Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dagens vurderingstenkning i et historisk perspektiv Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dagens vurderingstenkning i et historisk perspektiv Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dagens vurderingstenkning i et historisk perspektiv Jarl Inge Wærness

2

3

4

5 Hvorfor vurderer vi?

6 Underveisvurdering (§3-2) Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven…aukar kompetansen sin i fag.

7 Sluttvurdering (§3-17) Sluttvurderingar er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag- /sveineprøva og kompetanseprøve. Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket

8 Elevvurdering og tilpasset opplæring

9 Vi har heile tida trudd at Mona var flink på skolen. Læraren hennar på barneskolen har heile tida fortalt oss kor greitt det går med ho. God orden i skolesakene, pen skrift og stadig framgang var meldingane til heimen. Heilt til ho tok til på ungdomsskolen. No blir ho stadig motlaus over dårlege karakterar, og vi skjønner ikkje at ho kan ha endra seg så mykje Mona

10 Tidligere: to vurderingsregimer Målrelatert vurdering: -Knyttes til prestasjoner i fag -Vekt på karakterfastsettelse Individrelatert vurdering: -Knyttes til tilpasset opplæring -Vekt på elevens framgang Den målrelaterte vurderingen knyttes ikke klart nok til elevens læring, til individets forandring, og den individrelaterte vurderingen rettes ikke tilstrekkelig mot oppnådd kompetanse.

11 Karaktergivingen har historisk hatt som funksjon å sortere elever bort fra skolen og dens skolefaglige læreprosesser (Erling Lars Dale 2008)

12 Om ulikhetens reproduksjon (Gudmund Hernes 1974) ” Skolen har som en viktig funksjon å trene folk i å tape, og legitimerer dermed ulikhetene i samfunnet generelt. At en viss andel fra lavere samfunnslag går til topps, bidrar til denne legitimeringen. For da kan skolesystemet fremtre som åpent og rettferdig for alle, og den stilling en oppnår etter endt skolegang ikke som et resultat av fødsel og opphavsfamilie, men som en følge av egne evner og innsats” Resultatlikhet -En kan ikke bare kompensere ulikhet i økonomi, men også ulikhetene i de evnene som var sosialt bestemte -Ressursinnsatsen må være omvendt proporsjonal med sosialt bestemte evner 12

13 1970-tallet: Hvis skolen ikke fantes

14 To utviklingslinjer (Erling Lars Dale 2008) 1.Oppgivelse av minstekrav, svekkelse av den systematiske opplæringen i fag og et begrep om tilpasset opplæring som likeverdig tilbud og inkludering, går sammen med en spesiell form for uformell vurdering 2.En vektlegger systematisk opplæring i fag, uten å være opptatt av tilpasset opplæring, men vurderer elevene ut fra et vurderingssystem med bruk av karakterer som historisk har hatt ekskluderende funksjoner

15 Min påstand I og 1980-årene utvikles det et uheldig skille mellom ”fagorientering” på den ene siden og ”elevorientering” på den andre siden.

16 Evaluering av Reform 97 (Peder Haug (2003)) Lærerne støtter, inkluderer og skaper trygge rammer for elevens læring Lærerne kvier seg for å stille faglige krav, særlig på ungdomstrinnet Læringsaktivitetene virker tilfeldige, med manglende oppsummeringer og sjeldne korrigerende tilbakemeldinger Lærerne ga ofte positiv tilbakemelding selv når det helt klart ikke var noe å gi ros for

17 Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer Norm-/gruppebasert vurdering: kvaliteten på den enkelte elevs resultat bestemmes i lys av de andre elevenes prestasjoner. Elevene rangeres og tildeles karakterer etter hvordan den enkelte plasserer seg i forhold til andre. Mål-/kriteriebasert vurdering: Kvaliteten på den enkelte elevs resultater bestemmes utelukkende på grunnlag av vedkommendes måloppnåelse, uavhengig av prestasjonene til de andre elevene. I Norge har vi et mål- kriteriebasert vurderingssystem.

18 Normbasert vs kriteriebasert vurdering (Kilde: Underveisrapport fra følgeforskningen ”Evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag”) En nødvendig forutsetning som ligger til grunn for praktiseringen av kriteriebasert vurdering er at det utvikles presise kjennetegn som beskriver mestring på flere kompetansenivåer innen de forskjellige fagene og på de ulike trinnene i opplæringen – disse kriteriene må være presist definert på forhånd Normbasert vurdering gir kun informasjon om hvordan eleven presterer i forhold til resten av gruppen og sier ingen ting om den enkelte elevens faktiske kompetanse (Robert Glaser)

19 Elevens forståelse av egen mestring

20

21

22 Suksess og nederlag (Dale/Wærness 2007) Motivasjon er ofte forbundet med mestring og opplevelsen av suksess – men er det tilstrekkelig? Enkelte elever forklarer suksess med utgangspunkt i sine evner, som forstås som fastsatt og gitte For elever som har suksess med skolearbeidet og anser evnene som gitte, er det et poeng å lykkes med liten innsats, fordi innsats anses som et tegn på manglende evner (Dweck 1999) Det er psykologisk sett bedre å mislykkes på grunn av manglende innsats enn på grunn av dårlige evner Det som blir viktig, er hvordan de framstår for andre elever, mens egen læring og framgang blir mindre viktig

23 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring må også ses i relasjon til arbeidsfellesskapet – et fellesskap der en har forventninger til hverandre og støtter hverandre Tilpasset opplæring dreier seg om å stille krav og forventninger til den enkelte Men disse kravene må være realistiske, sett opp mot den enkeltes læreforutsetninger

24 Opprettholdelse av motivasjon Skal en opprettholde elevens motivasjon når de møter utfordringer, trenger de hjelp og støtte fra et arbeidsfellesskap

25 Spør deg selv: Hvor mange elever i din klasse er klare for å reise seg opp og spørre om hjelp, si at de ikke skjønner noe eller be om å bli lært noe på nytt?

26 Kritiske grenser Det å utarbeide kritiske grenser i de ulike fag på enkelte årstrinn kan bidra til å klargjøre hva eleven skal kunne for å ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen på neste trinn.

27 Kritiske grenser kan bidra til å klargjøre hva eleven skal kunne for å ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen Kritiske grenser vil endre seg ved ulike årstrinn. Men om eleven ikke mestrer arbeidsvaner som f eks å kunne ta beskjeder i løpet av småskoletrinnet, vil elevens mulighet for å få et tilfredsstillende utbytte av de ordinære opplæringen på mellomtrinnet svekkes Kritiske grenser

28 Nyttige nettsider Forskriftsendringer: vurdering-i-kraft/ vurdering-i-kraft/ Oppfølging av ”Bedre vurderingspraksis”: fra-Utdanningsdirektoratet-2009/ fra-Utdanningsdirektoratet-2009/ Veiledninger til læreplaner: Page.aspx?id=58423&epslanguage=NO Page.aspx?id=58423&epslanguage=NO Kartleggingsprøver: Nasjonale prøver: Sensorveiledninger:

29 Kontaktdata LÆRINGSlaben Grønland 32 B 3045 Drammen Kontaktperson:Jarl Inge Wærness Telefon: Internett:http://www.laeringslaben.no


Laste ned ppt "Dagens vurderingstenkning i et historisk perspektiv Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google