Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ole Kr. Fauchald / Erik Boe22.11.20141 Tematisk oversikt n 12/1: Første time: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling (Fauchald) Annen time:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ole Kr. Fauchald / Erik Boe22.11.20141 Tematisk oversikt n 12/1: Første time: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling (Fauchald) Annen time:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Tematisk oversikt n 12/1: Første time: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling (Fauchald) Annen time: Om rettssystematikk, rettskilder og overgangen fra å lære om privatrett til å lære om offentlig rett (Fauchald & Boe) n 13/1: Første time: Oversikt over fagene på 2. avdeling (Fauchald) Annen time: Om forskjeller mellom offentlig rett og privat rett (Fauchald & Boe) n 14/1: Hovedtrekk ved offentligrettslige fag (Fauchald & Boe) n 17/1: Hvordan griper menneskerettigheter og folkerett inn i offentligrettslige fag? (Fauchald) n 18/1: Hvordan griper folkerett og EU- og EØS-retten inn i offentligrettslige fag? (Fauchald)

2 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Målsetninger og opplegg n Gi en oversikt over avdelingen ä Målsetninger ä Innhold ä Undervisningstilbud n Gi noen råd om studiemåter n Forberede dere på noen av utfordringene dere kommer til å møte

3 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Målsetninger for avdelingen n Videreutvikle evnen til å føre juridiske resonnementer skriftlig og muntlig n Helhetlig forståelse n Evne til å sette seg inn i rettsstoff n Formidle en god forståelse av grunnleggende offentligrettslige tilnærmingsmåter n Formidle en god forståelse for folkerett og forholdet mellom folkerett og nasjonal rett

4 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Innholdet i fagene I n Kortet ned studiet ä Hvilke fag skulle kuttes ä Ikke lenger fag på to nivåer, slik som forvaltningsrett og folkerett i den forrige studieordningen –Vanskelig deling –Mister fordypnings- og modningseffekt ä Klarere inndeling i offentlig rett og privatrett –Mister koblingspunkter ä Mindre valgfrihet

5 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Innhold II n Statsrett ä Noe mindre enn i forrige ordning n Forvaltningsrett ä Totalt sett mindre enn i forrige ordning, men alt er samlet til 2. avdeling ä Stort og tungt fag som krever mye arbeide n Velferdsrett og miljørett ä Kuttet ned i forhold til tidligere studieordning n Kommunalrett ä Nytt fag for de som har tatt ex.fac. n Folkerett, EØS-rett og menneskerettigheter ä Mindre enn i forrige ordning, og samlet til 2. avdeling

6 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Litteratursituasjonen n Statsrett ä Hovedboka er ikke helt oppdatert, og er i begrenset grad orientert mot internasjonale temaer n Forvaltningsrett ä Tre hovedbøker: Vær oppmerksom på beskrivelsen i litteraturlisten n Miljørett ä Ny lærebok er planlagt til høsten n Velferdsrett og kommunalrett ä Greit og oversiktlig n Folkerett ä To hovedbøker. Har skjedd mye de siste årene, så det kan være en fordel at læreboka er oppdatert n EØS-rett ä Faget vil bli videreført i den form det har nå i alle fall for det nærmeste året n Menneskerettigheter ä To bøker, hvorav Høstmæhlingens er nyskrevet

7 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Hjelpemidler n Fire hjelpemidler som anbefales: ä Lovsamling, ä Traktatsamling (kjøp den nyeste) ä Stortingets forretningsorden ä Domssamling (under utarbeidelse) ä I tillegg: EU- og EØS-relevante tekster? n Regler om innarbeiding finnes i eksamensforskriften § 8-3 ä

8 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Undervisningstilbud n Mål: Bredt tilbud av undervisningsformer n ”Problembasert læring” (PBL) til alle ä Hva skiller PBL fra ordinære kurs? n Prosjektoppgave ä Målsetning å integrere fagene i avdelingen i en prosjektoppgave. Første gang vår ’05. n Kursoppgaver ä Skal være tilbud på alle ordinære kurs (dvs. utenom PBL), og en integrert del av kursundervisningen n Fakultetsoppgaveopplegg ä Kvalitet på gjennomgangen ä Kvalitet på tilbakemeldingene til studentene

