Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tematisk oversikt 12/1: Første time: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling (Fauchald) Annen time: Om rettssystematikk, rettskilder og overgangen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tematisk oversikt 12/1: Første time: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling (Fauchald) Annen time: Om rettssystematikk, rettskilder og overgangen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tematisk oversikt 12/1: Første time: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling (Fauchald) Annen time: Om rettssystematikk, rettskilder og overgangen fra å lære om privatrett til å lære om offentlig rett (Fauchald & Boe) 13/1: Første time: Oversikt over fagene på 2. avdeling (Fauchald) Annen time: Om forskjeller mellom offentlig rett og privat rett (Fauchald & Boe) 14/1: Hovedtrekk ved offentligrettslige fag (Fauchald & Boe) 17/1: Hvordan griper menneskerettigheter og folkerett inn i offentligrettslige fag? (Fauchald) 18/1: Hvordan griper folkerett og EU- og EØS-retten inn i offentligrettslige fag? (Fauchald)

2 Målsetninger og opplegg
Gi en oversikt over avdelingen Målsetninger Innhold Undervisningstilbud Gi noen råd om studiemåter Forberede dere på noen av utfordringene dere kommer til å møte

3 Målsetninger for avdelingen
Videreutvikle evnen til å føre juridiske resonnementer skriftlig og muntlig Helhetlig forståelse Evne til å sette seg inn i rettsstoff Formidle en god forståelse av grunnleggende offentligrettslige tilnærmingsmåter Formidle en god forståelse for folkerett og forholdet mellom folkerett og nasjonal rett

4 Innholdet i fagene I Kortet ned studiet Hvilke fag skulle kuttes
Ikke lenger fag på to nivåer, slik som forvaltningsrett og folkerett i den forrige studieordningen Vanskelig deling Mister fordypnings- og modningseffekt Klarere inndeling i offentlig rett og privatrett Mister koblingspunkter Mindre valgfrihet

5 Innhold II Statsrett Forvaltningsrett Velferdsrett og miljørett
Noe mindre enn i forrige ordning Forvaltningsrett Totalt sett mindre enn i forrige ordning, men alt er samlet til 2. avdeling Stort og tungt fag som krever mye arbeide Velferdsrett og miljørett Kuttet ned i forhold til tidligere studieordning Kommunalrett Nytt fag for de som har tatt ex.fac. Folkerett, EØS-rett og menneskerettigheter Mindre enn i forrige ordning, og samlet til 2. avdeling

6 Litteratursituasjonen
Statsrett Hovedboka er ikke helt oppdatert, og er i begrenset grad orientert mot internasjonale temaer Forvaltningsrett Tre hovedbøker: Vær oppmerksom på beskrivelsen i litteraturlisten Miljørett Ny lærebok er planlagt til høsten Velferdsrett og kommunalrett Greit og oversiktlig Folkerett To hovedbøker. Har skjedd mye de siste årene, så det kan være en fordel at læreboka er oppdatert EØS-rett Faget vil bli videreført i den form det har nå i alle fall for det nærmeste året Menneskerettigheter To bøker, hvorav Høstmæhlingens er nyskrevet

7 Hjelpemidler Fire hjelpemidler som anbefales:
Lovsamling, Traktatsamling (kjøp den nyeste) Stortingets forretningsorden Domssamling (under utarbeidelse) I tillegg: EU- og EØS-relevante tekster? Regler om innarbeiding finnes i eksamensforskriften § 8-3

8 Undervisningstilbud Mål: Bredt tilbud av undervisningsformer
”Problembasert læring” (PBL) til alle Hva skiller PBL fra ordinære kurs? Prosjektoppgave Målsetning å integrere fagene i avdelingen i en prosjektoppgave. Første gang vår ’05. Kursoppgaver Skal være tilbud på alle ordinære kurs (dvs. utenom PBL), og en integrert del av kursundervisningen Fakultetsoppgaveopplegg Kvalitet på gjennomgangen Kvalitet på tilbakemeldingene til studentene

