Ludvigsen-utvalget I hvilken grad dekker skolens innhold de kompetanser som elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv? Mye bra, men også.

Presentasjon om: "Ludvigsen-utvalget I hvilken grad dekker skolens innhold de kompetanser som elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv? Mye bra, men også."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ludvigsen-utvalget I hvilken grad dekker skolens innhold de kompetanser som elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv? Mye bra, men også store utfordringer i grunnopplæringen Mandat og sammensetting Utdanningsforbundets innspill Diskusjon og videre arbeid Frå Astrid Kristin Moen Sund, seksjon utdanning og forskning sitt innlegg Innlegg

2 Fremtidens skole, blogg:

3 Mye bra, men også store utfordringer i grunnopplæringen
Elever med enkeltvedtak! – lang ventetid i forhold til utredning, undervises av ufaglært – gjerne utenfor klassefellesskapet. Stort frafall – egentlig gjennom hele grunnopplæringen-synlig i fag- og yrkesopplæringen. Språkkompetansen forvitrer og ungdom kan ikke matematikk Hvor ble det av de andre yrkesgruppene som skulle inn i skolen? Bråk og uro – selv med svak bedring. Skolen fungerer ikke sosialt utjevnende. Vi har svak søknad til flere av lærerutdanningene. Stort frafall i høyere utdanning, særlig profesjonsutdanningene. Så – spørsmålet vi må stille oss er: Skal vi lappe taket, eller bygge nytt?

4 Mandat Formålet med utvalget er å vurdere grunnopplæringens fag (x) opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Utvalget har i september i år levert delinnstillingen Elevenes læring i fremtidens skole, NOU2014:7 som presenterer et kunnskapsgrunnlag og en analyse av: den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag over tid, grunnopplæringens fag i forhold til land det er naturlig å sammenlikne oss med, herunder sammensetning, gruppering og innhold og utredninger og anbefalinger fra nasjonale og internasjonale aktører knyttet til framtidige krav til kompetanse, som har relevans for grunnopplæringen. X Begrenset her til alle fag i grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring (norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving).

5 Mandat, videre Utvalget skal levere en hovedinnstilling innen 15. juni 2015 med vurdering av: i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv, hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen, om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter og om innholdet i formålsparagrafen for grunnopplæringen i tilstrekkelig grad reflekteres i opplæringens faglige innhold. Minst ett av utvalgets forslag til endringer skal kunne realiseres innenfor dagens ressursrammer.

6 Og… En forutsetning for utvalgets arbeid er at den gjeldende formålsparagrafen for grunnopplæringen opprettholdes. Forslagene skal legge til grunn at elevene ved utgangen av grunnskolen fortsatt skal kunne velge mellom alle utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Utvalget skal ikke foreslå en konkret fag- og timefordeling. Utvalget skal selv vurdere behovet for å engasjere ytterligere ekspertise i arbeidet, og legge til rette for at representanter fra relevante organisasjoner og fagmiljøer kan legge fram sine synspunkter og problemstillinger. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en referansegruppe.

7 Sammensetting Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, Oslo Styreleder Kjersti Kleven, Ullsteinvik Elev- og læringombud Sigve Indregard, Oslo Skolesjef Eli Gundersen, Stavanger Rektor Tormod Korpås, Sarpsborg Lege/samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo Rektor Pia Elverhøi, Tromsø Prosjektleder Helge Øye, Gjøvik Professor Mari Rege, Stavanger Doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo Lektor Daniel Sundberg, Växjö, Sverige Professor Jens Rasmussen, København, Danmark

8 Utdanningsforbundets innspill
Skolens brede samfunnsmandat og verdigrunnlag Formålet med opplæringen Skolens innhold Realfagskompetanse Skolen «her og nå» for elevene Internasjonal innflytelse på norsk utdanning Arbeidsmarkedets behov Kunnskapsgrunnlaget i utvalgsarbeidet

