Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Opphavsrett for litteraturstudenter Del 5: Databasevernet. Opphavsrettens overgang. Geografisk Virkeområde. Vernetid. Vern av tekniske beskyttelssystemer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Opphavsrett for litteraturstudenter Del 5: Databasevernet. Opphavsrettens overgang. Geografisk Virkeområde. Vernetid. Vern av tekniske beskyttelssystemer."— Utskrift av presentasjonen:

1 Opphavsrett for litteraturstudenter Del 5: Databasevernet. Opphavsrettens overgang. Geografisk Virkeområde. Vernetid. Vern av tekniske beskyttelssystemer. Hans M. Graasvold

2 Oversikt Databasevernet Opphavsrettens overgang Geografisk virkeområde Vernetid Vern av tekniske beskyttelsessystemer Vern av elektronisk rettighetsinformasjon

3 Databasevernet En av flere typer vern under de nærstående rettigheter –Konstruert etter de samme prinsipper som opphavsretten Ikke formelle krav for vern Begrenset vernetid Vernet gis i form av enerett –Vernet retter seg i det vesentlige mot resultatet av tekniske prosesser eller betydelige investeringer i tid og/eller penger. Fonogramprodusenters og filmtilvirkeres rettigheter til lydopptak og film (§ 45) Kringkasteres vern for sine sendinger (§ 45a) Vern for pressemeldinger (§ 44) Vern for det fotografiske bilde (§ 43a) Utøvende kunstneres prestasjoner (§ 42)

4 databasevernet forts. Databasevernet (§ 43) –”Den som frembringer et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller liknende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger, eller som er resultatet av en vesentlig investering...”.

5 databasevernet forts. Vernebestemmelse for kataloger, databaser o.l. Resultatet av en avveining mellom hensynet til informasjonsfrihet og retten til å høste fruktene av egne investeringer. Vern av investeringer, ikke innhold. Bestemmelsen endret ved lov i 1999 i fbm. gjennomføringen av EUs ”Databasedirektiv”. Ved tolking som følge av uklarhet gis direktivet forrang som kilde fremfor norske forarbeider. –Rt. 2000 s. 1811 (Finanger) og Rt. 1997 s. 1954 (Løten).

6 databasevernet forts. To kumulative vilkår for vern –Frembringelsens art Formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller liknende arbeid Loven gir ingen nærmere anvisning på begrepenes innhold. Tre krav for vern (dir. art. 7) –Selvstendige elementer –Systematisk/metodisk struktur –Individuelt konsulterbar Europeiske domstoler anviser et vidt databasebegrep Eks.: arkivdatabaser, lenkesamlinger, ordlister

7 databasevernet forts. –Vesentlig investering eller et større antall opplysninger – to krav Innsatsen bak frembringelsen (vesentlig investering) –Finansielle, tekniske eller menneskelige investeringer. –Vesentlighetskravet er en rettslig standard –Investeringen være »kvalifisert – kvantitativt eller kvalitativt målbar »målrettet (krav til adekvans) Frembringelsens omfang (større antall opplysninger) –Antakelig en forutsetning at det ligger arbeid og kostnader bak frembringelsen.

8 databasevernet forts. Rettighetshaver –Juridisk eller fysisk person –Sammenheng med begrunnelsen for vernet - vern av investeringsrisiko, ikke selve arbeidet eller innholdet.

9 databasevernet forts. Enerettens innhold –Første ledd: Vern mot bruk av ”vesentlige deler”. ikke vern mot bearbeidelser/etterlikninger, sml. åvl. § 2 –Annet ledd: Vern mot gjentatt og systematisk bruk av ”uvesentlige deler”. skal hindre omgåelse av første ledd. må ikke anvendes slik at det i realiteten gis vern av innhold eller faktum

10 databasevernet forts. Første ledd –Vurderingen av hva som er ”vesentlig” avhenger av to kumulative vurderinger av elementet/elementene som brukes: Kvantitativ: hvert element må være selvstendig og individuelt tilgjengelig Kvalitativ: er elementet en vesentlig bestanddel av databasen? –Bearbeidelsesvurderingen knyttes til alle typer innsats, også ikke den som ikke er ”selvstendig, skapende”. Se f. eks. Oslo byrett, dom 23. juli 1996, ”Dag og Tid”. Forholdet til markedsføringsloven (§ 1) er også relevant.

