Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Individuell vurdering Endret vurderingskultur – erfaringer fra en skole som ”har fått det til.” 1.-7. trinn Torgeir Fjeld

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Individuell vurdering Endret vurderingskultur – erfaringer fra en skole som ”har fått det til.” 1.-7. trinn Torgeir Fjeld"— Utskrift av presentasjonen:

1 Individuell vurdering Endret vurderingskultur – erfaringer fra en skole som ”har fått det til.” trinn Torgeir Fjeld

2 2 Dagens skole tilhører det forrige århundret, mens elevene er på plass i det nye. Gudmund Hernes

3 3 Målet for endringsarbeidet: Å øke lærernes / skolens vurderingskompetanse Å endre skolens vurderingspraksis, for å øke elevenes læringsutbytte

4 4 Kursdagen er for skoleeiere, skoleledere og lærere Praktiske eksempler og erfaringer med prosessen.

5 5 Stikkord er Motivasjon Rammefaktorer Endringsdrivere Hvordan det hele er forankret i forskrifter Mål Kjennetegn på måloppnåelse Eleven og vurderingsarbeidet Suksessfaktorer og hindringer som vi har møtt på veien Hvordan vi har fått foreldrene med på laget. Eksempler på praktiske verktøy og resultater, både på elev-, lærer- og ledernivå.

6 6 Disposisjon for dagen: 1. Bakgrunn for arbeidet: Forsking - Forskrift 3.Praktiske eksempler: Metode for undervegsvurdering Redskaper Kvalitetssikring Dokumentasjon 4.Erfaringer fra Lonevåg skule 2.Endringsarbeidet +/-

7 7 Utviklingarbeidet: Man vet aldri når hindringene dukker opp! Eller motsatt: Hjelpen kommer når en minst venter det….

8 8 Forskrift om Individuell vurdering i grunnskolen Undervegsvurdering – formativ Sluttvurdering – summativ 1 Forskning - forskrift

9 9 Undervegsvurdering skal Fremme læring undervegs Være et redskap i læreprosessen Gi grunnlag for tilpasset opplæring Undervegsvurdering skal altså være vurdering for læring og utvikling. Der er ingen ”vurderingsfrie” perioder i skoleåret

10 Når kokken smaker på suppen mens den lages, er det vurdering for læring. Kokken kan tilføye ingredienser undervegs, med formål å forbedre smaken. Når gjesten smaker på suppen er det vurdering av læring. Sluttproduktet er vurdert og en konklusjon er gjort. Trude Slemmen ”Vurdering for læring i klasserommet” Vurdering for og av læring:

11 11 Eleven har rett til, minst 2 ganger pr. år, å få god tilbakemelding og veiledning om hvor han står i forhold til kompertansemålene. Dessuten skal vi dokumentere at undervegsvurdering blir gitt. Sentralt:

12 12 Husk: Eleven skal være kjent med målene og med hvordan han vil bli vurdert! Eleven skal og være med og planlegge egen læring og vurdere denne.

13 13 undervegsvurdering i fag 2 ganger god tilbakemelding og veiledning for videre arbeid mot mål melding til hjemmet 2 g. forskriftsmessig dokumentering hensiktsmessig kvalitetssikring Vi er ute etter en metode / praksis som innebærer at vi gir / gjør

14 14 Før vi går videre slår vi fast: Alt må ikke vurderes for dokumentering, men der er ingen ”vurderingsfrie” perioder. Der må ikke være kjennetegn til alle komp.målene. Kompetansen skal vurderes samlet. Vi må og tenke helhet (samlet) når det gjelder orden og oppførsel.

15 Forskning / praksis / erfaring Forskrift Endret praksis Bedre resultat

16 16 Forskriften innebærer: Juridiske rammer, men et stort pedagogisk handlingsrom Dessuten: Forskriften står på et pedagogisk grunnfjell. Large og Botman Larsen – Udir.

17 Den pedagogiske grunnmuren 17 1.Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kjennetegn). 2.Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3.Elevene skal få råd om hvordan de skal forbedre seg 4.Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling.

18 18 Forsking - forskrift § 3-1 Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Det skal vere kjent for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. § 3-1 Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Det skal vere kjent for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd.

19 19 § 3-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag. Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd. § 3-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag. Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd.

20 20 § Undervegsvurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med samtalen med foreldra etter § 3-9. § Undervegsvurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med samtalen med foreldra etter § 3-9.

21 21 Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket. Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga. Det skal vera kjent for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga

22 22 Skal vi fremme læring Gjennom undervegsvurdering Øke kvaliteten på opplæringen; bedre undervisning Skotland: Etter hvert mindre snakk om ”god vurderingspraksis”; fokus på ”god undervisningspraksis”.

23 Sum….. Hvordan skiller du tilbakemelding og fremovermelding? I hovedsak: Hvilket av de to begrepene representerer formativ- og hvilket summativ vurdering?

24 24 Hva er god undervisning?

