Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Gjennomføringsmodeller Lyngdalsmodellen: Brukerstyrt og kostnadseffektiv – hånd i hånd Byggedagen 2014, november 2014 Dr. ing Øystein H. Meland.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Gjennomføringsmodeller Lyngdalsmodellen: Brukerstyrt og kostnadseffektiv – hånd i hånd Byggedagen 2014, november 2014 Dr. ing Øystein H. Meland."— Utskrift av presentasjonen:

1 Gjennomføringsmodeller Lyngdalsmodellen: Brukerstyrt og kostnadseffektiv – hånd i hånd Byggedagen 2014, november 2014 Dr. ing Øystein H. Meland

2 Svakheter v/ dagens gjennomføringsmodeller (delte modeller og totalentreprise)  Manglende helhetssyn (prosjektering, bygging, bruk, livsløp) med tilhørende suboptimaliseringer  Få insentiver for kvalitet, funksjonalitet og lave levetidskostnader pr bruker (LCC) (M2-priser investering er isolert sett uvesentlig!)  Fokuserer primært på bygget og ikke funksjonene/bruken:  Gir stort omfang av endringer mot slutten av prosjektet, når gjennomføring av endringer er dyrest – alternativt «tar det vi får»

3 Dr. ing Øystein Meland3 Har byggherrene noe medansvar?

4 Hva bør byggherrer da unngå? Dr. ing Øystein Meland4

5 5 Utfordringen er vel å utforske spillerommet som ligger i samarbeid, der det beste hentes fra den enkelte? Sentrale virkemidler: Tillit, åpenhet, engasjement og kommunikasjon Forståelse av kunde-leverandør-tankesettet Handlefrihet og beslutningskraft for alle – ikke bare for betongentreprenøren (TE) eller arkitekten (BHS) Balansert og komplett prosjektledelse med reell styringskompetanse Incentiver og ikke fastprisleveranser Kravsterke kunder (bruker og eier) Nysgjerrighet?

6 Dr. ing Øystein Meland6

7 Målsettinger for ny Lyngdalsmodellen (konkretiseres i det enkelte prosjekt) Bedre kvalitet for brukere og byggherre Understøtte effektiv tjenesteyting i sektoren Lavere livsløpskostnader mht investering, drift og vedlikehold – pr bruker Bedre opsjonsmuligheter i bygget Fleksibilitet – til ulik bruk Generalitet – for flerbruksmuligheter Elastisitet – til større eller mindre arealer

8 Flyt i byggeprosjekter – hvor skjer påvirkningen og forretningsutviklingen? Kommunikasjon og tid De administrative prosessene følger hele prosjektforløpet

9 PLANLEGGINGSPROSESSENE Bruker Konsept- skisse (arkitekt- konkurranse) Konsept- skisse (arkitekt- konkurranse) Konsept- ideer Konsept- ideer Byggherre Myndigheter Konsept- valg Konsept- valg Skisse- prosjekt Skisse- prosjekt For- prosjekt For- prosjekt Valg av løsning Detalj- prosjekt Detalj- prosjekt Verifisert For- prosjekt Verifisert For- prosjekt Ansk entr Ansk entr Hoved- funksjons- spesifikasjon Deltalj- funksjons- spesifikasjon PBL Reguleringsplan Konsekvensanalyse PBL Reguleringsplan Konsekvensanalyse PBL Rammetillatelse (12 u) PBL Rammetillatelse (12 u) PBL IG-till PBL IG-till Behovs- spesifikasjon Behovs- spesifikasjon PBL Forhånds- konferanse PBL Forhånds- konferanse Rom- funksjons- spesifikasjon

10 HVA er konkurranseprega dialog ? Konkurranseprega dialog er en anskaffelsesprosedyre hvor oppdragsgiver i en eller flere runder fører en dialog med leverandører om alternative løsninger før det gis konkurrerende tilbud. Kommunikasjon!