9 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Studiemetode n Hvordan lærer jusstudenter i forhold til andre studenter? n Studer læringskravene n Lærebøker og forelesninger er ”minste motstands vei” ä Forberede oppgaver og temaer til kurs og forelesninger ä Ta ordet! Vanlige kurs vs. PBL-kurs ä Presentere temaer ä Stille spørsmål til og diskutere med lærere ä Delta aktivt i kollokvier ä Gjøre fakultetsoppgaver n Hvordan bruke fakultetsoppgavene? ä Prøv å gjøre dem på eksamensvilkår! ä Teste ut hvordan forskjellige arbeidsmetoder fungerer ä Fakultet- og kursoppgavene er et minimum

10 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Studiemetode II n Erfaringer som sensor ä Savner evnen til å problematisere ä Savner evne til selvstendige resonnementer (ulike verdier eller retninger) ä Savner evne til å se forbindelseslinjer på tvers av fagene ä Beherske ulike emner og arbeidsmetoder ä Mangel på trening i skriftlige arbeider ä Mange som sviktet fordi de ikke leste eller husket oppgaveteksten godt nok

11 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Studiemetode III n Hjelpemidler ä Bruk dem aktivt mens dere studerer! ä Kjøp gjerne særtrykk av de viktigste lovene n Dommer og annet primærmateriale ä Legg stor vekt på å lese dommer, ikke bare for å huske dem, men for å tilegne måten å resonnere på n Tilleggslitteratur ä Bruk som oppslagslitteratur ä Se læreboka i nytt lys – trenger kontraster ä Ikke ta sikte på å lese tilleggslitteraturen systematisk

12 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Hva er rettssystematikk? n Pedagogisk perspektiv n Deskriptivt perspektiv n Analytisk perspektiv n Tradisjonell systematikk: Hovedskillene: ä Folkerett vs. nasjonal rett ä Offentlig rett vs. privatrett ä Statsrett vs. forvaltningsrett vs. strafferett vs. prosessfag ä Generell forvaltningsrett vs. spesiell forvaltningsrett n Spenning mellom tradisjonell systematikk basert på hovedskillet mellom privat rett og offentlig rett, og systematikk basert på ”livsområder”

13 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Jus FolkerettNasjonal rett Offentlig rett StatsrettForvaltningsrett Generell forv. rett MateriellProsessuell Spesiell forv. rett VelferdsrettMiljørettSkatterett … StrafferettProsessrett Privat rett

14 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Forholdet mellom offentlig rett og rettskildelære n Rettskildelæren ligger ”bak” – men ikke ”over” – alle juridiske fag n Utgangspunktet: Rettskildelæren er felles for alle juridiske fag n Relevans-, slutnings- og vektnormer i privatretten som har liten betydning i offentlig rett n Relevans-, slutnings- og vektnormer i offentlig rett som savner motstykke i privatretten n Regelparalleller og motstykker i rettskildelære og i offentlig rett ä Illustrasjon kollisjonsprinsippene

15 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Kollisjonsnormer i rettskildelæren n Trinnhøydeprinsippet (lex superior) ä Grunnlov – lov – forskrifter ä Hvordan skal dette anvendes i forhold til folkerett som er gjort til norsk rett? n Lex posterior ä Sist i tid, best i rett n Lex specialis ä Det spesielle går foran det generelle, ä Ofte uklart hva som er spesielle regler, innebærer begrenset anvendelse n Kollisjonsprinsippenes rettskildefunksjon: Å løse konflikter når to regler kollidere

16 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Kollisjonsprinsipper i de enkelte offentligrettslige fagene n Forholdet mellom ä Lov og dom ä Lov og forvaltningsvedtak n Sammenligning mellom prinsippenes rettskildebetydning og betydningen som skranke for myndighetsvedtak ä Motstrid mellom rettsregler forekommer svært sjelden i praksis ä Funksjonen som skranke er praktisk viktigere ä Forståelsen av kollisjonsprinsippene er viktig for forståelsen av rettssystemene

17 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Forholdet mellom privatrett og offentlig rett n Privatrett: Fokus på forholdet mellom private ä Men: Det offentlige griper inn gjennom ulike typer regulering ä Gradsforskjeller for ulike rettsområder –Hvorfor er ”arbeidsrett” lagt til Institutt for offentlig rett? –Hvorfor er ”konkurranserett” eller ”patentrett” lagt til Institutt for privatrett? –Befinner stadig flere fagområder seg i grenseflaten? n Offentlig rett: Fokus på: ä forholdet mellom offentlige myndigheter og private parter, og ä forhold internt i det offentlige

