Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Brukermedvirkning og skreddersøm Ingar Heum. 2 Innhold Skreddersøm Brukermedvirkning Likebehandling Hvordan ivaretar yrkesrettet attføring disse hensynene?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Brukermedvirkning og skreddersøm Ingar Heum. 2 Innhold Skreddersøm Brukermedvirkning Likebehandling Hvordan ivaretar yrkesrettet attføring disse hensynene?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Brukermedvirkning og skreddersøm Ingar Heum

2 2 Innhold Skreddersøm Brukermedvirkning Likebehandling Hvordan ivaretar yrkesrettet attføring disse hensynene? Skjønn Hvor går veien videre?

3 3 Attføringens plass i arbeids- og velferdspolitikken Sykepenger Rehabiliering LedighetSosialhjelp Yrkesrettet attføring Attføring Uføretrygd Arbeid

4 4 Hva er skreddersøm? Løsninger som er tilpasset den enkeltes behov skreddersøm krever kunnskap om den enkeltes forutsetninger, ønsker og interesser - altså brukermedvirkning Utfordringer med skreddersøm: -hvordan sikre likebehandling? -Ressurskrevende og tidkrevende -krever mye kompetanse – både i bredde og dybde

5 5 Brukermedvirkning En klar brukermedvirkning er en forutsetning for å finne fram til individuelt tilpassede løsninger. Vår utfordring ligger i at beslutningene våre skal forene søkerens ønsker og en optimal ressursutnyttelse. Individuell brukermedvirkning - Systemrettet brukermedvirkning Den enkelte må bli hørt - virkemidler og metoder må kunne tilpasses den enkeltes forutsetninger. Gjennom metoder, veiledning og verktøy skal vi sikre forutsigbarhet og kontinuitet i prosessen fram mot den enkeltes mål.

6 6 Likebehandling Fire ulike prinsipper i forvaltningen Likhetsprinsippet Fortjenesteprinsippet Behovsprinsippet Innsatsprinsippet Behovsprinsippet = resultatlikhet Må ta utgangspunkt i den enkeltes nåsituasjon: -Dreining fra sykdomsorientering til arbeidsorientering hvor arbeidsevnen er det styrende inngangsvilkåret, ikke diagnosen. -Dreining fra målgruppetenkning til individtenkning

7 7 Både lovverk, økonomi og omgivelser setter rammer som kan påvirker den enkeltes muligheter Fordeling av tjenester Valg innenfor kjente rammer – hvilken hylle kan det velges fra? Kommuniserbare rammer – enkelt regelverk, færrest mulig unntaksbestemmelser Skjønnsbaserte rammer – operasjonaliserbare og dynamiske uavhengig tid og sted – hva er tidsuavhengig og stedsuavhengig når målet er arbeid?

8 8 Hva er skjønn? Skjønnet skal avveie fakta i den enkelte sak opp mot de kriterier som rammene gir. Definisjon: En teknikk for å komme fram til en beslutning i tilfeller hvor lovverk eller andre bestemmelser ikke angir en spesifikk løsning, men kun angir rammene for en slik løsning. Juridisk: En rettslig løsning som ikke umiddelbart følger av hjemmelsgrunnlaget, dvs lov eller forskrift. Dagligtale: Bruk av godt omdømme eller forstand (men i saksbehandlingen skal skjønnet være objektivt).

9 9 KRAV – REGEL - RETTIGHET KONKLUSJON VILKÅR: FAKTA: Vurdere fakta opp mot de enkelte kriterier; foreta vekting

10 10 Sammenhengen mellom §11-5 og §11-6 FormålVilkår Beskrive nåsituasjonen Varig nedsatt inntektsevne eller Vesentlig innskrenket mulighet til å velge yrke eller arbeidsplass Avdekke årsak til nåsituasjonpå grunn av sykdom, skade eller lyte Bestemme ønsket Bli i stand til å skaffe seg framtidig situasjon (mål) eller beholde høvelig arbeid Velge virkemidler for å nå måletTiltak som er nødvendige og hensiktsmessige Hva skal til for å få attføring?

