En oversikt over EØS-avtalens regler om statsstøtte

Presentasjon om: "En oversikt over EØS-avtalens regler om statsstøtte"— Utskrift av presentasjonen:

1 En oversikt over EØS-avtalens regler om statsstøtte
advokat Elisabeth Flatla Scarpello NTFs sekretariat Samfunnsodontologisk Forum 18. juni 2014

2 Hvorfor er statsstøtte interessant nå?
«ESA-saken» (2014) DOT tilbyr sine tjenester til prioriterte grupper voksne betalende pasienter (konkurranseutsatt marked) Konkurranseutsatt marked Får DOT fordeler i konkurransen med private tilbydere fordi de får overføringer fra staten til å utføre arbeidet med prioriterte grupper? Er subsidiering i noen områder nødvendig for å sikre at voksne betalende pasienter får et tilstrekkelig godt tilbud av tannhelsetjenester?

3 EØS-avtalen Mellom EU og 3 av EFTA-landene
Norge deltar i det europeiske indre marked Mål Sikre tilbydere like konkurransevilkår i et felles marked For å oppnå mest effektiv ressursbruk Produksjonen bør skje der det er lønnsomt/mest effektivt Virkemidler Konkurranseregler Regler om offentlige anskaffelser Regler om offentlig støtte

4 ESA EFTAs overvåkningsorgan ESA håndhever EØS-avtalen
EFTA Surveillance Authority (EFTA – European Free Trade Agreement) ESA håndhever EØS-avtalen Overfor Norge, Island og Lichtenstein Avgjørelsene kan påklages til EFTA-domstolen Reglene om statsstøtte, konkurranserett og «de fire frihetene» Kan pålegge tilbakebetaling av ulovlig utbetalt støtte

5 Spørsmål om mer informasjon
Saksgangen hos ESA Pre-artikkel 31-brev Spørsmål om mer informasjon Uformell handling Art. 18-beslutning Formell prosedyre “Traktatbrudd” Formelt åpningsbrev ESA ber om informasjon og eventuell korrigering av nasjonale bestemmelser. Varsling. Grunngitt uttalelse

6 Forbudet mot statsstøtte
EØS art. 61: «Støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.» Innenfor EØS-avtalens virkeområde

7 Støttemottaker: Foretak
Støtten må ytes til et foretak Enhver enhet som driver økonomisk virksomhet Tilbyr varer og/eller tjenester i markedet Ikke offentlig myndighetsutøvelse Også offentlige organer Samme enhet kan drive både økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet Ikke nødvendig med profittmotiv Nok å tilby en tjeneste i et marked i konkurranse med private aktører

8 Støttegiver Støtte gitt av statsmidler Tiltak iverksatt av
Enhver form for offentlige midler Tiltak som direkte, indirekte, aktuelt eller potensielt belaster offentlige budsjetter Tiltak iverksatt av Statlige, fylkeskommunale og kommunale organer Offentlige foretak

9 Selektivitetskriteriet
Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer/tjenester Ikke tiltak av helt generell karakter som kommer alle til gode

10 Konkurransevridning og samhandel
Tiltaket må være egnet til å vri konkurransen/ påvirke samhandelen innenfor EØS-området Egnet til å påvirke strømmen av varer eller tjenester over landegrensene Potensiell konkurransevridning Svært lite skal til Heiser-saken (2003): Spesielle momsregler for tannleger Tjenestene ble bare levert i et lokalt marked Kan ikke utelukke at tannleger er i konkurranse med kollegaer i andre EØS-land

11 Økonomisk fordel Mottaker ville ikke oppnådd denne under normale markedsmessige forhold Alle byrder som normalt belastes en virksomhets budsjett Ikke bare direkte subsidier/kapitaloverføringer Unntak fra byrder som normalt påløper (skatt/avgift) Lån og garantier på ikke-markedsmessige vilkår Overkompensasjon for tjenesteytelser Salg/leie av aktiva/eiendom til under markedspris

