Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Program for lærerutdanning/ PLU

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Program for lærerutdanning/ PLU"— Utskrift av presentasjonen:

1 Randi.Moxnes.Karlsen@plu.ntnu.no Program for lærerutdanning/ PLU
Kvalitet i elevtekster Program for lærerutdanning/ PLU Tema: Kvalitet i elevtekster I. Forskningsdesign: Kvantitativ⇒ kvalitativ⇒ kvantitativ (Brannen 2005) II: Utvalg: Populasjon: 995 elevtekster /KAL-prosjektet Utvalg: 57 tekster, fortellinger/noveller 35 der begge sensorene var enige om karakteren 2 22 der begge sensorene var enige om karakteren 5 III: Hovedmål: Lete etter positive kvaliteter i begge tekstgruppene: Struktur – innhold – lengde IV: Forskningsspørsmålet: Foto: webside for NTNU 2001, studentrekruttering. Foto: NTNU Info/Cathrine Dillner Hagen.

2 Problemstillingen er tredelt:
Hva er det elever lykkes med når de går ut av ungdomsskolen? Hvordan skriver avgangselever i norsk fortellende tekster? Hvilke kvalitetstrekk er dominerende?

3 Fokus i denne presentasjonen
Prosess for å finne høvelige data for en analyse Strukturtrekk i tekstene, forskjeller og likheter Innhold, 1) Spesielle strukturer 2) Føringsverb 3) Skildringer Lengde, en sammenlikning

4 Kvalitativ tilnærming, Prosessering av data
Leste alle tekstene fra noen klasser fra ymse regioner i Norge Definere en problemstilling Valgte ut tekster til analyse 6’ere og 1’ere? 5’ere og 2’ere Tekst-lesing og kategoriseringer og teorilesing Labov Aaslestad Swales, Halse, Smidt, Iser, Evensen, Hoel, Austad, Fossestøl, Hultman/ Westman, Vinje, Skjelbred, Aase, mfl Dyp-dykk i noen tekster Oppsummering av kvalitet og kvantitet Mer teorilesing: Kvalitativ metode v/ Postholm Finne trådene Presen-tere aspekter av kvalitets-trekk

5 Struktur og innhold Typisk 2-tekst Lineær, ingen tidssprang
Direkte tale – enkle føringsverb som starter dialogene Enkle skildringer Typisk 5-tekst Rammefortelling, fortelling i fortellingen Parallellfortellinger, smelter sammen på slutten Systematisk repetisjon av ord, ytringer, linjer (eks.) In medias res-åpninger, spennende starter, tidssprang Når det er direkte tale: starter med avanserte føringsverb Lange og avanserte skildringer

6 Fortelling med repetisjon
Strukturen i tekst 507 gir tre repetisjonsvarianter (se neste bilde) 1) repetert spørsmål 2) påstand og 3) ordet ”løgner”: 1) Hvordan kunne du? i setningene 3, 20, 32, 34, og 63 2) men ikke din type i setningene 6, 7 og 11 3) løgner i setningene 14 og 15

7 Føringsverb i dialoger
Tekster som er gitt karakteren 2 I 14 av 35 tekster er det dialoger I 23 av 35 tekster er det indirekte dialoger (Penne 1989:82). Føringsverb for disse dialogene: si – spørre - svare Det mest brukte føringsverbet er å si med 74 eksempler – en gang sammen med adverbet hurtig og i en annen sammenhenglegges det til “til seg selv”. Å spørre: 42 eksempler Å svare: 9 eksempler (totalt 125) Ved siden av disse tre verbene finner jeg noen flere uvanlige føringsverb: mase, kviskre, hulke, tenke, utbryte, rope, true, kjefte, lyge, foreslå, avhøre, forklare, love, ønske, lure på, bestille, avvise, fortelle, kreve, vite, høre, godsnakke and innrømme (totalt 23). 2-skriveren bruker ikke et så variert utvalg med føringsverb som 5-skriveren.

