Innovasjon Norge – hvem er det ? Innovasjon - hva er det ?

Presentasjon om: "Innovasjon Norge – hvem er det ? Innovasjon - hva er det ?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innovasjon Norge – hvem er det ? Innovasjon - hva er det ?
v/Anne Britt Bjørdal, ass.direktør Innovasjon Norge Agder

2 Vi gir lokale ideer globale muligheter Side 13 - Visjon og formål
Hvis vi sammenfatter visjonen og formålet vårt, kan vi si at ”Vi gir lokale ideer globale muligheter gjennom å utløse bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser. 2

3 Vi gir lokale ideer globale muligheter
Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Hovedmål: Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter Formål: Økt verdiskaping i Norge er det overordnede målet for vår virksomhet. - Velferd krever verdiskaping. Verdiskapende næringsutvikling. Vri fokus fra innsats til resultat og effekt - Bedriftene: Skal vi lykkes må vi være relevant. Varige konkurransefortrinn skapes når bedriften er økonomisk bærekraftig og samtidig tar ansvar for virksomhetens påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. - Stat og fylkeskommune: Vi skal være en kompetent rådgiver for eier og oppdragsgivere, Visjon: Næringslivet møter internasjonal konkurranse både ute og hjemme. Å lykkes ute krever lokal-kunnskap og nettverk Vi er tilstede i de viktigste internasjonale markedene. Vi kobler norske bedrifter med globale forretningsmuligheter. Gjennom vårt virke skal flere bedrifter lykkes i internasjonalt. Hovedmål: Bedriftsøkonomisk lønnsomt og lønnsomt for samfunnet. Vi er rådgiver og støttespiller for bedrifter i hele landet. Utløse regionale muligheter. Selektiv: Vi skal ikke bistå alle, men der vi bidrar skal vi gjøre en forskjell Delmål: Vi har fått et strammere MRS. Tre delmål. Det var viktig å unngå ett mål pr oppdrag/departement! Vi skal jobbe på de områdene vi synes er viktig – G, V og I. Vi har fått det som vi vil. Innovasjon og markedsorientering er fortsatt helt avgjørende for å lykkes. Det er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv De tre delmålene representerer også tre paradigmer i norsk næringsutvikling, som nå lever side om side. Vekstpolitikk fra 60- og 70-tallet. Entreprenørskap fra 80- og 90-tallet. Næringsmiljøer/klynger/innovasjonssystemer fra 2000-tallet. Det gir en bred tilnærming til økt verdiskaping. Delmål 1: Flere gode gründere Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter Delmål 3: Flere innovative næringsmiljøer

4 Markeds-introduksjon
Idèavklaring Utvikling Markeds-introduksjon Vekst 24 basistjenester for økt innovasjon Kompetanse (3) Finansiering (8) Profilering (3) Rådgivning (7) Profilering Nettverk (3) 4

5 Bevilgninger fra 2008 til 2013 IN Agder

6 Hovedtallene for Agder (30 kommuner) viser bevilgninger på 1,9 milliarder i perioden 1/ til 20/ : Samlede bevilgninger på Agder i perioden Kr Antall innvilgede saker på Agder 2.158 saker Bevilgninger til Listerregionen i perioden Kr Antall saker i Listerregionen 429 saker Listerregionens befolkningsandel på Agder 12,4 % Listerregionens andel av samlede bevilgninger 20,6 % En “signaltjeneste” er en tjeneste som medtas i presentasjonen av INs (80%) tjenesteportefølje fordi de underbygger INs omdømme og rolle på en god måte. Tjenestene er ofte rettet mot en spissere målgruppe.

7 Bevilgninger fordelt på kommuner
Bevilget beløp Antall saker Farsund 110 Flekkefjord 70 Hægebostad 55 Kvinesdal 85 Lyngdal 49 Sirdal 60 SUM Lister 429

8 Hva er SkatteFUNN? En skattefradragsordning for kostnader til forskning og utvikling i norsk næringsliv Rettighet (Skattelovens § 16-40) Skattepliktige til Norge kan søke Behøver ikke å være i skatteposisjon For alle næringer og selskapsformer Bedriften velger tema for prosjektet SkatteFUNN er en skattefradragsordning for næringslivets kostnader til forskning og utvikling, og er en rettighet for bedrifter som oppfyller skattelovens krav til slike prosjekter. Bedrifter som er skattepliktige til Norge kan søke SkatteFUNN om støtte til sine forsknings- eller utviklingsprosjekter. Behøver ikke å være i skatteposisjon – dvs. bedriften kan gå med underskudd, og likevel få støtte. Alle næringer og selskapsformer kan søke om støtte, uansett bedriftsstørrelse. I motsetning til andre tematisk styrte støtteordninger i Forskningsrådet og i Innovasjon Norge, er det bedriften som velger tema for SkatteFUNN-prosjektet.

