Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forskningsrådets strategi for instituttsektoren. NTL Forskningsinstitutter 22. mai 2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forskningsrådets strategi for instituttsektoren. NTL Forskningsinstitutter 22. mai 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Forskningsrådets strategi for instituttsektoren. NTL Forskningsinstitutter 22. mai 2014

3 FoU-systemet i Norge; 3 utførende sektorer  Universitets- og høyskole  32 %  Næringslivet  44 %  Instituttsektoren 24 %  Miljø- instituttene Samfunns- vitenskape lige inst.  Primær- nærings instituttene  Teknisk- industriell e inst.

4 Hvilke enheter inngår i instituttsektoren ?

5 Forskningsinstitutter knyttet til den statlige basisfinansieringsordningen (vel 50 institutter)  De fleste etablert i perioden enten ved ett av de fem tidligere forskningsrådene eller av ulike departement  Ikke statlige institusjoner enten organisert som stiftelser eller aksjeselskaper  Statlige (forvaltnings-)organ (5 institutter)  Instituttene er forskjellige langs mange dimensjoner; organisering, tilknytningsforhold, størrelse, finansiering, FoU- andel, tematisk innretning osv.  Instituttsektoren utfører anvendt forskning (63%), utvikling (23%) and grunnforskning (14 %)  Instituttsektoren står for om lag 23 % av FoU-innsatsen i Norge. Om lag 42 % av Forskningsrådets midler går til I- sektor.

6 Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! Instituttsektoren Universitet og høgskoler Næringslivet ’08 Mrd (2000-kroner)

7 Instituttene svarer på samfunnsutfordringene  Anvendt forskning og innovasjon er instituttenes kjerneområde  De fleste fagområder er dekket  Unntak: medisin og helse  Kunnskap fra instituttene er etterspurt  Sterk vekst i oppdragsinntektene  Stort gjennomslag i Forskningsrådets og EUs programmer

8 Strategi for instituttsektoren  Tre utredninger som kunnskapsgrunnlag for forskningsmeldingen 2013 (FM 2013)  FM 2013: Instituttsektoren fyller sin rolle og oppnår gode resultater. Det bør ikke gjøres vesentlige endringer i instituttpolitikken  Reviderte retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter  Ovennevnte gir overordnede rammer for Forskningsrådets strategi for instituttsektoren

9 Strategi for instituttsektoren Forskningsinstituttenes rolle og oppgaver i det norske FoU-systemet  Innovasjon og næringsutvikling  Politikkutvikling og fornyelse i offentlig sektor  Kunnskaps- og kompetanseutvikling Utfordringer: Internasjonalisering Økt konkurranse Svak økonomi

10 En hovedoppgave for forskningsinstituttene er å utvikle og anvende forskningsbasert kunnskap for næringsliv og forvaltning For eksempel:  Forskningsbasert produkt- og tjenesteutforming  Effektivisering og forbedring av offentlige tjenester  Politikkutforming Forskningsinstituttene produserer vitenskap (det skiller dem fra konsulentene). Forskningsinstituttene betjener næringsliv og forvaltning med oppdrag (det skiller dem fra universitet og høgskolesektoren).

11 Forskningsrådets virkemidler mot instituttsektoren Forskningsrådet ivaretar sitt strategiske ansvar gjennom i hovedsak indirekte styring:  Basisfinansieringssystemet  Nasjonale satsinger på prioriterte områder (jf. Rådets virkemidler)  Rammebetingelser i oppdrags- og bidragsforskningen som gjør instituttene konkurransedyktige og attraktive nasjonalt og internasjonalt (STIM-EU, PES)  Hovedregelen er åpne virkemidler i Rådet

12 Forskningsrådets mål for instituttene Forskningsrådet vil bidra til at forskningsinstituttene styrker og videreutvikler sin særegne rolle i forsknings- og utviklingssystemet – som tilbyder av forskning av høy Kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig.