12 Fordelskriteriet (forts.)
Ikke til hinder for at det offentlige opptrer som vanlig markedsaktør Markedsinvestor-testen Utviklet ifm. offentlig eierskap og investeringer Generell markedstest for alle tiltak det offentlige iverksetter og som ikke innebærer utøvelse av offentlig myndighet Eierskap, investeringer, garantier, lån, kjøp og salg av varer og tjenester

13 Markedsinvestor-testen
Det offentliges handlemåte sammenliknes med den en privat markedsaktør ville hatt Hva ville en privat aktør ha akseptert? Ved kjøp og salg; markedspris Krav til markedsmessig avkastning/fortjeneste Forretningsmessig skjønnsmargin Vurdering av risiko og sannsynlig utfall av beslutning Når vil ESA foreta selvstendige vurderinger?

14 Markedsinvestor-testen – eksempler
Kassekreditten til SAS (ESA 2013) Omdanning av statlig virksomhet til privat virksomhet i konkurranse med andre Fra Veivesenet til Mesta Etableringen av Arcus Husk dokumentasjon for vurderinger som er foretatt!

15 Litt om kryssubsidiering som støtte
Inntekter/midler fra en aktivitet benyttes til å finansiere en annen aktivitet Ulovlig hvis midler til finansiering av offentlige tjenester benyttes til å finansiere konkurranseutsatt virksomhet Ikke der overskudd i konkurranseutsatt virksomhet brukes til å finansiere skjermet virksomhet Ikke der overføringer mellom ulike tjenester/innad i konkurranseutsatt virksomhet (privatpraktiserende)

16 Litt om kryssubsidiering som støtte (forts.)
Konkurranseutsatt del av virksomheten får fordeler fra offentlige midler Fellestjenester, administrasjon, ansatte (ledig kapasitet), utstyr, lokaler brukes i begge virksomhetsområder Lavere driftskostnader Lån, garantier, lovverk knyttet til skjermet virksomhet reduserer økonomisk risiko Ofte en konsekvens av måten enheten er organisert på

17 Litt om kryssubsidiering som støtte (forts.)
Norske myndigheter har bevisbyrden Må iverksette tiltak for å hindre kryssubsidiering fra skjermet til konkurranseutsatt virksomhet Organisasjonsmessig skille Regnskapsmessig skille som viser forholdsmessig kostnadsfordeling Prissetting av tjenestene i konkurranseutsatt virksomhet må vise at: Dekker «sin andel» av driftsutgiftene Krav om fortjeneste, jf. «markedsinvestor»-testen

18 Aktuelle unntak Eksisterende støtte
Før EØS-avtalens ikrafttredelse Støtte til å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning Ikke krav om forhåndsmelding til ESA Bagatellmessig støtte Tiltak for små til å skape konkurransemessige problemer Maks EURO (ca. NOK ) over en tre-års periode Kan gis støtte fra offentlige midler innenfor visse rammer og til visse formål

19 Eksisterende støtte Innvilget før EØS-avtalen og som fremdeles gis
Skal rapporteres til Nærings- og fiskeridepartementet som årlig rapporterer til ESA Støtten er ikke ulovlig Kan fortsette frem til ESA fatter vedtak om at støtten ikke er lovlig lenger Eksempel Kryssubsidiering i DOT Systemet er basert på tannhelsetjenesteloven av 1984

20 Tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI)
Services of General Economic Interest (SGEI) Særlige viktige/samfunnsnyttige tjenester Skal sikre et forsvarlig tjenestetilbud der markedet ikke tilbyr tjenesten av tilfredsstillende kvalitet, kvantitet eller geografisk omfang Myndighetene tar selv ansvar for organisering av tjenesten eller får annen virksomhet til å gjøre det mot kompensasjon

21 SGEI (forts.) Landene har vide rammer for å godkjenne slik finansiering som lovlig støtte Tjenesteyter/virksomheten må beskrives Utføring av en klart definert tjeneste Klare, objektive og forhåndsfastsatte kriterier for beregning av kompensasjon Dekke utgiftene til tjenesten + rimelig fortjeneste. Fastsettes etter offentlig anbudskonkurranse eller på grunnlag av en nærmere bestemt analyse Kontroll og reversering av kompensasjon Tiltak for å unngå og sikre inndrivelse av evt. overkompensasjon.