9 Både forskning og utvikling
Målrettet og avgrenset Ny eller bedre vare, tjeneste eller produksjonsprosess Ny kunnskap eller nye ferdigheter Nytte for bedriften Forsknings eller utvikling? Noen ganger vil det være mest treffende å betegne arbeidet som skal utføres som forskning i tradisjonell betydning av ordet, det vil si ved hjelp av vitenskapelig anerkjente metoder. Men dette er ikke noe vilkår for å få godkjent et prosjekt. Også annet systematisk arbeid for å fremskaffe ny kunnskap og nye ferdigheter omfattes av definisjonen, og går gjerne inn under et sekkebegrep: ”utviklingsarbeid”. Ca. 80 % av prosjektene klassifiseres som utviklingsarbeid. Det er skattelovens § 16-40, med tilhørende forskrift, som gir retningslinjer for SkatteFUNN, og som bestemmer hva som er FoU, og dermed lov til å gi statsstøtte til. Prosjektet kan være stort eller lite, ambisiøst eller nøkternt. Felles for alle prosjekter: Målrettet og avgrenset Ny eller bedre vare, tjeneste eller produksjonsprosess Ny kunnskap eller nye ferdigheter Nytte for bedriften FoU for å muliggjøre ny vare, tjeneste eller produksjonsprosess Siden SkatteFUNN-prosjektet handler om forskning eller utvikling (FoU) for å muliggjøre ny eller bedre vare, tjeneste eller produksjonsprosess, vil prosjektet defineres som enten industriell forskning eller eksperimentell utvikling. Det er SkatteFUNN-avdelingen i Forskningsrådet som avgjør dette basert på beskrivelsen av aktivitetene i søknaden. Men du kan argumentere for hvorfor du mener at prosjektet er forskning eller utvikling i søknaden. Forskjellen mellom F og U Forskjellen mellom F og U er gjerne at et forskningsprosjekt handler om å avdekke helt ny kunnskap av original karakter, mens utviklingsprosjektet søker ny innsikt rundt anvendelsen av eksisterende kunnskap på nye områder eller på en ny måte. Dette har en betydning for totalt tillatt offentlig støtte, og kan få konsekvenser hvis det er finansiering fra flere støtteordninger enn SkatteFUNN. Ref. skattefunn.no I utviklingsprosjekter vil det typiske være at en stor del av ressursinnsatsen går med til å samle inn, forstå, og så benytte seg av eksisterende kunnskaper og datamateriale. Men for at denne aktiviteten skal falle inn under FoU-definisjonen, må prosjektet, selv om det bygger på mye som alt er kjent, ha som mål å gi kunnskaper eller ferdigheter som ikke forelå på forhånd. Foto: fra venstre: Loyds Paxter, Loyds Indutries AS, forskning.no og Sørlandsbadet AS.

10 Økonomi Skattefradrag: SMB 20 %, Store bedrifter 18 % Egenutført FoU
8 millioner Med innkjøp fra godkjent FoU-institusjon 22 millioner Maksimalt antall timer per ansatt per år 1850 timer Timesats 1,2 promille av årslønn Maksimal timesats egne ansatte 600 kroner Forskriften gir økonomiske rammer og definisjoner for ordningen. Nye satser gjelder fra og med 2014. I SkatteFUNN skiller man mellom SMB-er, altså små og mellomstore bedrifter, og store bedrifter, ved beregning av skattefradrag. Gjennom SkatteFUNN kan SMB-er få prosjektstøtte på 20 % av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret. Store bedrifter kan få støtte på 18 % av prosjektkostnadene. Kostnader pådratt før godkjenning av prosjektet, kommer til fradrag dersom de er pådratt i det samme inntektsåret som godkjenningen ble gitt. Hvor stort fradragsgrunnlaget blir avhenger av flere forhold: - Kostnader til egenutført FoU begrenses til 8 millioner kroner per inntektsår. Her inngår også innkjøp av tjenester fra andre bedrifter som ikke er godkjent som forskningsinstitusjon. - Kostnader til innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner begrenses til 22 millioner kroner for det enkelte inntektsåret. - Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan ikke overstige 22 millioner kroner. - Har bedriften flere prosjekter gjelder rammen per bedrift per år. For egne ansatte gjelder: Maksimalt kan 1850 timer føres per ansatt per år. Timesatsen er begrenset til 1,2 promille av avtalt og reell årslønn ved utløpet av prosjektperioden eller inntektsåret. Timesats kan ikke overstige 600 kroner per time. Reelle kostnader Det er de faktiske kostnadene du har hatt i prosjektet som kan inngå i fradragsgrunnlaget, og ikke det som er lagt inn i søknaden. Kostnadene skal revisorattesteres i vedlegg til selvangivelsen. Ulønnet arbeid kan ikke inngå i fradragsgrunnlaget. Du finner utfyllende informasjon på skattefunn.no.

