Sosiale medier og kriseinformasjon. «.. en teknologisk nyvinning som har potensial til å endre våre arbeidsvaner. Deltakelse i sosiale nettverk, samarbeid.

Presentasjon om: "Sosiale medier og kriseinformasjon. «.. en teknologisk nyvinning som har potensial til å endre våre arbeidsvaner. Deltakelse i sosiale nettverk, samarbeid."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosiale medier og kriseinformasjon

2 «.. en teknologisk nyvinning som har potensial til å endre våre arbeidsvaner. Deltakelse i sosiale nettverk, samarbeid og utveksling av erfaring og kunnskap mellom fagfolk kan bli hverdagen for morgendagens kunnskapsmedarbeidere» Direktoratet for forvaltning og IKT 2010

3 Fylkesberedskapssjef Elisabeth Danielsen til NRK 11. sept 2001: Frykter på ingen måte en krigssituasjon, men sier at begivenhetene er en gylden anledning til å sette beredskap på dagsorden. Dersom noe skulle inntreffe vil folk henvende seg til sin kommune, og kommunene prioriterer nå arbeidet med kriseinformasjon. Direktoratet for sivil beredskap vil i løpet av en uke sende ut en oppdatert brosjyre til befolkningen - en brosjyre som forteller hva man gjør om noe dramatisk skulle skje.

4 Nesten 15 år etter Facebook og Twitter samler så mange mennesker at den blir et attraktivt sted for all slags informasjons- og nyhetsformidling. Linker til nettsteder fra Facebook genererer enormt mange klikk.

5 Månedlig er det over 1,32 milliarder aktive brukere på Facebook. 1,07 milliarder bruker Facebook Mobil månedlig og 654 millioner daglig. 399 millioner bruker Facebook bare via mobil. Ca. 80 prosent av Facebooks trafikk går via mobil. Det er over 3 millioner nordmenn på Facebook. 62 prosent av befolkningen sjekker Facebook hver dag Det største segmentet på Facebook er brukere i alderen 25 – 34 år etterfulgt av 35 -44 år. Kilde: Facebook Newsroom, Facebook Ads senter Kampanje.comFacebook NewsroomFacebook Ads senter Kampanje.com

6 «Du kan ikke velge dette vekk. Du må være på aktivt» Kommunikasjonssjef Gotfred Tunge, Stavanger Universitetssykehus Nesten hele vårt publikum er på i det øyeblikket det inntreffer en situasjon. Behovet for oppdaterende informasjon øker. Du prøver å styre informasjon i forhold til ditt utgangspunkt. Likevel vil det være mange der ute som er litt i forkant av det du er, eller har litt bedre informasjon enn du har.

7 Gjørv-kommisjonen Kl 15:27 P4: Eksplosjon i Oslo Da var mobilsamtaler, SMS, Twitter og andre sosiale medier for lengst i gang. Islamistisk terrornettverk. Hold deg borte fra byen. Ikke bruk mobilen. Oppsving av hatefulle meldinger og ytringer. Mistroiskhet. Trakassering.

8 Første melding

9 Sosiale medier på Utøya

10 Twitter 22.juli- fra kos til kaos Arena for koseprat Infofase når det smeller i Oslo Informasjon og beredskapskanal fra 17.41 da de første meldingene om skyting på Utøya kommer. Kl 17.00 #oslove 18.36 Den første twitreren spekulerer i sammenheng mellom Oslo og Utøya. 23. juli. Sted for deling av sorg og andre sterke følelser. Nyhetsoppdateringene ikke lenger så viktige. «På det tidspunktet er Twitter både en informasjons- og beredskapskanal. Folk kommer med oppfordringer om å gi blod, ikke ringe de som gjemmer seg, og dra ut i båter for å plukke opp de som svømmer. De opplyser om pårørendenumre, og videreformidler budskap fra politiet» Kommunikasjonsrådgiver Bente Kalsnes

11 Sosiale medier har krympet kloden «Før kunne vi sitte foran Dagsrevyen og si «så grusomt», og i neste øyeblikk skifte kanal. Sosiale medier har derimot krympet kloden, og nærheten til situasjonen oppleves sterkere enn hva vi tradisjonelt har vært vant til.» Petter Bae Brandtzæg, forsker hos Sintef IKT

12 Huskeknagg Informasjon er 70 prosent av en krise Vær godt forberedt på infosiden, kjenn roller Medieovervåkning er mer enn før Bruk «fredstid» til å bygge p kjennskapet til siden din Sann informasjon til riktig tid. Ikke for mye, ikke for lite