Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Fra bekymring til bekreftelse. Muligheter og fallgruber på veien mot tidlig forebygging og behandling.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Fra bekymring til bekreftelse. Muligheter og fallgruber på veien mot tidlig forebygging og behandling."— Utskrift av presentasjonen:

1 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Fra bekymring til bekreftelse. Muligheter og fallgruber på veien mot tidlig forebygging og behandling.

2 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 B arns utvikling Hvordan fange opp barn i risiko, -og hvorfor?

3 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 De fleste barn har alle muligheter - Svært mange vansker er påført (barnets nære miljø) Og for dem med medfødt sårbarhet: Særlig viktig med godt oppvekstmiljø

4 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Begrunnelse for tidlig innsats. 1. Forekomst av problem ligger på samme nivå som hos eldre barn. 7% moderate til alvorlige - og ytterligere 15 % mildere vansker hos tre-åringer. 2. Det er større stabilitet enn ”tidligere antatt” særlig når vurderingene blir sammenholdt med mødrenes psykiske vansker, familiens sosiale støtte og sosioøkonomiske forhold. 3. Viktig å komme tidlig til. 4. Det er de siste tiår utviklet både diagnostiske redskaper og hjelpe- og behandlingstilbud for sped- og småbarn og deres familier. Dokumentasjon >>

5 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Hva er den ”nye” kunnskapen? Samspill biologi – miljø: Påvirkning via tre sentrale mekanismer 1. Hjernens oppbygning og funksjon 2. Fysiologiske responssystemer 3. Epigenetiske prosesser

6 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars Sentralnervesystemet

7 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Positiv og negativ påvirkning POSITIV Omsorg, trygghet. Normal aktivitet, stimulering. Trening. (”Caregiving”) NEGATIV Mangel på stimulering. Årsaker ”Naturlig” henfall pga lite bruk Neglisjert barn. Passiv omsorgsvikt (også alvorlig langvarig postnatal depresjon) Toksisk effekt, cortisol trolig viktig faktor. Årsak: Betydelig stress over tid, som ved overgrep/mishandling. (”Scaregiving”)

8 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 UCLA Center for Healthier Children, Families & Communities PET-scan av normal hjerne og hjernen til deprivert barn

9 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars Fysiologiske responssystemer

10 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars Påvirkning av genenes uttrykk - Epigenetikk Tage Thorstensen i GENialt 2/2010

11 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011

12

13

14 Preging. Eks: Impulskontroll Selv lav-intensivt stress kan aktivere skremmende og smertefulle emosjonelle minner fra tidlig barndom og gi intens frykt/frys- eller aggressiv respons. (”fra objektrelasjon til objektreaksjon”) Klinikk >>

15 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Sårbare faser – Preging! Hovedregelen er større sårbarhet for risikofaktorer jo yngre barnet er. Logisk: Sterkest vekst  mest mottakelig for inntrykk og læring, men også mest sårbar v/risiko Helse og utvikling påvirkes også senere, men.. 1. Ytre påvirkning i tidlige livsfaser ser ut til å være mer grunnleggende enn risikofaktorer i senere perioder. 2. Effektene kan komme til uttrykk etter latensperiode på flere år, ofte tiår.

16 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011

17 Utfordring Å ta tak i opprinnelige årsaker i tidlige livsfaser kan gi større effekt enn forsøk på å modifisere helserelatert atferd eller yte mer helsehjelp for å reparere når problemene har manifestert seg. Shonkoff, JAMA 2009

18 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Sammenheng psykiske lidelser- somatisk helse På den ene side: God eller dårlig mental helse, sosiale ferdigheter, trygghet og forutsigbarhet, god selvoppfatning, har betydning for risiko-, og for hvordan man takler belastningene ved somatisk sykdom. På den annen: Somatisk sykdom utgjør også påkjenninger mentalt, med alt fra moderate til alvorlige psykiske vansker som følge.

19 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Legeforeningens statusrapport 2010

20 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Tilbake til tidlig identifisering: Hvor er disse barna? I kommunen: ”Fjordnes” innb, 300 barn 0-3 år 15 barn med moderate til store- og 30 til med ”mindre” vansker Innom- helsestasjon, fastlege barnehage.

21 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Tidlig identifikasjon Mulige årsaker til ”bekymring for utviklingen” Hjerneskade eller –dysfunksjon som gir mental retardasjon, ulike former for motorisk utviklingsforstyrrelse eller annet Begynnende lærevansker Språkvansker Ulike former for omsorgssvikt/overgrep (nå el. tidl.) Modningsmessig forsinkelse innenfor normalområdet. Temperament, reguleringsvansker Nedsatt syn/hørsel Sykdom Svakhet ved evt test (falsk positivt resultat)

22 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Screening Universell : Screening av alle barnefamilier på bestemte alderstrinn. Selektiv : I spesielle grupper (ved kjente risikoforhold ut fra sosioøkonomiske bakgrunnsfaktorer, foreldres helse osv). Nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet (2003): Ikke grunnlag for universell screening på psykiske problemer hos barn Flatø-utvalget – NOU 22:2009 (Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge): Et standardisert, nasjonalt kartleggingsverktøy for sosial, emosjonell og adferdsmessige utvikling. Universell screening 1-, 3-, 7- og 12-årsalder. - Uten å tilføre ekstra ressurser

23 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Et eksempel – Generell utvikling ”Syk””Frisk” + ~ ~ ASQ: sens. 75, spes. 86. Hvis ”utviklingsvansker”= 5% Forutsigbarhet: 22%: 133 av 1000 er ”Falsk pos” Norge: (ca fødsler/år)

24 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Eksempel – Autisme (M-CHAT) 4800 screenet, 466 pos. (ca 10%) 21 fikk ASD-diagnose, dvs Sjansen for ASD ved pos. test: 4.3% Bare 4 av de 21 var fanget opp v/rutineus (+ 4 som ikke hadde ASD) (Robins 2008)

25 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Vet vi hva vi setter i gang?