9 Studiemetode Hvordan lærer jusstudenter i forhold til andre studenter?
Studer læringskravene Lærebøker og forelesninger er ”minste motstands vei” Forberede oppgaver og temaer til kurs og forelesninger Ta ordet! Vanlige kurs vs. PBL-kurs Presentere temaer Stille spørsmål til og diskutere med lærere Delta aktivt i kollokvier Gjøre fakultetsoppgaver Hvordan bruke fakultetsoppgavene? Prøv å gjøre dem på eksamensvilkår! Teste ut hvordan forskjellige arbeidsmetoder fungerer Fakultet- og kursoppgavene er et minimum

10 Studiemetode II Erfaringer som sensor
Savner evnen til å problematisere Savner evne til selvstendige resonnementer (ulike verdier eller retninger) Savner evne til å se forbindelseslinjer på tvers av fagene Beherske ulike emner og arbeidsmetoder Mangel på trening i skriftlige arbeider Mange som sviktet fordi de ikke leste eller husket oppgaveteksten godt nok

11 Studiemetode III Hjelpemidler Dommer og annet primærmateriale
Bruk dem aktivt mens dere studerer! Kjøp gjerne særtrykk av de viktigste lovene Dommer og annet primærmateriale Legg stor vekt på å lese dommer, ikke bare for å huske dem, men for å tilegne måten å resonnere på Tilleggslitteratur Bruk som oppslagslitteratur Se læreboka i nytt lys – trenger kontraster Ikke ta sikte på å lese tilleggslitteraturen systematisk

12 Hva er rettssystematikk?
Pedagogisk perspektiv Deskriptivt perspektiv Analytisk perspektiv Tradisjonell systematikk: Hovedskillene: Folkerett vs. nasjonal rett Offentlig rett vs. privatrett Statsrett vs. forvaltningsrett vs. strafferett vs. prosessfag Generell forvaltningsrett vs. spesiell forvaltningsrett Spenning mellom tradisjonell systematikk basert på hovedskillet mellom privat rett og offentlig rett, og systematikk basert på ”livsområder”

13

14 Forholdet mellom offentlig rett og rettskildelære
Rettskildelæren ligger ”bak” – men ikke ”over” – alle juridiske fag Utgangspunktet: Rettskildelæren er felles for alle juridiske fag Relevans-, slutnings- og vektnormer i privatretten som har liten betydning i offentlig rett Relevans-, slutnings- og vektnormer i offentlig rett som savner motstykke i privatretten Regelparalleller og motstykker i rettskildelære og i offentlig rett Illustrasjon kollisjonsprinsippene

15 Kollisjonsnormer i rettskildelæren
Trinnhøydeprinsippet (lex superior) Grunnlov – lov – forskrifter Hvordan skal dette anvendes i forhold til folkerett som er gjort til norsk rett? Lex posterior Sist i tid, best i rett Lex specialis Det spesielle går foran det generelle, Ofte uklart hva som er spesielle regler, innebærer begrenset anvendelse Kollisjonsprinsippenes rettskildefunksjon: Å løse konflikter når to regler kollidere

16 Kollisjonsprinsipper i de enkelte offentligrettslige fagene
Forholdet mellom Lov og dom Lov og forvaltningsvedtak Sammenligning mellom prinsippenes rettskildebetydning og betydningen som skranke for myndighetsvedtak Motstrid mellom rettsregler forekommer svært sjelden i praksis Funksjonen som skranke er praktisk viktigere Forståelsen av kollisjonsprinsippene er viktig for forståelsen av rettssystemene

17 Forholdet mellom privatrett og offentlig rett
Privatrett: Fokus på forholdet mellom private Men: Det offentlige griper inn gjennom ulike typer regulering Gradsforskjeller for ulike rettsområder Hvorfor er ”arbeidsrett” lagt til Institutt for offentlig rett? Hvorfor er ”konkurranserett” eller ”patentrett” lagt til Institutt for privatrett? Befinner stadig flere fagområder seg i grenseflaten? Offentlig rett: Fokus på: forholdet mellom offentlige myndigheter og private parter, og forhold internt i det offentlige

