UiT- Norges arktiske universitet:

Presentasjon om: "UiT- Norges arktiske universitet:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Simulering Interprofesjonelt samarbeid som styrker fagspesifikk- og teamkompetanse
UiT- Norges arktiske universitet: Unni Igesund – operasjonssykepleier og universitetslektor Anne Grete Lilletun Elvebu - operasjonssykepleier og faglærer

2 UiT - Norges arktiske universitet

3 Kvalitetskrav Samfunnets behov for spesialistkompetanse
Tilstandsrapporten 2014

4 Pasientsikkerhet Fokus på kultur Utdanning & Forskning Trygg kirurgi

5 Praksis Funksjonsdyktighet Teamkompetanse

6 Studentene Under-visning Arbeid med case Ferdighets-trening Simulering
Praksis

7 Pilotprosjekt Pedagogisk opplegg Samarbeidspartnere Rom og utstyr
Planlegging kull 2013 H Pedagogisk opplegg Samarbeidspartnere Rom og utstyr

8

9 Mål Pasienten Teamarbeid Samhandling Yrkesfunksjon Kommunikasjon
Vi planla også hvilke mål vi ønsket at studentene skulle jobbe med og hvilke mål som skulle gjelde for hver enkelt simulering. Det som I hovedtrekk gikk igjen innen hver simulering var : Pasienten I sentrum. Det er pasienten som er felles for alle yrkesgruppene. I denne felles benadlingen av pasienten hadde vi fokus på: Kommunikasjon: Bevist og målrettet kommunikasjon (egne kommuniskasjonsferdigheter) Oppøve tydelighet Teamkommuniksjon. Erfare hva viktig god kommuikasjon for teamarbeidet. Øke kunnskap og erfaring om hva som kommuniseres om I de ulike faser og mellom faggruppene. Samhandling: Øke forståelse for de ulike yrkesgruppenes funksjon og oppgaver  ha pasienten som felles fokus og hvordan samhandle rundt pasienten til pasientens beste. Hvordan oppnå felles forståelse for situasjonen og arbeidsoppgavene – eks samles om opr.melding, avklare oppgaver som skal gjøres / fordele felles arbeidsoppgaver hensiktsmessig.  se felles ansvar. Hvem gjør hva I teamet  mottak av pasient, sjekk id, calle kirurg, leiring, hygiene/infeksjonsforebygging (passe på hverandre) Teamarbeid: Øke forståelsen for teamarbeid gjennom flerfaglig simulering og erfare hvilke utfordringer og muligheter det er I teamarbeid. Bygge videre på studentenes erfaringer fra teamarbeid og se overføringsverdi til deres nye yrkesfunksjoner. Erfare hvordan teamet jobber sammen, og selv få være deltaker og ansvarshaver I teamet – ikke bare observere eller ta ansvar for liten del. Måtte ta ansvar og tørre å samhandle og kommunisere. Erfare ulike teamsammensetninger  operasjon, anestesi, kirurger, barneleger, anestesileger, pårørende. Yrkesfunksjon: Oppøve handlingskompetanse og handlingsberedskap. Se teori og praksis I sammenheng Øve på sine praktiske ferdigheter i trygge omgivelser. uten tidspress fra et opr.program som må gjennomføres. Ikke virkelig pasient.  prøve/feile uten konsekvens for pasienten. Lerdal har som mål å bedre kvaliteten på yrkesutøvelsen og øke pasientsikkerheten via simulering. Noe vi også ønsker å oppnå. utfordre og teste studentenes ferdigheter i å ta beslutninger, samt utføre operasjonssykepleie under realistiske scenarioer. Hvordan lærer studentene å møte dagens og morgendagens utfordringer innen en tjeneste som endres kontinuerlig og holde fokus på pasientenes sikkerhet? Læringsutbytte: Utøver målrettet kommunikasjon og gjør relevante pasientobservasjoner, evaluerer og utøver tiltak i forhold til urkesfunksjon. Mål blir spesifisert ut fra studieenhet og hvor studenten er kommet I studiet. Gjennom fullskalasimulering kan en legge til rette for at studentene kan lære sykepleie til akutt og kritisk syke pasienter og dermed kan dem koble læring til praksis og gjennkjenne situasjoner I praksis. Knytter dermed teori og praksis nærmere.

10 Fullskalasimulering Fullskalasimulering er en metode for å trene seg på en pasientsituasjon som er så virkelig som mulig uten å utsette pasienten for risiko. Fullskalasimulering innebærer å få knytte teori og praksis nærmere sammen (Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research 2006) (SAFER)

11 Rammefaktorer Rom: Utstyr Lærerressurser Tid Foss/Operasjonsavdelingen
Praksisnær/virkelighetsnær læringsarena Rom: UiT invisterte i pasientsimulatorer UNN Utstyr Flerfaglig kompetanse Lærerressurser Gjennomføring av scenariet. Tydelig plan som er lett å følge. Ikke skape usikkerhet. Prioriteringer ift. andre pedagogiske opplegg Tid Rom / utstyr: Forutsetningen er at scenario og omgivelser er realistiske; slik det oppleves i praksis. Lærere må sette seg godt inn i scenarioet og kunne gi tilbakemeldinger. De må også kunne operere simulatoren. Utstyr deles mellom institusjonene for å få prosjektet gjennomført. UiT har mye utstyr og eier pasientsimulatorene. UNN har bruksutstyr og brikker. Simulering er tidskrevende både vs planlegging og tilrettelegging, men også mye av tiden for tilrettelagt undervisning for studentene går med. Da viktig å ha klare tydelige mål slik at studenten vet hvilke læringsutbytter de nå får tilrettelagt undervisning om.