18 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Etablering av rettsposisjoner i privatrett og i offentlig rett n Hovedskille: Etablert mellom private parter eller gjennom vedtak fra det offentlige? n Når blir rettsposisjonen bindende? ä Her: Fokus på enkeltvedtak og avtale ä Avtaler – tilbud og aksept ä Vedtak – klage, rettsmidler og oppsettende virkning n Forutsetninger for å etablere nye rettsposisjoner ä Avtale – eksistensen av rettigheter og rettslig handleevne ä Vedtak – eksistensen av kompetanse

19 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Kompetanse n Forutsetning for å kunne utøve offentlig myndighet n Andre betydninger ä Andre handlinger på vegne av det offentlige ä Privat autonomi ä Organisasjons- og instruksjonsmyndighet n Tre typer kompetanse ä Hva (materiell kompetanse) –Spørsmål om hjemmel (eks. tilsyn) ä Hvem (personell kompetanse) –Vil ofte fremgå av hjemmelen, men ikke alltid (eks. ordfører) ä Hvordan (prosessuell kompetanse) –Generelle saksbehandlingsregler, forvaltningsloven

20 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Rettigheter og rettighetsvern n Når blir en ”rettsposisjon” en rettighet? ä Vil en tillatelse til å drive en fabrikk eller fiske en viss mengde fisk etablere en rettighet? ä Rettighetsbegrepet er uklart! n Hva er rettsvirkningene av en rettighet? ä Hva kan man gjøre med rettigheten? Kan man råde privatrettslig over den? ä Kan det offentlige gripe inn i rettigheten uten videre? ä I hvilken grad må andre private finne seg i utøvelse av rettigheten? (eks. naboer som blir skadelidende som følge av forurensning) n Hva er menneskerettigheter?

21 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Sammenligning: Personelle regler i privatrett og i offentlig rett n Personelle disposisjonskrav ä Til avtaler –Personkrav (”habilitetskrav”) –Organkrav? –Fullmakt ä Til myndighetsvedtak –Organkrav –Personkrav –Delegasjon

22 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Sammenligning: Prosessuelle regler i privatrett og i offentlig rett n Prosessuelle disposisjonskrav ä Til avtale –Krav til disposisjonens form? –Krav til dens tilblivelsesmåte? ä Til myndighetsvedtak –Krav til disposisjonens form? –Krav til saksbehandlingen?

23 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Sammenligning: Materielle regler i privatrett og i offentlig rett n Utgangspunktet er forskjellig ä Avtalefrihet vs. hjemmel for offentlig myndighet n Materielle avtalebegrensninger ä Utjevne styrkeforholdet mellom avtalepartene ä Unngå samfunnsmessig uheldige avtaler ä Redusere ”transaksjonskostnader” n Materielle vedtaksskranker ä Lovgivningen er selve utgangspunktet for vedtak ä Grunnlovmessige rammer for vedtak ä Folkerettslige rammer for vedtak? ä Ulovfestede regler setter ytterligere rammer

24 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Ugyldighetssammenligning n Avtalemessig ugyldighet ä Sterk og svak ugyldighet (”legitimasjon”) ä Ugyldighetsgrunnene –Habilitets-, form-/tilblivelse- og innholdsmangler ä Virkninger av ugyldighet – avtalen faller bort, erstatning? n Forvaltningsrettslig ugyldighet ä To spørsmål: Er det begått feil? Fører feilen til ugyldighet? ä Ugyldighetsgrunnene –Grunnlag 1: Saksbehandlingsfeil –Grunnlag 2: Vedtak fattet av feil instans/person –Grunnlag 3: Feil mht. vedtakets innhold ä Virkninger av ugyldighet – vedtaket faller bort, erstatning?

25 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Oversikt over fagene n I hvilken rekkefølge bør man lære fagene? ä Ikke fasitsvar ä De fleste: Best å begynne med de generelle rammene –Ulempe: Bli for abstrakt? ä Andre: Begynne med konkrete problemstillinger for så å abstrahere n To ”blokker”: Nasjonal rett og internasjonal rett n Forbindelseslinjer på tvers av de to ”blokkene” ä Hvordan påvirker folkeretten nasjonal rett? ä Hvordan påvirker nasjonal rett folkeretten? ä Hvilke nasjonale myndigheter har folkerettslig handleevne? ä Hvilken kompetanse har internasjonale institusjoner til å blande seg inn i det som foregår internt i landene? n Hva er likheter og forskjeller mellom ”blokkene”?

