Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Husbanken 2009 Anne-Gro Rolland Husbanken Region vest.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Husbanken 2009 Anne-Gro Rolland Husbanken Region vest."— Utskrift av presentasjonen:

1 Husbanken 2009 Anne-Gro Rolland Husbanken Region vest

2 Fra statsbudsjettet 2009 Hovedmål 2: Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Arbeidsmål: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial kompetanse i kommunene Økt boligsosial aktivitet i kommunene

3 Prioritering og samordning  Det boligsosiale arbeidet har høyest prioritet  Husbanken skal prioritere de kommunene som har de største boligsosiale utfordringene  De økonomiske virkemidlene (startlån, boligtilskudd og bostøtte) skal sees og brukes i sammenheng  Arbeid med stedsutvikling, gode boliger og god byggeskikk må sees i en helhet, sammen med det boligsosiale arbeidet

4 Husbankens virkemidler  Bevilgning 2009: 14 mrd. kr. Dekker alle låneformål  Grunnlån  Startlån  Boligtilskudd Bevilgning 2009: mrd.kr.  Bostøtte Bevilgning 2009: mrd.kr.  Kompetansetilskudd. Bevilgning 2009: 93 mill.kr.  Informasjon og veiledning,opplæring, kompetanseoverføring

5 Grunnlån Formål:  Fremme viktige boligkvaliteter innen miljø og universelt utformede boliger  Fremskaffe boliger til vanskeligstilte  Sikre nødvendig boligforsyning i distriktene Kan gis til:  Oppføring og utbedring  Kjøp av boliger for utleie til prioriterte grupper  Ombygging av eksisterende bygg til boliger

6 Husbanken godkjente nye boliger for grunnlån til oppføring i 2008  Økning på 20 prosent i forhold til året før  Det samlede lånetilsagn til nye boliger gikk opp med 39 prosent til vel 8,6 milliarder i 2008  Grunnlån til kjøp av utleieboliger til vanskeligstilte har en klar økning –Tilsagn om lån til kjøp av 248 boliger i 2008 en økning på 60 prosent sammenlignet med 2007

7 Startlån  Gis til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål  Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig. Utnytte samspill med andre finansinstitusjoner  Refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig  Toppfinansiering ved bygging av ny bolig  Utbedring av bolig

8 Boligtilskudd Formål: Bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet –Tilskudd kan gis både til utleieboliger og eieretablering

9 2008 – Tilskudd utleieboliger –977 utleieboliger til vanskeligstilte med boligtilskudd –11 prosent flere enn i 2007 –Gjennomsnittlig tilskuddsbeløp kroner –20 prosent av kostnadene for disse boligene

10 Boligtilskudd til utleieboliger gis direkte fra Husbanken til: Kommuner, stiftelse o.l. –Oppføring, kjøp eller utbedring av utleieboliger – Skal som hovedregel ikke overstige 20% av prosjektkostnadene eller kjøpsprisen Viktig: Kommuner som skal bosette mindreårige flyktninger med store behov for oppfølgingstjenester kan søke opptil 40% tilskudd ved boliganskaffelser

11 Tilskudd til eieretableringer gis til kommunene for videretildeling til enkelthusholdninger Tilskudd til videretildeling Kriterier for utmåling for den enkelte kommune Fordeling mellom etablering og tilpasning Tilskudd til etablering: –Fungerer som egenkapital i form av rente- og avdragsfritt lån som avskrives i løpet av 20 år –Ingen øvre grense for beløp, men tildelt ramme setter grenser – prioriteringer må til! Tilskudd til tilpasning: –Bidra til å gjøre boliger bedre egnet for eldre og funksjonshemmede – særlig vekt på familier med funksjonshemmede barn – utfordring for mange kommuner

12 En bedre og forenklet bostøtte  En styrket og forbedret bostøtte må sees i sammenheng med de boligpolitiske målsettingene om å redusere tallet på vanskeligstilte på boligmarkedet og bekjempe bostedsløshet  Ordningen er rettet inn mot de som har høye boutgifter og lave inntekter – fortsatt streng behovsprøving

13 Forts. forbedret og forenklet bostøtte  Klar målsetting om at søkerne skal behandles likt  Klar målsetting om å få en forenkling av regelverket  Klar målsetting om at ordningen skal være enkel å administrere

14 Forts. forbedret og forenklet bostøtte Konsekvenser  Alle kan få bostøtte, unntak studenter og militære  Fjerner krav om inntektskilde (lønn- trygd)  Fjerner krav om at boligen må være over 40 kvm og ha eget kjøkken og soverom  Fjerner krav om finansiering gjennom Husbanken  Innebærer at ca. 40 – nye husstander blir inkludert i ordningen

15 En forbedret og forenklet bostøtte - Økning i inntektsgrensen – tabell -grenser utenfor pressområder ( årlig inntekt i kr) 1 pers2 pers3 pers4 pers NYE NÅ

