Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Trer etter planen i kraft 1. januar 2009 Bestemmelsene i nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven gir lovhjemmel for å yte somatisk helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bestemmelsene trer etter planen i kraft 1. januar 2009. | 2

3 Om opplæringen i kapittel 4 A
Helsedirektoratet har utviklet plan for opplæring i pasientrettighetsloven kapittel 4 A Fylkesmennene gir opplæring til ledere og opplæringsansvarlige i kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten Ledere og opplæringsansvarlige videreformidler kunnskapen innen egen virksomheter Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at det skal gjennomføres opplæring av helsepersonell som skal anvende de nye reglene. Dette foredraget er en del av denne opplæringen. Opplæringen organiseres ved at fylkesmennene gir opplæring til opplæringsansvarlige og ledere i de ulike helsetjenestene og foretakene, mens disse igjen bringer kunnskapen fram til helsepersonell i egen tjeneste – kommune, helseforetak osv. (se de to neste power pointene, som ev kan sløyfes)

4 Fylkesmennenes opplæring
Målgrupper Overordnet ansvarlige og opplæringsansvarlige i kommunene Administrativt ansvarlige og opplæringsansvarlige i helseforetakene Tannhelsesjefen, overtannleger, kommunetannleger Oktober 2008 Nødvendige antall samlinger/seminarer pr. fylke Introduksjon til kapittel 4 A og opplæringsmateriell, opplæringsplikt og organisering av opplæring

5 Opplæring innen virksomhetene
Relevant helsepersonell i kommunene, helseforetakene, tannhelsetjenesten November-desember 2008 og 2009 Nødvendig antall samlinger/seminarer, bruke ev. eksisterende kompetanse- og opplæringsnettverk, interne opplæringsprogram, faglige fora osv. Introduksjon til kapittel 4 A og eksempeldrøftelser, egenstudium med e-læring, distribusjon av materiell

6 Opplæringsplikt Kommunehelsetjenesteloven §§ 6-1 – 6-2
Spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 Internkontrollforskriften § 4c Virksomhetene har plikt til å sørge for at helsepersonell får den opplæring som er nødvendig for at de kan vedlikeholde sine kvalifikasjoner og utføre sine oppgaver på forsvarlig måte: Kommunehelsetjenesteloven §§ 6-1 – 6-2 Spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 Internkontrollforskriften § 4c Virksomhetene må selv definere hvem i virksomheten som trenger den grundigere opplæringen i form av kursing. Vurderingen må bero på personalets befatning med pasienter som faller inn under virkeområdet for kapittel 4 A.

7 Opplæringsmål Helsepersonell som yter helsehjelp, deres ledere og andre berørte helsearbeidere og personell i helseadministrasjon skal kjenne til det nye regelverkets ikrafttredelse, formålet og grunnvilkårene for tvang samt saksbehandling, og ha tilgang til rundskrivet. Særlig berørt personell i virksomhetene skal gis en grundigere opplæring i regelverkets formål, innhold, anvendelse og saksbehandling Opplæringen har fokus på å gi helsepersonell kjennskap til innholdet i nye lovbestemmelser. Målet med opplæringen er at: Alt helsepersonell som yter helsehjelp, deres ledere og andre helsearbeidere skal kjenne til det nye regelverket, når det trer i kraft, formål, grunnvilkår for tvang og hovedgangen i saksbehandlingen. Særlig berørt helsepersonell i virksomhetene skal ha en grundigere opplæring i regelverkets formål, innhold, anvendelsesområde og saksgangen i vedtak. Det er også et mål at alt helsepersonell skal ha tilgang til rundskrivet. Opplæringen har et rettslig fokus.  

8 Veilednings- og opplæringsmateriale
Rundskriv med lovtekst, kommentarer og sjekkliste for vedtak Opplæringsforedrag Studiehefte E-læringskurs Informasjonsfoldere til helsepersonell og til pasienter og pårørende Helsedirektoratet har utarbeidet rundskriv, opplæringsmateriell, sjekklister og maler for vedtak etter kapittel 4 A. Alt materiellet kan du finne på . Der kan du også bestille en CD-rom med e-læringskurs, rundskriv og studiehefte. Rundskrivet må finnes hos alle helsetjenester der det kan være aktuelt å fatte vedtak om bruk av tvang for å yte helsehjelp. Rundskrivet er en konkret veiledning til vurderingen av om det kan anvendes tvang og hvordan man fatter vedtak.