26 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Statsrett n De generelle regler om statsmaktene ä Hvilke statsmakter har vi (lovgivende, utøvende og dømmende) ä Hva slags oppgaver fyller de? ä Hvordan forholder de seg til hverandre? ä Hvilke generelle skranker finnes for hva de kan gjøre? ä Hvordan forholder de seg til andre stater og internasjonale organisasjoner?

27 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Forvaltningsrett n Generelle regler om hvordan den utøvende makt skal opptre ä Hva er forskjellene i forhold til statsretten? –Statsretten: I hovedsak forholdet mellom statsorganene (men også borgerne gjennom menneskerettighetene) –Forvaltningsretten: I hovedsak forholdet mellom den utøvende makt og borgerne – sentralforvaltningen ä Forholdet mellom generelle regler og spesielle regler n Myndighetsvedtaket ä Definisjon av ”vedtak” Forvaltningsloven § 2: ”Avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som... er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer”

28 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Forvaltningsrett (forts.) n Vedtak ä To typer vedtak –Enkeltvedtak –Forskrift ä Ikke bestandig noe enten / eller n Ulike prosessuelle og personelle regler n Et enkeltvedtak og en forskrift må ha hjemmel ä Men hva med ”positive” vedtak (får tillatelse i tråd med søknad)? n Forholdet mellom lovfestet og ulovfestet forvaltningsrett

29 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Velferdsrett og miljørett n Velferdsrett ä Spesiell forvaltningsrett: Hvordan virker forvaltningsretten i praksis ä Også menneskerettslige temaer ä En del overordnede problemstillinger knyttet til eksistensen av velferdsstaten n Miljørett ä Spesiell forvaltningsrett ä Bringer inn en tredje faktor, ikke lenger bare forvaltningens forhold til borgerne, men nå også til miljøet –Får et mer komplisert bilde –Forvaltningens rolle i forbindelse med ivaretagelse av fellesverdier

30 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Kommunalrett n Spesiell form for forvaltningsrett ä Islett av ”statsrett”, forholdet mellom ”utøvende” (kommunalforvaltningen) og ”lovgivende” (de folkevalgte) ä Sterkt preget av forvaltningsrett: De generelle forvaltningsrettslige regler kommer til anvendelse n En del særregler og –ordninger n Viktig skille: ä De oppgaver som er delegert fra statlige myndigheter ä De oppgaver som er direkte lagt til kommunene og der det er meningen at det kommunale selvstyret skal slå igjennom

31 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Folkerett n Et eget rettssystem n Offentligrettslig eller privatrettslig preg? ä Har gått fra å være sterkt ”privatrettslig” preget til å bli mer og mer ”offentligrettslig” preget ä Fra bilaterale avtaler mellom stater om etablering av rettigheter og plikter ä Til multilaterale avtaler som etablerer generelle regler for sameksistens og vern av fellesgoder og som etablerer overnasjonale strukturer ä Utvikling i retning av lovgivende, utøvende og dømmende funksjoner n Hvor enhetlig er egentlig folkeretten? Flere rettssystemer med felles overbygning?

32 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe EØS og menneskerettigheter n EØS-retten ä En spesiell type folkerett ä Særegent: –Den nære forbindelseslinjen til nasjonal rett –De sterke institusjonelle strukturene –Mye som direkte påvirker borgernes rettsstilling n Menneskerettighetene ä Individene som primært subjekt ä Egentlig internrettslig ä Utviklet seg til internasjonalt tema ä Sterke institusjonelle strukturer

33 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Særtrekk ved offentlig rett Oversyn: n Spesielle disposisjonsslag n Særegne perspektiver (hensyn) n Egenartete rettsprinsipper

34 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Avgjørelsesslag i offentlig rett n Lovgivningsbeslutninger ä Lovgiverens kompetanse ä Forskriftsmyndighet for Regjering og forvaltning n Forvaltningsbeslutninger ä Enkeltvedtak og andre avgjørelser ä Faktiske handlinger n Dømmende beslutninger ä Straffedommer og sivile dommer ä Dommer og kjennelser n Felles: Offentlig myndighetsutøvelse ä Vedtak som etablerer eller griper inn i rettigheter og plikter ä Handlinger overfor private mot deres vilje

