Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den norske tannlegeforening En oversikt over EØS-avtalens regler om statsstøtte advokat Elisabeth Flatla Scarpello NTFs sekretariat Samfunnsodontologisk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den norske tannlegeforening En oversikt over EØS-avtalens regler om statsstøtte advokat Elisabeth Flatla Scarpello NTFs sekretariat Samfunnsodontologisk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den norske tannlegeforening En oversikt over EØS-avtalens regler om statsstøtte advokat Elisabeth Flatla Scarpello NTFs sekretariat Samfunnsodontologisk Forum 18. juni 2014

2 Den norske tannlegeforening Hvorfor er statsstøtte interessant nå? «ESA-saken» (2014) –DOT tilbyr sine tjenester til prioriterte grupper voksne betalende pasienter (konkurranseutsatt marked) –Konkurranseutsatt marked Får DOT fordeler i konkurransen med private tilbydere fordi de får overføringer fra staten til å utføre arbeidet med prioriterte grupper? –Er subsidiering i noen områder nødvendig for å sikre at voksne betalende pasienter får et tilstrekkelig godt tilbud av tannhelsetjenester?

3 Den norske tannlegeforening EØS-avtalen Mellom EU og 3 av EFTA-landene Norge deltar i det europeiske indre marked Mål –Sikre tilbydere like konkurransevilkår i et felles marked –For å oppnå mest effektiv ressursbruk –Produksjonen bør skje der det er lønnsomt/mest effektivt Virkemidler –Konkurranseregler –Regler om offentlige anskaffelser –Regler om offentlig støtte

4 Den norske tannlegeforening ESA EFTAs overvåkningsorgan –EFTA Surveillance Authority (EFTA – European Free Trade Agreement) ESA håndhever EØS-avtalen –Overfor Norge, Island og Lichtenstein –Avgjørelsene kan påklages til EFTA-domstolen –Reglene om statsstøtte, konkurranserett og «de fire frihetene» –Kan pålegge tilbakebetaling av ulovlig utbetalt støtte

5 Den norske tannlegeforening Uformell handling Formell prosedyre “Traktatbrudd” Formelt åpningsbrev Grunngitt uttalelse Pre-artikkel 31-brev Spørsmål om mer informasjon Saksgangen hos ESA Art. 18-beslutning

6 Den norske tannlegeforening Forbudet mot statsstøtte EØS art. 61: «Støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.» Innenfor EØS-avtalens virkeområde

7 Den norske tannlegeforening Støttemottaker: Foretak Støtten må ytes til et foretak Enhver enhet som driver økonomisk virksomhet –Tilbyr varer og/eller tjenester i markedet –Ikke offentlig myndighetsutøvelse Også offentlige organer –Samme enhet kan drive både økonomisk og ikke- økonomisk aktivitet –Ikke nødvendig med profittmotiv –Nok å tilby en tjeneste i et marked i konkurranse med private aktører

8 Den norske tannlegeforening Støttegiver Støtte gitt av statsmidler –Enhver form for offentlige midler –Tiltak som direkte, indirekte, aktuelt eller potensielt belaster offentlige budsjetter Tiltak iverksatt av –Statlige, fylkeskommunale og kommunale organer –Offentlige foretak

9 Den norske tannlegeforening Selektivitetskriteriet Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer/tjenester Ikke tiltak av helt generell karakter som kommer alle til gode

10 Den norske tannlegeforening Konkurransevridning og samhandel Tiltaket må være egnet til å vri konkurransen/ påvirke samhandelen innenfor EØS-området –Egnet til å påvirke strømmen av varer eller tjenester over landegrensene –Potensiell konkurransevridning –Svært lite skal til Heiser-saken (2003): –Spesielle momsregler for tannleger –Tjenestene ble bare levert i et lokalt marked –Kan ikke utelukke at tannleger er i konkurranse med kollegaer i andre EØS-land

11 Den norske tannlegeforening Økonomisk fordel Mottaker ville ikke oppnådd denne under normale markedsmessige forhold –Alle byrder som normalt belastes en virksomhets budsjett Ikke bare direkte subsidier/kapitaloverføringer –Unntak fra byrder som normalt påløper (skatt/avgift) –Lån og garantier på ikke-markedsmessige vilkår –Overkompensasjon for tjenesteytelser –Salg/leie av aktiva/eiendom til under markedspris

