Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høst 2014 Tverrfaglig samarbeid i ly eller lys av lovgivningen Advokat Tore Roald Riedl Opplysningsplikten til barneverntjenesten.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høst 2014 Tverrfaglig samarbeid i ly eller lys av lovgivningen Advokat Tore Roald Riedl Opplysningsplikten til barneverntjenesten."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høst 2014 Tverrfaglig samarbeid i ly eller lys av lovgivningen Advokat Tore Roald Riedl Opplysningsplikten til barneverntjenesten

2 Hvilke barn snakker vi om – og er det lett å få øye på dem? Barn som er utagerende? Barn som er pliktoppfyllende, tilbaketrukket og stille? Barn som søker svært mye kontakt med voksne? Barn som bare leker med yngre barn? Barn som er dårlig kledd, skitne og lukter vondt? Barn som ruser seg? Barn av foreldre som ruser seg? Barn som har asosial atferd (kriminalitet)? Barn som bare er sammen med eldre barn? Barn av foreldre som har antisosial atferd? Barn med emosjonelle vansker? Barn av foreldre med emosjonelle vansker? Barn med sosiale/relasjonelle vansker? Barn av foreldre med sosiale/relasjonelle vansker? Barn som lever isolert, uten nettverk? Barn med fysiske skader (blåmerker/brudd)? Barn med dårlig tannhelse? Barn av foreldre med voldsomme konflikter seg i mellom? Barn som ”underyter” faglig på skolen? Barn som alltid kommer for sent, uten matpakke og nødvendig utstyr/hjelpemidler? Barn som eksponeres for stadige medisinske undersøkelser fordi foreldrene beskriver symptomer som helsetjenesten ikke finner?

3 Lovforankring av tjenestene – spesielle forvaltningslover - Psykisk helsetjeneste (psykisk helsearbeid)– lov om den kommunale helse- og omsorgstjenesten- Skole – lov om grunnskolen og videregående opplæring (opplæringsloven) -Skolehelsetjeneste – lov om den kommunale helse- og omsorgstjenesten - Sosialtjenesten – lov om den kommunale helse- og omsorgstjenesten - Barnehagen – lov om barnehager (barnehageloven)- Barnevern – lov om barneverntjenester (bvl.) - Helsestasjonen – lov om den kommunale helse- og omsorgstjenesten kommunene - Legetjenesten – lov om den kommunale helse- og omsorgstjenesten - Medisinsk habilitering og rehabilitering – lov om den kommunale helse- og omsorgstjenesten - Pedagogisk psykologisk rådgivningskontor – lov om grunnskolen og videregående opplæring (opplæringslova)

4 Lovkravet til skolene om samarbeid Kravet til skolene om samarbeid framgår indirekte av opplæringsloven § 15-3, 15-4 og Særlig plikt til samarbeid om individuell plan.

5 Lovkravet til PPT om samarbeid Kravet til PPT om samarbeid følger av opplæringsloven § 5-6. Kravet om samarbeid følger forutsetningsvis.

6 Lovkravet til barnehagene om samarbeid Barnehagenes plikt til samarbeid følger av barnehageloven § 21: ”Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten bistand i klientsaker” og videre at ”Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side”, se lovens § 22. Bestemmelsen avgrenser plikten til å gjelde i forhold til barnevern- og sosialtjenesten, men den kan ikke tas helt på ordet. I den grad det skulle være aktuelt å samarbeide f eks med helsetjenesten for å sørge for barnets beste, kan loven neppe forstås slik at barnehagen ikke har adgang til det. Den bør også gjøre det. Men barnehagen kan ikke sies å ha en klar plikt.

7 Lovkravet til barneverntjenesten om samarbeid Krav til barnevernet om samarbeid følger av bvl § 3-2 andre ledd: ”Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven.” HUSK FØRSTE LEDD – SOM GJØR BARNEVERNET TIL ”VAKTBIKKJE”.

8 Lovgivningens betydning for samarbeid mellom etater Graden av samarbeid avhenger i stor grad av personlig engasjement og holdninger hos de ansatte. Lovgivningen gir i liten grad ”drahjelp”.