11 databasevernet forts. Annet ledd –”gjentatt” bruk Må ha forekommet mer enn én gang –”systematisk” bruk Planmessig og målrettet bruk –Innebærer bruken skade av rettighetshaverens normale utnyttelse av arbeidet? urimelig tilsidesettelse av rettighetshaverens legitime interesser? Jf. ”tretrinns-testen” i TRIPS art. 13 og Bernkonvensjonen art. 9 (2)

12 Opphavsrettens overgang Avtale Arv Kreditorforfølgelse

13 Overgang ved avtale Oversikt: –Opphavsretten kan overdras –Tolking av avtaler om overdragelse –Spesialbestemmelser om overdragelse –Forlagsavtaler –Avregning og kontroll –Annen overgang: arv og kreditorforfølgning

14 Overdragelse ”Opphavsmannen kan med den begrensning som følger av § 3 helt eller delvis overdra sin rett til å råde over verket.”, åvl. § 39.

15 overdragelse forts. –Opphavsrett kan overdras fritt ved avtale Spesielle forhold gjør seg gjeldene ved andel i opphavsrett (sameiepart) –Se åvl. § 6 annet og tredje ledd –Lov 18. juni 1965 nr. 6 (Sameieloven) gjelder så langt den passer, se særlig §§ 11 og 12. –Opphavsrettens ubegrensede delelighet kvantitativt: flere suksessorer kvalitativt: flere utnyttelsesformer –”Overdragelse” omfatter både ”simple” og eksklusive tillatelser Spørsmålet om en tillatelse er simpel eller eksklusiv beror på en tolking av avtalen, evt. lovens spesialbestemmelser Eksklusive tillatelser er ofte forbundet med utnyttelsesplikt

16 overdragelse forts. Tolking av avtaler: –Utgangspunkt Alminnelige tolkingsregler Sedvane/handelsbruk – relevante normalkontrakter –Ved (fortsatt) uklart eller mangelfullt avtalegrunnlag Spesielle tolkingsregler

17 overdragelse forts. –Spesialitetsprinsippet, åvl. § 39a Tolkingsregel som anvendes i tilfeller hvor det er tvil om –rettighetsoverdragelsens omfang –den overdratte rett er eksklusiv eller ikke-eksklusiv Utledes av bestemmelsens ordlyd –Gjelder både uttrykkelige og mangelfulle eller stilltiende avtaler. Gir anvisning på restriktiv fortolking av avtaler om overdragelse av opphavsrett. –I praksis en bevisbyrderegel –Rt. 2001 s. 872 (Løkke-Sørensen/Frimerke) –Borgarting Lagmannsrett, 14. november 2005 (Kokkin) –Stockholm Tingrätt 19. april 2002 (ALIS – Aftonbladet) –Svea Hovrätt 10. desember 2002 (ALIS – Svenska Dagbladet) –(Rt. 1999 s. 872 (Frislid/bokklubb))

18 overdragelse forts.: spesialitetsprinsippet Totaloverdragelse av opphavsrett må fremgå uttrykkelig av avtalen eller omstendighetene rundt. Praktisk i tilfeller hvor –nye, uforutsette utnyttelsesformer oppstår »Borgarting Lagmannsrett, 14. november 2005 (Kokkin) »Annet resultat og begrunnelse: RG 2003 s. 1165 (Løberg) –opphavsmannens rettigheter etter loven utvides. Ment å kompensere for opphavsmannens svake stilling i forhandlingssituasjoner. Praktisering av spesialitetsprinsippet må ses i sammenheng med det ulovfestede krav til lojalitetsplikt. –NIR 1985 s. 367 (Jacobsens Slankebøker)

19 overdragelse forts. –Endring og videreoverdragelse, § 39b Overdragelse av opphavsrett gir ikke rett til å foreta endringer uten etter avtale, første ledd. –Endringsrett også hvis det må anses avtalt, f.eks. ved filmatisering eller verk skapt i ansettelsesforhold. –Praktisk med en viss endringsrett, f. eks. ved filmatisering/dramatisering og oversettelser. –Strengere krav til avtalen hvor formålet med endringen er forretningsmessige hensyn.