35 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Utøving av off. myndighet n Hovedskillet mellom offentlig myndighetsutøving og privat autonomi ä Flere roller for offentlige organer ä Eksempel – ordensregler på pleiehjem n Hvorfor skal vi godta offentlig myndighetsutøving? ä Etablere fellesgoder ä Ivaretakelse av fellesgoder ä Forebygge ”misbruk” av frihet vis-a-vis andre private ä Senke ”transaksjonskostnader” n Hvilke rammer gjelder for myndighetsutøvingen? ä Problemet med flertallets tyranni ä Hierarki av rammer

36 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Særegne perspektiver (hensyn) n Samfunnsstyringsverdier ä Maktfordeling ä Demokrati ä Effektivitet n Individorienterte verdier ä Rettssikkerhet ä Trygghet for individene ä Likhet ”for Loke og Tor” ä Respekt for individets frihet ä Respekt for individets autonomi ä Menneskerettighetsvern (for øvrig)

37 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe En rettssammenligning n Sammenligning med privatrettslige hensyn ä Samfunnsnytte versus egennytte ä Maktfordeling / hensynet til balanse i kontraktsforhold ä Paralleller i privat rett til rettssikkerhet? ä Effektivitetsparalleller

38 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Rettssikkerhet n Begrepet ä Rettssikkerhet som et sammensatt begrep ä Formell eller materiell verdi? ä Varierende begrepsbruk n Rettssikkerhet som ideal n Rettssikkerhet som positivrettslig krav eller plikt ä Hvordan ivareta idealet rettssikkerhet (rettssikkerhetsgarantier)? n Forholdet mellom rettssikkerhet og andre grunnverdier i offentlig rett ä Rettssikkerhet og demokrati ä Rettssikkerhet og likhet ä Rettsikkerhet og frihet ä Rettssikkerhet og effektivitet

39 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Rettssikkerhet og rettsstat n Rettsstaten og dens motsetning ä Eneveldet (despotiet) ä Politistaten ä Tyranniet? n Grunntrekk ved rettsstaten ä Regelorientering ä Myndighetene er selv bundet av reglene n Tilleggskrav I: ä Respekt for grunnleggende menneskerettigheter n Tilleggskrav II: ä En rettsstat respekterer rettssikkerhet

40 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Rettssikkerhetsidealer n Individer og rettsregler ä Tilgjengelighet (kjennskap, forståelse osv) ä Innhold (graden av skjønnsfrihet, forutberegnelighet osv) n Myndighetenes regelbruk overfor individene ä Overgrep ä Tilbakevirkning ä Feilaktig bruk (”misbruk”) ä Avgjørelser over hodet på individene

41 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Rettssikkerhetsgarantier n Personelle krav ä Til organer, saksbehandlere og beslutningstakere n Prosessuelle krav ä Til beslutningsform og saksbehandling n Materielle krav ä Til innholdet som myndighetstiltak kan ha n Kontroll og tilsyn ä Kontrollen med den lovgivende makt ä Kontrollen med den utøvende makt n Hvordan kontrolleres den dømmende makt?

42 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Rettssikkerhetsprinsipper n Hjemmelskravet ä Utøving av offentlig myndighet forutsetter hjemmel n Menneskerettighetsvernet ä Minimumskrav til innholdet i en beslutning n Saklighetsprinsippet n Nøytralitetsprinsippet n Prinsippet forsvarlig saksbehandling n Flerinstansprinsippet n Domstolskontrollprinsippet

43 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Andre, beslektete rettsprinsipper n Offentlighetsprinsippet ä Gjennomsiktighet som mål ä Åpenhet og deltagelse i vedtaksprosesser ä Innsyn i prosessene og grunnlaget for vedtakene n Folkestyreprinsippet ä Det indirekte demokrati ä Innslag av direkte demokrati i forvaltning og rettsvesen –Kommuneforvaltningen –Graden av menigmanns innflytelse på vedtak –Legmannselementet i domstolene

44 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Menneskerettigheter n Hva er menneskerettigheter? ä Grunnleggende rettigheter ä Minimumsrettigheter? ä Universelle rettigheter? n Ulike typer rettigheter ä Rettigheter i forhold til inngrep fra det offentlige –Rettssikkerhet ä Rettigheter til goder fra det offentlige –Velferdsstaten ä Rettigheter overfor private –Hvor langt strekker rettighetene seg? n Må rettighetene kunne håndheves?