9 Produkter som kan lastes ned eller bestilles på www. helsedirektoratet
Produkter som kan lastes ned eller bestilles på www. helsedirektoratet.no Rundskriv IS-10/2008 Studiehefte IS-1566 Brosjyre til helsepersonell IS-1568 Brosjyre til pasienter og pårørende IS-1569

10 Rettstilstanden hittil
Helsehjelp til pasienter over 16 år ytes på grunnlag av pasientens eget samtykke. Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent og heller ikke motsetter seg hjelpen, er det som hovedregel helsepersonell som beslutter om helsehjelpen. Det er ikke adgang til å yte somatisk helsehjelp til person som mangler samtykkekompetanse og motsetter seg – med mindre det er snakk om øyeblikkelig hjelp Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser uten eget samtykke skjer etter bestemmelsen i psykisk helsevernloven. Det er et hovedprinsipp i norsk helserett at selvråderetten til pasienten skal respekteres. Pasienten skal som den store hovedregel selv samtykke til helsehjelpen. Dersom pasienten mangler samtykkekompetanse, kan helsehjelp gis på bakgrunn av såkalt representert samtykke – dvs. samtykke fra pårørende, verge, hjelpeverge - eller ved at helsepersonell er tillagt myndighet til å beslutte om det skal ytes helsehjelp. Dette reguleres av reglene i pasientrettighetsloven kapittel 4. Dersom pasientene ikke har samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelpen er det ikke adgang til å yte somatisk helsehjelp annet i øyeblikkelig hjelp-situasjoner, dvs. situasjoner som krever livreddende innsats eller innsats for å avverge alvorlig helseskade i en akutt situasjon. Men hvordan skal helsepersonell forholde seg når en pasient uten samtykkekompetanse motsetter seg helsehjelp som er nødvendig for å hindre vesentlig helseskade, når situasjonen ikke er akutt? | 10

11 eller ulovlig bruk av tvang?
Dilemma Omsorgsvikt - eller ulovlig bruk av tvang? Dilemmaet er at pasienter uten samtykkekompetanse ofte ikke forstår konsekvensene av å motsette seg helsehjelpen, og at helsepersonell da kan oppleve å stå overfor valget mellom omsorgsvikt eller ulovlig bruk av tvang. Øyeblikkelig hjelp bestemmelsen i helsepersonelloven § 7 og nødrettsbestemmelsene i strl. §§ 47 og 48 er laget bare for å håndtere akutte og enkeltstående hendelser. Realiteten for den pasientgruppen vi snakker om, er at de ofte står overfor et mer langvarig og forutsigbart behov for helsehjelp – der skadene kanskje ikke vil være vesentlige i første omgang, men først på lengre sikt. Det har lenge vært arbeidet med lovbestemmelser for å sikre denne pasientgruppen rett til nødvendig helsehjelp. Resultatet er pasientrettighetsloven kapittel 4 A.

12 Oversikt over kapittel 4 A
Formål § 4 A-1 Virkeområde § 4 A-2 Vilkår § 4 A-3 Gjennomføring § 4 A-4 Saksbehandling §§ 4 A-5 – 4 A og 4 A-9 Overprøving og kontroll § 4 A-8 Domstolsprøving § 4 A-10 Forskriftshjemmel § 4 A-11 I den videre presentasjonen skal vi gjennomgå der nærmere innholdet i bestemmelsene i kapittel 4 A. Her ser dere en oversikt over bestemmelsene og hva som reguleres i disse. Det kan være nyttig å ha lovteksten i kapittel 4 A foran seg under gjennomgangen. Lovteksten finnes på side 7 i rundskriv IS-10/2008. Merk: Forskriftshjemmelen i § 4 A-11 gir adgang til å gi forskrifter om gjennomføringen av helsehjelpen og saksbehandling, herunder om dokumentasjon av vedtak om helsehjelp. Det er foreløpig ikke vedtatt noen forskrift. | 12