18 Etablering av rettsposisjoner i privatrett og i offentlig rett
Hovedskille: Etablert mellom private parter eller gjennom vedtak fra det offentlige? Når blir rettsposisjonen bindende? Her: Fokus på enkeltvedtak og avtale Avtaler – tilbud og aksept Vedtak – klage, rettsmidler og oppsettende virkning Forutsetninger for å etablere nye rettsposisjoner Avtale – eksistensen av rettigheter og rettslig handleevne Vedtak – eksistensen av kompetanse

19 Kompetanse Forutsetning for å kunne utøve offentlig myndighet
Andre betydninger Andre handlinger på vegne av det offentlige Privat autonomi Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Tre typer kompetanse Hva (materiell kompetanse) Spørsmål om hjemmel (eks. tilsyn) Hvem (personell kompetanse) Vil ofte fremgå av hjemmelen, men ikke alltid (eks. ordfører) Hvordan (prosessuell kompetanse) Generelle saksbehandlingsregler, forvaltningsloven

20 Rettigheter og rettighetsvern
Når blir en ”rettsposisjon” en rettighet? Vil en tillatelse til å drive en fabrikk eller fiske en viss mengde fisk etablere en rettighet? Rettighetsbegrepet er uklart! Hva er rettsvirkningene av en rettighet? Hva kan man gjøre med rettigheten? Kan man råde privatrettslig over den? Kan det offentlige gripe inn i rettigheten uten videre? I hvilken grad må andre private finne seg i utøvelse av rettigheten? (eks. naboer som blir skadelidende som følge av forurensning) Hva er menneskerettigheter?

21 Sammenligning: Personelle regler i privatrett og i offentlig rett
Personelle disposisjonskrav Til avtaler Personkrav (”habilitetskrav”) Organkrav? Fullmakt Til myndighetsvedtak Organkrav Personkrav Delegasjon

22 Sammenligning: Prosessuelle regler i privatrett og i offentlig rett
Prosessuelle disposisjonskrav Til avtale Krav til disposisjonens form? Krav til dens tilblivelsesmåte? Til myndighetsvedtak Krav til saksbehandlingen?

23 Sammenligning: Materielle regler i privatrett og i offentlig rett
Utgangspunktet er forskjellig Avtalefrihet vs. hjemmel for offentlig myndighet Materielle avtalebegrensninger Utjevne styrkeforholdet mellom avtalepartene Unngå samfunnsmessig uheldige avtaler Redusere ”transaksjonskostnader” Materielle vedtaksskranker Lovgivningen er selve utgangspunktet for vedtak Grunnlovmessige rammer for vedtak Folkerettslige rammer for vedtak? Ulovfestede regler setter ytterligere rammer

24 Ugyldighetssammenligning
Avtalemessig ugyldighet Sterk og svak ugyldighet (”legitimasjon”) Ugyldighetsgrunnene Habilitets-, form-/tilblivelse- og innholdsmangler Virkninger av ugyldighet – avtalen faller bort, erstatning? Forvaltningsrettslig ugyldighet To spørsmål: Er det begått feil? Fører feilen til ugyldighet? Grunnlag 1: Saksbehandlingsfeil Grunnlag 2: Vedtak fattet av feil instans/person Grunnlag 3: Feil mht. vedtakets innhold Virkninger av ugyldighet – vedtaket faller bort, erstatning?

25 Oversikt over fagene I hvilken rekkefølge bør man lære fagene?
Ikke fasitsvar De fleste: Best å begynne med de generelle rammene Ulempe: Bli for abstrakt? Andre: Begynne med konkrete problemstillinger for så å abstrahere To ”blokker”: Nasjonal rett og internasjonal rett Forbindelseslinjer på tvers av de to ”blokkene” Hvordan påvirker folkeretten nasjonal rett? Hvordan påvirker nasjonal rett folkeretten? Hvilke nasjonale myndigheter har folkerettslig handleevne? Hvilken kompetanse har internasjonale institusjoner til å blande seg inn i det som foregår internt i landene? Hva er likheter og forskjeller mellom ”blokkene”?