9 Tverrfaglige team? Tverrfaglige team har ingen rettslig forankret mulighet til å fritt dele informasjon innad i teamet. Muligheten for informasjonsutveksling avhenger av hva som er omfattet av taushetsplikten og om noen av unntaksreglene kommer til anvendelse.

10 Oppbygning av reglene om taushetsplikt Regler om ”hva” som er underlagt taushetsplikt Unntak: Samtykke Unntak: Anonymisering Unntak: Særlige kriterier oppfylt

11 Forskning om taushetsplikt SINTEF Rapport 03/05 Kunnskapsstatus om det samlede tjenestetilbud for barn og unge inneholder en gjennomgang av det eksisterende forskningsmaterialet om temaet. I rapporten gjennomgår man både juridisk teori og praksis/dokumenterte forsøk. Det konkluderes med at juristers fortolkning av taushetspliktebestemmelsene som oftest leder mot den konklusjon at taushetspliktbestemmelsene ikke i særlig grad er til hinder for samarbeid mellom ulike etater og forvaltningsnivåer. Man påpeker imidlertid at taushetspliktreglene i stor grad forvaltes av aktører uten juridisk kompetanse og at reglene derfor kan oppfattes som kompliserte av de som skal bruke reglene i praksis. Det helt sentrale i enkeltsaker vil derfor først og fremst være hvorledes de involverte personell anvender reglene. Hvordan reglene praktiseres har man imidlertid lite empiri rundt. I rapporten konkluderer man derfor med at det er vanskelig å si noe om hvorvidt taushetspliktreglene virker hemmende for tverretatlig samarbeid. Under henvisning til litteraturen understrekes også her (som i flere offentlige utredninger nevnt over) at andre faktorer, som holdninger hos enkeltpersoner, ulike kulturer og arbeidsmetoder kan synes avgjørende for hvor høye barrierer som eksisterer mellom de ulike tjenestene.

12 For barnehagen, skole og PPT Reglene om deres taushetsplikt følger av barnehageloven § 20 og opplæringsloven § De som utfører tjeneste eller arbeid etter disse lovene har den samme taushetsplikten som følger av fvl §§ e. Taushetsplikten omfatter ”personlige forhold”. Det trekkes altså et skille mellom sensitive og ikke sensitive personlige opplysninger, hvor de sistnevnte opplysningene kan bringes videre.

13 Fvl § 13 Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1)noens personlige forhold, eller 2)tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

14 Departementets merknader til § 20 …..blant annet opplysninger om fysisk og psykisk helse, familie- og hjemforhold, boligforhold, økonomi eller klientforhold til det offentlige. Barnehagens adgang til å videreformidle opplysninger til andre instanser og tjenester reguleres av Forvaltningsloven §§ 13a, 13b, og 13d.Forvaltningsloven §§ 13a, 13b, og 13d. -kan formidle opplysninger til andre forvaltningsorganer på grunnlag av samtykke,kan formidle opplysninger til andre forvaltningsorganer på grunnlag av samtykke, - hvis opplysningene er anonymisert, hvis opplysningene er anonymisert, - eller i konkrete saker når opplysningene brukes til det formålet de er gitt eller innhentet for samt når videreformidling av opplysningene er nødvendig for å fremme barnehagens oppgaver. eller i konkrete saker når opplysningene brukes til det formålet de er gitt eller innhentet for samt når videreformidling av opplysningene er nødvendig for å fremme barnehagens oppgaver. Barnehagen kan også anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til politiet når barnehagen finner dette ønskelig ut fra allmenne hensyn, jf. § 13 b nr. 6. Nærmere redegjørelse for dette finnes i Barne- og familiedepartementets veileder Q- 1088B Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien.Barnehagepersonalet har opplysningsplikt til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf, Barnehageloven § 22. Se også Barnevernloven § 6-4 annet ledd med hensyn til opplysningsplikt ved pålegg fra barnevernmyndigheten.Barnehagens ansatte har som alle andre en plikt til å anmelde eller på annen måte avverge visse alvorlige forbrytelser, jf. Straffeloven § 139. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep og grov legemsbeskadigelse. Etter lov om forbud mot kjønnslemlestelse 15. desember 1995 nr. 74 med endringer 28. mai 2004 § 2 er barnehageansatte pålagt en avvergelsesplikt uten hensyn til taushetsplikten.