13 Formål (se § 4 A-1) Å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade Å forebygge og begrense bruken av tvang Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett. § 4 A-1 er formålsbestemmelsen. Denne bestemmelsen forteller oss hva lovgiver (Stortinget) vil oppnå med kapittel 4 A. Dersom man er i tvil om forståelsen av en annen bestemmelse i kapittel 4 A, vil formålsbestemmelsen kunne gi viktige momenter til forståelsen. Kapittel 4 A har til formål å sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse, og dermed hindre vesentlig helseskade. Samtidig skal reglene bidra til å forebygge å begrense bruken av tvang. Særskilte saksbehandlingsregler og krav om at tillitskapende tiltak skal prøves før det gis tvungen helsehjelp, er virkemidler i denne forbindelse. Formålsbestemmelsen inneholder også den viktige påminnelsen at helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så lang mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett. Selv om pasienten mangler samtykkekompetanse skal det så langt mulig tilrettelegges for at pasienten kan medvirke frivillig. | 13

14 Virkeområde (se § 4 A-2) Hvilke handlinger omfattes av kapittel 4 A?
Ytelse av somatisk helsehjelp uten pasientens eget samtykke Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser uten eget samtykke kan bare skje etter bestemmelsen i psykisk helsevernloven. § 4 A-2 forteller oss om hvilke handlinger kapittel 4 A gjelder og hvem som omfattes av bestemmelsen i kapittelet. For det første: Hvilke handlinger omfattes av kapittel 4 A? Bestemmelsen gir adgang til å yte helsehjelp: Helsehjelp er definert i pasientrettighetsloven § 1-3 c). Det er ”handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie og omsorgsformål og som blir utført av helsepersonell.” Kapittel 4 A gir bare adgang til å yte somatisk helsehjelp. Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser uten eget samtykke kan fortsatt bare skje etter bestemmelsen i psykisk helsevernloven. Grunnen til dette er at lovgiver ikke har ønsket et ”dobbeltsporet” system, med alternative hjemler for tvungen psykisk helsevern. Særskilt for de som arbeider med psykisk utviklingshemmede i kommunene: Vær obs på grensegang mellom tvangsreglene i sosialtjenesteloven kapittel 4 A (bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning) og pasientrettighetsloven kapittel 4 A. På sitt virkeområde går reglene i i sosialtjenesteloven kapittel 4 A foran pasientrettighetsloven. Dette har betydning for hvilket regelverk som regulerer bruk av tvang ved gjennomføring av pleie- og omsorg til denne gruppen. Se nærmere om dette i rundskriv IS-10/2008.

15 Virkeområde (se § 4 A-2) Hvilke pasienter gjelder kapittel 4 A for?
Pasienter må være over 16 år, mangle samtykkekompetanse, og motsette seg helsehjelpen Hvilke pasienter omfattes av kapittel 4 A? Det er tre vilkår som må være oppfylt for at en pasient skal være omfattet av kapittel 4 A: Pasienter må være over 16 år. Både mindreårige over 16 år (gruppen år), myndige (over 18 år) og umyndiggjorte omfattes. Videre må pasienten mangle samtykkekompetanse. Reglene om bortfall av samtykkekompetansen finnes i pasientrettighetsloven § Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning åpenbart ikke er stand til å forstå hva samtykket gjelder. Dersom pasienten ikke ”åpenbart” er ute av stand til å forstå hva samtykket gjelder, må helsepersonell legge til grunn av pasienten har samtykkekompetanse. Det er den som yter helsehjelpen som avgjør om pasienten har samtykkekompetanse eller ei. Avgjørelsen skal være begrunnet og skriftlig. Og pasienten må motsette seg helsehjelpen. Motstanden kan være verbal eller fysisk. For enkelte pasienter kan det være vanskelig å gi tydelig uttrykk for motstand, små bevegelser kan være uttrykk for sterk motstand. Da er det viktig at helsepersonell kjenner pasienten, og forstår hva pasienten vil uttrykke. | 15

16 Virkeområde (se § 1-2 og § 4 A-4)
Hvor gjelder kapittel 4 A? I Norge Uavhengig av arena, men tvungen innleggelse og tilbakeholdelse kan bare skje i helseinstitusjon. Hele helsetjenesten Det geografiske eller stedlige virkeområdet for kapittel 4 A er det samme som for resten av pasientrettighetsloven; loven gjelder alle som oppholder seg i Norge. Dette betyr at kapittel 4 A ikke gir adgang til å yte tvungen helsehjelp i utlandet. Kapittel 4 A er såkalt arenauavhengig, og gjelder i utgangspunktet samme hvor helsehjelpen ytes. Det kan være spesialiserte helseinstitusjoner, sykehjem, omsorgsboliger, hjemme hos pasienten. En viktig begrensning er likevel at tvungen innleggelse eller tilbakeholdelse bare kan skje i helseinstitusjon. Dette går fram av § 4 A- 4 annet ledd. Kapittel 4 A gjelder i alle helsetjenester; både kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten.