12 Den norske tannlegeforening Fordelskriteriet (forts.) Ikke til hinder for at det offentlige opptrer som vanlig markedsaktør Markedsinvestor-testen –Utviklet ifm. offentlig eierskap og investeringer –Generell markedstest for alle tiltak det offentlige iverksetter og som ikke innebærer utøvelse av offentlig myndighet Eierskap, investeringer, garantier, lån, kjøp og salg av varer og tjenester

13 Den norske tannlegeforening Markedsinvestor-testen Det offentliges handlemåte sammenliknes med den en privat markedsaktør ville hatt Hva ville en privat aktør ha akseptert? –Ved kjøp og salg; markedspris –Krav til markedsmessig avkastning/fortjeneste Forretningsmessig skjønnsmargin –Vurdering av risiko og sannsynlig utfall av beslutning –Når vil ESA foreta selvstendige vurderinger?

14 Den norske tannlegeforening Markedsinvestor-testen – eksempler Kassekreditten til SAS (ESA 2013) Omdanning av statlig virksomhet til privat virksomhet i konkurranse med andre –Fra Veivesenet til Mesta –Etableringen av Arcus Husk dokumentasjon for vurderinger som er foretatt!

15 Den norske tannlegeforening Litt om kryssubsidiering som støtte Inntekter/midler fra en aktivitet benyttes til å finansiere en annen aktivitet Ulovlig hvis midler til finansiering av offentlige tjenester benyttes til å finansiere konkurranseutsatt virksomhet –Ikke der overskudd i konkurranseutsatt virksomhet brukes til å finansiere skjermet virksomhet –Ikke der overføringer mellom ulike tjenester/innad i konkurranseutsatt virksomhet (privatpraktiserende)

16 Den norske tannlegeforening Litt om kryssubsidiering som støtte (forts.) Konkurranseutsatt del av virksomheten får fordeler fra offentlige midler –Fellestjenester, administrasjon, ansatte (ledig kapasitet), utstyr, lokaler brukes i begge virksomhetsområder –Lavere driftskostnader –Lån, garantier, lovverk knyttet til skjermet virksomhet reduserer økonomisk risiko Ofte en konsekvens av måten enheten er organisert på

17 Den norske tannlegeforening Litt om kryssubsidiering som støtte (forts.) Norske myndigheter har bevisbyrden Må iverksette tiltak for å hindre kryssubsidiering fra skjermet til konkurranseutsatt virksomhet –Organisasjonsmessig skille –Regnskapsmessig skille som viser forholdsmessig kostnadsfordeling –Prissetting av tjenestene i konkurranseutsatt virksomhet må vise at: Dekker «sin andel» av driftsutgiftene Krav om fortjeneste, jf. «markedsinvestor»-testen

18 Den norske tannlegeforening Aktuelle unntak 1.Eksisterende støtte Før EØS-avtalens ikrafttredelse 2.Støtte til å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning Ikke krav om forhåndsmelding til ESA 3.Bagatellmessig støtte Tiltak for små til å skape konkurransemessige problemer Maks EURO (ca. NOK ) over en tre-års periode

19 Den norske tannlegeforening Eksisterende støtte Innvilget før EØS-avtalen og som fremdeles gis Skal rapporteres til Nærings- og fiskeridepartementet som årlig rapporterer til ESA Støtten er ikke ulovlig –Kan fortsette frem til ESA fatter vedtak om at støtten ikke er lovlig lenger Eksempel –Kryssubsidiering i DOT Systemet er basert på tannhelsetjenesteloven av 1984

20 Den norske tannlegeforening Tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI) Services of General Economic Interest (SGEI) Særlige viktige/samfunnsnyttige tjenester –Skal sikre et forsvarlig tjenestetilbud der markedet ikke tilbyr tjenesten av tilfredsstillende kvalitet, kvantitet eller geografisk omfang Myndighetene tar selv ansvar for organisering av tjenesten eller får annen virksomhet til å gjøre det mot kompensasjon

21 Den norske tannlegeforening SGEI (forts.) Landene har vide rammer for å godkjenne slik finansiering som lovlig støtte –Tjenesteyter/virksomheten må beskrives –Utføring av en klart definert tjeneste –Klare, objektive og forhåndsfastsatte kriterier for beregning av kompensasjon Dekke utgiftene til tjenesten + rimelig fortjeneste. Fastsettes etter offentlig anbudskonkurranse eller på grunnlag av en nærmere bestemt analyse –Kontroll og reversering av kompensasjon Tiltak for å unngå og sikre inndrivelse av evt. overkompensasjon.