25 25 Oldenburg-dekalogen Tydelig struktur på undervisningen Effektiv utnyttelse av tiden Sammenheng mellom mål, innhold og arbeidsmåter Mangfold i metodevalg, organiseringsmåter og arbeidsmåter Systematisk øving Fra forskning:

26 26 Oldenburg-dekalogen, forts. Læreren sin individuelle støtte til den enkelte elev Undervisningsklima som fremmer læring Meningsskapende språk i undervisningen Regelmessig bruk av tilbakemelding Klare forventinger til elevene sine prestasjoner og kontroll av disse Fra forskning:

27 27 Vi blir imponert over dyktige enkeltlærere, lærerteam og enkeltrektorer, men ser få skoler som henger godt sammen som organisasjon. Uten felles systemer blir tilbudet til elevene for variert (vurderingsprosjekt, 60 små og store skular i heile landet). Fra St.t.meld. 31 Observasjoner av opplæringen på de første trinnene i grunnskolen i 27 klasserom over tre år viser at rundt 50–60 prosent av tiden brukes til fag.

28 28 Karakterer/symboler og tilbakemelding Karakterer/symboler uten tilbakemeldinger gir ingen økt læring Karakterer/symboler med tilbakemeldinger gir i liten grad økt læringsutbytte Gode, informative tilbakemeldinger uten karakterer gir den største økningen i læringsutbytte (Black & Williams 1998) Fra forskning:

29 29 Forskerne fant at det var lite tilbakemeldinger som stimulerer elevene til å stille seg selv spørsmål av typen «hvordan henger dette sammen med det jeg har lært før?». Generelt var tilbakemeldingene til elevene korte og generelle av typen «flott» og «du er flink», men uten konkretisering av hva elevene er flinke til, eller hva de må jobbe mer med. Fra forskning:

30 30 Vurdering og undervisning må sees i sammenheng. Vurdering av resultat fører ikke til læring alene. Fra forskning:

31 31 Tilbakemeldingene er ikke allltid relatert til læringsmålene i fagene. Lærere nøler med å stille eksplisitte faglige krav. Aktiviteter blir mål i seg selv. Oppsummeringer mangler. Korrigerende tilbakemeldinger mangler. Fra forskning:

32 32 Elevene vet ikke alltid målet for det de arbeider med. Det er mangel på systematiske vurderinger som sier noe om elevene sitt læringsutbytte og progresjon. Vurderingspraksisen varierer fra skole til skole. Fra forskning:

33 Hvordan forbedre praksisen for vurdering FOR læring? Black and William Tre hovedpunkt: Elevenes selvtillit Fokus på karakterer og rangering i klassen kan virke negativt på elevene sin selvtillit. 1

34 Elevene må vite: Hva de skal lære. Hvor de står i forhold til det de skal lære Hva de må gjøre for å lukke gapet mellom disse Oppgaver i undervisningen må bli begrunnet av læringsmål. Black and William Egenvurdering og utvikling 2 Utvikling av effektiv undervisning 3

35 35 Sammenheng mellom mål, innhold og arbeidsmåter God undervisning Oldenburg: Annen forskning: Elevene vet ikke alltid målet for det de arbeider med. Forskrift: Det skal vera kjent for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga

36 36 Læreren sin individuelle støtte til den enkelte elev. Regelmessig bruk av tilbakemelding. God undervisning Oldenburg: Annen forskning: Gode, informative tilbakemeldinger uten karakterer gir den største økningen i læringsutbytte Forskrift: Undervegsvurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane

37 37 Hvordan utvikler / bygger vi en metode på den enkelte skole, som innebærer at eleven får oppfylt rettighetene sine, og vi gjør jobben vår med å dokumentere dette? Dette er utfordringen! Dette er jobben som må gjøres! 2 Endringsarbeidet

38 Hvordan endre vurderingskulturen på en skole? 38 Ja, si det………… Hva har vi gjort på Lonevåg skule? Hva har virket? Ikke virket?

39 39 Motivasjon Rammefaktorer Endringsdrivere Forankring i forskrifter Suksessfaktorer og hindringer som vi har møtt på veien Vi ser på

40 40 Ugunstige rammer for vurdering: Når aktiviteter har få rutiner og liten stabilitet Når aktørene involvert i arbeidet ikke er enige om målene Når det er lav fleksibilitet på virkemidler Når aktivitet og mål blir blandet sammen Når det mangler kompetanse for vurdering Når det mangler prioritering av vurdering Sigmund Lieberg, UiO

41 41 Motivasjon: Erkjennelse av at vi har fått en læreplan og en revidert opplæringslov / forskrift som ikke ”går over”….. At konsekvensen av dette er at vi må gå inn i egen organisasjon og kikke i kortene.

