Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Inkluderende opplæring Lars Arild Myhr, SePU.. Innhold Forholdet mellom spesialpedagogikk og allmenn pedagogikk Eksempler fra skoler og kommuner på inkluderende.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Inkluderende opplæring Lars Arild Myhr, SePU.. Innhold Forholdet mellom spesialpedagogikk og allmenn pedagogikk Eksempler fra skoler og kommuner på inkluderende."— Utskrift av presentasjonen:

1 Inkluderende opplæring Lars Arild Myhr, SePU.

2 Innhold Forholdet mellom spesialpedagogikk og allmenn pedagogikk Eksempler fra skoler og kommuner på inkluderende undervisning Evidensbasert forskning Forskning på samarbeidet mellom skole og pp-tjenesten Arbeidsform: Forelesning, summeoppgaver og hysteriske innfall fra salen.

3 Bakteppe for mitt foredrag Universitetet i Oslo, psykologi / spesialpedagogikk Rådgiver i PP-tjenesten Nesodden, Hamar / Stange Leder av HIPPT Forskning og utviklingsarbeid på SePU  Forskning på læringsmiljø  Evaluering av spesialundervisning på kommunenivå  Evaluering av spesialundervisning i Kunnskapsløftet  Forskning på skoler med gode resultater  Utviklingsarbeid i Norge og Danmark

4 Kunnskapsdepartementet presenterer i St.meld. 18 (2010/2011) tre utdanningspolitiske mål for barn og unge i barnehage og grunnopplæring. I målene for barnehage og skole ses læringsmiljø, tilpasset opplæring og spesialundervisning i sammenheng: skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom tilpasset opplæring realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for vurdering i spesialundervisningen (St. meld. 18 (2010/2011))

5 Utdanningsdirektoratet har fulgt opp disse forventningene med en strategi for etter- og videreutdanning for PP- tjenesten. Målet med dette tiltaket er: Målet er å stimulere PP-tenesta til å arbeide meir systemretta gjennom auka kompetanse om rettleiing, endringsleiing, organisasjonskunnskap og organisasjonsutvikling. (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 1)

6

7 To separate verdener? Lovverk Forsknings- miljøer Stortings meldinger Utdanning Ansvar på skolen Undervisning Samarbeids- instanser

8 Inkludering, hvem gjelder det?  Inclusive education is ‘like an island, considered as a separate territory from mainstream education, with its own discourses, policies and practices’ (Persson / Thomas, 2012: 3)

9 Ekspertgruppen anbefaler: Fag, fagdidaktikk og spesialpedagogiske emner bør i langt større grad enn i dag integreres, slik at sammenhengen mellom de ulike temaene blir tydeligere. Hvert enkelt fag får ansvar for at tilpasset opplæring og tidlig innsats blir et gjennomgående tema.

10 Reportasje Solvin skole http://www.nrk.no/ho/halverte-spesialundervisningen

11 Stikkord fra reportasjen på Solvin skole Hadde utfordringer sosialt og faglig Først og fremst jobbet med relasjoner Trygge elever presterer bedre To lærere i timen Spesialpedagogen inn i klasserommet Vi tilpasser oppgaver Elevene jobber vel så bra her Flere får nytte av ressursen Alle får tilhørighet

12 Stikkord fra reportasjen på Solvin skole Trygge rammer og forutsigbarhet Vi har lik struktur på dagen Lærerne føler ikke de har fått mer å gjøre Vi er blitt en ”vi skole” Skolen har halvert omfanget av spesialundervisning og resultatene har økt Dette er resultat av mange års arbeid Skolen har samarbeidet med pp-tjenesten om systemisk arbeid

13 Vi har skapt trygge rammer, struktur og forutsigbarhet på skolen og det har ført til at behovet for spesialundervisning har gått ned. HELÈN ØDEGAARD, REKTOR SOLVIN SKOLE

14 Spesialundervisning Politisk målsetting om å redusere omfanget av spesialundervisning ved inngangen til Kunnskapsløftet St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring Denne målsettingen understøttes av forskning som peker på fellesskapsløsningene i skolen som de mest bærekraftige (Jenssen og Lillejord 2009).  Prinsipper for god pedagogisk praksis gjelder for alle elever.