22 Den norske tannlegeforening SGEI (forts.) Eksempler –Tilgjengelighetsansvaret etter tannhelsetjenesteloven –I avsidesliggende og tynt befolkede områder er det dyrere å yte tannhelsetjenester pga. kostnaden ved å drive små tannklinikker/betale for tilreisende tannleger –Eksempel Troms: Kr mer i timen. DOT subsidierer behandlingen Bare 6 av 24 kommuner i Troms fylke har privatpraktiserende tannleger

23 Den norske tannlegeforening Kippermoen treningssenter Vefsn kommune eier og driver et større idrettsanlegg. Etablert i 1970 Anlegget inneholder flere ulike funksjoner –Fotball-/flerbrukshall, svømmehall, solarium, styrketreningsrom/helsestudio. –Benyttes av idrettslag og kommunens innbyggere Betaling for å benytte anlegget –Dekker ikke fullt ut kommunens driftsutgifter. –Øvrige utgiftene dekkes gjennom bevilgninger i forbindelse med kommunens årlige budsjettvedtak.

24 Den norske tannlegeforening Kippermoen (forts.) Privat helsestudio klager i 2009 til ESA –Prisen for å trene på det kommunale helsestudioet var så lav at den ikke dekket kostnadene ved driften av studioet –Kommunens tilskudd ga det kommunale helsestudioet et konkurransefortrinn i forhold til det private helsestudioet.

25 Den norske tannlegeforening Kippermoen (forts) ESA (2013): –Kippermoen treningssenter mottar ulovlig statsstøtte –Statlig støtte til treningssentre kan påvirke konkurranse og handel innen EØS Treningssektoren i Norge er gjenstand for investering, eierskap og etablering over landegrensene –Må opptre som en normal markedsaktør når de konkurrerer i kommersielle markeder. Kommunen må endre finansieringsmodellen slik at den ikke er konkurransevridende overfor private treningssentre. Sikre at regnskapene til det kommersielle treningssenteret og resten av idrettssenteret holdes adskilt. Kommunen må kreve rimelig avkastning på sin investering

26 Den norske tannlegeforening Kippermoen (forts.) Eksisterende støtte –Ingen tilbakebetalingskrav –Samarbeidsprosedyre («appropriate measures») Kan fortsette å gi offentlige tilskudd til drift av treningssenter gjennom rabatter til: –Ungdom år, studenter, flyktninger, personer med lav inntekt, «trening på resept» –Tjenester av allmenn økonomisk betydning

27 Den norske tannlegeforening Offentlig eide sykehusapotek Klage fra Apotek 1 Oppgaver: –Levere legemidler og andre tjenester til offentlige sykehus (hovedoppgave) –Selger legemidler og andre produkter direkte til forbrukere («salg over disk» - publikumsutsalg) Publikumsutsalg –Konkurranse med private apotek –Del av helseforetak som gjennom lovgivning har fordeler et privat selskap ikke har, f.eks. skattefritak

28 Den norske tannlegeforening Sykehusapotek (forts) ESA (nov 2013) –Fare for kryssubsidiering Separate regnskap for sykehusdel og publikumsdel Transparente og kontrollerbare regnskap –Alle direkte og indirekte kostnader fordeles og belastes publikumsdelen, inklusive markedsleie for lokaler Eier må kreve overskudd på publikumsdelen slik en forretningsmessig eier ville gjort Publikumsdelen må skattlegges som andre apotek –Eksisterende støtte; ingen tilbakebetaling Tiltak må iverksettes pr. 1. januar 2015

29 Den norske tannlegeforening Hurtigruten Oppgaver –Utfører allmenne offentlige transporttjenester langs kysten, som staten betaler et betydelig vederlag for. –Driver også kommersiell cruisevirksomhet. ESA (2011) –Oppjustering av opprinnelig avtalt vederlag utgjorde ulovlig støtte. –Oppjustering uten ny anbudskonkurranse eller klar fordeling av kostnader mellom de to delene EFTA domstolen (2012) –Vedtak om tilbakebetaling av ulovlig utbetalt støtte


Laste ned ppt "Den norske tannlegeforening En oversikt over EØS-avtalens regler om statsstøtte advokat Elisabeth Flatla Scarpello NTFs sekretariat Samfunnsodontologisk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google