16 En forbedret og forenklet bostøtte – boutgiftstak utenfor pressområder 1 pers2 pers3 pers4 pers NYE NÅ

17 Forts. forbedret og forenklet bostøtte  Ny bostøtte er viktig  Bostøtten vil sikre flere utleieboliger  Bostøtten må sees i samspill med startlån og boligtilskudd

18 Et par eksempler  Barnløse uten trygd og en inntekt på kr: Dagens ordning gir ikke bostøtte, ny ordning vil gi kr  Familie på 4 med kr i inntekt: Bostøtten vil øke fra kr til kr  Familie på 4 med kr i inntekt: Får ikke bostøtte i dag, vil få kr med nytt bostøttereglement

19 Bosetting i utleiebolig – enslig flyktning  Kommunen leier en 4-roms bolig i det private markedet til kr i måneden.  Kommunen videreutleier boliger til tre enslige flyktninger  Det må inngås en egen husleie kontrakt med hver beboer  Alle tre sender inn hver sin egen bostøttesøknad  De vil få utbetalt 2316 kr hver i bostøtte pr. måned (med inntekt inntil ca ).Med inntekt på ca , blir bostøtten kr.1.148,- pr.mnd) Enslige flyktninger/asylsøkere som mottar introduksjonsstønad og som bor sammen i kommunal utleieboliger eller bolig formidlet av kommunen, anses hver for seg å utgjøre en selvstendig husstand Eksempel

20 KOMMUNEN ØNSKJER Å LEIGA HUSVÆRE FOR Å BUSETJA FLYKTNINGAR!  Vaksdal kommunen ved kommunestyret har samrøystes gjort vedtak om å ta imot 40 flyktningar i løpet av 2009, 2010 og Det er intensjonen at desse vil vera flyktningar frå Eritrea. Dei fyrste er venta til Vaksdal i juni 2009.Kommunen treng hus for å busetja flyktningane.  Kommunen treng hus til flyktningane og er difor interessert i å leiga husvære. Kommunen vil vera leigetakar, og stå ansvarleg for husværa. Kommunen er interessert i husvære i dei største bygdene, i hovudsak grunna behovet for tilgang til offentleg kommunikasjon. Aktuelt er Vaksdal m/Boge, Stanghelle og Dale. Det er behov relativt umiddelbart, men og nye behov til hausten 2009, i 2010 og i  Det er to grunnar til at kommunen ønskjer å leiga privat:1 Kommunen har ikkje tilgjengeleg nok husvære.2 Det er ønskjeleg at flyktningane vert litt spreidd i bygdene. Dette for at dei skal få kontakt med oss som bur i bygdene og verta kjende med kultur, levemåte og ikkje minst få lært seg norsk. Dei som har aktuelle husvære, og/eller som vil drøfta mogelegheiter og vilkår kan ta kontakt med Kundetorget på telefon

21 Virkemidlene skal bidra til –at det fremskaffes flere kommunalt disponerte utleieboliger tilpasset kommunens behov – at flere kan få tilbud om kommunal bolig – at flere kan etablere seg i egen eid bolig Også personer som i dag bor i kommunalt disponerte boliger

22 De boligsosiale virkemidlene må sees i sammenheng også hos kommunene – fra riksrevisjonen sin rapport  Virkemidlene sees ikke i sammenheng i flere kommuner  Nesten halvparten av kommunene vurderer ikke om startlån kan være et bedre virkemiddel for de som bor i, eller som søker om kommunal bolig  Kun rundt 4 prosent av husstandene som fikk startlån, fikk boligtilskudd og mottok bostøtte samme år – det er også relativt sjelden at alle tre virkemidlene blir brukt samtidig. For mange av disse husstandene kan kombinasjonen av alle tre virkemidlene være av stor betydning

23 Utfordringer framover Hva kan kommunene gjøre?  Mange kommuner gjør en svært god jobb  Avgjørende at kommunene utvikler god bolig- og finansieringskompetanse –Sette seg godt inn i Husbankens virkemidler og bruke dem. –Stimuler til eieretableringer for å skape større gjennomstrømming i den kommunale boligmassen. Bruk Startlånet og anledningen til å fravike 20% grensen aktivt. –Våg å ta risiko. Oppgavene må løses. Kostnadene kommer uansett. –Høy aktivitet overfor det private leiemarkedet –Husbanken har etter hvert utviklet et godt opplærings- og veiledningstilbud. Dette skal bli enda bedre! Ikke nøl med å ta kontakt

24 En oppsummering  2009 – et år med store utfordringer  det finnes flere gode virkemidler for å møte utfordringene  Virkemidlene kan bli bedre -Husbanken jobber med dette  men kommunene vil også måtte jobbe med å sette virkemidlene i sammenheng og velge en organisering som muliggjør dette  og ta sin del av risikoen for eksempel gjennom økt bruk av startlån


Laste ned ppt "Husbanken 2009 Anne-Gro Rolland Husbanken Region vest."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google