26 Statsrett De generelle regler om statsmaktene
Hvilke statsmakter har vi (lovgivende, utøvende og dømmende) Hva slags oppgaver fyller de? Hvordan forholder de seg til hverandre? Hvilke generelle skranker finnes for hva de kan gjøre? Hvordan forholder de seg til andre stater og internasjonale organisasjoner?

27 Forvaltningsrett Generelle regler om hvordan den utøvende makt skal opptre Hva er forskjellene i forhold til statsretten? Statsretten: I hovedsak forholdet mellom statsorganene (men også borgerne gjennom menneskerettighetene) Forvaltningsretten: I hovedsak forholdet mellom den utøvende makt og borgerne – sentralforvaltningen Forholdet mellom generelle regler og spesielle regler Myndighetsvedtaket Definisjon av ”vedtak” Forvaltningsloven § 2: ”Avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som ... er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer”

28 Forvaltningsrett (forts.)
Vedtak To typer vedtak Enkeltvedtak Forskrift Ikke bestandig noe enten / eller Ulike prosessuelle og personelle regler Et enkeltvedtak og en forskrift må ha hjemmel Men hva med ”positive” vedtak (får tillatelse i tråd med søknad)? Forholdet mellom lovfestet og ulovfestet forvaltningsrett

29 Velferdsrett og miljørett
Spesiell forvaltningsrett: Hvordan virker forvaltningsretten i praksis Også menneskerettslige temaer En del overordnede problemstillinger knyttet til eksistensen av velferdsstaten Miljørett Spesiell forvaltningsrett Bringer inn en tredje faktor, ikke lenger bare forvaltningens forhold til borgerne, men nå også til miljøet Får et mer komplisert bilde Forvaltningens rolle i forbindelse med ivaretagelse av fellesverdier

30 Kommunalrett Spesiell form for forvaltningsrett
Islett av ”statsrett”, forholdet mellom ”utøvende” (kommunalforvaltningen) og ”lovgivende” (de folkevalgte) Sterkt preget av forvaltningsrett: De generelle forvaltningsrettslige regler kommer til anvendelse En del særregler og –ordninger Viktig skille: De oppgaver som er delegert fra statlige myndigheter De oppgaver som er direkte lagt til kommunene og der det er meningen at det kommunale selvstyret skal slå igjennom

31 Folkerett Et eget rettssystem
Offentligrettslig eller privatrettslig preg? Har gått fra å være sterkt ”privatrettslig” preget til å bli mer og mer ”offentligrettslig” preget Fra bilaterale avtaler mellom stater om etablering av rettigheter og plikter Til multilaterale avtaler som etablerer generelle regler for sameksistens og vern av fellesgoder og som etablerer overnasjonale strukturer Utvikling i retning av lovgivende, utøvende og dømmende funksjoner Hvor enhetlig er egentlig folkeretten? Flere rettssystemer med felles overbygning?

32 EØS og menneskerettigheter
EØS-retten En spesiell type folkerett Særegent: Den nære forbindelseslinjen til nasjonal rett De sterke institusjonelle strukturene Mye som direkte påvirker borgernes rettsstilling Menneskerettighetene Individene som primært subjekt Egentlig internrettslig Utviklet seg til internasjonalt tema Sterke institusjonelle strukturer

33 Særtrekk ved offentlig rett
Oversyn: Spesielle disposisjonsslag Særegne perspektiver (hensyn) Egenartete rettsprinsipper

34 Avgjørelsesslag i offentlig rett
Lovgivningsbeslutninger Lovgiverens kompetanse Forskriftsmyndighet for Regjering og forvaltning Forvaltningsbeslutninger Enkeltvedtak og andre avgjørelser Faktiske handlinger Dømmende beslutninger Straffedommer og sivile dommer Dommer og kjennelser Felles: Offentlig myndighetsutøvelse Vedtak som etablerer eller griper inn i rettigheter og plikter Handlinger overfor private mot deres vilje