15 Fra FUB`s hjemmeside Lister over barn i barnehager er etter den nye offentlighetsloven med forskrift, som trådte i kraft 1. januar 2009, et offentlige dokument. Hovedregelen er da at så lenge listene bare inneholder navn, adresse, telefonnummer og eventuelt fødselsdato, er hele listen offentlig og kan oppgis ved krav om innsyn. Personnummer skal derimot unndras offentligheten. Taushetsplikten vil likevel gjelde dersom noen av barna har hemmelig telefonnummer eller adresse, eller dersom adressen røper et forhold som kan anses som personlig, for eksempel at vedkommende bor på en barnevernsinstitusjon. Dersom det i listen kommer frem informasjon om at barnet får tilrettelagt opplegg på grunn av ulike former for handikap eller atferdsproblemer, vil taushetsplikten også gjelde.

16 For barneverntjenesten Barneverntjenesten har taushetsplikt om de samme typene opplysninger som skole/barnehage/PPT, MEN også om forhold som kan røpe klientforholdet (”sterk” forvaltningsmessig taushetsplikt). Se bvl § 6-7 tredje ledd.

17 Unntakene Muligheten for samarbeid påvirkes i hovedsak av fem unntak fra taushetsplikten. Det gjelder reglene om 1. adgangen til anonymt å formidle opplysninger 2.samtykke til å formidle opplysninger 3. retten til å meddele opplysninger uavhengig av samtykke – HELSEPERSONELL I EN SÆRSTILLING OG BARNEVERNTJENESTEN OPPFATTES OFTE SOM ”LUKKET”! 4. Varslingsplikt om pågående straffbare forhold. 5. plikten til å gi opplysninger uavhengig av Samtykke – (OPPLYSNINGSPLIKTEN TIL BVTJ) 6. plikten til på eget initiativ å gi opplysninger uavhengig av samtykke – (OPPLYSNINGSPLIKTEN…)

18 Anonymitet Som et utgangspunkt kan dette være egnet i ”tidlige faser av en sak” der det er behov for sonderinger fra andre deler av hjelpeapparatet – typisk for å skaffe kunnskap om hvilket tilbud/tiltak andre felt kan bidra med. MEN: et stort varsko ift ”skinnanonymitet” – særlig i små kommuner der alle kjenner alle.

19 Samtykke Det klart mest praktiske unntaket. Husk å sikre notoritet. Husk å sikre tilstrekkelig informasjon tilpasset brukerens nivå – «informert samtykke».

20 Gangen i en barnevernsak Melding UndersøkelseTiltak Fylkesnemnda/rettenHjelpetiltak Opplsyningsplikten Vitneplikten aktualiseres

21 Opplysningsplikten i ulike faser av barnevernsaken Merk at opplysningsplikten ikke er oppfylt èn gang for alle. Bekymring kan oppstå også etter at det er opprettet undersøkelse. Bekymring kan oppstå etter at saken er avsluttet/henlagt. Bekymring kan oppstå også når barn er plassert utenfor hjemmet. Vitneplikten gjelder også uavhengig av hva man mener om barneverntjenestens arbeid generelt og i enkeltsaker.

22 Kobling mellom opplysningsplikten og vitneplikten OPPLYSNINGSPLIKT = VITNEPLIKT …og ikke minst, barneverntjenesten står fritt til å velge hvem de vil innkalle som vitne (ikke et ledelsesspørsmål i det aktuelle offentlige organet).