15 Spesialundervisning Evaluering av spesialundervisning i Kunnskapsløftet:  Vanskelig å definere hva spesialundervisning er ‒ Varierer fra 1 % til 20 % av elevene ‒ Lite hensiktsmessig å gjøre en formalavgrensing  Gjennomføringen ser i liten grad ut til å være basert på prinsipper for god undervisning: ‒ Reaksjonstid ‒ Kompetanse ‒ Relasjoner elev - lærer ‒ Forventninger / Resultatorientering ‒ Evaluering / Justering Nordahl & Haustätter (2009)

16

17

18 Hvilke tilkoblinger velger vi når vi står i pedagogiske utfordringer?

19 Systemisk samarbeid Det faglige samarbeidet knyttet til barn og elever bør vektlegge et systemisk perspektiv. Arbeidsformen for samarbeidet definerer ikke i seg selv om samarbeidet er primært systemisk eller kausalt. Men, rammene for samarbeidet vil ha stor påvirkning på innholdet i samarbeidet. Evalueringer viser at sakkyndighetsarbeid vektlegger individuelle årsaksforklaringer, men viser også eksempler på vektlegging av systemisk perspektiv. Evalueringer viser at ”systemrettet arbeid” i varierende grad vektlegger et systemisk perspektiv.

20 Sammenheng mellom kvalitet og utjevning (P. Sahlberg )

21 Essunga - fra en av Sveriges dårligste til en av Sveriges beste skolekommuner (Persson og Persson, 2012) I 2007 var Essunga nr. 287 av 290 kommuner på nasjonale tester og nr. 289 av 290 kommuner på andel elever klarert for gymnasiet. Stor bruk av spesialundervisning og segregering, 25 % av elevene var utenfor den vanlige klassen store deler av uken. En liten landbruk/skogbrukskommune der 15 % av befolkningen har utdanning på høgskolenivå. Målsetting etablert i 2007: I 2010 skal alle elever kunne begynne i gymnasiet og kommunen skal være en av Sveriges beste. I 2010 var Essunga nr. 3 av landets kommuner på nasjonale tester og nr. 1 på andel elever klarert for gymnasiet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

22 Hva har skjedd i Essunga? Lærere og elever beskriver at de tenker på samme måte om læring, læringsstrategier og betydningen av skole Det har vært et forskningsbasert arbeid der lærere har lest og diskutert pedagogikk – kollektiv kompetanseutvikling Inkluderende tilnærming og reduksjon av spesialundervisning Felles struktur på alle timer og timer avlyses aldri Høye og tydelige forventninger til alle elever Optimering av læreres kompetanse i arbeidslag/team Kollektive faglige samtaler i klasserommet under autoritativ ledelse. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

23 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring  0.00 – 0,19 ingen effekt  0.20 – 0.39 liten effekt  0,40 – 0,59 middels effekt  > 0,60 stor effekt Velg ikke strategier og tiltak med en effektstørrelse som er mindre enn 0,40 Thomas Nordahl

24 Drøfting- kryss av for disse strategienes effekt på læring Tiltak/strategiStor 1Middels 2Liten 3Ingen 4 1 Ansvar for egen læring 2 Samarbeidslæring 3 Individualisert undervisning 4 Metakognitive strategier 5 Organisatorisk nivådiff. 6 Formativ vurdering 7 Foreldres utdanningsnivå 8 Undersøkende læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning

25 Tiltak/strategiStorMiddelsLitenIngen 1 Ansvar for egen læringX 2 SamarbeidslæringX 3 Individualisert undervisningX 4 Metakognitive strategierX 5 Organisatorisk nivådiff.X 6 Formativ vurderingX 7 Foreldres utdanningsnivåX 8 Undersøkende læringX Senter for praksisrettet utdanningsforskning

26 Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) OmrådeEffekt-størrelse Formativ evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser 0.90 Klare standarder for god undervisning - microteaching0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. 0,82 Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer0.72 Thomas Nordahl

27 Noen tiltak med lav eller ingen effekt på læring (Hattie 2009) OmrådeEffekt- størrelse Effekt- vurdering Rangering av 138 variabler Redusert klassestørrelse0,21Liten effekt106 Nivådifferensiering0,12Ingen effekt121 Aldersblanding0.04Ingen effekt131 Selvregulert læring0.04Ingen effekt132 Baseskoler/Åpne skoler0.01Ingen effekt133

28 Effective Teacher-Student Interactions in Secondary School Classrooms (Joseph Allen et.al., 2013)

29 Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse) Relasjonen mellom lærer og elev Struktur og tydelighet.60 Feedback i undervisningen

30 Et godt læringsmiljø med et inspirerende klasseklima og en anerkjennende og strukturert læringsledelse er understøttende for læring hos alle elever (Mitchell, 2014).