42 42 Vi organiserte personalet (27 i alt) i tre arbeidsgrupper. Vi utvidet plangruppen til 6 medlemmer. 3 kontaktlærere, 1 assistent (SFO-leder), avdelingsleder og rektor. Vi gjennomførte en 3-dager samling (Geilo) der vi ”brøt opp” driften vår og stilte spørsmål ved det meste. Hva fungerer / ikke? – hvorfor? Må vi….? Rammefaktorer:

43 43 Resultatet var egentlig ”skremmende”. Til tross for kontinuerlig og omfattende informasjonsarbeid gjennom mange år, og med en klar oppfatning hos meg, om at vi gikk i en rimelig homogen ”kultur”, var her ganske mange kulturer… Skremmende, men veldig spennende. For det viste seg at dette ble en oppklaring, en befriende utblåsing og en inspirasjon. Og ikke en konflikt.

44 44 Vi uttalte felles at vi måtte ta konsekvensen av ny forskrift Vi søkte deltagelse i prosjekt, men sa samtidig at vi må gjøre jobben uansett. Jeg satt av alle midler til kompetanseutvikling til dette arbeidet Vi definerte utvikling av en ny vurderingspraksis som ”driften” vår; ikke som ”tilleggsarbeid”. Rammefaktorer forts.:

45 45 Endringsdrivere: I påvente av mulig prosjekt tok vi ”Ståstedsanalysen” organisasjonsanalysen/ Vi formulerte en ”visjon”, gjennom arbeid i arbeidsgruppene, og sa gjennom denne hvordan Lonevåg skule skulle være om to år. Ledelsen la en strategi for disse 2 årene (prosjekt eller ikke). Endringsdrivere: Ledelsen la en strategi for disse 2 årene (prosjekt eller ikke).

46 46 Endringsdrivere forts.: Vi ”vedtok” at beslutninger i hovedsak skulle gjøres i fellesmøte, og at lojalitet til beslutningene var avgjørende. Felles møte Plan- gruppe Ledelse Team Arbeids grupper

47 47 Endringsdrivere forts.: Begynte tidlig i prosessen å se etter kvalitetssikringsredskap. Fant KIS som vi så hadde i ”bakgrunnen” som en premissleverandør. Etter prosjektdeltakelse; utstrakt bruk at kompetansemiljø og utvikling av ”bestillerkompetanse”. Kompetansemiljø: BroAschehoug, UiO, Dafolo

48 48 Komme fort i gang med arbeid med elevene: Kanskje den kraftigste endringsdriveren! Dette synliggjør resultater og effekten av arbeidet; Høyere læringsutbytte, større fokus på læring og en ny hverdag for læreren. Endringsdrivere forts.:

49 49 Forankring i forskrifter: Bestilte gjennomgang av sammenhengen mellom forskning og forskrift som start i prosjektet (Sigmund Lieberg UiO). Aha-opplevelse for de fleste og svært motiverende for mange. Så i forskriften klare føringer for praksisendring. Kanskje og til det bedre?

50 50 Successfaktorer:. Vurderingen må være forankret hos deltakerene Vårt vurderingsarbeid, ikke ”noe som noen driver med” Ledelse avgjørende. Skoleledelsen deltaker. For ledelse/styring, strategisk arbeid, justeringer, oppsummeringer, dialog. Våge å la prosessene gå, men og vite hvor lenge.

51 51 Se etter tegn på ”god praksis”. Visjon? ”Slike tegn på god praksis ser vi her om 1 år / 2 år” (ut fra læreplan og lov/forskrift). Successfaktorer forts.:

52 52 Lite motforestillinger til at vi skal / må gjøre denne jobben. Mye diskusjon om hvordan. Alle må være med. Ikke lov å melde seg ut. Beskrivelse av egen praksis / egen skole Ståstedsanalysen og sammenhengen med egen beskrivelse.. Organisering av personalet; team / arbeidsgrupper / fellesmøter osv. Være bevisst på hvordan bruke disse arenaene. Successfaktorer forts.:

53 53 Lærerne / teamene har utviklet ”sitt” innenfor den rammen som er satt, for så å arbeide de ulike ”sitt”-ene sammen. Prosess! Beslutninger i fellesskap. Alle må være med. Begrep. Brukt tid på å legge det samme i ulike begrep. Felles vurderingsnevninger! Successfaktorer forts.:

54 54 Å ha eit felles begrepsspråk: Lærere har i liten grad et profesjonelt fagspråk. De snakker ofte forbi hverandre. Skoler med et profesjonelt språk bringer elevene lenger i sin læringsprosess. Erling Lars Dale

55 55 Ikke sett av ”tid” til utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidet vi gjør er opplæringsarbeidet vårt, og derfor går all tiden til dette. Hatt hyppige refleksjonsmøter. Gjort beslutninger, selv om de har vært midlertidige, og så gått videre sammen. Successfaktorer forts.:

56 56 Vi har arbeidet for at utviklingsfasen skulle være preget av minst mulig annen ”støy”. Vi må ikke være med på alt mulig. Kjennskap til forskriften og aksept for denne Successfaktorer forts.:

57 57 Brukt tid i plangruppen på å avklare gruppen sin rolle All kompetanseutvikling har gått på dette området Utviklet ”bestillerkompetanse” for å gjøre både prosess og resultat til ”vårt”. Vi jobber med å etablere felles forståelse for at veiledning faktisk er undervisning. Dette handler om kulturendring. Successfaktorer forts.:

58 58 Definert utvikling av en ny vurderingskultur som ”driften”, og ikke som et utviklingsarbeid ”på toppen”. Og alle; lærere, assistenter og ledere har gjort et enormt arbeid. Lojalt! Successfaktorer forts.:

59 59 Ingen kan påføre en skole endring. Skolen må selv gjøre endringen. Skolen kan få hjelp, men kan ikke ”adoptere” kulturen fra en annen skole! Successfaktorer forts.:

60 Skoleeier sitt ansvar innebærer bl.a.: Ansvar for å utvikle tilpassete metoder og rutiner for vurdering av kvalitet på skolene Følge opp skolebasert vurdering Støtte og veilede skolene. Bruke informasjonen en får gjennom dialog med skolene, til videre utvikling i et ”lagspill”. Successfaktorer forts.:

61 61 Hindringer: ”Støy” – at vi tar på oss for mange ”utanforliggende” oppgaver / tiltak. Tidstyver. Mangel på strategi Glemmer at ”nok er nok”

62 62 Kan bli for demokratisk Plangruppen blir eksklusiv Manglende oppfølging av enkeltlærere / team Bruke tid til å diskutere at man ikke har tid til det meste… Hindringer forts.:

63 63 3 Praktiske eksempler En arbeidsramme, som oversikt på hva vi skal frem mot???

64 64 Undervegsvurdering Kjent med målene og med vurderingsmåter God undervisnings-(vurderings) praksis (ingen vurderingsfrie perioder) DokumentasjonHalvtårsvurdering i fag og orden og oppførsel (grunngitt informasjon i forhold til komp.målene); 2 elevsamtaler Dialog om annen utvikling 2 samtaler med foreldre Eleven sin deltaking i egen læring REDSKAPER for dette. Kvalitetssikring KIS – ”Kvalitetsvurdering i skolen” Organisasjonsvurdering Dok

65 200 elevar 19 lærarar 5 assistentar 1 lærling (barne- og ungd.arb.) Rektor og avdelingsleiar

66 66 Lonevåg skule pr. oktober 2009 Hele personalet har fått en ny og felles forståelse for Læreplanverket; kompetansemål, læringsmål, kjennetegn; vurdering for læring. Funnet fram til felles nevninger på måloppnåelse; høy, middels og liten måloppnåelse, men der liten også innebærer å ha kompetanse, og ikke mangel på slik. Har en lokal læreplan.

67 Lokal læreplan 67 Periodeplaner (3): Kompetansemål, læringsmål, kilder Utvalgte mål med kjennetegn på måloppnåelse. Informasjon til hjemmet Redskap for eleven sin egenvurdering Redskap for lærer sin vurdering Skolen sin kvalitetssikringsmodell (KIS) Ulikt etter behov og ønske; skjema, ordensregler osv. Årshjul; Oversikt aktiviteter, møter, frister osv. Alle delene av planen ligger som enkeltdokument på fellesområdet vårt.

68 68 Vi drøfter hva som er god undervisning, basert på forskning. Vi setter kvalitetssikring av vurdering inn i et system – KIS. Personalet arbeider i team, på trinn- nivå. Vi bruker dessuten en del tid på refleksjon i arbeidsgrupper.

69 69 Hvordan arbeider vi i praksis med vurdering for læring? Kompetansemålene fordelt på tre perioder gjennom skoleåret. På den måten bygger vi på et år opp det vi kan kalla vår ”fagplan” For hver periode er kompetansemålene synliggjort for elevene som læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse – 3 nivå; høy, middels og liten måloppnåelse.

70 70 I hver periode plukker teamet ut noen læringsmål i hvert av fagene norsk, matematikk og engelsk. I tillegg fordeler det resten av fagene på de tre periodene, men slik at alle fag blir vurdert i 3. periode. Orden og oppførsel blir vurdert i alle 3. Til disse målene blir det utarbeidet kjennetegn på måloppnåelse, de blir vurdert spesielt, og dokumentert.

71 71 Hver elev velger seg minimum ett mål med kjennetegn og drøfter egen måloppnåelse med lærar. Bestemmer denne. Lærer gjennomgår mål med kjennetegn, gjerne i samlet klasse, ved starten av perioden. Noen ganger / med noen elever; en-til-en.

72 72 Ved slutten av perioden vurderer lærer/team måloppnåelse i de fagene som er aktuelle for perioden, for hver elev. Denne vurderingen er skriftlig og blir lagt fram i foreldresamtalen der den og blir underskrevet. Elev og foreldre får kopi og vurderingen blir så elektronisk arkivert. Undervegs i perioden får elevene veiledning, enten samlet, i smågrupper, eller en-til-en, på hvor de står i forhold til måloppnåelsen sin.