45 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Hvor finner vi m.r.? n Nasjonal rett ä Grunnloven ä Sedvanerett ä Ordinær lovgivning ä Forskrifter? n Folkeretten ä Traktater ä Sedvanerett ä Erklæringer

46 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe M.r. og statsrett n Grunnloven som øverste rettskilde ä Konsekvenser av å ta menneskerettigheter inn i Grunnloven? n Hvorfor inn i Grunnloven? ä ”Flertallets tyranni” – vern av mindretallet n Hvilke menneskerettigheter bør inn i Grunnloven? n Hva med de menneskerettighetene som ikke har kommet inn i Grunnloven? ä Menneskerettighetsloven ä Egen lov ä Forbehold (sektormonisme)

47 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe M.r. og forvaltningsretten n Lovskravet ä Inngrep i forhold til menneskerettigheter er kjernen i legalitetsprinsippet n Graden av inngrep overfor borgerne ä Grensen mellom forvaltningsrett og strafferett n Særlig aktuelt: ä Inngrep i eiendomsretten, privatlivet, ytringsfriheten, organisasjonsfriheten, og forbudet mot tilbakevirkning

48 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe M.r., velferdsrett og miljørett n Menneskerettigheter og velferdsretten ä Menneskerettigheter/ sosiale og økonomiske rettigheter/ trygderettigheter ä Inngrep i forhold til etablerte rettigheter ä Retten til visse minimumsytelser n Menneskerettigheter og miljø ä Materielle og prosessuelle rettigheter ä Hovedsakelig snakk om grad av positivt eller negativt samvirke

49 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Hva er folkerett? n Fokuset er på ä forholdet mellom stater, ä forholdet mellom stater og internasjonale institusjoner, og ä forholdet mellom stater og private parter n Folkerett som eget rettssystem n Folkerettens subjekter n Hva kan være gjenstand for folkerettslige regler ä Statenes rettigheter og plikter ä Statenes grenser ä Den rettslige statusen til land, havområder og luftrommet ä Den rettslige statusen til det ytre rom og himmellegemer ä Rettigheter for private ä Plikter for private?

50 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Forholdet folkerett / nasjonal rett n Dette defineres av den nasjonale retten ä Følger implisitt av grunnloven, konstitusjonell sedvanerett n Dualisme og monisme n Begge rettssystemene virker på hverandre ä Folkerett som tolkningsfaktor – presumsjonsprinsippet ä Nasjonal retts innvirkning på folkeretten

51 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Folkerett og statsrett n Statsretten regulerer ä Hvem har kompetanse til å representere staten ä Prosessuelle krav ved inngåelse av folkerettslige forpliktelser ä Grenser for hva staten kan binde seg til folkerettslig ä Rettsvirkningene av at staten blir folkerettslig bundet ä Statsborgerskap n Folkeretten regulerer ä Statens status i forhold til andre stater ä Statens grenser ä Grenser for statens kompetanse –Territoriell kompetanse –Personell kompetanse ä Statenes representasjon – immunitet og privilegier ä Menneskerettigheter og humanitærrett

52 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Folkerett og forvaltningsrett I n Alminnelig forvaltningsrett ä Berøringspunkt i forhold til menneskerettigheter ä Berøringspunkt i forhold til vern av andre staters borgere ä EØS-avtalen ä Hvor stort press i retning av harmonisering? n Spesiell forvaltningsrett ä I hvor stor grad er spesiell forvaltningsrett gjennomføring av folkerettslige forpliktelser? –Varierer: Miljørett – stor grad, Velferdsrett – liten grad –Kan også indirekte påvirkes av internasjonale rammebetingelser ä Hvor stort press i retning av harmonisering?

53 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Folkerett og forvaltningsrett II n Forvaltningens oppgaver i forhold til internasjonalt samarbeide ä Grenseområdet statsrett / forvaltningsrett –Utenriksvesenet – tradisjonelt i statsretten –Men mye foregår nå direkte i fagdepartementene – internasjonale organisasjoner ä Hvordan arbeides det med internasjonalt samarbeide i forvaltningen –Hvem har kompetanse? –Hva er rammene for kompetansen? –Hvordan fastsettes rammene? –Koordinering

54 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe EU-rett n Folkerettslig utgangspunkt – traktat ä Blir dette endret med den nye ”grunnloven”? n Overnasjonale elementer ä Flertallsvedtak ä Direkte folkevalgt forsamling ä Direkte virkning av ”primær”- og ”sekundær”- lovgivning ä Myndighetsutøving lagt direkte til EU-organer – Kommisjonens rolle, og tekniske komiteer ä EU-domstolens myndighet – direkte virkning i intern rett