12 Innhold Case Taksonomi Pedagogisk opplegg Kull 2013H
Ses i sammenheng med læringsutbyttene og mål. Realistisk og virkelighetsnært. Case trappetrinn – vanskelighetsgrad – læringsutbyttene Læringsutbytter – ulike nivå Starte med enkle scenarioer øke vanskelighetsgrad Taksonomi Fagspesifikk (O) Mottak pasient (AO) Innleggelse av tracheostomi (AO + kirurg og anestesilege) Katastrofesectio (ABO + kirurg, anestesilege, barnelege) Pedagogisk opplegg Kull 2013H Innholdet må sees i forhold til læringsutbyttene og målet for scenarioet. Casen må utarbeides slik at studentene får jobbe med de mål som er satt for casen. Taksonomi i oppbygningen av innhold og vanskelighetsgrad på det studentene skal mestre og hvilke kunnskaper de skal bli utfordret på i scenarioet. Har bygget opp innholdet for kull 2013 ved at de har begynt fagspesifikt med kirurgisk håndvask og påkledning, desinfeksjon og avdekking av felt som er fagspesifikt. Vi har så gått over til det vi har sammen med anestesi som er den gruppen vi samarbeider tettest med. Hatt ferdighetstrening først og så simulering. De har da fått tid til å øve seg og prøve utstyr og trene på ferdightene i ro. Så gått over til simulering hvor de har tidsbegrensning og skal arbeide i et scenario så virkelighetsnært som mulig. Må da nyttegjøre seg sin handlingskompetanse.

13 Simulering Arbeidsmåte/metode Forberedelse Gjennomføring av scenario
Debrief Ny runde Simulering 1.runde: Hva gikk bra? Funksjon og team 2.runde: Utfordringer/forbedringer? Hvordan lærer studentene å møte dagens og morgendagens utfordringer innen en tjeneste som endres kontinuerlig og holde fokus på pasientenes sikkerhet? Det er nettopp denne utfordringen simulering skal gi. I tillegg via flerfaglig sim ønsker vi å sette fokus på team og det å øke kompetansen inne samhandling. Simulering gjennomføres via 3 faser. Før selve SIM får studentene utlevert case og scenario på Fronter I god tid, slik at de kan lese seg opp på teori og det de selv ser de mangler av kunnskap I forhold til denne pasienten og scenarioet. De har mulighet å samarbeide som gruppe og å gå å øve eller se på data.  lærdals læringssirkel. Studentene kommer da forberedt til simuleringen. Der gjennomføres den via 3 faser. Forberedelse  se seg rundt I rommet. Få oversikt over hvilket utstyr som er tilgjengelig og hva som er på liksom. Vite hvilken medisiner som er tilgjengelig og hvor er callingnr til kirurg. Hvilken brikke har vi osv. 10 min. Gjennomføring av sencario. Sier at nå starter det og at det vil bli stoppet etter 30 min, uansett hvor langt I scenarioet de er kommet. Når scenarioet er startet innehar studentene sin funkjsjon I teamet slik som alle andre som er med. Ekte kirurg, ekte barneleg, anestesilege. De får øvet på sin handlingskompetanse, teamkompetanse, samhandlign. Debrief

14 Gjennomføring av scenario
SIMULERING Gjennomføring av scenario

15 Læreprosess studenter
Evaluering Debrief Fagspesifikk gjennomgang av case Læreprosess studenter Oppsummering av erfaring Hva bra? Hva forbedre? Læreprosess lærere Muntlig tilbakemeldinger fra studentene og praksis Skriftlig evalueringer fra studentene Mestringsnivået øker Fagspesifikk kompetanse Teamkompetanse Sluttprodukt Det er gjennomført muntlig evaluering med studentene samt fagspesifikk gjennomgang av case i ettertid. I tillegg har lærerne oppsummert erfaringer; evaluert utbytte av prosjektet og forbedringer av opplegget. Det planlegges å gjennomføre spørreundersøkelse blant studentene og i praksisavdelingene. Foreløpige tilbakemeldinger fra studentene er at de ønsker flere scenarioer å øve på. De lærer mye på kort tid om egen funksjon og rolle i team, og om andres roller i team. De får øvet på kommunikasjon i team, samhandling i team og ledelse i team. Dette skjer under trygge rammer der de får prøve og feile, med fokus på egen læring. Forutsetningen er at scenario og omgivelser er realistiske; slik det oppleves i praksis. Lærerne ser at mestringsnivået hos studentene øker både når det gjelder fagspesifikk kompetanse og teamkompetanse. Muntlige tilbakemeldinger fra klinikkene ved UNN er at studentene oppleves som tryggere og at de når mestring tidligere i de ulike oppgaver.