73 73 Diagnostisering norsk, matematikk ved slutten av kvart skuleår. Blir førande for tildeling av ressurs til dei ulike trinna neste skuleår / periodar av neste skuleår. Eleven vurderer og si eiga måloppnåing ut frå valde kjenneteikn. Underskrevet.

74 74 Periodeplan 1 Alle måla for perioden 2. klasse Fag Kompetansemål (Gjennomgåande+for perioden) Læringsmål (for perioden) Lærestoff (lærebøker, till.litt., weblenker) for perioden NORSK  Snakke om samanhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk.  Bruke bokstavar og eksprimentera med ord, i eiga handskrift og på tastatur.  Utrykke egne tekstopplevingar gjennom ord, teikningar, bilete, musikk og bevegelsar.  Kan fortelja både munnleg og skriftleg slik at andre forstår det.  Kan skriva ein tekst som gir meining  Kan både dei store og lesebokstavane svært godt. Zeppelin Cappelens ABC-lesebok

75 75 Vurderingsskjema, matematikk, periode 1 for elev : ­­­­­­­­­­­­­­­­­­­ skuleåret Læringsmål Vurderings- måtar Kjenneteikn Høg måloppnåing Kjenneteikn Middels måloppnåing Kjenneteikn Liten måloppnåing Lærar: Tilbakemelding og veiledning vidare Kompetansemål:

76 76 LæringsmålVurderingsmåtar Kjenneteikn Høg måloppnåing Kjenneteikn Middels måloppnåing Kjenneteikn Liten måloppnåing Lærar: Tilbakemelding og veiledning for vidare arbeid Matte: Kunne planleggja og samla inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkinga r og andre eksperiment. Kunne presentera data i ulike tabellar og diagram. Finna sentralmål som med ian, typetal og gjennomsnitt Vurdera dei ulike sentralmåla i høve til kvarandre. Vurdera sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment. Elevane skal presentera ei oppgåve digitalt for resten av klassen. Elevane arbeider to og to saman. Elevane har føgjande val: 1.Kva idrett dei ulike elevane driv med. 2. Kva parti ville dei ulike elevane stemt dersom dei hadde hatt lov å stemma. 3. Elevane skal presentera høgden til dei ulike elevane. Du skal laga ein høveleg tabell til oppgåva di. Du skal laga eit diagram og forklara kvifor du valgte dette diagrammet. Du skal finna alle sentralmåla og vurdera dei opp mot kvarandre. Du skal kunna argumentera for nytten av å bruka ulike tabellar og diagram. Du skal finna dei opplysingane du treng for å løysa oppgåva di. Du skal laga eit diagram og foklara innholdet i det. Du skal finna dei tre sentralmåla, gjennomsnitt, median og typetal. Du skal velgja den oppgåva du har størst sjanse for å løysa. Du skal klara å laga eit diagram med dei tala du har. Du skal kunna finna gjennomsnittet av tala dine. De har løyst tabellen og diagrammet på ein veldig fin og oversiktleg måte. De har og funne sentralmåla i denne oppgåva. Neste gong de jobbar med ei sånn oppgåve må de jobba med å forklara kva sentralmåla eigentleg tyder i den oppgåva de løyser. Eg vil også at de skal forklara kva nytte me kan ha av slike oppgåver. Kompetansemål:

77 77 For elev og lærar: Samtale- / vurderingsskjema LÆRINGSMÅLOPPNÅDDPÅ VEGI STARTEN Kjenneteikn Namn elev: Fag:

78 78 LÆRINGSMÅL OppnåddPå vegI starten Kunne ni fargenamn. Spørje og fortelje på engelsk kva farge noko eller nokon har. Kunne presentere seg sjølv Kunne bruke orda in, on og under. Kunne seks klasseromsord ENGELSK RESULTAT:

79 79 Team planlegg undervisningsforløp m/mål og kjenneteikn på måloppnåing. Dokumentert. Elev planlegg eiga måloppnåing. Dokumentert. Gjennomføring av undervisningsforløp Lærar/team vurderer undervisningsforløp. Dokumentert. Elev vurderer eiga måloppnåing. Dokumentert. Team lagar ”Dokumentasjonsnotat ”som blir drøfta med leiinga. Nytt forløp avtala, med bakgrunn i dokumentasjonsnotatet og skulen sine kjenneteikn på god undervisning Leiinga lagar ”Kvalitetsrapport ”som blir drøfta med kommunenivået. Blir samde om vidare satsing. Vurdreringskjede – KIS – Kvalitetsvurdering i skolen

