ASA-klassifisering Utviklet i 1941 som virkemiddel for å klassifisere fysisk tilstand med tanke på å skape et ensartet system for statistisk analyse. Dagens.

Presentasjon om: "ASA-klassifisering Utviklet i 1941 som virkemiddel for å klassifisere fysisk tilstand med tanke på å skape et ensartet system for statistisk analyse. Dagens."— Utskrift av presentasjonen:

1 ASA-klassifisering Utviklet i 1941 som virkemiddel for å klassifisere fysisk tilstand med tanke på å skape et ensartet system for statistisk analyse. Dagens versjon er fra 1961. Nyttig for statistikk, ressursallokering, mv. Hensikten var ikke å angi perioperativ risiko for enkeltpasienter – andre faktorer har betydning, som: Kirurgisk inngrep Forberedelse av pasienten Kirurgvariasjon Utstyr, osv.

2 Likevel…. Etter hvert begynte man å relatere ASA-klasse til risikovurdering for anestesi og kirurgi – uten vitenskapelig grunnlag. Men mange studier tyder på at det er en sammenheng, og ASA-klasse kan være nyttig for å forutsi pasientutfall. Andre tyder på at det ikke er noen sammenheng.

3 ASA 1 – E? Frisk pasient. Ingen organisk, fysiologisk, biokjemisk eller psykiatrisk forstyrrelse. Aktuell lidelse er lokalisert, og gir ikke generelle systemforstyrrelser. Røker < 5 sigaretter pr. dag. Alder < 80 år.

4 ASA 2 Moderat organisk lidelse eller forstyrrelse som ikke forårsaker funksjonelle begrensninger, men som kan føre til spesielle forholdsregler eller anestesitekniske tiltak. Lidelsen(e) kan enten være forårsaket av den akutelle sykdommen pasienten skal opereres for, eller av annen patologisk prosess. Alder > 80 år, nyfødte < 3 mnd, Røker >5 sigaretter per dag. Eks. lett organisk hjertesykdom, ukomplisert diabetes ½. Benign ukompl. hypertensjon

5 ASA 3 Alvorlig organisk sykdom eller forstyrrelse som gir definerte funksjonelle begrensninger Eks. Diabetes med organkomplikasjoner Invalidiserende hjertesykdom Moderat til alvorlig lungesykdom Angina pectoris Gjennomgått hjerteinfarkt > 6 mnd

6 ASA 4 Livstruende organisk sykdom – som ikke trenger være relatert til den aktuelle kirurgiske lidelsen eller som ikke alltid bedres ved inngrepet. Eks. Malign hypertensjon, nylig gjennomgått hjerteinfarkt < 6 mnd, sterkt fremskreden nyre-/lever-/lunge- eller endokrin dysfunksjon. Manifest hjertesvikt, ustabil angina pectoris, subarachnoidalblødning – våken/somnolent pasient

7 ASA 5 Moribund pasient som ikke forventes å overleve 24 timer med eller uten kirurgi. Eks. Aortaaneurismepas. i sjokk Dypt komatøs pasient med intrakraniell blødning Donor Hjernedød pasient som preserveres for organdonasjon

8

9 ASA-klassifisering brukt uten å se på reliabilitet og validitet. Owens & al 1979: Ikke enhetlig scoring, bør revideres (men dette har ikke skjedd)

10 1995 Haynes&Lawler: 10 pas. Ikke for noen pasienter var alle enige
1995 Haynes&Lawler: 10 pas. Ikke for noen pasienter var alle enige. I 9 var variasjonen spredt over minst tre kategorier. 1997: Ranta, Finland: Hypotese: Lite og kulturelt enhetlig land, bør være mer samsvar, men det var det ikke! 2000 Mak: 160 spørreskjema med 10 pas. Enighet 31 – 85 %. Ikke for noen pasienter var alle enige. To med to kat, 7 med 3 kat, 1 med 4.