11 11 Tre hovedperspektiver NAV Arbeids- marked Inkludering Forebygging Aktivisering

12 12 Tre hovedperspektiver forts. Forebygging - bistand til personer med et ansettelsesforhold: -Forhindre utstøting -Arbeidsplassen som arena -Understøtte samhandling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Inkludering - bistand til personer uten et ansettelsesforhold: - Forhindre utstenging – øke integrering i arbeidslivet - Arbeidslivet som arena - Øke den enkeltes arbeids- og mestringsevne Aktivisering - bistand til personer utenfor arbeidslivet - Forhindre sosial utstenging – øke deltakelse - Øke den enkeltes funksjons- og mestringsevne

13 13 Overordnet modell for arbeidsprosesser Bestilling Kartlegging Arbeidsevne- og Funksjonsvurdering Inngangsvilkår ytelser Plan Gjennomføring Evaluering Oppfølging Midlertidige ytelser Varige ytelser Arbeid og deltakelse

14 14 Definisjon av arbeidsevne Individets muligheter og begrensninger Omgivelsenes krav og forventninger Arbeidsevne

15 15 Arbeidsevne - forebygging Arbeidsoppgaver Arbeidsmiljø Arbeidskapasitet Helse Livsfase Arbeidsoppgaver Ytelseskrav Arbeidsmiljø Reisevei/mobilitet Arbeidstakers muligheter og begrensninger Arbeidsplassens krav og forventninger Arbeidsevne

16 16 Arbeidsevne - inkludering Kompetanse Interesser Jobbønsker Helse Lese- og skriveferdigheter Sosiale ferdigheter Jobbsøkingsferdigheter Livsfase Stillingskrav Arbeidsoppgaver Ytelseskrav Arbeidsmiljø Mobilitetskrav Arbeidssøkers muligheter og begrensninger Arbeidsmarkedets krav og forventninger Arbeidsevne

17 17 Funksjonsevne – deltakelse/sosial inkludering Sosiale ferdigheter Helse Livsfase Boforhold Sosiale nettverk Ytelser Familiesituasjon Nabolag Fritidsmuligheter Fysiske hindringer Fordommer Kostnader Mobilitetskrav Brukerens muligheter og begrensninger Omgivelsenes krav og forventninger Funksjonsevne

18 18 Kartlegging: Eksempel - kopling mellom brukers forutsetninger og krav i arbeidslivet Arbeidssøker Arbeidsgiver Arbeid Faglige kvalifikasjoner Yteevne Jobbsøke- ferdigheter Sosiale ferdigheter Faglige kravYtelseskrav Rekrutterings- strategi Krav til Personlige egenskaper Inntektssikring

19 19 Planer 1.Oppfølgingsplaner (sykemelding) 2.Individuelle oppfølgingsplaner (rehab/Tufs) 3.Handlingsplaner (Aetat) 4.Aktivitetsliste (Aetat) 5.Individuell plan 6.Handlingsplan (sosialtjenesten) NAV-plan

20 20 Oppfølging - knekkpunkt Antall brukere Tid 3 mnd Knekkpunkt

21 21 Oppfølging Oppfølgingsintensitet Tid Arbeid InkluderingForebygging

22 22 Utfordringer framover Et enkelt regelverk som i stor grad åpner for skjønn, et regelverk som er dynamisk Kommuniserbart regelverk hvor grensene er forståelige Dreining fra sykdomsfokus til beskrivelse av nåsituasjon – fra tilbudslikhet til resultatlikhet – fra målgruppetenkning til individtenkning Stor grad av brukermedvirkning – kompetanse, metodikk, holdninger Et helhetlig målfokus som ser etter langsiktige resultater


Laste ned ppt "Brukermedvirkning og skreddersøm Ingar Heum. 2 Innhold Skreddersøm Brukermedvirkning Likebehandling Hvordan ivaretar yrkesrettet attføring disse hensynene?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google