80 Planleggingsdokument for teamet. Periode: Skuleåret: Planlegging for teamet (gjeld dei måla / kjenneteikna som skal dokumenterast til skuleleiinga) For l æ rarteamet: Her skal teamet skriva det eller dei kjenneteikna p å god undervisning, det har vald for undervisningsforl ø pet, ut Fr å skulen si prioritering av slike. 1.Skulen sine kjenneteikn p å god undervisning / pedagogisk praksis For SFO: Det SFO Personalet har vald som Vurderingsomr å de for perioden 2. Utviklingsm å l for perioden. For b å de l æ rarteam og SFO: Kort presentasjon av tema, innhald og metode / arbeidsm å tar. 3. Presentasjon av undervisnings-/utviklingsforl ø pet der kjenneteikna i 1 / utviklingsm å la i 2, skal vurderast

81 Vurderingsplan for teamet. Periode: Skuleåret: For teamet: Vurderingsplan periode Tidsplanen seier korleis teamet har tenkt individvurderinga. Kva som skal samlast inn av elevarbeid, og n å r. Korleis skal avtala kjenneteikn p å god undervisning bli vurdert? N å r er samtalen med leiinga? 1. Tidsplan for vurderinga Her skal ikkje teamet skriva noko anna enn mulig elevarbeid / annan dokumentasjon som det bestemmer skal leggjast fram ved slutten av forl ø pet. B å de tidsplan og plan for dokumentasjon legg teamet i mappa si p å /L:KIS vurdering team/. 2. Dokumentasjon: Minimum dokumentasjon kvar periode er  plandokumentet for perioden,  vurderingsplanen,  dokumetasjons- / refleksjonsnotatet  dokumentasjonen (skjema) p å at kvar elev har vore med og planlagt og vurdert eiga l æ ring. Til samtalen med leiinga kan teamet velja å ha med elevarbeid / annan dokumentasjon p å arbeid:

82 Dokumentasjonsnotat for teamet. Periode: Skuleåret: For teamet: Dokumentasjonsnotat / Refleksjonsdel (Grunnlag for Kvalitetssamtalen 1 gang pr. skule å r) Vurder forl ø pet med utgangspunkt i kjenneteikna p å god undervisning / pedagogisk praksis som de prioriterte i det f ø rste punktet s.20. Kva framskritt har elevane gjort med omsyn til  Faglege m å l  Arbeidsm å tar  Sosiale m å l Kva r ø ynsler i forhold til m å la, har elevane gjort seg gjennom forl ø pet? Kor st å r elevane i forhold til kompetansem å la? Kva har vore s æ rleg medverkande til det som gjekk godt og til det som kan gjerast betre? Tenk b å de p å elevresultat og dykkar eigen profesjonelle innsats. De b ø r seia noko kring:  Dei valde m å la  Tilretteleggjing og gjennomf ø ring  Det faglege innhaldet  Undervisnings- og vurderingsm å tar. Herunder l æ ringsm å l og kjenneteikn.  Eleven si planleggjing av eiga l æ ring og vurdering av denne.  M å ten de organiserte arbeidet p å  Kva vil de seinare gjera likt / annleis?  Kva m å / kan gjerast for å fremja elevane si l æ ring?  Personleg kontakt / relasjonar  Fysiske rammer for arbeidet  Kva trengs for å auka l æ rarane sin kompetanse? For vurderinga av dei ulike omr å da kan de bruka nemningane:  H ø g grad av m å loppn.  Middels m å loppn.  Liten m å loppn. Teamet sine ø nskje for dr ø fting med leiinga i Utviklingssamtalen Nemn maks 3 tema for felles refleksjon. Sei og noko om kva teamet vil arbeida s æ rleg med neste periode, ut fr å vurderinga ovanfor.:

83 Planleggingsdokument for teamet. Periode: Skuleåret: Planlegging for teamet (gjeld dei måla / kjenneteikna som skal dokumenterast til skuleleiinga) For l æ rarteamet: Her skal teamet skriva det eller dei kjenneteikna p å god undervisning, det har vald for undervisningsforl ø pet, ut Fr å skulen si prioritering av slike. 1.Skulen sine kjenneteikn p å god undervisning / pedagogisk praksis Kjenneteikn på god undervisning. Denne perioden vil me vera spesielt merksam på desse kjenneteikna: Nr1.: Tydeleg struktur på undervisninga. Nr 6: Læraren si individuelle støtte til den enkelte elev. Nr 7: Undervisningsklima som fremjer læring. Nr 10: Klare forventningar til elevane sine prestasjonar og kontroll av desse. Kompetansemål / læringsmål / kjenneteikn For SFO: Det SFO Personalet har vald som Vurderingsomr å de for perioden 2. Utviklingsm å l for perioden. For b å de l æ rarteam og SFO: Kort presentasjon av tema, innhald og metode / arbeidsm å tar. 3. Presentasjon av undervisnings-/utviklingsforl ø pet der kjenneteikna i 1 / utviklingsm å la i 2, skal vurderast Hovudfokuset i periode 1 er å arbeide med fagtekster. Elevane skal sjølv velgje seg eit emne dei har interesse for. Dei skal få øving i å finna fram til relevant informasjon på både bibliotek og Internett, trena på dei lesetrategier for leseforståelse som klassen har jobba med i haust, gjera seg nytte av denne informasjonen i eige arbeid, leggja fram ferdig arbeid for klassen på ein tydeleg og ryddig måte. Vidare skal dei visa respekt for medelevar og deira arbeid.