22 SGEI (forts.) Eksempler
Tilgjengelighetsansvaret etter tannhelsetjenesteloven I avsidesliggende og tynt befolkede områder er det dyrere å yte tannhelsetjenester pga. kostnaden ved å drive små tannklinikker/betale for tilreisende tannleger Eksempel Troms: Kr mer i timen. DOT subsidierer behandlingen Bare 6 av 24 kommuner i Troms fylke har privatpraktiserende tannleger

23 Kippermoen treningssenter
Vefsn kommune eier og driver et større idrettsanlegg. Etablert i 1970 Anlegget inneholder flere ulike funksjoner Fotball-/flerbrukshall, svømmehall, solarium, styrketreningsrom/helsestudio. Benyttes av idrettslag og kommunens innbyggere Betaling for å benytte anlegget Dekker ikke fullt ut kommunens driftsutgifter. Øvrige utgiftene dekkes gjennom bevilgninger i forbindelse med kommunens årlige budsjettvedtak.

24 Kippermoen (forts.) Privat helsestudio klager i 2009 til ESA
Prisen for å trene på det kommunale helsestudioet var så lav at den ikke dekket kostnadene ved driften av studioet Kommunens tilskudd ga det kommunale helsestudioet et konkurransefortrinn i forhold til det private helsestudioet.

25 Kippermoen (forts) ESA (2013):
Kippermoen treningssenter mottar ulovlig statsstøtte Statlig støtte til treningssentre kan påvirke konkurranse og handel innen EØS Treningssektoren i Norge er gjenstand for investering, eierskap og etablering over landegrensene Må opptre som en normal markedsaktør når de konkurrerer i kommersielle markeder. Kommunen må endre finansieringsmodellen slik at den ikke er konkurransevridende overfor private treningssentre. Sikre at regnskapene til det kommersielle treningssenteret og resten av idrettssenteret holdes adskilt. Kommunen må kreve rimelig avkastning på sin investering

26 Kippermoen (forts.) Eksisterende støtte
Ingen tilbakebetalingskrav Samarbeidsprosedyre («appropriate measures») Kan fortsette å gi offentlige tilskudd til drift av treningssenter gjennom rabatter til: Ungdom år, studenter, flyktninger, personer med lav inntekt, «trening på resept» Tjenester av allmenn økonomisk betydning

27 Offentlig eide sykehusapotek
Klage fra Apotek 1 Oppgaver: Levere legemidler og andre tjenester til offentlige sykehus (hovedoppgave) Selger legemidler og andre produkter direkte til forbrukere («salg over disk» - publikumsutsalg) Publikumsutsalg Konkurranse med private apotek Del av helseforetak som gjennom lovgivning har fordeler et privat selskap ikke har, f.eks. skattefritak

28 Sykehusapotek (forts)
ESA (nov 2013) Fare for kryssubsidiering Separate regnskap for sykehusdel og publikumsdel Transparente og kontrollerbare regnskap Alle direkte og indirekte kostnader fordeles og belastes publikumsdelen, inklusive markedsleie for lokaler Eier må kreve overskudd på publikumsdelen slik en forretningsmessig eier ville gjort Publikumsdelen må skattlegges som andre apotek Eksisterende støtte; ingen tilbakebetaling Tiltak må iverksettes pr. 1. januar 2015

29 Hurtigruten Oppgaver ESA (2011) EFTA domstolen (2012)
Utfører allmenne offentlige transporttjenester langs kysten, som staten betaler et betydelig vederlag for. Driver også kommersiell cruisevirksomhet. ESA (2011) Oppjustering av opprinnelig avtalt vederlag utgjorde ulovlig støtte. Oppjustering uten ny anbudskonkurranse eller klar fordeling av kostnader mellom de to delene EFTA domstolen (2012) Vedtak om tilbakebetaling av ulovlig utbetalt støtte