Økonomistyringsreformer - ledd i nedbyggingen av offentlig sektor ? Presentasjon for Forening NTL 67 12. oktober 2006 Fanny Voldnes Registrert revisor.

Presentasjon om: "Økonomistyringsreformer - ledd i nedbyggingen av offentlig sektor ? Presentasjon for Forening NTL 67 12. oktober 2006 Fanny Voldnes Registrert revisor."— Utskrift av presentasjonen:

1 Økonomistyringsreformer - ledd i nedbyggingen av offentlig sektor ? Presentasjon for Forening NTL 67 12. oktober 2006 Fanny Voldnes Registrert revisor og spesialrådgiver i LO

2 Belyses gjennom Reformer i Norge Periodiseringsprinsippet Erfaringer fra New Zealand og Sverige Erfaringer så langt i Norge

3 Formelle endringer i offentlig sektor Fra 1990 - ; Oppretting av diverse statlige selskaper somTelenor, Statoil, Statkraft, Avinor, Helseforetakene samt kommunale og interkommunale AS (underlagt regnskapsloven) 2000-2004: Flere endringer i Kommuneloven. bl.a. Kommunale og interkommunale aksjeselskaper, kommune stiftelser, legater kan revideres av privat revisor. Revisorutdanningen endres NOU:2003:6 ”Hva koster det? Bedre budsjettering og regnskapsføring i staten” (statsbudsjettutvalget) 2004: Ny lov og instruks for Riksrevisjonen. bl.a.er korrespondanse unntatt offentlighet fram til Stortingsbehandling 2004: Opprettelse av Statens senter for økonomistyring (SSØ) 2004-2005:Revidert reglement for økonomistyring og nytt bevilgningsreglement, det siste i kraft fra 1.1.2006 2005: Pilotprosjekt i 10 statlige virksomheter med utprøving av regnskapsregler fra privat sektor. Statsbudsjettet 2007; Videreføres og utvides 2005: Arbeidsgruppe vurderer regnskapsregler for kommuner, etter innspill fra revisorforeningen, NHO og KS om at kommuner bør bruke regnskapsregler fra privat sektor. Oppfølges høsten 2006 Febr. 2006: 8 Statlige RegnskapsStandarder (SRS) basert på regnskapsregler fra privat sektor 2006: Ny offentlighetslov vedtatt 30.6.2006, i kraft 1.7.2007 eller 1.8.2008

4 Pilotprosjektet Utprøving av regnskapsregler fra privat sektor (”periodiseringsprinsippet”) Gjennomført i 2005 og evaluert i 2006 Statsbudsjettet; - Reell evaluering? - Videreføring for pilotene - Også andre virksomheter kan delta,jfr. Bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 3.2.3. Med i pilotprosjektet: Fiskeridirektoratet (FKD), Forsvarsbygg (FD), Husbanken (KRD), Jernbaneverket (SD), Kystverket ( FKD), Nasjonalt Folkehelseinstitutt (HOD), Norges Geologiske undersøkelse (NHD), Norsk utenrikspolitisk institutt ( KD) Universitetet i Bergen (KD) og Universitetet i Stavanger (KD).

5 Om pilotprosjektet Er ikke bare periodisering av kostnader, men forutsetter at andre endringer er gjennomført bl.a. oppsplitting i resultatenheter og måling av resultat i forvaltningen. Nytt er imidlertid verdivurderinger av eiendeler og gjeld (se neste plansje)

6 Hvilke regler er det snakk om? Internasjonale regler for offentlig sektor, IPSAS IPSAS bygger på IFRS 2, regnskapsregler for børsnoterte private selskaper, fri flyt av kapital som mål. Norsk regnskapslov er delvis tilpasset IFRS fra 2005 Ikke historisk rapportering, men beregninger basert på framtidig inntjeningspotensiale Markedsverdier (gjenanskaffelsesverdi) Målemetodene har store manipulasjonsmuligheter Reglene er rent bedriftsøkonomiske, basert på forrentning av kapital

7 Hvem utarbeider reglene? Internasjonalt: IPSAS, internasjonale regnskapsregler for offentlig sektor utarbeides av Den internasjonale revisorforeningen IFAC, uten offentlig deltakelse (2005). To norske revisorer deltar Finansieres av bl.a. IMF, Verdensbanken, to amerikanske banker og IFAC Nasjonalt: Finansdepartementet Statens senter for økonomistyring (SSØ) etablert 1.1.2004 Den norske revisorforening og NRS (Norsk Regnskapsstiftelse) – sentrale aktører i norsk regnskaps- og selskapsrett

8 SSØ: ”Bare en teknisk endring” De nye SRS-ene bygger på regnskapsloven og internasjonale regler for offentlig sektor (IPSAS) Oversikt over ”kostnadsdrivere” er viktig i resultatmålingene Vil gi bedre styringsverktøy for staten, og bedre oversikt over offentlige eiendeler og forpliktelser Inngår i overgang ”fra forvaltning til forretning” og vil ”frigjøre ressurser”

9 Gode, hensiktsmessige regler ? Utarbeidet av private aktører (revisorer) med markedsinteresser Opprinnelig utarbeidet for børsnoterte selskapers konsernregnskap Ingen dokumentert positiv kost/nytte effekt av bruk av reglene internasjonalt

10 Kostnadsdrivere – god informasjon? New Zealand: Målemetodene favoriserer private tilbydere, pga. det offentliges krav til selvkost Uklarheter i beregning av avskrivning og kapitalkostnad, stadige korreksjoner Målemetoder/beregningene framkommer ikke i regnskapet til de offentlige virksomhetene. Manglende innsyn gjør at sammenligning av private og offentlige leverandører blir vanskeliggjort.