16 Studentenes deltakelse
Erfaringer sålangt………. planlegging forberedelser gjennomføring Tidkrevende personell rom utstyr Ressurser ta på alvor/være i rollen være godt forberedt Studentenes deltakelse bratt læringskurve ”kjenner igjen i praksis” økte ferdigheter i praksis Begeistring; mer!! Oppøvelse av handlingskompetanse til funksjonsdyktighet er hovedfokus. (LM) Vår tanke med prosjektet var at ved å endre vårt pedagogiske opplegg og legge inn mer ferdighetstrening, case og SIM ville studentene få en økt læringskurve og nå læringsutbyttene i praksis med trygghet og en følelse av mestring. Dette er med på å skape en arena hvor studentene kan innøve sin handlingskompetanse i trygge rammer og føle økt mestring når de kommer ut i praksis. Dette gjør at de mestrer praksis bedre og kommer lengre i sin læringsprosess. De bruker ikke så lang til ved de ulike handlingene da de er kjente prosedyrer som de har fått gjennomført på utdanningen flere runder. Simulerte øvelser har vært nyttig erfaring for studentene når de har kommet ut i praksis og møtt tilsvarende operasjoner. De føler da gjenkjennelse og trygghet på at de vet hva som skal skje. Dette gir studenten trygghet nok til å være mer delaktig og selvstendig i inngrepet. Tid til øvelse i sitt eget tempo  kan plundre og reflektere sammen med medstudenter om hva som er beste metode å gjennomføre oppgaven på. Trygghet da det er simulatorer og ikke virkelige pasienter og utstyr. Ro  fravær av tidspress gir tid til refleksjon og nervøsitet så studenten mestrer oppgavene bedre. Godt å få trent på ferdigheten før SIM  da kjent med prosedyren og så prøve seg i simulert akuttmiljø hvor du kjenner stresset og adrenalinet bruse, men samtidig i trygt miljø. Prosedyren og modnes i studenten i tiden mellom ferdighetstrening og SIM. De kan også lese seg opp på teori de føler de mangler før SIM. Muligheten til å modnes og bl kjent med egne reaksjoner i akutte situasjoner i et praksisfellesskap med forskjellige personer og profesjoner (LM)

17 Hva så? Veien videre…. Plan for høsten Samarbeid Nasjonalt
Fullscalasimulering ABO Katastrofesectio på FOSS Plan for høsten På tvers av institusjoner UiT UNN Samarbeid felles nasjonal satsing i operasjonssykepleien NSFLOS rolle – samarbeidsprosjekt Nasjonalt Felles casebank, felles scenarioer, litteratur/forskning, opplæring av fascilitatorer/operatører Erfaringsdeling Oppøvelse av handlingskompetanse til funksjonsdyktighet er hovedfokus. (LM) Vår tanke med prosjektet var at ved å endre vårt pedagogiske opplegg og legge inn mer ferdighetstrening, case og SIM ville studentene få en økt læringskurve og nå læringsutbyttene i praksis med trygghet og en følelse av mestring. Dette er med på å skape en arena hvor studentene kan innøve sin handlingskompetanse i trygge rammer og føle økt mestring når de kommer ut i praksis. Dette gjør at de mestrer praksis bedre og kommer lengre i sin læringsprosess. De bruker ikke så lang til ved de ulike handlingene da de er kjente prosedyrer som de har fått gjennomført på utdanningen flere runder. Simulerte øvelser har vært nyttig erfaring for studentene når de har kommet ut i praksis og møtt tilsvarende operasjoner. De føler da gjenkjennelse og trygghet på at de vet hva som skal skje. Dette gir studenten trygghet nok til å være mer delaktig og selvstendig i inngrepet. Tid til øvelse i sitt eget tempo  kan plundre og reflektere sammen med medstudenter om hva som er beste metode å gjennomføre oppgaven på. Trygghet da det er simulatorer og ikke virkelige pasienter og utstyr. Ro  fravær av tidspress gir tid til refleksjon og nervøsitet så studenten mestrer oppgavene bedre. Godt å få trent på ferdigheten før SIM  da kjent med prosedyren og så prøve seg i simulert akuttmiljø hvor du kjenner stresset og adrenalinet bruse, men samtidig i trygt miljø. Prosedyren og modnes i studenten i tiden mellom ferdighetstrening og SIM. De kan også lese seg opp på teori de føler de mangler før SIM. Muligheten til å modnes og bl kjent med egne reaksjoner i akutte situasjoner i et praksisfellesskap med forskjellige personer og profesjoner (LM)

18 Referanser P:\UNNI\Artikkelarbeid\simuleringsprosjekt\Samhandlingsreformen i kortversjon - regjeringen_no.htm Lyngsnes, Kitt - Rismark, Marit (2014): Didaktisk arbeid, Gyldendal akademisk

19 Tusen takk for oss!!