11 Scenario 1 ♂ bonde i arbeid, til elektiv h.ing.op.
85 kg, ti år siden hepatitt uten sekvele. Virker yngre enn sine 75 år, st.pr. ua.

12 ♂ bonde i arbeid, til elektiv h.ing.op.
85 kg, ti år siden hepatitt uten sekvele. Virker yngre enn sine 75 år, st.pr. ua.

13 Scenario 2 ♀ 45 år anestesiolog, lymfomstaging v/laparatomi
52 kg, vekttap 8 kg/3 mnd. Beh. prednisom og klorambucil. Tidl: Barnesykd, appendektomert 17, gravida 2, para 2. Tidl. anestesier ua. St pr: Tynn, heaptosplenomegali, oppfylning i nedre abd, lymfeknuter i lysken forstørret. Hkr 0,3, Hb 10, hvite 5, trc 12, ALP 250, LDH 300, Kreat 150, GT 80

14 ♀ 45 år anestesiolog, lymfomstaging v/laparatomi
52 kg, vekttap 8 kg/3 mnd. Beh. prednisom og klorambucil. Tidl: Barnesykd, appendektomert 17, gravida 2, para 2. Tidl. anestesier ua. St pr: Tynn, heaptosplenomegali, oppfylning i nedre abd, lymfeknuter i lysken forstørret. Hkr 0,3, Hb 10, hvite 5, trc 12, ALP 250, LDH 300, Kreat 150, GT 80

15 Scenario 3 ♂ 56 år til hemoroidekirurgi.
Hjerteinfarkt for 9 mnd siden, ukompl. St.pr. ua, bortsett fra hemoroidene. EKG: Gjgått FVI, RS.

16 ♂ 56 år til hemoroidekirurgi.
Hjerteinfarkt for 9 mnd siden, ukompl. St.pr. ua, bortsett fra hemoroidene. EKG: Gjgått FVI, RS.

17 Scenario 4 ♂ 42 rygg – lumbalt prolaps L2 – 3.
Tidl. sigdcelleanemi. Hb 11,8.

18 ♂ 42 rygg – lumbalt prolaps L2 – 3.
Tidl. sigdcelleanemi. Hb 11,8.

19 Scenario 5 ♂ 50 år alkoholmisbruker, storrøker
Innlagt 6 dg tidl med hjerteinfarkt, pressorkrevende første døgn. Fra dag 2 konfus, dag 4 hematemese/ melena. 6 enh SAG Skal laparatomeres. Én time tidl: En liter friskt blodoppkast, BT 60/40, HR 130, Hb 8,5

20 ♂ 50 år alkoholmisbruker, storrøker
Innlagt 6 dg tidl med hjerteinfarkt, pressorkrevende første døgn. Fra dag 2 konfus, dag 4 hematemese/ melena. 6 enh SAG Skal laparatomeres. Én time tidl: En liter friskt blodoppkast, BT 60/40, HR 130, Hb 8,5

21 Scenario 6 ♂ 55 år til TURP. Aortastenose. Hyppige AP-smerter, tidl. to innl. for ♥svikt, sist tre mnd tidl. Medik: NG, digitalis, furosemid. Us: Tre puter under hodet. Mager, BT 115/90, aortastenose. Lunder ua. GT 55, K 3,2, Rtg. vv forstørret, EKG: vv hypertrofi, RS (66).

22 ♂ 55 år til TURP. Aortastenose. Hyppige AP-smerter, tidl. to innl
♂ 55 år til TURP. Aortastenose. Hyppige AP-smerter, tidl. to innl. for ♥svikt, sist tre mnd tidl. Medik: NG, digitalis, furosemid. Us: Tre puter under hodet. Mager, BT 115/90, aortastenose. Lunder ua. GT 55, K 3,2, Rtg. vv forstørret, EKG: vv hypertrofi, RS (66).

