KUNNSKAPSLØFTET og KOMPETANSE 2010 rett og god kunnskap en forutsetning for framtida i Norge Opplæringskontorene i Troms Tromsø 23. mars 2006

Presentasjon om: "KUNNSKAPSLØFTET og KOMPETANSE 2010 rett og god kunnskap en forutsetning for framtida i Norge Opplæringskontorene i Troms Tromsø 23. mars 2006"— Utskrift av presentasjonen:

1 KUNNSKAPSLØFTET og KOMPETANSE 2010 rett og god kunnskap en forutsetning for framtida i Norge Opplæringskontorene i Troms Tromsø 23. mars 2006 iver.jan.leren@utdanningsdirektoratet.no iver.jan.leren@utdanningsdirektoratet.no

2 2 Emner Kunnskapsløftet – siste nytt (så langt jeg har oversikt) Kvalitetsstrategiutkastet – Kompetanse 2010 Kunnskapsgrunnlag – føresetnad for utvikling Opplæringskontora si rolle – hva vet vi om dere, egentlig? Veien fremover – hvordan bidra til auka attraktivitet for fag- og yrkesopplæringa?

3 3 Lærlingordningen – forutsetning for et godt næringsliv! EU – kompetanse som viktigste konkurransefortrinn Håndverkere – en mobil arbeidstakergruppe Norge vil trolig mangle kvalifisert arbeidskraft Fag- svennebrev som grunnlag for studier Produktivitet i et høykostland –Ekornes, konkurransefortrinn å leve i et høykostland Lærlingordning for fremtidens næringsliv OG for dagens rekrutteringsbehov Mercedes deltakelse på EU konferanse, 5 Doktorer (øk, real, ing) ALLE MED FAGBREV FRA EGEN BEDRIFT!

4 4 Vi har fokus på læring Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet SRY og de faglige rådene Organisasjonene innen fag- og yrkesopplæring Fylkenes opplæringsavdelinger og fagopplæringsfolk Opplæringskontorer Faglige ledere Instruktører Skolene Lærerne

5 5 Lærebedriften skal ikke ha fokus på læring! Verdiskapning Kompetanse er et viktig virkemiddel i verdiskapningen –Lærlingordningen er redskap i kompetansebygginga

6 6 Siste nytt! Prosjekt til fordypning, høring vg2 utkast Læreplanprosessen, høring Læreplanverket, del 2, fleire basisferdigheter Studiekompetanse for ”alle”? Andre fremmedspråk, grunnskole og vgs Vg3 påbygg Gjennomføringsprosjektet Synkende ledighet – 75 000 nye jobber på to år, A-etat sine prognoser for 2006-2007

7 7 Kompetanse 2010 – hovedmål: sikre godt læringsutbytte for alle lærlinger og elever sikre relevant kompetanse for arbeidslivet fag- og yrkesopplæring skal bli mer attraktiv gjennom et systematisk og kontinuerlig kvalitetsarbeid Tiltak må utvikles over tid, som del av det ordinære partssamarbeidet, og samtidig som vi utvikler kunnskapsgrunnlaget.

8 8 To hovedgrep i forslaget X etablere et systematisk og kontinuerlig arbeid med kvalitet Y på utvalgte fokusområder

9 9 X: Etablere et systematisk og kontinuerlig arbeid med kvalitet alle nivåer samhandling felles forståelse av grunnprinsipper prioritere utvikling av kunnskapsgrunnlaget

10 10 Videreutvikle samarbeid om fag- og yrkesopplæring SRY og faglig råd på sentralt nivå –God start med fornyet vitalitet –Nye organisasjoner har bidratt til utvikling Yrkesopplæringsnemndas rolle, avventer lovutvalgets arbeid og Stortingets behandling. Vil YON få ”kompetanse” og innflytelse på hele det fireårige løpet? Utvide samarbeidsrelasjoner på lokalt og regionalt nivå Opplæringskontorenes rolle i kvalitetsarbeid –Opplæringskontor –Lærebedrift –Instruktør –Lærling

11 11 Utvikle kunnskapsgrunnlaget forskning: bidra til å utvikle forskningsmiljøer på feltet statistikk: utvikle et statistikkgrunnlag som er bedre egnet som grunnlag for forbedring av kvalitet i fag- og yrkesopplæring indikatorer: fag- og yrkesopplæring et satsingsområde i direktoratets program for datagrunnlag og indikatorer fra 2006

12 12 Kva vet vi om opplæringskontora? Kvantitativ og organisatorisk skildring –(Michelsen, Høst og Gitlesen, AHS 1998) Etter den tid har mye skjedd Anslår at kontor og ringer omfattar 70 % av alle lærekontraktar Ulik grad av faglig kompetanse –tunge faglige miljø –fleirfaglige kontor –kommunale kontor

13 13 Virke opplæringskontora? INGENTING om læringsutbytte, fremmar eller hemmar dykk prosessen i lærebedrifta SINTEF-IFIM stiller spørsmål om de kan bidra til å framandgjøra lærlingen i bedrifta Svært lite fakta om kvantitativ betyding Uansett har vi mange signaler på at kontora har bidrege positivt i viktige prosesser Vi må dokumentere kva som virke, ikkje basere oss på antakingar, slutningar og vage førestillingar

14 14 Y: Ti utvalgte fokusområder 1. gjennomstrømming i hovedmodellen 2. fag- og yrkesopplæring i skole 3. kompetanse uten fag- eller svennebrev 4. fleksibel opplæring for voksne 5. karriereveiledning 6. kompetanse lærere og instruktører 7. læremidler 8. innhold og struktur i opplæringen 9. elev- og lærlingvurdering 10.informasjon og kunnskapsformidling