20 overdragelse forts.: videreoverdragelse Ervervet opphavsrett kan ikke overdras til tredjemann uten etter avtale, annet ledd. –Gir opphavsmannen kontroll med utnyttelsen av verket. –Rett til videreoverdragelse kan følge av stilltiende avtale »Rt. 1912 s. 1008 (Gustav Esmann) »U 1971 s. 61 (Tarzan) –Forbudet gjelder ikke hvor retten går inn i ”forretning eller forretningsavdeling og overdras sammen med denne”. »Krav om en viss grad av selvstendighet, omfang og avgrensning. –Ikke til hinder for bruk av underleverandører, f. eks. trykkeri. –Kan oppstå tvil mht. om det har har skjedd en overdragelse (bruk i annen del av virksomheten, bruk av fullmakt)

21 overdragelse forts. Spesialregler for avtaler om visse typer verk –Fremføring av verk for allmennheten, § 39d –Innspilling av filmverk, § 39f –Datamaskinprogrammer frembragt i ansettelsesforhold, § 39g Presumpsjon om overgang –Bruksrett til datamaskinprogrammer, § 39h-i

22 overdragelse forts. –Forlagsavtaler, § 39e Gir dels ufravikelige, dels fravikelige bestemmelser om forlagsavtalens innhold Forlaget får rett til –mangfoldiggjørelse »”ved trykk og liknende fremgangsmåte” »Regulerer ikke elektronisk utnyttelse –Utgivelse »Salg, ikke utlån eller gratis distribusjon –Normalt begrenset til å gjelde verket i sin opprinnelige form, jf. første ledd og § 39b første ledd. Forlagets ”styringsrett”

23 overdragelse forts. Spørsmål om eksklusivitet må avgjøres ved tolking av avtalen –Forlagsavtaler gir normalt eksklusiv rett (”enerett”). Eksklusiv rett gir utgivelsesplikt, annet ledd. –Ufravikelig bestemmelse –Utgivelse skal skje innen ”rimelig tid” »Beror på verkets art og forholdene rundt utgivelse »Forlaget må ha frihet til å velge utgivelsestidspunkt, Rt. 1930 s. 1210 (Musikkforlag) –Brudd på utgivelsesplikten medfører erstatningsansvar

24 overdragelse forts. –Utbredelse skal skje på ”sedvanlig vis” Stiller krav til hvordan verket skal distribueres og markedsføres. I den utstrekning verkets karakter, markedsforhold etc. gjør det naturlig. Minimumskrav at verket gjøres tilgjengelig i bokhandel eller andre normalt anvendte salgskanaler. Markedsføringen må ikke skje på en måte som er krenkende for forfatteren eller verket, jf. åvl. § 3.

25 overdragelse forts. Normalkontraktene –Standardiserte og omforente kontraktsformularer. –Fremforhandlet av bransjeorganisasjonene – skal legges til grunn ved avtaleinngåelse mellom medlemsforfattere og –forlag.

26 overdragelse forts. –Sentrale elementer Enerett Utgivelsesrett og –plikt Forfatter honoreres med royalty Lojalitetsforhold –Normalkontrakt for faglitteratur Enerett til utgivelse av verket i opprinnelig form Førsterett til andre utnyttelsesformer –Normalkontrakt for skjønnlitteratur Enerett til ”alle” utnyttelsesformer

27 overdragelse forts. Overgang av opphavsrett i ansettelsesforhold –Åvl. har ingen generelle bestemmelser om overgang av opphavsrett i ansettelsesforhold –Formodning om overgang følger av etablert, ulovfestet rett: Opphavsretten går over til arbeidsgiver i den utstrekning det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål, og så fremt det er omfattet av arbeidstakers oppgaver å skape slike verk. Alternativt: arbeidsgiveren vinner den rett som er nødvendig for å utnytte verket i arbeidsgivers normale virksomhet. Verk som skapes av ansatte i forsker- og lærerstillinger ved universitetene og høgskolene står i en særstilling (?).

28 overdragelse forts. Avregning og kontroll –Avregningsplikt ved avtale om royalty eller annet salgsavhengig vederlag, åvl. § 39c –Gjelder også perioder hvor det ikke er opptjent royaltyvederlag gjennom salg. –Rett til revisorgodkjennelse Praktisk ved tvil om avregningsoppgavens riktighet Revisorkostnadene bør dekkes etter avtale –Retten kan ikke fraskrives, tredje ledd.