17 Vilkårene (se § 4 A-3) Hovedregel:
Tillitskapende tiltak må ha vært forsøkt Tilpasset informasjon God kommunikasjon Gi pasienten tid Tilrettelegging av pleie- og omsorgsmiljø Unntak: Kan unnlates når det er åpenbart formålsløst I § 4 A-3 finner vi de nærmere vilkårene for å yte helsehjelp. Det er strenge vilkår for å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg. I forarbeidene til loven heter det at tvangstiltak ikke skal brukes for å spare ressurser eller på grunn av mangelfull kompetanse, og et viktig formål med lovbestemmelsene er å forebygge og begrense bruken av tvang ved ytelse av helsehjelp. Et grunnleggende vilkår er derfor at tillitskapende tiltak som hovedregel prøves før man anvender tvang. Trolig kan en del tvang unngås ved at helsepersonellet tar hensyn til individuelle forhold hos pasienten, bruker tilstrekkelig tid, miljøet tilrettelegges osv. Dette er nærmere omtalt i rundskriv IS-10/2008. I studieheftet IS-1566 er det i tilknytning til konkrete eksempler lagt opp til diskusjoner om hvordan man kan jobbe med tillitskapende tiltak. Helsepersonell kan la være å forsøke tillitskapende tiltak der dette er åpenbart formålsløst. Begrepet ”åpenbart” forteller oss at dette bare er strengt unntaksvis. | 17

18 Vilkårene (se § 4 A-3) Unnlatelse av å gi helsehjelp kan gi vesentlig helseskade Helsehjelpen anses nødvendig Tiltaket (tvangstiltaket) må stå i forhold til behovet for helsehjelpen Dersom pasienten – på tross av tillitskapende tiltak – ikke vil ta imot den helsehjelpen han eller hun blir tilbudt, kan helsepersonell likevel gi helsehjelpen, dersom følgende tre vilkår er oppfylt: Unnlatelse av å gi helsehjelpen kan gi vesentlig helseskade. Vesentlig understreker at det skal en del til. Det kreves likevel ikke at faren for helseskade er så stor at helsehjelpen er påtrengende nødvendig – da inntrer øyeblikkelig hjelp-plikten i helsepersonelloven § 7. I den andre enden av skalaen er det klart at lovgiver med ”vesentlig” ikke har ment å inkludere lettere helseplager og lignende. For eksempel kan manglende pleie- og omsorg i form av vask føre til skader på en inkontinent person, men hos mange andre vil ikke manglende vask umiddelbart føre til vesentlig helseskade. Da foreligger ikke vilkåret for å bruke tvang. Det er viktig å merke seg at det bare er helseskade på pasienten som omfattes. Dersom pasienten er til fare eller plage for andre, må eventuelle tvangstiltak forankres i andre lovbestemmelser. Helsehjelpen anses nødvendig. Hva som er nødvendig beror på en konkret vurdering av pasientens behov. Ikke et krav at helsehjelpen gjør pasienten frisk, også forebyggende og lindrende tiltak kan være nødvendig helsehjelp. Tiltaket (tvangen) må stå i forhold til helsehjelpen. Virkningen av helsehjelpen må fremstå som klart mer positiv enn den negative virkningen av tvangen. Hvis man må bruke betydelig tvang for å gjennomføre en behandling med usikkert resultat, kan man måtte konstatere at tiltaket ikke står i forhold til helsehjelpen.

19 Vilkårene (se § 4 A-3) Helhetsvurdering:
Helsehjelpen skal bare gis der den fremstår som den klart beste løsningen for pasienten. Når helsepersonellet kommer til at de foregående vilkårene er oppfylt, skal det til slutt foretas en helhetsvurdering. Helsehjelpen skal bare gis der den fremstår som den klart beste løsningen for pasienten. I vurderingen må det bl.a. legges vekt på graden av motstand og på om pasienten kan ventes å gjenvinne samtykkekompetansen i nær fremtid.