31 «What really works in special and inclusive education» David Mitchell 2014 Cooperative learning (mixed skills grouping) Peer Tutoring Training social skills Parent Involvement Cognitive Strategy Instruction / Reciprocal Teaching Memory Strategies Review and Practice Formative Assessment and Feedback School-wide Positive Behaviour Response to intervention This list is not a ranking, all strategies are evaluated as efficient Senter for praksisrettet utdanningsforskning

32 SePU, Lars Arild Myhr

33 Effektive intervensjoner for elever som sliter i skolen (Marzano 2011) Alle elever skal ha effektiv undervisning hver dag Proaktive strategier skal dominere Møte elevenes faktiske problemer Tydelige forventninger til elevene Regelmessig evaluering elevens læringsutbytte Hjelpen og støtten må justeres Strategiene må være systematiske Strategiene og undervisningen skal iverksettes innenfor en kultur med høye forventninger og der det er lov til å feile

34 … arbeide mer systemrettet… Dette kurset legger sosial systemteori til grunn for forståelse av systemrettet arbeid Bronfenbrenner, sosialøkologisk forståelse  Problemer forårsakes og opprettholdes av uheldige transaksjoner i og mellom sosiale systemer som familien, skolen, jevnaldringsgruppen og nærmiljøet  Problemløsning skjer gjennom restrukturering av barnets økologi Luhmann, lukkede sosiale systemer  De sosiale systemene etableres form av kommunikasjon.  Denne kommunikasjonen foregår kun i det sosiale systemet og er i prinsippet lukket for omgivelsene.  Det er mønstrene og kommunikasjonen i det sosiale systemet som er av særlig interesse.

35 Opprettholdende faktorer og systemanalyse

36 Bakgrunnsinformasjon Utfordringer med:  begrepsforståelse i alle fag  lesing og skriving i norsk og engelsk  forståelse av tall og matematikk  organisering av arbeid  liten selvtillit og sosial trygghet, viser usikkerhet i forhold til forventninger fra lærere og medelever  hun trekker fort fram det negative med seg selv og sier selv at hun er dum Vi ser at hun har blitt veldig «pakket inn» og har vist liten utvikling i forhold til de sosiale utfordringene Eleven er populær blant medelever tar ansvar for leksearbeid, omtenksom, snill, fysisk aktiv, markerer seg positivt i kroppsøving, åpen, ærlig, orden i skolesakene, ikke fravær, omsorgsfull og kreativ.

37 Hvilken situasjon ønsker vi å endre på Hun sier selv: «Hvorfor er jeg så dum?» Hun begynner å gråte og tror hun må ut på gruppe fordi hun er dum. Målsetting: Hun skal bli mer bevisst på det hun mestrer. Vi ønsker å snu den negative holdningen og få henne til å akseptere seg selv for den unike personen hun er. Få tro på seg selv og få tro på at hun kan regulere og påvirke sin egen læring.

38 Informasjonsinnhenting Observasjoner av undervisning Gode observasjoner av samspillet mellom elevene og samspillet mellom elever og lærer Gode beskrivelser av hvilke strategier som blir brukt i klasserommet

39 Hva skal det arbeides med Aktør: Negativ sjøloppfatning Kontekst: Ulike krav og forventninger til læring, hjemme og på skolen. Manglende åpenhet i forhold til elevers ulike læringsbehov i klassa.

40 Tiltaksområder Sette viktige og realistiske mål sammen med eleven. Trene på gode strategier for oppgaveløsning. Synliggjøre sammenhengen mellom innsats og måloppnåelse. Lærer må ha tro på egen evne til å kunne motivere eleven til å mestre. Lærerne må samarbeide og vise en kollektiv kultur til forventninger om læring. Forstå elevens egen måte å tenke på i sitt eget læringsarbeid. Møte eleven med realistiske forventninger til mestring. Realisere forventninger -> innsikt i egen utvikling -> læring. Hyppige samtaler mellom lærer elev med fokus på mestring

41 Evaluering Lærergruppa har arbeidet ca 10 uker Fått veiledning to ganger Eleven viser betydelige endringer i hvordan hun omtaler seg selv Eleven er involvert i læring sammen med andre elever Eleven bruker mer tid på læringsaktiviteter Tilhørighet i klassen  To økter i uka ut av klassen med kjente lærere

42 Hilsen fra John Hattie - Know thy impact!

43

44


Laste ned ppt "Inkluderende opplæring Lars Arild Myhr, SePU.. Innhold Forholdet mellom spesialpedagogikk og allmenn pedagogikk Eksempler fra skoler og kommuner på inkluderende."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google