11 Entreprenørskap er en risikosport
1 av 3 nyetablerte bedrifter lever etter 5 år Få av dem blir vekstbedrifter Innovasjon Norge kan dele risikoen med deg og hjelpe deg til en raskere og bedre markedsintroduksjon ! Hvor mange bedrifter etableres hvert år? Hvor mange lever etter 5 år? Hvilket år går flest konkurs? Når ser vi at de fleste bedriftene vokser Hele fundamentet for vår eksistens er risikoavlastning – det må vi ikke glemme!

12 1 2 3 Problem/løsning Løsning/forr.modell Skalering/vekst
ETABLERERTILSKUDD FASE 1 Markedsavklaring ETABLERERTILSKUDD FASE 2 Kommersialisering Problem/løsning Løsning/forr.modell Skalering/vekst Vi kaller disse fasene henholdsvis «Markedsavklaring» og «Kommersialisering». Etablerertilskudd kan gis til begge fasene, men du kan ikke søke om tilskudd til begge fasene samtidig. 1 2 3

13 Testing og videreutvikling foregår spesielt i de 2 første fasene
Problem/løsning Løsning/forr.modell Skalering/vekst 1 2 3

14 FASE 1 Markedsavklaring
Hvor i prosessen er du? Gründeren har en forretningsidé og definert eller utviklet en mulig løsning Hva er målet med denne fasen? Få testet ut realismen i forretningsidéen i markedet Utviklingsoppgaver er primært knyttet til kundebehov/løsning Hva er våre kriterier for å gi tilskudd? Tydelige vekstambisjoner. Kan sannsynliggjøre nyhetsverdien i idéen/løsningen. Kan beskrive segment, kundebehov og tilgjengelige ressurser for å dekke dette behovet. Hvor mye kan vi støtte? Kr (inntil 100%) FASE Markedsavklaring

15 FASE 2 Kommersialisering
Hvor i prosessen er du? Gründeren har fått bekreftet en positiv respons og betalingsvilje fra potensielle kunder Hva er målet med denne fasen? Få på plass rett forretningsmodell + kommersialisering Utviklingsoppgaver er knyttet til aktiviteter for raskt å kunne vokse Hva er våre kriterier for å gi tilskudd? Tydelige vekstambisjoner. Kan dokumentere nyhetsverdi og markedspotensial. Kan beskrive aktiviteter for å få på plass og kommersialisere løsningen og forretningsmodellen. Hvor mye kan vi støtte? Inntil kr ( %) FASE Kommersialisering

16 Hva er det aller viktigste vi ser etter ?
For begge fasene legger vi vekt på at: Idéen/løsningen representerer noe VESENTLIG NYTT i det markedet du skal inn i og har et markedspotensial. Bedriften har ambisjoner om å VOKSE utover et «levebrødsforetak».

17 Hvordan gjør vi vurderingene?
MARKEDS-POTENSIAL Hvordan bygger du relasjon til kundene? GJENNOM-FØRINGSEVNE Hvilke aktiviteter må du utføre? VERDISKAPING i NORGE Hvilke partnere har du? MARKEDS-POTENSIAL Kjenner du kundene dine og kundenes behov? NYHETSVERDI Er verdiløftet unikt og differensiert? GJENNOM-FØRINGSEVNE Har du partnere som leverer kjerneaktiviteter eller ressurser? GJENNOM-FØRINGSEVNE + VERDISKAPING Har du ressurser til å levere verdiløftet? MARKEDS-POTENSIAL Når du frem til kundene dine? Våre vurderinger av søknaden satt inn i forretningsmodellen. Hvor mye og hvordan er kundene dine villige til å betale for å få dekket dette behovet? Hva vil det koste deg å drive forretnings-modellen?

18 Agderkontoret er der for deg – ta kontakt. agder@innovasjonnorge.no