84 84 Mine læringsmål Dette kan eg no Mine kjenneteikn på måloppnåing. Dette skal eg nå. Kva arbeidsmåtar skal eg nytta? Korleis kan eg finna ut om eg lærer noko undervegs Mine læringsmål for orden og åtferd Korleis veit eg om eg har nådd måla mine Korleis skal arbeidet mitt vurderast av lærar Dette må eg øva mest på for å nå måla mine Korleis kan dei heime hjelpa meg med dette arbeidet? Planlegging av eiga læring (for eleven)Periode: Skuleår: Namn elev:

85 85 Eg nådde desse kjenneteikna. Eg har lært dette: Korleis veit eg at eg har lært dette? Kva var lett? Kvifor? Kva var vanskeleg? Kvifor? Kva arbeidsmåtar har eg nytta? Dette vil eg leggja i mappa mi: Er det noko eg vil gjera annleis neste gang? Kva? Er det noko eg vil snakka med lærar om? Korleis kan eg læra meir om dette? Korleis har eg nådd læringsmåla mine for orden og åtferd? Korleis kan lærarane hjelpa meg med å læra meir? Korleis kan dei heime hjelpa meg til å læra meir? Kommentar frå lærar ut frå eleven sitt planleggjingsskjema (korleis skal lærar vurdera meg) Kommentar frå føresette Vurdering av gjennomført arbeid (for eleven) Periode: Skuleår: Namn elev:

86 86 Lonevåg skule Årshjul PERIODE 1, VEKE VEKEDATOTILTAKANSVARKOMMENTAR 3417.augustSkulestart 17.augustTorgeir kurs i Volda 3525.augustForeldremøte basis 6Kontaktlærar18.00 Rektor med. 26.augustForeldremøte basis 3Kontaktlærar18.00 Avdelingsleiar med. 26.augustForeldremøte basis 4Kontaktlærar19.00 Avdelingsleiar med. 27.augustForeldremøte basis 5Kontaktlærar19.00 Rektor med augustPeriodeplan 1 ferdigTeamaAlle periodeplan 1 vera ferdige og liggja i periodeplan- mappa under /Lokal læreplan/Trinn/ 31.augustPersonalmøte m/Olweus Avdelingsleiar14.20 Tema : Kap 5. Klassereglar mot mobbing 31.augustForeldremøte basis 7Kontaktlærar18.00 Rektor med. 1.septemberLUIS -samlingAvd.leiar 1.septemberPlangruppeRektor Gjennomgang av periodeplanane. Fordeling av oppgåver med desse.

87 87 28.oktoberTorgeir kurs i Oslo 452.novemberATG og rektor KonferansetimarKontaktlærar 4610.novemberKIS-samtale Basis 2 Leiinga14.15 Dokumentasjonsnotat levert i mappa novemberElevfri alleLokal skulerute 11.novemberKIS-samtale Basis 3 Leiinga08.30 Dokumentasjonsnotat levert i mappa novemberKIS-samtale Basis 4 Leiinga10.00 Dokumentasjonsnotat levert i mappa novemberKIS-samtale Basis 7 Leiinga12.00 Dokumentasjonsnotat levert i mappa novemberPlanleggingsdagLeiinga

88 88 AnsvarLokal elektronisk mappePapirarkivTal pr. årWebsak før til websak Rektor legg inn / scanning TeamKIS-Planleggingsdokument for teamet 3 TeamKIS-Vurderingsplan for teamet 3 TeamKIS-Dokumentasjonsnotat 3 Lærar 3Halvårsvurdering fag, elevsamtale(scanning) Lærar 2Foreldresamtale (scanning) Elev 3KIS-eleven si planlegging og vurdering Elev 3KIS-eleven si planlegging og vurdering LeiingReferat utviklingssamtale med team 3 KIS-Referat utviklingssamtale med team LeiingKvalitetsrapporten 1KIS-Kvalitetsrapporten Dokumenterings-/arkivplan

89 89 Lærar: Som lærar blir ein meir fokusert og meir bevisst, både på tilretteleggjing,tilpassing og gjennomføring. Variasjon i arbeidsmåtar og materiell. Meir påpasseleg med at nødvendig materiell og utstyr for at elevane skal nå måla, er på plass. Teama konkluderer med at det er viktig å introdusera måla tidleg i eit undervisningsforløp. Lærar: ”Det ville vore vanskeleg å vurdera utan kjenneteikn.” Lærar: Når det er planlagt godt, fungerer det mykje betre for dei ”svake” elevane. etter 2 vurderingsrunder - KIS 4Erfaringer, Lonevåg skule

90 90 Lærar: Samarbeid mellom dei vaksne er ein viktig føresetnad for å lukkast. Lærar: Betre planleggjing gjer at vi er betre i stand til å gjennomføra etter plan. Lærar: Vi synser mindre enn før. Vi kan betre dokumentera kva elevane lærer. Lite avvik mellom det lærar vurderer og det eleven gjer sjølv. I første periode var nokre av teama lite presise på mål og kjenneteikn. Lite repetisjon av kjenneteikna undervegs. I andre periode mykje meir fokusert, noko som og ga stor effekt.