35 Utøving av off. myndighet
Hovedskillet mellom offentlig myndighetsutøving og privat autonomi Flere roller for offentlige organer Eksempel – ordensregler på pleiehjem Hvorfor skal vi godta offentlig myndighetsutøving? Etablere fellesgoder Ivaretakelse av fellesgoder Forebygge ”misbruk” av frihet vis-a-vis andre private Senke ”transaksjonskostnader” Hvilke rammer gjelder for myndighetsutøvingen? Problemet med flertallets tyranni Hierarki av rammer

36 Særegne perspektiver (hensyn)
Samfunnsstyringsverdier Maktfordeling Demokrati Effektivitet Individorienterte verdier Rettssikkerhet Trygghet for individene Likhet ”for Loke og Tor” Respekt for individets frihet Respekt for individets autonomi Menneskerettighetsvern (for øvrig)

37 En rettssammenligning
Sammenligning med privatrettslige hensyn Samfunnsnytte versus egennytte Maktfordeling / hensynet til balanse i kontraktsforhold Paralleller i privat rett til rettssikkerhet? Effektivitetsparalleller

38 Rettssikkerhet Begrepet Rettssikkerhet som ideal
Rettssikkerhet som et sammensatt begrep Formell eller materiell verdi? Varierende begrepsbruk Rettssikkerhet som ideal Rettssikkerhet som positivrettslig krav eller plikt Hvordan ivareta idealet rettssikkerhet (rettssikkerhetsgarantier)? Forholdet mellom rettssikkerhet og andre grunnverdier i offentlig rett Rettssikkerhet og demokrati Rettssikkerhet og likhet Rettsikkerhet og frihet Rettssikkerhet og effektivitet

39 Rettssikkerhet og rettsstat
Rettsstaten og dens motsetning Eneveldet (despotiet) Politistaten Tyranniet? Grunntrekk ved rettsstaten Regelorientering Myndighetene er selv bundet av reglene Tilleggskrav I: Respekt for grunnleggende menneskerettigheter Tilleggskrav II: En rettsstat respekterer rettssikkerhet

40 Rettssikkerhetsidealer
Individer og rettsregler Tilgjengelighet (kjennskap, forståelse osv) Innhold (graden av skjønnsfrihet, forutberegnelighet osv) Myndighetenes regelbruk overfor individene Overgrep Tilbakevirkning Feilaktig bruk (”misbruk”) Avgjørelser over hodet på individene

41 Rettssikkerhetsgarantier
Personelle krav Til organer, saksbehandlere og beslutningstakere Prosessuelle krav Til beslutningsform og saksbehandling Materielle krav Til innholdet som myndighetstiltak kan ha Kontroll og tilsyn Kontrollen med den lovgivende makt Kontrollen med den utøvende makt Hvordan kontrolleres den dømmende makt?

42 Rettssikkerhetsprinsipper
Hjemmelskravet Utøving av offentlig myndighet forutsetter hjemmel Menneskerettighetsvernet Minimumskrav til innholdet i en beslutning Saklighetsprinsippet Nøytralitetsprinsippet Prinsippet forsvarlig saksbehandling Flerinstansprinsippet Domstolskontrollprinsippet

43 Andre, beslektete rettsprinsipper
Offentlighetsprinsippet Gjennomsiktighet som mål Åpenhet og deltagelse i vedtaksprosesser Innsyn i prosessene og grunnlaget for vedtakene Folkestyreprinsippet Det indirekte demokrati Innslag av direkte demokrati i forvaltning og rettsvesen Kommuneforvaltningen Graden av menigmanns innflytelse på vedtak Legmannselementet i domstolene

44 Menneskerettigheter Hva er menneskerettigheter?
Grunnleggende rettigheter Minimumsrettigheter? Universelle rettigheter? Ulike typer rettigheter Rettigheter i forhold til inngrep fra det offentlige Rettssikkerhet Rettigheter til goder fra det offentlige Velferdsstaten Rettigheter overfor private Hvor langt strekker rettighetene seg? Må rettighetene kunne håndheves?