15 15 Oppfølging av fokusområder Strategien angir retning på hvert fokusområde: systematisk oppfølging av konkrete problemstillinger virkemidler og tiltak samarbeidsparter

16 16 Fokusområde 1: gjennomstrømming i hovedmodellen følge opp: Kvantitative data Innhold, læringsutbytte og relevans i kompetanse Internasjonalt samarbeid, prosesser og resultater, utvikle indikatorer virkemidler/tiltak: Videreutvikle og høste erfaringer med lokalt og regionalt samarbeid mellom skoler, lærebedrifter, opplæringskontorer og andre aktører samarbeid: Fylkeskommuner, skoleeiere og utviklere Lærebedrifter og skoler Søkere til læreplass yrkesopplæringsnemnder

17 17 2: unntak fra hovedmodellen med hele opplæringen i skole følge opp: Kvantitative data Innhold, læringsutbytte og relevans i kompetanse Internasjonalt samarbeid, prosesser og resultater, utvikle indikatorer virkemidler/tiltak: Utvikle skolebasert opplæring for at flere skal fullføre til en relevant kompetanse for arbeid eller studier samarbeid: Elever Lærere Partene i arbeidslivet Skoleeierne

18 18 3: yrkeskompetanse uten fag- /svennebrev eller vitnemål følge opp: Kvantitative data Deltakelse i opplæringen, kompetanseoppnåelse, læringsarenaer, innhold, læringsutbytte, relevans, status i arbeidslivet virkemidler/tiltak: Utvikle nye tilbud for denne gruppen Utforme opplæringsmål for den enkelte i samarbeid mellom elev, lærling, skole, lærebedrift Forankre tiltakene i det overordnede utdannings og arbeidsmarkedspolitiske samarbeidet samarbeid: (se fokusområde 1)

19 19 4: fleksibel fag- og yrkesopplæring for voksne følge opp: Kvantitative data Innhold, omfang, læringsutbytte, relevans osv. Indikatorutvikling virkemidler/tiltak: Informere om og ta i bruk ordningen for voksne Delta i internasjonalt samarbeid om fleksibel læring og vurdering av realkompetanse samarbeid: Fylkeskommuner, skoler, virksomheter, andre skoleeiere, VOX Partene i arbeidslivet, overvåke utvikling og forvaltning av rammebetingelser

20 20 5: karriereveiledning følge opp: Endringer i organisering av karriereveiledningen Bruk av programfag til valg og prosjekt til fordypning som virkemiddel virkemidler/tiltak: Utvikle partnerskap for karriereveiledning videre Veilede i livslangt læringsperspektiv samarbeid: A-etat, eleven og lærlingen, fylkeskommuner, kommuner, læreren og veilederen i skolen, virksomheter og organisasjonene i arbeidslivet

21 21 6: læreres og instruktørers kompetanse følge opp: Tilrettelegging for instruktørrollen i tilknytning til lærebedriftene, ressurser, egenutvikling, eksternt samarbeid og forholdet til virksomhetens kjernevirksomhet virkemidler/tiltak: Vektlegge kompetanseutviklingstilbud for instruktører i strategien for kompetanseutvikling Utvikle lokale tilbud for lærere og instruktører Samarbeid i nettverk og utveksling av kompetanse mellom skoler og arbeidsliv Delta i kvalitetsutvikling og erfaringsutveksling internasjonalt, påvirke prosesser og samarbeide om løsninger

22 22 Lærer- og instruktørkompetanse samarbeid: Den enkelte lærer og instruktør Fylkeskommuner og andre skoleeiere Kompetanseinstitusjoner som høgskoler og andre Organisasjonene Staten Dere lurer muligens på…. Hvor er opplæringskontorene?

23 23 7: læremidler følge opp: Læremidlenes kvalitet og betydning Tilgang til digitale læringsressurser Kostnader for elevene, utstyr og materiell Situasjonen for små fag virkemidler/tiltak: Utvikle finansieringsordninger Etablere møteplasser for aktørene E-læring på norsk, nettverk og utvikling samarbeid: Bransjer Faglige råd Læremiddelutviklere og andre fagmiljøer

24 24 8: Innhold og struktur i opplæringen følge opp: relevans og faglig nivå utviklingen for små fag (mangfoldet av fag) hvordan planene fungerer, i skole og lærebedrift virkemidler/tiltak: utvikle kompetanseplattformene sikre reelle opplæringstilbud i alle fag utvikle metoder for å vurdere hvordan læreplanene fungerer samarbeid: partssamarbeidet i SRY og faglige råd

25 25 9: elev og lærlingvurdering følge opp: Statistikk for fag- og svenneprøver Utvikling av kunnskap om og begreper for å beskrive læringsutbytte Utvikling av indikatorer for læringsutbytte Hvordan ulike vurderingsformer fungerer i skole og lærebedrift virkemidler/tiltak: Utvikle metoder lokalt for vurdering og dokumentasjon Utvikle metoder for å inkludere prøvenemndene i det systematiske kvalitetsarbeidet for å sikre faglig nivå, gode prøveformer og eksternt innsyn samarbeid: Elev, lærling Faglig leder, instruktør, lærer Prøvenemnd

26 26 10: Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning dette fokusområdet av en annen karakter en de andre – er støtte for gjennomføring av strategien utfordring å sikre at det finnes og vedlikeholdes et godt datagrunnlag – og at alle brukere har god tilgang til det virkemidler/tiltak etablere nettverk for informasjon og kunnskapsforvaltning for fag- og yrkesopplæringen sikre gode ordninger for innsamling og strukturering av og tilgang til informasjon ansvar og samarbeid Utdanningsdirektoratets overordnede ansvar for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling fylkeskommunene som leverandører og brukere (mange) andre aktører og brukere

27 27