23 Lovforankring i ulike lover Barnevernloven § 6-4 Hpl. § 33 Barnehageloven § 22 Opplæringsloven § 15-3

24 24 Hvilke situasjoner? Av eget tiltak og etter anmodning Bare etter anmodning

25 25 Opplysningsplikten – gjelder ”den enkelte ansatte” og er ikke knyttet til etaten eller organet To innfallsvinkler Uten anmodning fra barnevern- tjenesten Etter anmodning fra barnevern- tjenesten

26 26 Etter anmodning: Opplysningspliktens funksjon som verktøy for barnevernets utredning av barnevernsaken Bvl. § 4-3 – hvis undersøkelse, skal denne gjennomføres i løpet av maks 3 måneder. Skal gjennomføres så ”skånsomt” som mulig – minste inngreps prinsipp. MEN: Kan kreve opplysninger fra andre – med hjemmel i opplysningsplikten. Andre verktøy: - Hjembesøk uten samtykk. - Kan kreve å få snakke med barnet i enerom. - Kan bringe barnet til sykehus eller annet sted for undersøkelse. BARNEVERNET FÅR PÅ DENNE MÅTEN ET HELHETLIG BILDE AV SITUASJONEN

27 Den tradisjonelle utfordringen Bvl. § 4-3 SkoleBarnehageBUPFastlegePPTPoliti Voksen- psykiatri De ulike fagfelt og personell fortolker opplysningsplikten fra sitt eget ståsted – må utvise forsiktighet i forhold til å ”konkludere” når det gjelder sakens helhet. Barneverntjenesten har ”helhetsbildet” – er nærmest til å vite ”hva” som er relevant

28 Eksempel fra juridisk teori Ofstad/Skar s. 323: ”Dersom en lege blir pålagt å gi opplysninger om en pasients medikamentforbruk, må slike opplysninger gis selv om legen er av den oppfatning at forholdet faller utenfor opplysningsplikten.”

29 29 Praktisk eksempel på tilbakemelding fra voksenpsykiatrien Faktum i denne saken var: Barn 1 ½ år – Far: paranoid schizofreni. Mor: manisk depressiv lidelse (bipolar). Begge underlagt tvungent psykisk helsevern. Spørsmål i brev fra barnevernet: ”I hvilken grad foreldrenes sykdom kan virke inn på deres omsorg for barnet. Ressurser/risikofaktorer knyttet opptil omsorgen for barnet?” Svar: ”Poliklinikkens tilbud til mor er behandling av psykisk lidelse, iverksetting av individuell plan. Undertegnede har derfor ingen forutsetninger for å kunne uttale seg om de to punktene nevnt over.”

30 Av eget tiltak:Opplysningspliktens funksjon Bvl. § 4-2 – meldinger skal vurderes innen en uke. Helt avgjørende for barneverntjenestens mulighet til å ”finne” de barna som lever i risiko. UNDERRAPPORTERING ER ET SAMFUNNSPROBLEM – EKSISTERER INNEN FLERE SEKTORER

31 31 Dilemma? Dette er nok desto vanskeligere – det er her potensielle meldere kanskje i størst grad møter alle de tradisjonelle ”personlige” reservasjoner: -Ødelegger jeg en familie nå? -Er dette alvorlig nok? -Ødelegger den gode relasjonen vi har til foreldrene? -Hvordan kan jeg stille meg til doms over denne familien – jeg vet jo ikke hvordan barnet har det hjemme? -Osv.

32 Med barnehagene i fokus Barnevernssjef: – Forventet mer fra barnehagene – Vi hadde absolutt forventet flere bekymringsmeldinger fra barnehagene, fastslår barnevernsjef Anne Karin Andvik i Asker kommune. Publisert:

33 Asker kommune I fjor mottok barnevernet i Asker 528 bekymringsmeldinger. Kun ti av dem kom fra kommunens 58 private og kommunale barnehager – som har ansvar for barn mellom ett og seks år.