11 Bedre styringsverktøy - for hvem? Kanskje gi bedre oversikt over statens eiendeler og gjeld, men gir det fullstendig informasjon? Erfaringer fra New Zealand: parlamentarikerne hadde problemer med å forstå regnskapene. Viktigste brukere av de nye regnskapene var private tilbydere på leting etter oppdrag. I Sverige blir virksomhetenes regnskaper i svært liten grad brukt i budsjetteringsprosessen, jfr. Paulsson Statsbudsjettet fra 6.10.2007 Formålstjenlig for politiske beslutningstakere?

12 Newberrys konklusjon om prosessen Forsøket på å etterligne privat sektor førte til finansiell og personellmessig utarming av virksomhetene, som ble ute av stand til å utføre selv kjerneoppgaver. Årsaken var reglenes inntjenings- og insentivmekanismer, deling av bestiller og utførerfunksjon samt at målemetodene favoriserte private tilbydere. (Jfr. Helseforetakene i Norge i dag)

13 Professor Susan Newberry: Periodiseringsprinsippet del av én reform, NPFM New Public Financial Management Springer ut av nyliberalistisk økonomiske teori kombinert med pragmatiske regnskapsmetodiske løsninger Krumtappen er bruk av regnskapsregler fra privat sektor Reglene har kortsiktig perspektiv og fri flyt av kapital som mål Flerårige budsjetter og regnskaper for stat og kommune + NPM (Administrative- og rapporteringsrutiner) Mål: åpne offentlig sektor for private Jfr. Savas

14 Formelle endringer i offentlig sektor Fra 1990 - ; Oppretting av diverse statlige selskaper somTelenor, Statoil, Statkraft, Avinor, Helseforetakene samt kommunale og interkommunale AS (underlagt regnskapsloven) NOU:2003:6 ”Hva koster det? Bedre budsjettering og regnskapsføring i staten” (statsbudsjettutvalget) 2000-2004: Flere endringer i Kommuneloven. bl.a. Kommunale og interkommunale aksjeselskaper, kommune stiftelser, legater kan revideres av privat revisor. Revisorutdanningen endres 2004: Ny lov og instruks for Riksrevisjonen. bl.a.er korrespondanse unntatt offentlighet fram til Stortingsbehandling 2004: Opprettelse av Statens senter for økonomistyring (SSØ) 2004-2005:Revidert reglement for økonomistyring og nytt bevilgningsreglement, det siste i kraft fra 1.1.2006 2005: Pilotprosjekt i 10 statlige virksomheter med utprøving av regnskapsregler fra privat sektor. Statsbudsjettet 2007; Videreføres og utvides 2005: Arbeidsgruppe vurderer regnskapsregler for kommuner, etter innspill fra revisorforeningen, NHO og KS om at kommuner bør bruke regnskapsregler fra privat sektor. Oppfølges høsten 2006 Febr. 2006: 8 Statlige RegnskapsStandarder (SRS) basert på regnskapsregler fra privat sektor 2006: Ny offentlighetslov vedtatt 30.6.2006, i kraft 1.7.2007 eller 1.8.2008

15 Dagens utfordringer for styring av stat og kommuner : Uklar organisasjonsstruktur i det offentlige hvor ulike selskapsrettslige innretninger fører til forskjeller i tilknytningsform, regnskapsregler, innsyn og kontroll som vanskeliggjør både oversikt og styring Er et legitimt behov for ”opprydding”

16 Konklusjonen fra New Zealand: Sterk nedbygging av offentlig sektor og svekket parlamentarisk kontroll over skattebetalernes penger gjennom : Tilrettelegging for privatisering Fremming av offentlig-private løsninger Nye lover som begrenset offentlig innsyn Alvorlig dersom dette kan overføres til norske forhold

17 Alternativer må søkes : Kostnadseffektivitet gjennom fokus på kostnadskontroll er mulig Fokus på egnet styringsinformasjon for folkevalgte som utformer politikk Overordnet spørsmål er: Er reglene (SRS/IPSAS) forenlig med formålet med offentlige tjenester? Dette handler om ideologi !

18 Kilder Susan M. Newberry; New Zealand’s Public Sector Financial Management System: Financial Resource Erosion in Government Department, University og Canterbury 2002. Susan Newberry and June Pallot; New Zealand Public Sector Management and Accounting reforms. The Hidden agenda, International Public Financial Management Reform, Progress, contradictions and challenges, Guthrie, Humphrey, Jones, Olson, Information Age Publishing, Connecticut 2005 Gert Paulsson: Accrual Accounting in the Public Sector: Experiences from the Central Government in Sweden, Financial Accountability & Management 22 (1) February 2006 E.S. Savas; Privatisation and Public Private Partnership Chatham House Publishers 2000. Nettsteder: www.inpuma.net/ www.ifac.org/Guidance/EXD-Details.php?EDID=0048 www.accaglobal.com OECDs hjemmesider