29 Annen overgang av opphavsrett Arv, § 39k –Jf. lov av 3. mars 1972 nr. 5 (Arveloven) –Arvingene må forholde seg til begrensninger som følger av testament eller avtaler sluttet av opphavsmannen RG 1966 s. 403 (Halvard Storm) –Første gangs offentliggjørelse krever felles samtykke –Ny offentliggjørelse i samme form kan forlanges av en enkelt arving –Ny offentliggjørelse i endret form/skikkelse krever kvalifisert samtykke i hht. arvelodd. –Ved fellesverk: løsningsrett etter sameieloven må antakelig vike for opphavsmannens rett til å velge arving.

30 annen overgang forts. Kreditorforfølgning, § 39l –Opphavsmannens (eller arvingenes) kreditorer får ikke råderett over verket. –Kan ikke inngå avtale om utnyttelse av debitors verk. –Tilgodehavende royalty eller annet honorar fra inngåtte avtaler kan gjøres til gjenstand for utlegg eller annen tvangsforfølgning. –Praktiske problemer oppstår ved konkurs i forlag. Forfatteren kan ikke tre ut av avtalen dersom forlagets investeringer før konkursåpningen har oversteget en viss terskelverdi, jf. dekningsloven § 7-12.

31 Åndsverklovens virkeområde Geografisk virkeområde –Norsk lovgivning etablerer ikke rettigheter i andre land. –Norske domstoler kan dømme i saker om opphavsrettsinngrep i andre land. Utgangspunkt: fremmed rett. Evt. i henhold til lovvalg i individuell avtale.

32 virkeområde forts. Åndsverklovens umiddelbare anvendelse –Verk skapt av norsk statsborger eller person som er bosatt i riket, og verk som er utgitt i riket første gang, § 57 første ledd. →Norske statsborgere er alltid vernet Statsborgerskapet når vernet kreves er normalt avgjørende Muligens annerledes ved tap/skifte av statsborgerskap –Opphavsmannen bør ikke fratas sin rett utelukkende pga. endring i statsborgerskap. –Vern bør kunne kreves selv om statsborgerskapet tidligere er tapt.

33 virkeområde forts. –Fellesverk trolig vernet dersom én av opphavsmennene er norsk eller bosatt i riket, jf. § 40 annet punktum. –Samleverk: skille mellom sammenstilleren og de enkelte bidragsytere. –”Editio princeps”-vern får umiddelbar anvendelse dersom utgiver (person eller selskap) er norsk eller bosatt i riket, § 57 siste ledd.

34 virkeområde forts. Åndsverklovens middelbare virkeområde –Vern kan gis til verk ”med en nærmere bestemt tilknytning til fremmed stat” (§ 59 første ledd) ”utgitt av mellomfolkelig organisasjon...” (§ 59 annet ledd) –”...forutsetning om gjensidighet...” Krav til nasjonal behandling (formell, ikke materiell gjensidighet), jf. Ot. prp. nr. 26 (1959-60) s. 113, med henv. til Bernkonvensjonen. –Forskrift 21. desember 2001 nr. 1563 Nasjonal behandling for borgere eller selskaper innen EØS- området, forskr. § 6-1. Med visse unntak tilsvarende bl. a. for verk knyttet til Bernkonvensjonen, WTO/TRIPS (§§ 6-2 – 6-4), Verdenskonvensjonen (§§ 6-5 – 6-8), og Romakonvensjonen (§§6-9 – 6-12). NB! Materiell gjensidighet mht. vernetidens lengde, forskr. §§ 6-3 første ledd og 6-6 første ledd.

35 Vernetid Vernetid for åndsverk –Utvidet fra 50 til 70 år i 1995, jf. EUs vernetidsdirektiv (Rdir. 93/98/EF). Utvidelsen ble gitt tilbakevirkende kraft. –Materiell gjensidighet for utenlandske verk, jf. kgl. res. 21. desember nr. 1563. –(begrenset) vernetid er resultat av en avveining mellom opphavsmannens og allmennhetens behov

36 vernetid forts. –med kjent opphavsmann 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår, åvl. § 40 første punktum, evt. etter utløpet av den lengstlevende opphavsmannens dødsår (ved fellesverk og bearbeidelser), § 40 annet punktum. –med ukjent opphavsmann 70 år etter utløpet av det år da verket først ble offentliggjort, § 41 første punktum, evt. etter utløpet av det år verket ble skapt (ikke offentliggjorte verk), § 41 tredje punktum.