20 Gjennomføringen (se § 4 A-4)
Dersom vilkårene er oppfylt kan gjennomføring av helsehjelp skje ved tvang eller andre tiltak for å omgå motstand Velg tiltak som er minst mulig inngripende! Dersom vilkårene i § 4 A-3 er oppfylt, kan helsehjelpen gjennomføres ved tvang eller andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten. ”Andre tiltak” omfatter tiltak som etter alminnelig språklig forståelse ikke er et typisk tvangstiltak. Et praktisk eksempel på dette er legemidler som blandes i mat eller drikke fordi helsepersonellet ut fra tidligere erfaring med pasienten vet at vedkommende vil motsette seg å ta legemidlene. Dette framstår kanskje ikke som tvang i mer alminnelig språkbruk, men er likevel tiltak som sikter på å omgå motstand – og derfor må reglene i kapittel 4 A følges. Det skal velges tiltak som er minst mulig inngripende. Husk formålsbestemmelsen: Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet! | 20

21 Gjennomføringen (se § 4 A-4)
Loven omtaler særskilt noen inngripende tiltak: Innleggelse og tilbakeholdelse i helseinstitusjon Varslingssystemer Bevegelseshindrende tiltak Tiltakene skal vurderes fortløpende Loven er ikke uttømmende mht. hvilke typer tvangstiltak som kan anvendes. Lovgiver har unnlatt dette, for ikke å utelukke tiltak som etter en konkret vurdering er det minst inngripende tiltaket i det enkelte tilfellet. Noen tiltak anses så inngripende at de nevnes særskilt. Blant annet nevnes det spesifikt at pasienten kan legges inn i og holdes tilbake i helseinstitusjon dersom det er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen. Med helseinstitusjon menes da sykehus, spesialiserte helseinstitusjoner, sykehjem og boform for heldøgns omsorg (institusjon som er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven). Tilbakeholdelse kan altså ikke skje i aldershjem, omsorgsboliger, eget hjem el. Vær obs på at et tilbakeholdelsestiltak overfor én pasient, som for eksempel låsing av dør til avdeling, ikke må hindre andre pasienter fri utgang. Bevegelseshindrende tiltak, som for eksempel sengehester, kan benyttes. Videre kan varslingssystemer anvendes, men her trekkes det en grense mot overvåkningsutstyr som innebærer at lyd eller bilde registrerer hvor pasienten oppholder seg til enhver tid. Helsehjelpen skal vurderes fortløpende og avbrytes straks dersom lovens vilkår ikke lenger er tilstede. Heri ligger også at helsepersonellet fortløpende skal vurdere tillitskapende tiltak som gjør at man kan unngå fortsatt bruk tvang for å gjennomføre helsehjelpen.

22 Saksbehandlingen (se § 4-5 A)
Hvem kan fatte vedtak om bruk av tvang? Helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen, vanligvis lege eller tannlege Den som fatter vedtak må være faglig kvalifisert til å vurdere alle konsekvenser av tvangen Vedtak treffes av helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen, typisk lege eller tannlege, men sykepleier kan også fatte vedtak. Det kan for eksempel være aktuelt ved tvungen helsehjelp i form av pleie- og omsorgstjenester. Forsvarlighetskravet innebærer at helsepersonellet som fatter vedtak, må være i stand til å vurdere alle konsekvenser av tvangstiltaket, og innhente bistand der det er nødvendig. Vedtak etter kapittel 4 A kan ikke fattes av personell som kun har administrative funksjoner. | 22

23 Saksbehandlingen (se § 4 A-5)
Vedtak om alvorlig inngrep treffes i samråd med annet kvalifisert helsepersonell Hva er alltid å anse som et alvorlig inngrep? Innleggelse og tilbakeholdelse i helseinstitusjon Bevegelseshindrende tiltak Hva kan være et alvorlig inngrep? Inngrep i kroppen Bruk av reseptbelagte legemidler Grad av motstand Dersom helsehjelpen innbærere et alvorlig inngrep, skal vedtak om tvang fattes i samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Innleggelse og tilbakeholdelse i helseinstitusjon er alltid å anse som alvorlig inngrep. Ved vurderingen av hva som for øvrig er å anse som alvorlig inngrep, skal det bl.a. tas hensyn til om tiltaket innebærer inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagte legemidler og graden av motstand.