26 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Må regnes inn: Vi må ha strategi for å Forklare pos. funn for foreldrene Foreta begrenset utredning lokalt Evt. henvise spesialist ”Bortforklare” funnet der det ikke bekreftes ved videre undersøkelse

27 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Kontinuitet i utviklingen – ”naturlig forløp”. Et grunnleggende spørsmål når det gjelder utviklingsvurdering: Naturlig forløp, dvs stabiliteten av patologiske funn over tid. Hvor mange med positivt utslag på en test ”vokser dette av seg”?

28 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 GOD START Sped- og småbarnsalderens vansker - hjelpeapparatets funksjon I Sped- og småbarnsalderens vansker Kartlegging av forekomst, typer vansker, forløp Hvordan beveger barn/familier seg ut og inn av ”problemgruppen”? II Hvordan er tilbudet tilpasset for å møte disse? Hvordan identifiseres problemer av hjelpeapparatet? - Introduksjon av standardiserte kartl-verktøy v/behov. Hvor mange av familiene som selv definerer et problem har kontakt med hjelpeapparatet, og i tilfelle hvilke(n) instans(er)? H va skjer i eventuell videre utredning og behandling?

29 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 GOD START Sped- og småbarnsalderens vansker - hjelpeapparatets funksjon Studie av ett årskull barn i 8 helsestasjoner i kommuner dekket av BUP-Molde (ca 450 barn født pr år) Spørreskjema til alle familiene ved 7 aktuelle aldre mellom 0 og 3 år. Beskrivelse av problemer som registreres ved h- stasjonen, hvilken hjelp som ytes og samarbeid/ henvisningsmønster Nærmere oppfølging av de barna som henvises til BUA, utredning/behandling

30 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 VANSKER Spørreskjema # (Kontakt med h.tj.) Barnet: 9.8 % # (1 av 3) Somatisk, Motorisk utvikling, Sos-Em utvikl., Reguleringsvansker Foreldrene Mestring som forelder: 4.8% # (1 av 4) Depr: 9.8 # (1 av 4) Sosialt nettverk # (1 av 5)

31 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Samlede vansker identifisert Sp-skj. Totalt17 Moderate til alvorlige5.3 Helsest Ikke så uvanlige tall

32 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Eksempel – Autisme (M-CHAT) 4800 screenet, 466 pos. (ca 10%) 21 fikk ASD-diagnose, dvs Sjansen for ASD ved pos. test: 4.3% Bare 4 av de 21 var fanget opp v/rutineus (+ 4 som ikke hadde ASD) (Robins 2008)

33 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Ved bekymring 1. Risikoen for sign. problem er større 2. Etiske betenkeligheter ved bruk av screening-instrument er betydelig mindre Foreldrene er selv motivert Ved funn: ”Dytter” ikke på dem resultatet på samme måte.

34 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Aktuelle kartleggingsverktøy Edinburg Postnatal Depression Scale (EPDS) Ages & Stages Questionnaire (ASQ) ASQ:SE (Social emotional) Infant and Toddlers Symptoms Checklist ITSC Parenting Stress Index Short Form (PSI/SF) Checklist for Autism in Toddlers (CHAT/M- CHAT) Alarme Distress Bébé (ADBB) Metoder for vurdering av samspill

35 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Standardiserte prosedyrer: Fordeler og ulemper Pluss: Bedre dokumentasjon ”Tvinges til å ta stilling” Høyere presisjonsnivå på henvisninger? Tidligere identifisering og tiltak? Minus: Ikke tid Uvant? Upersonlig? – Kan virke skjemamessig Blir foreldre provosert av spørsmålene?

36 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Helseovervåkning (Surveillance) Følge barnet med regelmessige kontakter over tid. Samtale og informasjon Målrettede undersøkelser Screeningundersøkelser Kjennskap til lokalmiljøet med risiko- og helsefremmende faktorer Nøkkel: Ta utgangspunkt i foreldrenes beskrivelse av vanskene. Når nødvendig: i egen bekymring

37 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Målrettet undersøkelse 1. Forberede: Samle inn og vurdere tilgjengelige bakgrunnsopplysninger (Evt. sende spørreskjema til foreldrene på forhånd). 2. Spørre, f.eks: ”Er du bekymret for barnets utvikling” e.l. 3. Supplere og evaluere disse ved samtale med foreldrene, lytte til de bekymringer og ønsker de legger fram. 4. Undersøke videre, ut fra det som fremkommer i pkt. 1 og 2.

38 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Folkehelseinstituttet. Alternativ til sp-skjema: Informasjon – Hva forvente av barnet?

39 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011

40 Omsorgssvikt?? 1. Kontaktetablering med foreldrene på ”bekymringsstadiet” 2. Samarbeid med foreldrene i us-fasen 3. Etablere kontakt med barnet 4. Observasjon av barn og foreldre sammen 5. Bruk av nettverksmøter i undersøkelses- fasen K. Killen: Sveket

41 Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 SkoleHT før


Laste ned ppt "Frode Heian, BUP Molde. 22. mars 2011 Fra bekymring til bekreftelse. Muligheter og fallgruber på veien mot tidlig forebygging og behandling."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google