11 Kontraheringsprosesser med konkurransepreget dialog Kommunen Tilbyder (en og en) Evalueringsteam: Utførelse Gjenbruk Spesifikasjon KonseptProsjektering Forvaltning Drift Vedlikehold Utvikling (FDVU) Avhending Oppdragsgiver Tilbydere Foresp ørsel om deltake lse Kvalifis ering og utvelge lse av kandid ater Dialog møter Valg av løsn. for tilbud Endelig tilbud leveres basert på valgt konsept Evalue ring av tilbud uten forhan dlinger Valg av tilbyder Tildeling kontrakt Protokollføring Behov - spesifikasjon med beskrivende dokumenter Utlysni ng Doffin TED Invitasjon til endelig tilbud

12 Konseptideer er en del av konkurransen: alt. tomter, ombygg/nybygg, finansierende, driftsansvar mv) Evalueringsteam evaluerer både konsept og tilbud

13 Prosjekteringen inndeles i faser med ulike elementer i påvirkningsfokus: Sikrer trinnvis brukermedvirkning og byggherrebeslutning – fra overordnede grep til detaljer Resterende prosjektforløp er en opsjon

14 Fordeler ved ny kontraheringsmodell  Modellen gir oppdragsgiver et bredere beslutningsgrunnlag ifht å:  påvirke livsløpskostnader  redusere risiko for endringer  ivareta fleksibilitet  Reell påvirkningsmulighet for eier og brukere lenger ut i prosessen enn i de tradisjonelle modellene  Tidlig involvering av de sentrale aktører – tilgang til rett kompetanse til enhver tid  Bedre informasjon og prosjektinnsikt gjennom hele kjeden – gir økt produktivitet og effektivitet

15 Fordeler ved ny kontraheringsmodell forts  Kommuner kan få utarbeidet en helhetlig sektorplan  Fokuserer mer på funksjon/bruk og ikke bare byggverket  Finansiering/leie kan inngå som del av tilbudet  Innenfor Lov om offentlige anskaffelser (LOA)  Prosjektaktørene kan ta et helhetlig ansvar for investering og drift i et levetidsperspektiv  Et forhåndsdefinert vedlikeholdsnivå som opprettholdes gjennom hele driftsperioden kan avtales Resultatet av modellen gir mindre risiko og dermed lavere risikopåslag og dermed reduserte kostnader

16 Hva oppnådde vi? To masterstudenters evaluering: Dr. ing Øystein Meland16

17 Dr. ing Øystein Meland17 Prosjektet har vært en stor suksess, både hva gjelder resultat og prosess. Suksesskriterier: Kvalitet: Skoleanlegget ble veldig bra, stor bruker- og eiertilfredshet. Tid/Fremdrift: Prosjektet ble levert innenfor tidsrammen. Kostnad: Prosjektet ble levert klart under målsum.

18 Dr. ing Øystein Meland18 Videre blir følgende suksessfaktorer fremhevet som gode/godt ivaretatt: Kompetanse i prosjektgruppen vurderes som en god suksessfaktor. Samspill mellom involverte aktører har fungert godt i prosjektet. Modellens prinsipper for brukermedvirkning har fungert godt.

19 Dr. ing Øystein Meland19 Følgende suksessfaktorer blir fremhevet med forbedringspotensial: Faktorer utenfor prosjektets kontroll har resultert i at prosjekteringen ikke har vært optimal. Forbedringer i prosjektets fremdriftsstyring. Videre trekker vi frem følgende observasjon: Politikernes rolle har skapt utfordringer for prosesser knyttet til prosjektets fremdrift.

20 Karl Robertsen, Institutt for økonomi20 Kostnader To alternative konsept: 1. bygge en ny skole etter Lyngdalsmodellen 2. renovere eksisterende Berge u-skole Investeringskostnad: Ny: kr per kvm Gammel: kr per kvm (oppgradering) Årlig FDV-kostnad: Ny: 650 kr per kvm (10,5 kvm/elev) Gammel: 750 kr + per kvm (20+ kvm/elev)

21 Karl Robertsen, Institutt for økonomi21 Ny Gammel 30’ 650 Invest. FDV Invest. Tid Kr 19’ 750 LCC kvm (NY): 30’ + NV (650) = kr/m2 LCC kvm (Gammel): 19’ + NV (750) = kr/m2 LCC elev (NY): *10,5 = kr/elevplass LCC elev (Gammel): *20 = kr/elevplass


Laste ned ppt "Gjennomføringsmodeller Lyngdalsmodellen: Brukerstyrt og kostnadseffektiv – hånd i hånd Byggedagen 2014, november 2014 Dr. ing Øystein H. Meland."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google