8 Eksempel på føringsverb i en 5-tekst
Tekst 230 viser stor variasjon I bruk av føringsverb. Dette ser ut til å være en kvalitet som sensorene har kjent igjen. Alle ytringer inneholder heller ikke nødvendigvis et føringsverb (Aaslestad 1999:63). Føringsverb i tekst 230: 5 å si 4 å spørre 3 å svare 1 trøste 1 skrike 1 forsøke 1 be Totalt i teksten: 16 føringsverb framfor 26 dialoger Dette viser meg at denne skriveren bruker 7 forskjellige føringsverb i en tekst. Føringsverbet etterfølges ofte av et modifiserende adverb eller en hel setning:

9 Si - spør - svarer: eksempler
Sier Kenneth fort og veldig lavt Svarer han stille Prøver Silje seg Sier hun forsiktig Ber Silje med sammenfollede hender Sier Kenneth og smiler gjennom tårene Svarer Kenneth og stråler av forelskelse Skriker Silje og løper opp på rommet sitt Sier Silje og smiler tilbake Sier han med et blikk som viser at han virkelig mener det

10 Skildringer 2-tekstene har 36 eksempler 5-tekstene har 156 eksempler
“håret var tjafsete og slitt, hun var fryktelig tynn og en sigarettsneip hang ut av munnvika. Jeg presenterte meg som: “Kari, dotter di”. Hun fikk ekte hakaslepp og stod bare og måpa. Etter ei stund ba hun meg komme inn, vi satte oss på sofaen …” (5-tekst 869) ” .. En deilig følelse av å kjøre opp og ned å late som jeg er en fugl med raketter på vingene” (2-tekst 512)

11 Kvantitativt eksempel: lengde
Den korteste 2-teksten har 93 ord /13 linjer og den lengste har 774 ord /71 linjer Den korteste 5-teksten har 458 ord /60 linjer og den lengste har 1367 ord /121 linjer

12 Et bilde på lengdeforskjell
1 Den korteste 2-teksten 93 ord 2 186 3 186 4 199 5 227 6 242 7 250 8 252 9 259 35 Den lengste 2-teksten 774 ord 1 Den korteste 5-teksten 458 2 522 3 552 4 556 5 583 6 617 7 629 8 629 9 635 22 Den lengste 5-teksten 1367

13 Svar på problemstillingen
Hvordan skriver avgangselevene fortellende tekster? Hvilke kvalitetstrekk er dominerende? Elever kan skrive etter en narratologisk modell: 2 og 5’ere Elever kan bygge opp tidsperspektiver: 5’ere Elever kan skildre: 2 og 5’ere om enn i ulik grad Elever skriver ulik lengde og 5’erne skriver lenger enn 2’erne

14 Litteratur på metode Postholm, May Britt (2005) Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. Universitetsforlaget, Oslo Brannen, Julia (2005) Mixing Methods: qualitative and quantitative research. In International Journal of Social Research Methodology: Theory and Practise volum 8, issue 3.

15 Litteratur (et utvalg)
Labov struktur i fortellinger Aaslestad -innhold i fortellinger Berge Dysthe Evensen Hoel Halse Hultman/Westman Johnsen Kibsgaard Lorentzen Linnarud Moslet Ongstad Penne Skjelbred Smidt Swales Sørensen Togeby Vagle Vinje

16 Kvalitet i elevtekster, abstract
Presentasjonen fokuserer på kvalitet i fortellende elevtekster. Hva får elever som skriver til nest beste karakter (5) til avgangsprøva i grunnskolen til i forhold til hva elever som skriver til nest dårligste karakter (2) får til. Artikkelen er basert på en større studie av elevtekster fra hele landet som ble samlet inn i forbindelse med KAL-prosjektet (Kvalitetssikring av læringsutbytte i norsk skriftlig) i Av ca 1000 tekster som ble skrevet til avgangsprøven, ble de fortellende tekstene valgt ut og analysert i forhold til innholdskomponenter og struktur. Hvorfor er det viktig å fokusere på hva elever får til når de går ut fra obligatorisk 10-årig skole? Det er viktig for både opplæring gjennom hele grunnskolen og for de som skal ta imot disse elevene i videregående skole å få svar på spørsmål om hva disse elevene kan. I lys av de siste årenes internasjonale rangeringslister som viser at norske elever kommer til kort, håper jeg denne artikkelen kan belyse noe av det norske elever får til når de går ut av grunnskolen. Blant annet har Berge mfl (2005), Vinje (1989: 42), Halse (1993: 91) og Skjelbred (1998: 74) stilt spørsmål om hva elevene får til. Jeg vil vise eksempler på elevtekster i begge kategorier og diskutere hvorfor sensorene har gitt den karakteren de har gitt og hvordan lærere kan vurdere elevtekster med fokus på kvalitetskriterier. Alle elever, uansett om de skriver til 2 eller 5, kan mye. Jeg holder fokus på hva elever ”får til” – selv om det kan bli fokus på at de ”får til” i ulik grad.


Laste ned ppt "Program for lærerutdanning/ PLU"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google