24 Saksbehandlingen (se § 4 A-5)
Vedtak kan aldri gjelde for mer enn ett år Før det fattes vedtak skal det innhentes informasjon fra nærmeste pårørende Vedtak kan fattes for inntil ett år av gangen. Behovet for å opprettholde vedtaket må vurderes fortløpende Før det treffes vedtak, skal det innhentes informasjon fra pårørende så langt det er mulig. Dette kreves ikke dersom det ikke er praktisk mulig, eller dersom pårørende av en eller annen grunn ikke ønsker å gi informasjon. Hvem anses som pasientens nærmeste pårørende? Definisjonen finner vi i pasientrettighetsloven § 1-3 b: Det er den pasienten oppgir som sin nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi dette, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge.

25 Utforming av et vedtak Skriftlig
Vise til de lovbestemmelsene vedtaket bygger på Beskrive de faktiske forholdene vedtaket bygger på Være begrunnet Angi hva helsehjelpen og tvangen går ut på Redegjøre for hva nærmeste pårørende har opplyst Angi tidsrammen for vedtaket Opplyse om klageadgangen Være underskrevet av den ansvarlige for helsehjelpen Vedtak om tvungen helsehjelp er enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand, og forvaltningsloven anvendes så langt den passer. Det innebærer bl.a. krav om at vedtaket skal være skriftlig. Vedtaket skal vise til de lovbestemmelsene vedtaket bygger på – § 4 A-5. Vedtaket må beskrive de faktiske forholdene vedtaket bygger på – opplysninger om helsetilstand, manglende samtykkekompetanse, hvordan pasientens motstand kommer til uttrykk og hvilke tillitskapende tiltak som er prøvd. Vedtaket må være begrunnet – hvordan vurderes faren for helseskade? Hvorfor er helsehjelpen nødvendig? Og hvorfor helsehjelpen etter en helhetlig vurdering vurderes som det klart beste for pasienten? Angi hva helsehjelpen og tvangen går ut på. Beskrive hvilken helsehjelp som skal gis og hvilket tvangstiltak som benyttes. Vedtaket må redegjøre for hva nærmeste pårørende har opplyst om hva pasienten ville ha ønsket. Vedtaket må angi tidsrammen for vedtaket. Max ett år. Vedtaket må opplyse om klageadgangen etter § 4 A-7 (omtales nærmere senere). Vedtaket må være underskrevet av den ansvarlige for helsehjelpen.

26 Underretning og kopi (se § 4 A-6)
Underrette pasient og pårørende om vedtaket snarest mulig Unntak: Dersom underretning vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres Kopi av underretning skal sendes til den som har overordnet faglig ansvar for helsehjelpen Kopi av vedtaket sendes til helsetilsynet i fylket Hovedregel er at pasient og nærmeste pårørende snarest mulig skal underrettes om vedtaket. Dette må som utgangspunkt skje før vedtaket iverksettes. Det kan gjøres unntak fra dette dersom underretning vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres; for eksempel kan en tenke seg at nødvendig medisinering ikke blir mulig å gjennomføre dersom pasienten på forhånd er underrettet om at vedkommende vil få medisinen blandet inn i maten. Kopi av underretning skal gå til den som har overordnete faglig ansvaret for helshjelpen. Det er naturlig å følge de vanlige ansvarslinjene som er valgt i tjenesten. Helsetilsynet i fylket skal ha kopi av vedtaket. Dette for at de skal kunne gjennomføre overprøving og kontroll slik de er pålagt i medhold at § 4 A-8.

27 Klage på vedtak (se § 4 A-7)
Pasient og nærmeste pårørende kan klage på vedtaket Klagefrist er 3 uker Klagen skal være skriftlig og undertegnet av klager Klagen må angi de forhold det klages over. Helsepersonell skal om nødvendig bistå i nedtegning av klagen Klagen rettes til helsetilsynet i fylket, men sendes til virksomheten som fatter vedtaket Både pasienten og de nærmeste pårørende kan klage over vedtaket. Klagen sendes til den virksomheten der vedtaket ble truffet. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunktet klageren fikk eller burde ha fått kjennskap til vedtaket. Klagen skal være skriftlig og den må være undertegnet av klageren. Dersom klageren, for eksempel pasienten, ønsker å klage, men ikke selv er i stand til å nedtegne klagen, skal helsepersonell bistå med dette. Klagen skal rettes til helsetilsynet i fylket [eks. Helsetilsynet i Nordland], men den skal sendes til den virksomheten som har fattet vedtaket, for eksempel kommunen eller helseforetaket.