23 Scenario 7 ♀ 24, 60 kg utskrapning. Blødn per vaginam 7 uker etter siste mens, tre dager etter: Abortrester. Fortsatt stor blødn. Fastet 8 t, bare klare væsker før den tid. BT 100/60, puls 84, blek. Hb 9,5.

24 ♀ 24, 60 kg utskrapning. Blødn per vaginam 7 uker etter siste mens, tre dager etter: Abortrester. Fortsatt stor blødn. Fastet 8 t, bare klare væsker før den tid. BT 100/60, puls 84, blek. Hb 9,5.

25 Scenario 8 ♂ 67 ventrikkelreseksjon pga tumor langs curvatura major. To år tidl hs colectomi, postop respsvikt, 5 dg i resp. Røker 40/dg. Dyspnoisk etter 6 trappetrinn, kr. hoste 20 år, halv kopp ekspektorat hver morgen. Us: Dyspne, aksessoriske respmuskler, økt A-P diameter thorax, rhonci, clubbing. Hb 15, rtg. thorax ingen akutt prosess, FEV1 25 %, FRC 120%, Max midexp flow 0,28 l/s, romluft PaO2 8, PaCO2 9, pH 7,39

26 ♂ 67 ventrikkelreseksjon pga tumor langs curvatura major
♂ 67 ventrikkelreseksjon pga tumor langs curvatura major. To år tidl hs colectomi, postop respsvikt, 5 dg i resp. Røker 40/dg. Dyspnoisk etter 6 trappetrinn, kr. hoste 20 år, halv kopp ekspektorat hver morgen. Us: Dyspne, aksessoriske respmuskler, økt A-P diameter thorax, rhonci, clubbing. Hb 15, rtg. thorax ingen akutt prosess, FEV1 25 %, FRC 120%, Max midexp flow 0,28 l/s, romluft PaO2 8, PaCO2 9, pH 7,39

27 Scenario 9 ♀37 til urininkontinensoperasjon 160 cm høy, vekt 120 kg

28 ♀37 til urininkontinensoperasjon
160 cm høy, vekt 120 kg

29 Scenario 10 ♂ 55 r, elektiv cholecystectomi.
Fem år tidl ♥infarkt. AP i bakker eller i kulde. Seks år tidl BT 160/100, tiazidbeh siden til BT 12595 Vekt 80 kg, normale funn, bortsett fra ømhet i h.ø.kvadrat og kongenitt kort v. arm.

30 ♂ 55 r, elektiv cholecystectomi.
Fem år tidl ♥infarkt. AP i bakker eller i kulde. Seks år tidl BT 160/100, tiazidbeh siden til BT 12595 Vekt 80 kg, normale funn, bortsett fra ømhet i h.ø.kvadrat og kongenitt kort v. arm.

31 oppsummering om ASA Mange studier har vist korrelasjon ASA-grupper og sykelighet og død i store pasientgrupper, men kan ikke brukes til enkeltpasienter. ASA-gruppering var aldri ment å være risikoprediktor, kan ikke brukes til å avgjøre behandling. Kan brukes som prediktor for postop problemer hvis den bestemmes av en eller svært få personer. Oppfattes som gunstig, kan bruke CME for mer enhetlig tenkning. Vær forsiktig ved ressursdiskusjoner, evakuering av behandling og kvalitet

32 NYHA 1: Ingen fysisk begrensning (ved kjent hjertesykdom)
2: Lett begrensing av fysisk aktivitet. Ingen symptomer i hvile. Vanlige daglige aktiviteter fører til dyspnoe, tretthet, palpitasjoner eller angina. 3: Betydelig begrensning av fysisk aktivitet. Ingen hvilesymptomer, men aktivitet som er mindre enn den vanlige (f. eks. langsom gang på flat mark) gir symptomer. 4: Enhver form for fysisk aktivitet fører til dyspnoe og utmattelse. Oftest symptomer i hvile.