91 91 Samarbeid og dialog mellom elevane fører til at dei innfører sitt eige ”språk”, eigne begrep. Elevane arbeider meir effektivt, meir strukturert. Held seg til oppgåva. Elevane er opptatt av kva kjenneteikna er, og det er lite avsporing. Særleg gutane blir meir motiverte. Samarbeid og dialog mellom elevane fører til at dei innfører sitt eige ”språk”, eigne begrep.

92 92 Kombinasjon av kjenneteikn og mykje praktisk arbeid ga overraskande gode resultat. Overraskande mange har høg måloppnåing, samanlikna med tidlegare resultat. Elevane brukar kjenneteikna aktivt og bevisst undervegs i arbeidet. Kjenneteikna gjer at det er lettare for eleven å gjera eigenvurdering og å vurdera andre.

93 93 Vi ser at fokus på mål og kjenneteikn, og systematisk vurdering av måloppnåing, gir meir konkret kunnskap om eleven si læring, og at vi soleis kan setja inn tiltak direkte der det til ei kvar tid trengs. Utfordringa no vil vera å få sett dette i system. Men noko ligg allereie i oppfølgjinga av utviklingssamtalene (på Lonevåg 3 gongar pr. skuleår) inn i eit nytt undervisningsforløp.

94 94 Som rektor skal eg svara for kvaliteten. Men eg har store begrensingar når det gjeld å leggja til rette for at vi skal kunna oppnå forventa kvalitet…Likevel: KIS er ein reiskap som gir nye muligheiter. Der er lite snakk om at ”vi har ikkje tid…”. Har faktisk meir tid no… Lærarane seier at dei aldri har hatt slik oversikt på arbeidet og på korleis elevane står fagleg og sosialt.

95 95 Konklusjon: Har fått nokre førebels svar: Vurdering for læring sett i system, ser ut til å auka læringsutbytet. Meir fokus på læring. Ikkje kva gjera. Samarbeidet mellom lærarane aukar, og dei blir meir bevisst si eiga undervisning. Lærarane vurderer meir likt. Lærarane veit kva dei skal gjera.

96 96 Elevane veit kva dei skal læra. Arbeidet for alle partar blir meir strukturert, og dermed meir effektivt og ”trygt”. Meir motiverte og bevisste elevar. Vi har fått ein reiskap for å kvalitetssikra arbeidet vårt. KIS er ein kraftig reiskap, som ”kler av” skulen….Er vi budde på å møta dette? Og i så fall; korleis? Heimane er (kan vera) ei utfordring…Godt befesta kultur…

97 97 Dialog med foresatte: Foreldremøte trinn-nivå første/andre uken etter start. Periodeplanen hjem ved starten av hver periode. Foreldresamtale (med elev +/-) etter hver periode, der vurderingene blir drøftet. Elever med IOP: Egen samtale i starten av sk.året. En av lederne med en stund i alle FAU-møter. Foreldre utrykker tilfredshet med dette og mener de får god informasjon og forståelse for hvordan vi arbeider.

98 98 For initiering: Reflekter rundt og drøft, felles eller i grupper, hva som er konsekvensene av forskrift §3. Sett ord på dette. Hvordan stemmer dette overens med ”vår praksis” / Ståstedsanalysen (trinn 1)? Ta ståstedsanalysen (http://www.analyzethis.no/ordtilhandling/(http://www.analyzethis.no/ordtilhandling/ ) og drøft deretter i personalet (grupper eller felles) praksis på egen skule. Hva er ”vår praksis”. Stemmer ”virkeligheten” med resultatet av Ståstadsanalysen?

99 99 Lag en rammeplan for arbeidet for å oppnå denne tilstanden. Drøft hva som må til, felles. Lag deretter forslag til strategisk plan på ledernivå, før framlegging for drøfting og beslutning. Gjør jobben til ”vår”! Forvent lojalitet! Denne jobben må gjøres! Beskriv god undervisning / praksis på skolen deres om 1 år / 2 år ut fra konsekvensene av drøftingene i 2. Bruk gjerne grupper først.

100 100 Avklar konsekvensene av Forskrift – felles - bestem noen redskaper og kom i gang med arbeid med elevene – alle. Da er det sannsynligvis lite veg tilbake!

101 101 Nye svar og løsninger gir samtidig nye utfordringer. Vi er langt fra i mål, og det er kan hende der vi skal forbli…..? Lykke til!


Laste ned ppt "Individuell vurdering Endret vurderingskultur – erfaringer fra en skole som ”har fått det til.” 1.-7. trinn Torgeir Fjeld"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google