28 Behandling av klagen Virksomheten som har fattet vedtaket det klages på, kan Endre vedtaket Treffe nytt vedtak Avvise klagen Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til helsetilsynet i fylket for behandling. Helsetilsynet kan Opprettholde vedtaket Oppheve vedtaket Virksomheten som har truffet vedtaket skal gjennomgå klagen og vurdere om det er grunnlag for å behandle klagen, foreta endringer eller treffe et nytt vedtak. Virksomheten kan avvise klagen dersom den er framsatt for sent eller hvor andre vilkår for å behandle klagen ikke er tilstede. Klagefrist og formkrav skal imidlertid ikke tolkes for strengt. Man kan for eksempel godt – og bør som regel – ta til behandling en klage som er mottatt etter klagefristens utløp. Dersom virksomheten verken ser grunnlag for å avvise eller endre/treffe nytt vedtak på egen hånd, sendes klagen til helsetilsynet i det respektive fylket. Virksomheten bør da gi helsetilsynet så utfyllende og god informasjon som mulig, slik at vedtaket effektivt kan etterprøves av helsetilsynet. Resultatet av klagebehandlingen i helsetilsynet i fylket kan opprettholde vedtaket, endre vedtaket eller oppheve vedtaket.

29 Overprøving og kontroll (se § 4 A-8)
Helsetilsynet i fylket skal ha kopi av alle vedtak etter kapittel 4 A Helsetilsynet kan overprøve vedtaket Helsetilsynet skal kontrollere vedtak som varer mer enn tre måneder, med mindre det allerede er påklaget eller overprøvd. Helsetilsynet skal ha obligatorisk kopi av alle vedtak om tvang etter § 4 A-5. Helsetilsynet har ikke noen plikt til å overprøve vedtakene, men har på bakgrunn av kopiene mulighet for å gripe tak i saker der det tilsynelatende er grunnlag for å stille spørsmål ved bruken av tvang. Visse vedtak skal overprøves av helsetilsynet. Dette gjelder alle vedtak som har en varighet på mer enn tre måneder og der helsehjelpen fortsatt ytes, og der vedtaket ikke allerede er påklaget eller overprøvd.

30 Domstolsprøving (se § 4 A-10)
Klagevedtak etter kapittel 4 A kan bringes inn for domstolene av pasient eller pårørende Enkelte tvangsvedtak kan prøves etter de særskilte reglene i tvisteloven kapittel 4 A Vedtak om innleggelse eller tilbakeholdelse Vedtak med varighet over tre måneder Saksøkt er Staten ved helsetilsynet i fylket Klagevedtak etter kapittel 4 A kan bringes inn for domstolene av pasient eller pårørende Enkelte tvangsvedtak kan prøves etter de særskilte reglene i tvisteloven kapittel 4 A. Dette gjelder vedtak om innleggelse eller tilbakeholdelse i helseinstitusjon eller som har en varighet over tre måneder. Saksøkt vil være Staten ved helsetilsynet i fylket

31 Forslag til fordypning i kapittel 4 A
Les rundskriv IS-10/2008 og ha det for hånden ved vurdering av vedtak Gjennomfør og repeter e-læringen på Etabler studiegruppe for å drøfte eksemplene i studieheftet

32 Husk formålet med kapittel 4 A!
Å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade Å forebygge og begrense bruken av tvang At helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett. Til slutt – en repetisjon med formålet bak kapittel 4 A: Å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade Å forebygge og begrense bruken av tvang At helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett. Er du usikker å forståelsen av en bestemmelse eller på dine vurderinger, gå tilbake til formålsbestemmelsen og se om denne kan bidra til tolkning og vurdering. Husk at adgangen til å bruke tvang ikke skal løse mangel på ressurser eler kompetanse i virksomheten, og at tillitskapende tiltak og frivillig medvirkning fra pasienten må prøves først.

33


Laste ned ppt "Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google