45 Hvor finner vi m.r.? Nasjonal rett Folkeretten Grunnloven Sedvanerett
Ordinær lovgivning Forskrifter? Folkeretten Traktater Erklæringer

46 M.r. og statsrett Grunnloven som øverste rettskilde
Konsekvenser av å ta menneskerettigheter inn i Grunnloven? Hvorfor inn i Grunnloven? ”Flertallets tyranni” – vern av mindretallet Hvilke menneskerettigheter bør inn i Grunnloven? Hva med de menneskerettighetene som ikke har kommet inn i Grunnloven? Menneskerettighetsloven Egen lov Forbehold (sektormonisme)

47 M.r. og forvaltningsretten
Lovskravet Inngrep i forhold til menneskerettigheter er kjernen i legalitetsprinsippet Graden av inngrep overfor borgerne Grensen mellom forvaltningsrett og strafferett Særlig aktuelt: Inngrep i eiendomsretten, privatlivet, ytringsfriheten, organisasjonsfriheten, og forbudet mot tilbakevirkning

48 M.r., velferdsrett og miljørett
Menneskerettigheter og velferdsretten Menneskerettigheter/ sosiale og økonomiske rettigheter/ trygderettigheter Inngrep i forhold til etablerte rettigheter Retten til visse minimumsytelser Menneskerettigheter og miljø Materielle og prosessuelle rettigheter Hovedsakelig snakk om grad av positivt eller negativt samvirke

49 Hva er folkerett? Fokuset er på Folkerett som eget rettssystem
forholdet mellom stater, forholdet mellom stater og internasjonale institusjoner, og forholdet mellom stater og private parter Folkerett som eget rettssystem Folkerettens subjekter Hva kan være gjenstand for folkerettslige regler Statenes rettigheter og plikter Statenes grenser Den rettslige statusen til land, havområder og luftrommet Den rettslige statusen til det ytre rom og himmellegemer Rettigheter for private Plikter for private?

50 Forholdet folkerett / nasjonal rett
Dette defineres av den nasjonale retten Følger implisitt av grunnloven, konstitusjonell sedvanerett Dualisme og monisme Begge rettssystemene virker på hverandre Folkerett som tolkningsfaktor – presumsjonsprinsippet Nasjonal retts innvirkning på folkeretten

51 Folkerett og statsrett
Statsretten regulerer Hvem har kompetanse til å representere staten Prosessuelle krav ved inngåelse av folkerettslige forpliktelser Grenser for hva staten kan binde seg til folkerettslig Rettsvirkningene av at staten blir folkerettslig bundet Statsborgerskap Folkeretten regulerer Statens status i forhold til andre stater Statens grenser Grenser for statens kompetanse Territoriell kompetanse Personell kompetanse Statenes representasjon – immunitet og privilegier Menneskerettigheter og humanitærrett

52 Folkerett og forvaltningsrett I
Alminnelig forvaltningsrett Berøringspunkt i forhold til menneskerettigheter Berøringspunkt i forhold til vern av andre staters borgere EØS-avtalen Hvor stort press i retning av harmonisering? Spesiell forvaltningsrett I hvor stor grad er spesiell forvaltningsrett gjennomføring av folkerettslige forpliktelser? Varierer: Miljørett – stor grad, Velferdsrett – liten grad Kan også indirekte påvirkes av internasjonale rammebetingelser

53 Folkerett og forvaltningsrett II
Forvaltningens oppgaver i forhold til internasjonalt samarbeide Grenseområdet statsrett / forvaltningsrett Utenriksvesenet – tradisjonelt i statsretten Men mye foregår nå direkte i fagdepartementene – internasjonale organisasjoner Hvordan arbeides det med internasjonalt samarbeide i forvaltningen Hvem har kompetanse? Hva er rammene for kompetansen? Hvordan fastsettes rammene? Koordinering

54 EU-rett Folkerettslig utgangspunkt – traktat Overnasjonale elementer
Blir dette endret med den nye ”grunnloven”? Overnasjonale elementer Flertallsvedtak Direkte folkevalgt forsamling Direkte virkning av ”primær”- og ”sekundær”-lovgivning Myndighetsutøving lagt direkte til EU-organer – Kommisjonens rolle, og tekniske komiteer EU-domstolens myndighet – direkte virkning i intern rett