13 Forskningsrådets strategi for instituttsektoren  Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget og evaluere alle forskningsinstituttene i perioden  Legge til rette for bedre dialog mellom departementene som brukere og instituttene  Videreutvikle og systematisere dialogen mellom instituttene og Forskningsrådet  Avklare Rådets rolle ved oppnevning av medlemmer til instituttenes styringsorgan  Øke sektorens andel av medlemmer i Rådets styringsorganer

14 Kap. 4. Instituttenes rammevilkår og konkurransearenaer  Økt basisbevilgning, instituttgrupper med laveste basisbevilgning bør prioriteres  Anbefale at den resultatbaserte andelen av grunnbevilgningen økes til 10 % for alle gruppene  Nåværende SIS-ordning målrettes og den strategiske betydningen styrkes  Utvikle prosedyrer og kriterier for «inn/ut» av ordningen  Anbefale at institutter som konkurrere på samme marked og som oppfyller kravene tas inn, institutter som ikke oppfyller kravene tas ut  Anbefale at en større del av de direkte FoU-bevilgningene fra deptene til instituttene utsettes for konkurranse  «Smidig» praktisering av regelverket for off. anskaffelser

15 5. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK)  Etablere en SAK-ordning for å stimulere til tettere samarbeid og fusjoner innenfor instituttsektoren og mellom I- og UoH- sektor  Vektlegge merverdi av samarbeid mellom institutter og mellom institutter og UoH ved behandling av prosjektsøknader der det er relevant  Identifisere og redusere barrierer for samarbeid mellom de to sektorene.  Utrede konsekvensene av mva-regelverket for driftskostnader knyttet til infrastruktur

16 6. Instituttsektorens rolle i doktorgradsutdanningen  Gjennomgå virkemiddelportefølgen og event. foreslå tiltak som kan styrke instituttenes deltagelse i doktorgradsutdanningen  Vurdere hvordan instituttsektorens ressurser og kompetanse kan utnyttes bedre i ordningene med nærings-ph.d og nasjonale forskerskoler, samt i ny ordning for off. sektors ph-.d.

17 7. Internasjonalisering  Styrke instituttenes evne og mulighet til å søke internasjonale partnere,  Arbeide for at norske institutter får konkurransedyktige rammevilkår sammenlignet med tilsvarende europeiske institutter (øke basis)  Videreutvikle og styrke ordningene for prosjektetableringsstøtte og for stimulering av deltagelse i EUs FoUoI-programmer (STIM-EU)

18 Hvordan kan instituttene bli enda bedre og sterkere?  Tjene forvaltningen og næringslivet på en stadig bedre måte  Produsere stadig mer relevant forskningsbasert kunnskap  Hevde seg enda bedre i konkurransen om nasjonale og internasjonale forskningsmidler Forskningsrådet ønsker å bidra ved å være på forskningsinstituttenes lag.

19 Sentrale suksesskriterier for forsknings– instituttene sett fra Forskningsrådet  Relevans: Hvor relevante er instituttene – løser instituttene oppgaver for næringsliv og forvaltning  Vitenskap: Er aktivitetene til instituttene forskningsbasert – produserer instituttene vitenskap  Konkurranse: Kan instituttene hevde seg i konkurranse om nasjonale og internasjonale forskningsmidler  Struktur: Har instituttene en størrelse og en innretning som gjøre det mulig med effektiv drift av instituttenes aktiviteter.

20 Vi må sikre både forutsigbarhet og dynamikk (ingenting som er statisk utvikler seg)  Skal forskningsinstituttene bli bedre må det være rom og mulighet for utvikling.  Forskningsrådet vil bidra til å styrke instituttenes konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt.  Forskningsrådet vil forvalte sine virkemidler slik at hovedformålet til instituttsektoren ivaretas (oppdrag; vitenskapsproduksjon)  Strukturutfordringen må komme sterkere på agendaen. Basisfinansieringssystemet må være innrettet slik at nye institutter kan komme inn og etablerte institutter kan gå ut av ordningen.


Laste ned ppt "Forskningsrådets strategi for instituttsektoren. NTL Forskningsinstitutter 22. mai 2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google