9 Diskusjon og videre arbeid
Identifisere utfordringer i vår grunnutdanning. Rammebetingelser for å lykkes Kommentere på blogginnlegg? Vi må også utvikle politikken vår…. 3.3:Ludvigsen om betydningen av dybdelæring – læring som varar, KS om demokrati ol, Lektorlaget om språkkompetanse, NHO om å bygge ned skillene mellom skole og arbeidsliv, på alle måter samt språk, realfag og entrepenørskap, Lektorlaget omm læreplanene – mangler kunnskap

10 Frå arbeid i VGO, våren 2014 Økonomi: overføringsordningane må endrast og dei samfunnsmessige konsekvensane må komme på den politiske dagsorden. Strukturkvalitet: oppgradering av mange eldre skular til gode, velhaldne og funksjonelle skulebygg som viser at samfunnet satsar på utdanning, nasjonale normer for på talet på elevar per lærar, til dømes elevtalsgrenser på 25, auka lærarstatus og betre rekruttering gjennom kraftige lønnsløft og solide etterutdanningstilbod Prosesskvalitet: Leiarar i skuledaministrasjonen på kvar skule må ha føresetnader til å forstå dei ulike utfordringane som pedagogane vil møte i kvardagen.

11 Frå arbeid i VGO, våren 2014 Styringssystemet under samlenemninga New public Management må altså erstattast med et tillitsbasert leiarsystem Det er i framtida svært viktig at det sikrast nok tid til for- og etterarbeid for læraren. Akseptable løns- og arbeidsvilkår må som sagt på plass for å sikra rekruttering i yrket. Det er også avgjerande at lærarane har den rette spisskompetansen i faga dei skal undervise i, altså god kvalitetssikring. Læreplanjusteringar må til. Grepet i Kunnskapsløftet med å drive lokalt læreplanarbeid på kvar enkelt skule, var svært uheldig og byråkratidrivande.

12 Frå arbeid i VGO, våren 2014 for mange elevar som vel studiespesialiserande og for få elevar på yrkesfag. Dette fører både til auka fråfall i studiespesialiserande og for få søkjarar på fleire yrkesretta utdanningsløp.  mentorar for nyutdanna lærarar snarast, og dette må sjølvsagt sikrast med statleg finansiert ressurs.  Slike mentor-ordningar vil virke preventivt med tanke på fråfall av nye lærarar.

13 Generell del av læreplanen - revidering
Meld.St.20 ( ) På rett vei - generell del Aktuell no etter delinnstillinga Frå VGO-oppsummeringa Samfunnsmandat og overordna mål: Det er viktig å understreke det langsiktige samfunnsmandatet for skulen. Generell del med danningsperspektivet og idealet om «gagns menneske» må ivaretakast betre i framtida. Det er av ei rad grunnar viktig med brei samfunnsfagleg kompetanse. Elevane må lære metodar for å rydde opp i ei komplisert informasjonsverd og vurdere dei aukande informasjonsstraumane.

14 Generell del av læreplanen - revidering
Kjeldekritisk vurdering må styrkast gjennom hele utdanningsløpet. Noko av det viktigaste me kan lære ein elev er å tileigne seg kunnskap.  Dette er heilt sentralt i eit vel fungerande demokrati, og må vere ein viktig del av alle fag gjennom heile utdanningsløpet.

15 Utfordringar fram mot heilinnstillinga, juni 2014
Kunnskapsgunnlaget er frå K06 som er tilpassa målstyringsideologien… Kompetanse her inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle ferdigheiter.. Omgrepet «dybdelæring» er vektlagt Utdanningsforbundet må må utvikle og forsterke eigen politikk

16 Arbeid vidare… Viktige spørsmål:
Møter som er tilpassa klubb, lokallag, fylkesstyre med grunnlagsdokument frå Utdanningsforbundet Sjå på samanheng og styringssystem Utdanningsforbundet sentralt må ha innspela inn før påske Viktige spørsmål: Er dagens skule eigna til å førebu på livet etter skulen? Kva for kompetanse vil elevane trenge i samfunn og arbeidsliv om 20 – 30 år?