55 EØS-rett Folkerettslig avtale
Forholdet mellom EØS og EFTA Hovedskille mellom regler om det indre marked og regler på andre områder Hva gjør EØS-avtalen spesiell? Dynamikken i avtalen Styringen av utviklingen skjer i EU EFTA-Domstolens rolle Rollen til EFTA Surveillance Authority (ESA) Spesielle samarbeidsområder, slik som Shcengen-avtalen

56 Likheter mellom EU og EØS
Det indre marked, forutsatt å fungere fullt ut i hele EØS-området Store likheter i traktatgrunnlaget Men EØS-avtalen ikke like omfattende, og ikke oppdatert i forhold til endringer i EF-traktaten Parallellitet i institusjoner Rådet – EFTAs faste komite Kommisjonen – ESA Parlamentet – ikke noen parallell ECJ – EFTA-domstolen ECJs avgjørelser får tilsvarende virkning i EØS-retten som i EU-retten

57 Forskjeller mellom EU og EØS
Graden av overnasjonalitet Hva er overnasjonalitet? Noe av statsmaktenes kompetanse overføres til en internasjonal organisasjon, og denne kan bruke kompetansen innenfor det definerte området på en slik måte at vedtakene får direkte virkning overfor borgerne Forutsetter høyere rang enn nasjonal rett? Inkorporering av EØS i norsk rett – dualisme Sveinbjørnsdottir-saken (1998) – overnasjonalitet og monisme? Demokrati Norske folkevalgtes innflytelsesmuligheter Ikke noe folkevalgt organ på EFTA-siden Begrenset overføring av forvaltningsmyndighet ESA vs. Kommisjonen Samarbeid utenfor det indre marked

58 EØS-rett og statsrett Innflytelse på Stortinget, Regjeringen og domstolene Materiell kompetanse Nye skranker for hva som kan vedtas Pålegg om vedtak som må fattes? Prosessuell kompetanse Rammer for hvordan saker skal behandles? Ført til behov for nye saksbehandlingsprosedyrer Personell kompetanse Ikke særskilte konsekvenser for kompetansedelingen Men: Styrking av utøvende makt og byråkratiet Statsrettslige aspekter ved EU-retten Den nye ”grunnloven” Inkorporering av menneskerettighetene i EU-retten

59 EØS-rett og forvaltningsrett
EØS-rett og generell forvaltningsrett Materiell forvaltningsrett Forskjellsbehandling Krav til saklighet Skranker for virkemiddelbruk Regler av generell betydning: Subsidier og offentlige anskaffelser Prosessuell forvaltningsrett Liten direkte, men større indirekte betydning

60 EØS-rett og forvaltningsrett II
EØS-rett og spesiell forvaltningsrett Betydning varierer mye med saksområde Saksområde av betydning for det indre marked? Har det vært politisk ønsket fra Norge å innlemme området i EØS-avtalen? En del av forvaltningsretten holdes tradisjonelt utenfor – skatterett, budsjettvedtak

61 EØS-rett og velferdsrett
Fri bevegelse av personer er viktigste element Fri bevegelse av helsearbeidere Begrenset mulighet for særkrav som innebærer fordeler for nasjonale helsearbeidere Fri bevegelse av arbeidskraft Hvilke utslag for trygderettigheter – ta med seg pensjons- og trygderettigheter ved flytting Legge sammen rettigheter Utbetaling uavhengig av bosted Fare for undergraving av trygde- og pensjonssystemene? Press i retning av harmonisering

62 EØS-rett og miljørett Størst betydning Middels betydning
Regulering av produkter Regulering av tjenester Subsidier Offentlige anskaffelser Middels betydning Regulering av produksjon (investeringer) Liten betydning Vernevedtak


Laste ned ppt "Tematisk oversikt 12/1: Første time: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling (Fauchald) Annen time: Om rettssystematikk, rettskilder og overgangen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google