34 Årsaksforhold? «Lytter mer til foreldrene» – Vi som jobber i barnehage kommer tett på barna og familiene deres, sier Lohne. – Av og til kommer vi så nære foreldrene at det lett blir de voksnes versjon vi lytter til og tar mest hensyn til. Det er ubehagelig å ta opp mistanke om omsorgssvikt med dem det gjelder. Her bør vi bli tøffere, sier Lohne; – Vi må huske at det er barna vi først og fremst skal ha lojalitet til, sier førskolelæreren. Hun får støtte fra Clas Jostein Claussen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo. – Tradisjonelt er barnehagen – i betydelig større grad enn skolen – opptatt av å ha et hyggelig forhold til foreldrene. Dette, kombinert med et høyt antall ufaglærte, kan gi uheldige utslag, sier Claussen, som kaller det er en «kos- og hyggekultur». Men han mener at den viktigste årsaken til at kun et fåtall av bekymringsmeldingene kommer fra barnehagene er at barna er veldig små.

35 Årsaksforhold? – Barn er ganske robuste. Tegn på mistilpasning eller svikt i omsorgen melder seg i større grad når barna er i skolealder, sier han. – Barnehagesektoren er dessuten i større grad preget av faglig usikkerhet, grunnet en stor andel ufaglærte og høy turnover, sier Claussen, som ikke er overrasket over at 14 prosent av bekymringsmeldingene kom fra skolene, mot kun to prosent fra barnehagene. – Tilbøyeligheten til å reagere er mye sterkere på skolene, fordi mistilpasning og omsorgssvikt ofte gir seg utslag i hvordan de fungerer på skolen. Svikt i omsorgen kan føre til læringsvansker og adferdsproblemer, sier forskeren. – Når vi drøfter problemer med foreldre, opplever vi dessverre at de oppfatter barnevernet som en trussel. Det er synd, erfaringen vår er at det går bra med barn der foreldre samarbeider med fagfolk om å få hjelp med barna, sier Kari Lohne.

36 36 Nærmere om ”terskelen” Opplysningsplikten slik den angis i lovtekstene ”Grunn til å tro” At det foreligger en situasjon for barnet som angitt i de ulike bestemmelsene.

37 Ulik fortolkning i ulike lover? Rundskriv Q-24 (BLD 03/05): ”Noe mer enn en vag mistanke” Jus for leger: ”ikke sikker kunnskap, men sterke holdepunkter – at det er mer enn sannsynlig.”

38 38 ”grunn til å tro” – NOEN SENTRALE POENGER ”Tro” er noe annet enn konkret kunnskap – det sentrale er tegn som gir grunn til ”alvorlig bekymring” - spørsmålet er ikke hvor sikre holdepunkter man har for det ene eller det andre – spørsmålet er hva det er man har bekymring for (§§ 4-10, 4- 11, 4-12 og 4-24). Har man ”mer enn en vag mistanke” om at barnet for eksempel blir seksuelt misbrukt inntrer opplysningsplikten. Det er med andre ord alvorlighetsgraden av det man tror barnet utsettes for som er det sentrale, og ikke om ”bevisene” er sterke nok. Avgiverorganets skjønn (må i utgangspunktet vurdere selv) – MERK: DETTE ER IKKE ET IKKE BARNEHAGEFAGLIG SKJØNN. Opplysningsplikten omfatter ALLE forhold rundt et bestemt barn (ikke grupper av barn) – ikke bare de forhold BARNEHAGEN skal hjelpe barnet med etter barnehagelovgivningen. Kjernen i vurderingen: Hva er skadelig for barn? Dette er dels allmennkunnskap (tegn på fysisk omsorgssvikt) og dels psykologisk fagkunnskap (emosjonelle forhold knyttet til barnets utvikling) Opplysningsplikten gjelder ikke bare forhold ved foreldre eller situasjonen i hjemmet – men også for forhold der andre personer utgjør faremomentet eller andre bekymringsfulle forhold i barnets totale omsorgssituasjon.