55 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe EØS-rett n Folkerettslig avtale ä Forholdet mellom EØS og EFTA n Hovedskille mellom regler om det indre marked og regler på andre områder n Hva gjør EØS-avtalen spesiell? ä Dynamikken i avtalen ä Styringen av utviklingen skjer i EU ä EFTA-Domstolens rolle ä Rollen til EFTA Surveillance Authority (ESA) ä Spesielle samarbeidsområder, slik som Shcengen- avtalen

56 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Likheter mellom EU og EØS n Det indre marked, forutsatt å fungere fullt ut i hele EØS-området n Store likheter i traktatgrunnlaget ä Men EØS-avtalen ikke like omfattende, og ikke oppdatert i forhold til endringer i EF-traktaten n Parallellitet i institusjoner ä Rådet – EFTAs faste komite ä Kommisjonen – ESA ä Parlamentet – ikke noen parallell ä ECJ – EFTA-domstolen n ECJs avgjørelser får tilsvarende virkning i EØS-retten som i EU-retten

57 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe Forskjeller mellom EU og EØS n Graden av overnasjonalitet ä Hva er overnasjonalitet? –Noe av statsmaktenes kompetanse overføres til en internasjonal organisasjon, og denne kan bruke kompetansen innenfor det definerte området på en slik måte at vedtakene får direkte virkning overfor borgerne –Forutsetter høyere rang enn nasjonal rett? ä Inkorporering av EØS i norsk rett – dualisme –Sveinbjørnsdottir-saken (1998) – overnasjonalitet og monisme? n Demokrati ä Norske folkevalgtes innflytelsesmuligheter ä Ikke noe folkevalgt organ på EFTA-siden n Begrenset overføring av forvaltningsmyndighet ä ESA vs. Kommisjonen n Samarbeid utenfor det indre marked

58 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe EØS-rett og statsrett n Innflytelse på Stortinget, Regjeringen og domstolene n Materiell kompetanse ä Nye skranker for hva som kan vedtas ä Pålegg om vedtak som må fattes? n Prosessuell kompetanse ä Rammer for hvordan saker skal behandles? ä Ført til behov for nye saksbehandlingsprosedyrer n Personell kompetanse ä Ikke særskilte konsekvenser for kompetansedelingen ä Men: Styrking av utøvende makt og byråkratiet n Statsrettslige aspekter ved EU-retten ä Den nye ”grunnloven” ä Inkorporering av menneskerettighetene i EU-retten

59 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe EØS-rett og forvaltningsrett n EØS-rett og generell forvaltningsrett ä Materiell forvaltningsrett –Forskjellsbehandling –Krav til saklighet –Skranker for virkemiddelbruk –Regler av generell betydning: Subsidier og offentlige anskaffelser ä Prosessuell forvaltningsrett –Liten direkte, men større indirekte betydning

60 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe EØS-rett og forvaltningsrett II n EØS-rett og spesiell forvaltningsrett ä Betydning varierer mye med saksområde –Saksområde av betydning for det indre marked? –Har det vært politisk ønsket fra Norge å innlemme området i EØS-avtalen? –En del av forvaltningsretten holdes tradisjonelt utenfor – skatterett, budsjettvedtak

61 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe EØS-rett og velferdsrett n Fri bevegelse av personer er viktigste element n Fri bevegelse av helsearbeidere ä Begrenset mulighet for særkrav som innebærer fordeler for nasjonale helsearbeidere n Fri bevegelse av arbeidskraft ä Hvilke utslag for trygderettigheter – ta med seg pensjons- og trygderettigheter ved flytting ä Legge sammen rettigheter ä Utbetaling uavhengig av bosted n Fare for undergraving av trygde- og pensjonssystemene? ä Press i retning av harmonisering

62 Ole Kr. Fauchald / Erik Boe EØS-rett og miljørett n Størst betydning ä Regulering av produkter ä Regulering av tjenester ä Subsidier ä Offentlige anskaffelser n Middels betydning ä Regulering av produksjon (investeringer) n Liten betydning ä Vernevedtak


Laste ned ppt "Ole Kr. Fauchald / Erik Boe22.11.20141 Tematisk oversikt n 12/1: Første time: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling (Fauchald) Annen time:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google