37 vernetid forts. –Verk som første gang er offentliggjort etter utløpet av vernetiden (”editio princeps”) Ved tilgjengeliggjøring av verk etter utløpet av vernetiden etter §§ 40 og 41. 25 år etter utløpet av det år da verket første gang ble gjort tilgjengelig for allmennheten. ”Den som gjør tilgjengelig” får rett etter § 2. –Gir ikke ideelle rettigheter, jf. Ot. prp. nr. 54 (1994-95) s. 36.

38 vernetid forts. Vernetid for nærstående rettigheter –50 år for: Utøvende kunstnere, § 42 annet ledd Produsenter, § 45 annet og tredje ledd Kringkastingsforetak, 45a annet ledd –Fotografiske bilder 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men ikke mindre enn 50 år etter utløpet av året bildet ble laget, § 43a annet ledd. –Kataloger/databaser 15 år etter utløpet av det år arbeidet ble fremstilt, evt. 15 år fra tidspunktet for første gangs offentliggjørelse, § 43 annet ledd. –Pressemeldinger 16 timer fra offentliggjøringen av pressemeldingen i riket, § 44 første ledd.

39 Vern av tekniske beskyttelsessystemer, § 53a Forbud mot –omgåelse av effektive tekniske beskyttelsessystemer som benyttes for å kontrollere eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten (første ledd). –nærmere angitte former for befatning med tekniske beskyttelsessystemer (annet ledd). –Ikke til hinder for forskning i kryptologi (tredje ledd). –Omgåelsesforbudet ikke til hinder for bibliotekers eksemplarfremstilling etter §16 (fjerde ledd). –Skyldkrav: uaktsomhet, jf. § 54 første ledd bokstav b)

40 tekniske beskyttelsessystemer forts. Omgåelse: –Gjennomfører EUCD art. 6.1 –Gjelder ”enhver teknologi, innretning eller komponent” som er inkorporert i verkseksemplaret eller avspillingsutstyret. –Gjelder bare systemer som anvendes for å kontrollere eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring. Regionskoding av DVD-filmer er ikke ”teknisk beskyttelsessystem”. –Bare ”effektive” systemer er vernet Systemet må fungere etter sitt formål Men: ikke krav til at systemet bidrar til at formålet effektivt oppfylles i faktisk henseende. –Omgåelse for å muliggjøre avspilling på relevant avspillingsutstyr er tillatt, jf. tredje ledd. –Gjelder bare systemer som anvendes på ”vernede” verk, jf. åvl. §1.

41 tekniske beskyttelsessystemer forts. Befatning –Salg, utleie og annen distribusjon, herunder innførsel med hensikt å distribuere. –Produksjon, reklame, tilbud av tjenester, besittelse i ervervsformål. –Samme vilkår som i første ledd gjelder også befatning med omgåelsesverktøy som kan anvendes på ikke-vernede verk.

42 tekniske beskyttelsessystemer forts. Rettighetshaver skal sikre tilgang for visse typer bruk, § 53b. –Begjæring kan rettes til nemnd som kan pålegge at tilgang gis, evt. at bruker selv kan omgå beskyttelsessystemet. Høringsutkast om endring av forskrift til åndsverkloven av 9. januar 2007. Nemnd oppnevnes av KKD for fire år av gangen, med representanter fra både rettighetshaver- og brukersiden. –Pliktavlevering skal alltid sikres. –Sikrer ikke privatbrukskopiering.

43 Forbud mot fjerning av elektronisk rettighetsinformasjon, § 53d Forbud mot –å fjerne eller endre elektronisk rettighetsinformasjon knyttet til verkseksemplar eller tilgjengeliggjøringssituasjon, jf. bokstav a). Gjelder all form for informasjon som er levert av rettighetshaver, og som identifiserer denne eller det vernede materialet eller gir opplysninger om tillatte bruksmåter. –å innføre for spredning, omsette eller på annen måte tilgjengeliggjøre verk der elektronisk rettighetsinformasjon er fjernet eller endret, jf. bokstav b). –dersom handlingen foranlediger, muliggjør, letter eller skjuler en krenkelse av opphavsrett. Skyldkrav: uaktsomhet, jf. § 54 første ledd bokstav b)


Laste ned ppt "Opphavsrett for litteraturstudenter Del 5: Databasevernet. Opphavsrettens overgang. Geografisk Virkeområde. Vernetid. Vern av tekniske beskyttelssystemer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google