39 39 Praktiske tips Hvis man er usikre: Drøft saken ”anonymisert” med barneverntjenesten først – dette er det anledning til uten at man bryter taushetsplikten – men: obs! VANSKELIG PÅ SMÅ STEDER DER MAN HAR GOD OVERSIKT OVER DE ANDRE SOM LEVER I NÆRMILJØET. Drøft saken med foreldrene og spør om de samtykker i at man kontakter barneverntjenesten – MERK: IKKE INNVOLVER FORELDRE DERSOM MISTANKEN ER KNYTTET TIL STRAFFBARE FORHOLD DER MAN MÅ FORVENTE AT POLITIET VIL KOMME INN OG ETTERFORSKE SAKEN (SEKSUELLE OVERGREP/VOLD) – DOMMERAVHØR OG AVHØR AV FORELDRE BØR GJENNOMFØRES FØRST. Barnehagepersonell bør ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan barneverntjenesten jobber og hva de kan tilby. Situasjonen ”der og da” avgjør – DERE SKAL IKKE ”ETTERFORSKE SAKEN” - ikke brudd på taushetsplikten hvis det i ettertid viser seg at situasjonen var mindre alvorlig enn man trodde.

40 Tilbakemeldingsplikt – i kraft Bvl. § 6-7 a: Tilbakemelding til melder innen 3 uker – hvis ikke melding er åpenbart grunnløs eller andre hensyn taler mot slik tilbakemelding – skal fremgå om det er åpnet undersøkelse – ny melding etter endt undersøkelse om utfall.

41 Den generelle avvergingsplikten Strl. § juni 2010 nr juni 2010 nr. 47 § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og innebærer en plikt til å avverge mytteri, krigsforræderi, spionasje eller forbund om rømning etter militær straffelov eller en forbrytelse mot lov om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, 3 eller 4 eller en forbrytelse som nevnt i denne lovs §§ 83, 84, 86, 87 nr. 2, 90, 91, 92, 93, 94, 98, 99, 99a, 100, 104a, 148, 149, 150, 151a, 151b første og tredje ledd, 152, 152a, 153, 153a, 154, 159, 169, 192, 193, 195, 197, 199, 200 annet ledd, 217, 219, 223 annet og tredje ledd, 225, 229 annet og tredje straffalternativ, 231, 233, 233a, 234, 242, 243, 267, 268 eller 269 eller følgene av en av disse handlingene. Ved forbrytelse mot §§ 197 og 199 gjelder plikten likevel bare når fornærmede er under 16 år. Medvirkning straffes på samme måte. Dog er han straffri, såfremt forbrytelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk, eller såfremt avvergelsen ikke kunne skje uten å utsette ham selv, noen av hans nærmeste eller noen uskyldig for tiltale eller fare for liv, helbred eller velferd. På samme måte, dog i intet tilfelle med høyere straff enn den for forbrytelsen selv satte, straffes den overordnede, der har unnlatt å hindre en i hans tjeneste forøvet forbrytelse, såfremt dette var ham mulig.

42 Alvorlige forbrytelser – utvidelse til flere typer av forbrytelser Kap. 8 – forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet Kap. 9 – forbrytelser mot statsforfatningen Kap. 14 – alminnelige forbrytelser (mordbrann, besittelse/bruk av plutonium og uran). Kap. 19 – seksualforbrytelser Kap. 20 – forbrytelser i familieforhold Kap. 21 – forbrytelser mot den personlige frihet (kidnapping) Kap. 22 – forbrytelser mot liv. Legeme og helbred (drap)

43 MERK SÆRLIG Utvidelse til flere typer av alvorlige lovbrudd, blant annet: -§ 195 – seksuell omgang med barn under 14 år - § 200 (2) – seksuelle handling med barn under 16 år -§ 219 – både alminnelig og grov mishandling i nære relasjoner

44 Forarbeidene til strl. § 139 fortst. Presisering av at avvergingsplikten gjelder ”uten hensyn til taushetsplikten”, uavhengig av hvilken taushetsplikt som gjelder for vedkommende person. = rettsusikkerhet ryddet av veien.

45 Nærmere om terskelen Før: ”Pålitelig kunnskap” om at en straffbar handling kommer til å skje. Nå: Må holde det for ”mest sannsynlig” = senket terskelen for når plikten til å kontakte politi/avverge inntrer.


Laste ned ppt "Høst 2014 Tverrfaglig samarbeid i ly eller lys av lovgivningen Advokat Tore Roald Riedl Opplysningsplikten til barneverntjenesten."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google