bladlus per strå ved skyting 10 bladlus per strå ved avsluttet blomstring 15 bladlus per strå på melkestadiet % strå med bladlus 60 % 90 % 95 %


Laste ned ppt "Integrert plantevern i korn Bioforsk Plantehelse Januar 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google